Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 54 Bidragsforskudd

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familieavdelingen 7.11.2005

Sist endret 10.05.2011 av av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Seksjon fag og regelverksutvikling jf. overskriftene:

54.2 - Generelt

54.4.2 - Primærland for bidragsforskudd til yrkesaktive

54.1 - Innledning

EU-domstolen har i to kjennelser slått fast at bidragsforskudd er en familieytelse slik begrepet familieytelse er definert i Rådsforordning (EØS) 1408/71. Bidragsforskudd er dermed omfattet av trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen. Dette medfører at lov om bidragsforskudd må fravikes i den grad den strider mot EØS-regelverket. Dette gjelder særlig kravet om at barnet må være bosatt i Norge.

Det er vedtatt en ny forordning (nr. 883/2004) som skal erstatte forordning 1408/71. Den nye forordningen er ikke iverksatt, fordi man venter på å få ferdig en ny gjennomføringsforordning som skal erstatte nåværende 574/72. Denne ventes å være ferdig i 2007, og den nye forordningen vil da tre i kraft. I den nye forordningen er det sagt spesielt at bidragsforskudd ikke er en familieytelse etter forordningen. Inntil den nye forordningen trer i kraft, er bidragsforskudd en familieytelse etter nåværende forordning og må behandles i samsvar med dette.

EØS-reglene gjelder for statsborgere i et EØS-land som arbeider eller driver næringsvirksomhet i et annet EØS-land. I saker med bidragsforskudd bor foreldrene ikke sammen, og reglene kommer til anvendelse der hvor foreldrene bor eller arbeider i hvert sitt EØS-land. Reglene gjelder også for pensjonister og for arbeidsledige med rett til dagpenger. Se Hovednr. 40, kapittel 0, punktene 0.3 og 0.4, og Hovednr. 40, kapittel 2.

Når det gjelder studenter, viser vi til Hovednr. 40 kapittel 2.

54.2 - Generelt

[Endret 5/11]

Sosialdepartementet ga i brev av 16. april 2004 retningslinjer for behandling av krav om bidragsforskudd i EØS-saker. Departementet skrev blant annet følgende:

”I stor utstrekning skal sakene avgjøres som for barnetrygd. Det gjør seg gjeldende visse uklarheter som må løses via tolking og analogisk anvendelse av reglene for familieytelser i art. 73 nr. 1 og art. 76, i forordning 1408/71 og art 10 nr. 1 bokstav a i gjennomføringsforordningen (EØF) 574/72. Utbetaling av familieytelser skal i følge de to siste bestemmelsene suspenderes og avregnes dersom familiemedlemmer har inntektsgivende arbeid i det andre territoriet og derfor kan ha rett til tilsvarende ytelser. Eventuelt differanseforskudd blir i så fall aktuell.

Følgende retningslinjer blir inntil videre å legge til grunn:

•        Bidragspliktige med arbeid og trygdeforhold i Norge kan utløse rett til forskott til barn bosatt i annet EØS-land. Utmålingen av forskudd skal skje etter norske regler. Man kunne i denne situasjonen tenke seg at prøvingen skulle skje mot bidragspliktiges inntekt, men detter er det neppe hjemmel for. Det må derfor innhentes opplysninger om mottakers inntekt. I tillegg skal som vanlig sikres at bidrag er eller blir fastsatt. I tillegg skal underholdsbidrag innkreves via NAVI som vanlig.

•        Dersom både bidragsmottaker og bidragspliktige er i arbeid, er det landet hvor bidragsmottaker og barnet bor som er hovedansvarlig, mens bidragspliktiges arbeidsland står ansvarlig for eventuelt differanseforskudd, jf. art. 76 i 1408/71 (evt. også art. 10 nr. 1 bokstav b i 574/72). Ved utbetaling av norsk differanseforskudd må det først fastlegges i hvilken utstrekning bidragsforskudd kan utbetales på bakgrunn av mottakers inntekt. Differansebeløpet blir da differansen mellom det inntektsprøvde bidragsforskuddet og bidragsforskuddet fra det andre landet.

•        Suspensjon som nevnt over kan bare skje når bidragsmottaker er i arbeid i sitt bostedsland, og dette landet dessuten har en ordning som tilsvarer bidragsforskudd. Dersom bidragsmottakerens bostedsland mangler en slik ordning, må Norge utbetale fullt ut det bidragsforskuddet som ellers ville blitt gitt under hensyn til mottakerens inntekt, forutsatt at bidragspliktige arbeider i Norge.

•        Der bidragsmottaker — uten å være i arbeid her — og barnet bor i Norge og bidragspliktige arbeider i et annet EØS-land som har en ordning tilsvarende bidragsforskudd, har bidragspliktiges arbeidsland primæransvaret, mens Norge kan få ansvaret for å utbetale differanseforskudd når den norske ytelsen er høyere. Dette følger av samordningsreglene i 574/72 art. 10 nr. 1 bokstav a.”

Departementet uttalte også at ”Adgangen til å presumere at ytelser gis fra det andre landet og fastsette forskudd utelukkende som differansebeløp, bør for øvrig benyttes med fornuft. Dersom det vil være en bedre løsning for mottaker, bør man fortrinnsvis gi norsk bidragsforskudd i henhold til norske regleverk og kreve refusjon i ytelsen fra landet som har primæransvaret.”

Departementet uttalte til slutt i brevet:

Vi er kjent med at det er reist spørsmål om differansebeløp skal vurderes på bakgrunn av summen av familieytelser fra de berørte landene, eller om den enkelte ytelse skal vurderes hver for seg (bidragsforskudd mot bidragsforskudd osv.). Vi finner for vårt vedkommende at den sistnevnte løsningen må være den korrekte.”

54.3 - Regelverket

Familieytelser er omhandlet i forordning 1408/71 kapittel 7, artiklene 72 — 76, men er også inkludert i forordningens kapittel 8, artiklene 77 — 79 om ytelser til barn av pensjonister og barn som har mistet en eller begge foreldrene.

Bidragsforskudd er en familieytelse etter forordningen. Det er lovvalgsreglene i forordningen artikler 13 — 17 som bestemmer hvilket lands lovgivning en person er underlagt. Se nærmere om lovvalg under Hovednr. 40, kapittel 0, punkt 0.4 og Hovednr. 40, kapittel 2.

Praktiske regler om familieytelser finner vi i gjennomføringsforordningen (forordning 574/72), artikkel10 nr, 1 bokstavene a og b og artiklene 85 — 92.

54.3.1 - Aktuelle artikler i Forordning 1408/71 kapittel 7 Familieytelser

Artikkel 73 slår fast at det skal ytes familieytelser fra arbeidslandet som om barnet var bosatt der

Artikkel 74 gjelder arbeidsløse og gir rett til familieytelser fra det landet den arbeidsløse mottar dagpenger fra.

Artikkel 75 nr. 1 slår fast at familieytelser skal utbetales av arbeidslandet, selv om mottakeren av ytelsen bor eller oppholder seg i et annet medlemsland.

Artikkel 75 nr. 2 bestemmer at dersom den som mottar familieytelsene ikke anvender ytelsene til å forsørge familien, skal den kompetente institusjon etter anmodning utbetale ytelsene direkte til den som faktisk forsørger barna.

Artikkel 75 nr. 3 gir to eller flere medlemsstater anledning til å avtale at ytelser det foreligger rett til kan utbetales til den fysiske eller juridiske person som faktisk forsørger familiemedlemmene.

Artikkel 76 gir prioriteringsregler om hvilket land som skal utbetale ytelsene i de tilfellene foreldrene arbeider i hvert sitt land, og barnet bor i det ene landet.

54.3.2 - Aktuelle artikler i 1408/71 kapittel 8 - Ytelser til barn som forsørges av pensjonister og til barn som har mistet en av eller begge foreldrene

Artikkel 77 gjelder barn som forsørges av pensjonister.

Artikkel 77 nr. 2 bestemmer at ytelsene skal gis uavhengig av i hvilket medlemsland barna eller pensjonisten bor i, slik at

a)	pensjonslandet skal utbetale ytelsene dersom det bare er ett pensjonsland, og
b)	dersom det er flere pensjonsland, skal
i)	pensjonistens bostedsland utbetale ytelsene forutsatt at pensjonisten har rett til pensjon derfra,
ii)	i andre tilfeller utbetales ytelsene av det pensjonslandet der pensjonisten har vært medlem lengst, og deretter fra de øvrige pensjonslandene etter medlemstidens lengde.

Artikkel 78 gjelder barn som har mistet en av eller begge foreldrene.

Artikkel 78 nr. 2 bestemmer at ytelsene skal gis uavhengig av i hvilken medlemsstat barna eller forsørgeren bor i, slik at

a)	dersom avdøde bare hadde vært medlem i ett land, skal dette landet utbetale ytelsene, og
b)	dersom avdøde hadde vært medlem i flere land, skal
i)	bostedslandet utbetale ytelsene forutsatt at avdøde hadde opptjening der,
ii)	i andre tilfeller utbetales ytelsene av det landet der avdøde hadde vært medlem lengst, og deretter fra de øvrige medlemslandene etter medlemstidens lengde.

Artikkel 79 nr. 1 bestemmer at det landet som skal utbetale ytelser etter artikkel 77 og 78 skal beregne ytelsene som om all medlemskapstid hadde vært tilbakelagt i dette landet (teoretisk beløp).

Artikkel 79 nr. 2 bestemmer at dersom flere medlemsstater blir kompetente fordi medlemstiden har vært like lang, skal det landet der det sist var medlemskap utbetale ytelsene.

Artikkel 79 nr. 3 bestemmer at familieytelser gitt enten etter nasjonal lovgivning eller etter forordningen skal bortfalle dersom det foreligger rett til slike ytelser på grunn av arbeid i et annet medlemsland. I Beslutning nr. 119 av 24. februar 1983 er det definert hva som anses som “arbeid” i denne forbindelse, se punkt 54.3.4.

54.3.3 - Forordning 574/72 (Gjennomføringsforordningen)

Artikkel 10 nr. 1 bokstav a) bestemmer at familieytelser etter nasjonal lovgivning i et land skal reduseres med et beløp som tilsvarer de ytelser som utbetales etter et annet lands lovgivning eller etter forordningen artikkel 73, 74, 77 og 78. Bestemmelsen gir med andre ord anvisning på differanseberegning.

Artikkel 10 nr. 1 bokstav b) bestemmer at dersom det foreligger yrkesaktivitet i et land som skal gi ytelser etter nasjonal lovgivning, skal

 

i)	bostedslandet utbetale familieytelser, og ytelser fra andre land (artikkel 73 og 74) skal reduseres tilsvarende. Det er en forutsetning at arbeidslandet også er bostedsland.
ii)	bostedslandet utbetale familieytelser, og ytelser etter artikkel 77 og 78 (barnetillegg og barnepensjon) skal utbetales fra de land som er kompetente for disse ytelsene. Det følger av nr. 3 i Beslutning nr. 150 av 26. juni 1992 at det skal foretas differanseberegning i slike tilfeller.

Artikkel 10 nr. 3 bestemmer at dersom det er to arbeidsland som skal utbetale familieytelser etter artikkel 73 og/eller 74, skal det landet som har den høyeste ytelsen utbetale og få refundert inntil halvparten av beløpet fra det andre arbeidslandet. Denne bestemmelsen antas bare å få betydning når ingen av de to arbeidslandene er barnas bostedsland, jf. bestemmelsene i artikkel 76 nr. 1.

Artikkel 86 gir nærmere regler for gjennomføringen av forordningens artikkel 73 og 75 nr. 1 og 2, herunder meldeplikt om endrede forhold som har betydning for retten til familieytelser.

54.3.4 - Beslutning nr. 119 av 24. februar 1983 om anvendelsen av artikkel 76 og 79 nr. 3 i forordning 1408/71 og artikkel 10 nr. 1 i forordning 574/72

Beslutningen gjelder definisjon av hva som skal anses som “inntektsgivende arbeid” som nevnt i de aktuelle artiklene.

Som “inntektsgivende arbeid” regnes

a.       utøvelse av yrkesaktivitet, selv om dette ikke medfører lønnsutbetaling, og

b.      avbruddsperioder på grunn av

•        sykdom, svangerskap/fødsel, yrkesskade eller arbeidsledighet, så lenge lønn eller andre ytelser unntatt pensjon blir utbetalt på grunn av disse forholdene, eller

•        betalt permisjon, streik eller lockout.

54.3.5 - Beslutning nr. 150 av 26. juni 1992 om anvendelsen av artikkel 77, 78 og 79 nr. 3 i forordning 1408/71 og artikkel 10 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning 574/72

Beslutningen slår fast at forpliktede land skal utbetale eventuelle differanser, slik at mottakere av familieytelser er sikret å få et samlet beløp som tilsvarer det høyeste ytelsesbeløpet.

Differansetillegg skal fastsettes første gang senest 12 måneder etter at retten forelå, og det skal omregnes minst hver tolvte måned i samsvar med valutakurs som nevnt i artikkel 107 nr. 1 til 3 i forordning 574/72.

Se aktuelle valutakurser i vedlegg 40-33.

54.3.6 - Domstolens kjennelser

Kjennelser avsagt av Domstolen for De europeiske fellesskap har i flere tilfeller hatt betydning for praksis vedrørende reglene om familieytelser.

Når det gjelder bidragsforskudd, har EF-domstolen avsagt to dommer:

EF-domstolens dom i sak C-85/99 av 15. mars 2001 (Offermans)

Saken gjaldt om bidragsforskudd var omfattet av forordningen som familieytelse, og om det skulle være likebehandling av statsborgere i forhold til bidragsforskudd.

Domstolen slo fast at bidragsforskudd er en familieytelse etter forordning 1408/71. Personer som er bosatt på en medlemsstats territorium og som forordningen gjelder for, har rett til bidragsforskudd i følge denne medlemsstatens lovgivning på samme vilkår som statens egne borgere.

Det fremgår også av dommen at et barn skal betraktes som familiemedlem til arbeidstakeren, selv om den andre forelderen har eneomsorgen for barnet og er bosatt i et annet medlemsland.

EF-domstolens dom i sak C-255/99 av 5. februar 2002 (Humer)

EF-domstolen slo fast følgende:

1.      Bidragsforskudd er en familieytelse i henhold til artikkel 4 nr. 1 litra h) i forordning 1408/71. (Domstolen viste her til at dette spørsmålet er identisk med det som ble avgjort i Offermans-dommen — se ovenfor).

2.      En person hvis mor eller far er arbeidstaker eller arbeidsløs, er omfattet av forordning 1408/71 i egenskap av familiemedlem til en arbeidstaker slik uttrykket er anvendt i forordningens artikkel 2 nr. 1, sammenholdt med forordningens artikkel 1 litra f) i).

3.      Artikkel 73 og 74 i forordning 1408/71 skal fortolkes slik at et mindreårig barn som bor sammen med den av foreldrene som har foreldremyndigheten i en annen medlemsstat enn den som utbetaler ytelsen, har rett til en familieytelse i form av forskuddsvis utbetaling av barnebidrag som forskudd, når den andre av foreldrene er bidragspliktig og arbeider eller er arbeidsløs i den medlemsstaten som utbetaler ytelsen.

Det er punkt 3 ovenfor som fastslår at en bidragspliktig som ikke bor sammen med barnet, og som er i arbeid i et annet EØS-land, utløser rett til bidragsforskudd. Den bidragspliktige anses med andre ord som forsørger i forhold til forordningen.

Forskjellen mellom barnetrygd og bidragsforskudd når barnets foreldre ikke bor sammen

I forhold til gjeldende praksis for barnetrygd og EØS utløser ikke den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med, noen rett til barnetrygd etter EØS-reglene. Når det gjelder bidragsforskudd, blir dette annerledes. Ut fra ovenstående dommer i EU-domstolen utløser også den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med, rett til bidragsforskudd etter forordning 1408/71.

54.4 - Bidragsforskudd til yrkesaktive

54.4.1 - Yrkesaktive

Som yrkesaktive regnes:

•        Arbeidstakere

•        Selvstendig næringsdrivende

•        Person som mottar fødselspenger/sykepenger (fram til og med den måneden fødselspenger/sykepenger faktisk blir utbetalt)

•        Person som mottar dagpenger under arbeidsløyse

•        Person som har lønnet permisjon fra arbeidsforhold.

Se for øvrig Hovednr. 40, kapittel 1, punkt 1.2.1.

54.4.2 - Primærland for bidragsforskudd til yrkesaktive

[Endret 5/11]

Det er en del land som har en ordning lik det norske bidragsforskuddet. Det mest nærliggende og aktuelle er Sveriges ”underhållsstöd”. Danmark utbetaler forskuddsvis for et halvt år om gangen. I tillegg har Belgia, Bulgaria, Estland, Finland, Frankrike, Lituania, Luxembourg, Polen, Portugal, Slovenia, Slovakia, Spania, Tyskland og Østerrike en ordning med bidragsforskudd. Vi viser til en detaljert beskrivelse på www.ec.europa.eu/employment_sosial/missoc/db/public/compareTables.do?lang.en

Som hovedregel skal en familieytelse, i denne sammenheng bidragsforskudd, utbetales fra det landet der barnets forsørger er i arbeid, selv om barnet bor i et annet EØS—land. Dette er selvsagt avhengig av at arbeidslandet har en slik ytelse. Dette medfører at når en arbeidstaker i Norge utløser rett til forskudd til barn som er bosatt i et annet EØS-land, må forskutteringslovens bosatt-krav fravikes.

Det kan imidlertid også foreligge rett til bidragsforskudd fra barnets bostedsland på fordi den av foreldrene som barnet bor hos er i arbeid der. Dersom det skal utbetales bidragsforskudd fra et annet land enn der barnet bor, og det samtidig foreligger rett til forskudd fra barnets bostedsland, kan det andre landet utbetale differansebeløp.

Prioriteringsregler for utbetaling av familieytelser (kontantstøtte, barnetrygd og bidragsforskudd) ved ett eller flere arbeidsland:

•        Når det foreligger arbeidsforhold bare i ett EØS - land (og barnet bor i et annet EØS-land), skal forsørgerens arbeidsland utbetale bidragsforskudd uredusert. Barnets bostedsland skal da bare utbetale eventuell differanse mellom “sitt” bidragsforskudd og forskuddet fra forsørgerens arbeidsland.

•        Når det foreligger arbeidsforhold i to EØS - land og barnet bor i ett av dem (dvs. når foreldrene er i arbeid i hvert sitt EØS - land), skal det av arbeidslandene der barnet bor utbetale bidragsforskuddet uredusert. Det andre EØS - landet skal da bare utbetale eventuell differanse mellom “sitt” bidragsforskudd og forskuddet fra barnets bostedsland. Det ses bort fra arbeidsforhold som ikke varer ut over 1 måned.

•        Når foreldrene arbeider i hvert sitt EØS - land og hver av dem har et (eller flere) av barna boende hos seg i arbeidslandet, blir det to arbeidsland og to bostedsland. Hvert av arbeidslandene beregner bidragsforskuddet basert på det antall barn som bor i vedkommende land. Det av arbeidslandene som har høyest forskudd, skal utbetale differanse slik at familien samlet mottar bidragsforskudd tilsvarende forskuddet for alle barna fra dette landet.

Eksempler:

•        Forskuddsmottakeren (FM) og barnet bor i Norge. FM er ikke i arbeid. Den bidragspliktige (BP) bor i Norge, men arbeider i Sverige. Her er det kun ett arbeidsland — Sverige. Sverige blir primærland og skal utbetale forskudd etter sine regler — forordningen artikkel 73. Norge blir sekundærland, og skal utbetale evt. differanseforskudd etter norske regler.

•        FM og barn bor i Norge og FM er i arbeid her. BP bor og arbeider i Sverige. Her blir Norge primærland, fordi begge er i arbeid, og da følger det av prioriteringsreglene i forordningens artikkel 76 at Sverige kan suspendere ytelsen, og skal kun utbetale eventuell differanse.

•        FM bor og arbeider i Sverige. BP bor og arbeider i Norge. Sverige blir primærland og skal utbetale "underhållsstöd" etter sine regler. Dette følger igjen av prioritetsreglene i artikkel 76. Norge kan suspendere fordi Sverige har en ytelse lik forskudd. Norge blir eventuelt differanseland.

54.4.3 - Utsendte arbeidstakere

Når forordningen (EØS-forordning 1408/71) sier at en person/tjenestemann skal behandles etter nasjonal lovgivning, skal dette tolkes med utgangspunkt i koordineringsreglenes formål om at en arbeidstaker ikke skal tape rettigheter ved å ta arbeid i annet medlemsland. Når forordningen sier at en person skal være omfattet av hjemlandets lovgivning under arbeid i annet medlemsland, betyr dette at personens rettigheter til for eksempel familieytelser under utenlandsoppholdet, er de samme som om vedkommende utførte arbeidet i Norge. Nasjonale regler som begrenser rettigheter ved opphold i utlandet kommer som hovedregel i slike tilfeller ikke til anvendelse ved utenlandsopphold i andre EØS-land.

Utsendte arbeidstakere skal fortsatt omfattes av lovgivningen i utsenderlandet, dersom ikke arbeidet forventes å vare mer enn 12 måneder. Dersom arbeidet på grunn av uforutsette forhold varer lenger, får utsenderlandets lovgivning fortsatt anvendelse inntil arbeidet er fullført, dersom kompetent myndighet i det landet der arbeidet utføres, gir sitt samtykke til dette. Slikt samtykke må det søkes om før utløpet av det opprinnelige tidsrommet på 12 måneder og kan etter hovedregelen ikke gis for mer enn 12 måneder av gangen. Det vises til forordningens artikkel 14 og artikkel 17 (unntak fra hovedregelen) og omtale av disse i rundskriv til Hovednr. 40-02 punkt 2.8 til 2.17.

Det må foreligge bekreftelse på at personen er “utsendt arbeidstaker”. For arbeidstakere utsendt fra Norge, kan NAV Internasjonalt bistå med å skaffe slik bekreftelse.

NAV Forvaltning skal beholde saken i hele utsendingsperioden for utsendte arbeidstakere fra Norge.

54.4.4 - Studenter

Studenter som studerer i utlandet innenfor EØS-området og som i tillegg til studiene også er yrkesaktive, og studenter som er gift eller samboer med en yrkesaktiv person eller med en pensjonist omfattet av forordningen, faller inn under forordningens regler. Det er da den yrkesaktives/pensjonistens forhold som regulerer retten til bidragsforskudd.

For studenter som ikke er yrkesaktive og ikke er forsørgede familiemedlemmer, gjelder forskuddslovens bosatt-bestemmelser og utenlands-bestemmelser fullt ut. Det vises i denne forbindelse til forskutteringsloven § 2 og kommentarene til denne i rundskriv til Hovednr. 54.

54.5 - Differanseberegning av bidragsforskudd - Familieytelser av ulik art

54.5.1 - Generelt

Differanseberegning av familieytelser baseres bare på de ytelsene et land kan gi. Det er hvert enkelt land som definerer hva som regnes som bidragsforskudd og andre familieytelser og som kan gi informasjon om hvilke bestemmelser ytelsene gis etter.

Formålet med differanseberegning er at barna skal sikres de høyeste av de ytelsene det foreligger rett til. Når Norge skal foreta differanseberegning av bidragsforskudd, skal de enkelte ytelsene vurderes hver for seg. Det vil si at bidragsforskudd fra Norge skal vurderes mot bidragsforskudd fra det andre landet. Det skal ikke foretas en summering av familieytelsene. Vi viser til at Sosialdepartementet i brev av 16. april 2004 til Rikstrygdeverket uttalte at: ”Vi er kjent med at det er reist spørsmål om differansebeløp skal vurderes på bakgrunn av summen av familieytelser fra de berørte landene, eller om den enkelte ytelse skal vurderes hver for seg (bidragsforskudd mot bidragsforskudd osv). Vi finner for vårt vedkommende at den sistnevnte løsningen må være den korrekte.”

Se punkt 54.8 om utveksling av informasjon mellom landene.

54.5.2 - Prioriteringsrekkefølge når det er flere utbetalingsland

•        Bidragsforskudd ytes primært av arbeidslandet, sekundært av pensjonslandet og sist av landet som bare er bostedsland.

•        Dersom det er to arbeidsland, ytes bidragsforskudd primært av det av arbeidslandene som er bostedsland. Det andre arbeidslandet yter differansen. Finnes det også et pensjonsland, skal dette beregne differansen til slutt.

•        Dersom det ikke finnes noe arbeidsland, ytes bidragsforskudd primært fra pensjonslandet, og bostedslandet yter eventuell differanse.

•        Er det flere pensjonsland, yter det pensjonslandet som er bostedsland, bidragsforskudd primært, og de andre pensjonslandene yter differansen i rekkefølge etter lengden på medlemskapstid.

•        Er bostedslandet ikke pensjonsland, yter det pensjonslandet med lengst medlemskapstid bidragsforskudd primært, og de andre pensjonslandene yter differansen i rekkefølge etter lengden på medlemskapstid. Når begge foreldre er pensjonister, legges medlemskapstidene for begge foreldrene sammen, og prioriteringen foretas på grunnlag av foreldrenes samlede medlemskapstid i det enkelte landet. Bostedslandet beregner differansen til slutt.

•        Er en av foreldrene død, og avdøde var pensjonist med rett til barnetillegg til sin pensjon, blir det pensjonslandet som var primært land for barnetillegget også primært land for barnepensjon og dermed også for bidragsforskudd, forutsatt at gjenlevende ikke er i arbeid. Jf. artikkel 78 nr. 2 andre ledd i forordning 1408/71. Se også Hovednr. 40, Kapittel 18, punkt 18.3.3 første strekpunkt.

•        Foreligger det verken arbeid eller pensjon til tidligere yrkesaktiv, gjelder vanlig nasjonal lovgivning i det landet der barnet er bosatt (i Norden: der barnet er folkeregisterført).

Se også prioriteringsreglene beskrevet under punkt 54.4.2.

54.5.3 - Beregning av bidragsforskudd som differansebeløp

Det vil antakelig være relativt få tilfeller der vi vil måtte beregne bidragsforskuddet som et differansebeløp, da det antas å være få andre land som pr. i dag har en tilsvarende ytelse.

Beregningen av eventuelle differanseytelser skal følge de samme prinsippene som for beregning av differanser for barnetrygd, og det vises derfor til EØS-rundskrivet for barnetrygd, Hovednr. 40-33 fra og med punkt 33.4.1 til og med punkt 33.4.6.

54.5.4 - Registrering av differanseforskudd i bidragssystemet

Det er vedtatt en ny EØS-forordning som ventes å tre i kraft i 2010. I denne står det spesielt at bidragsforskudd ikke er en familieytelse etter forordningen. Ut fra dette finner Arbeids- og velferdsdirektoratet det ikke formålstjenlig å gjøre store endringer i bidragssystemet for å kunne registrere differanseforskudd som en automatisk utbetaling hver måned, siden ordningen snart vil opphøre.

Når det gjelder utbetaling av differansebeløp, viser vi til det som er sagt i EØS-rundskrivet om barnetrygd, Hovednr. 40-33 punkt 33.4.3. Siden bidragsforskudd vil utgå som familieytelse etter ny forordning, jf. innledningen, har Arbeids- og velferdsdirektoratet kommet til at også differanseforskudd som skal utbetales til mottaker i Norge, kan utbetales en gang årlig, i likhet med differanseforskudd som skal utbetales til et annet EØS-land.

Differansebeløpet må da registreres manuelt i bidragssystemet (BISYS). NAV Forvaltning må notere seg de angjeldende sakene manuelt.

54.6 - Endring av utbetalingsland (referanse - perioder)

Når utbetalingen av bidragsforskudd skal overtas av et annet land på grunn av endring i arbeidsforhold, er det gjort avtale med de fleste landene om “referanseperiode” på en måned. Dette betyr at det “gamle” utbetalingslandet” skal fortsette utbetalingen ut vedkommende kalendermåned (endringsmåneden). Dette er i samsvar med forskutteringslovens alminnelige utbetalingsregler. Som en følge av avtalene om referanseperioder ser vi i praksis bort fra arbeidsperioder kortere enn en måned.

Danmark utbetaler bidragsforskudd forskuddsvis for seks måneder om gangen. Det er ikke gjort særskilt avtale om referanseperiode med Danmark når det gjelder bidragsforskudd. Arbeids- og velferdsdirektoratet legger likevel til grunn at dette ikke vil medføre praktiske problemer. Det medfører også at det kan ses bort fra arbeidsperioder på inntil seks måneder, avhengig av når i utbetalingsperioden vedkommende blir underlagt norsk lovgivning. jf. punkt 33.2 siste strekpunkt og punkt 33.3 nest siste avsnitt foran.

Det er ikke gjort avtale om “referanseperiode” med Hellas, Liechtenstein og Italia.

Hensikten med referanseperiodene er å unngå overlapping eller “hull” i utbetalingen av bidragsforskudd når utbetalingen overføres fra et land til et annet.

54.7 - Utveksling av informasjon mellom landene

54.7.1 - Blankett E 401

Blanketten er en attest som opplyser om familieforhold. Blanketten brukes i tilfeller der det søkes om familieytelser i et medlemsland til familiemedlemmer som er bosatt i et annet medlemsland. I Norge utstedes blanketten av NAV -kontoret på familiemedlemmets bosted. I tilfeller der det søkes om familieytelser i Norge for familiemedlemmer som er bosatt i et annet medlemsland, skal blanketten være vedlagt søknaden. Dersom blanketten ikke følger med, kan NAV Forvaltning, eventuelt NAV Internasjonalt, innhente den. Det fremgår av note 13 til blanketten hvilke særlige institusjoner som kan utstede den.

Blanketten skal fornyes en gang pr. år.

Innen Norden brukes ”Nordisk vedlegg til E 401/E 411- Informasjon om ytelser for barn og ytelser til barn” sammen med E 401.

54.7.2 - Blankett E 411

Primærlandet skal sende blankett E 411 til barnets bostedsland ved førstegangs innvilgelse av bidragsforskudd og deretter én gang pr. år. Dersom primærlandet unnlater å sende oss blankett E 411, må vi anmode vedkommende land om å få den tilsendt. Bostedslandet skal returnere blanketten med utfylling i del B innen tre måneder. På denne måten vil primærlandet kunne fange opp om bostedslandet også er blitt arbeidsland eller om det er inntrådt andre endringer i saken.

Bestemmelsene om bruken av blankett E 411 er gitt i Beslutning nr. 147 av 10. oktober 1990 om anvendelse av artikkel 76 i forordning 1408/71.

54.7.3 - Opphør av bidragsforskudd fra Norge ved barnets fylte 18 år

Ved opphør av bidragsforskudd fra Norge kan det foreligge en “hvilende” rett til bidragsforskudd fra et annet EØS-land. Det må derfor sendes melding gjennom NAV Internasjonalt til det/de andre aktuelle land/landene når bidragsforskuddet opphører i Norge. Bidragsforskudd fra et annet EØS-land kan da komme til utbetaling fordi noen andre land har høyere aldersgrense for bidragsforskudd enn Norge har.

Når Norge er bostedsland og differanseland, antar vi at del B i blankett E 411 kan anvendes som melding om opphør, eventuelt sammen med et brev. Når Norge er primærland, må meldingen om opphør fra måneden etter at barnet fyller 18 år, gis i eget brev til det/de andre berørte landet/landene. I Norden kan blanketten “Nordisk vedlegg til E 401/E 411” anvendes.

54.8 - Hvem skal behandle saken

54.8.1 - NAV Internasjonalt

NAV Internasjonalt skal behandle (avgjøre og utbetale) krav om bidragsforskudd i EØS-saker som gjelder barn som ikke er bosatt i Norge når forsørgeren er medlem i folketrygden uten å oppholde seg her. Dette gjelder f.eks. sjømenn på norske skip og pensjonister bosatt i et annet EØS-land. Se Hovednr. 40, Kapittel 21 om saksbehandling og fordeling av oppgaver mellom NAV Internasjonalt og NAV Forvaltning.

54.8.2 - NAV Forvaltning

Det NAV Forvaltning som søkerens bosted hører under, eventuelt oppholdssted eller arbeidssted, skal behandle (avgjøre og utbetale) alle krav om bidragsforskudd vedrørende barn som er bosatt i Norge.

Det NAV Forvaltning som søkerens bosted hører under, eventuelt oppholdssted eller arbeidssted, skal også behandle krav fra en forsørger som er medlem i folketrygden som følge av arbeid i Norge, selv om barnet er bosatt i et annet EØS-land. Dette gjelder også når forsørgeren dagpendler eller ukependler til arbeid i Norge.

Det vil i disse sakene være aktuelt å kommunisere med andre EØS-land. Slik kommunikasjon skal som hovedregel foregå gjennom NAV Internasjonalt. Når det gjelder nordiske land, kan NAV Forvaltning kommunisere direkte med vedkommende nordiske trygdekontor dersom det finner dette mest praktisk og NAV Forvaltning har kjennskap til hvilket lokalkontor de skal henvende seg til. NAV Forvaltning må da gjøre det klart for det utenlandske lokalkontoret at svar skal sendes direkte til NAV Forvaltning (ikke gjennom NAV Internasjonalt). Også når det gjelder land utenfor Norden, kan NAV Forvaltning i enkeltsaker kommunisere direkte med det lokale trygdekontoret i andre land når dette fremstår som naturlig og praktisk.

NAV Forvaltning skal behandle (avgjøre og utbetale) krav om bidragsforskudd vedrørende barn av utsendt arbeidstakere.

Saker om bidragsforskudd som omfattes av § 2 i forskutteringsloven med tilhørende forskrift (opphold i utlandet), behandles av NAV Forvaltning.

54.9 - Forespørsler fra andre land

Forespørsler fra andre land skal som hovedregel besvares gjennom NAV Internasjonalt. Unntak kan være forespørsler i enkeltsaker når NAV Forvaltning finner det praktisk og naturlig å besvare forespørselen direkte, for eksempel når den kommer direkte fra tilsvarende myndighet i et land i Norden.

NAV Forvaltning må i nødvendig utstrekning bistå NAV Internasjonalt med nærmere opplysninger i forbindelse med forespørsler fra utlandet.