Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 3 - Beregning av pensjoner

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Pensjonskontoret 15.02.01

Sist endret 10.03.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, jf. overskriften:

3.4.2 Omregning av sluttpoengtallet i prorataberegnet uførepensjon ved overgang fra gradert uførepensjon til alderspensjon

3.1 Generell kommentar

[Endret 6/12]

Reglene om pensjonsberegning er gitt i artikkel 44 - 51 i forordning 1408/71.

Forordning 1408/71 omfatter statsborgere i EØS-land som er eller har vært arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende eller studenter, jf. artikkel 2. Om krav til medlemskap i trygden og yrkesaktivitet for rett til pensjon fra folketrygden etter forordningens regler, se pensjonskapitlene i dette rundskrivet.

Når arbeidstakeren/den selvstendig næringsdrivende har vært medlem i trygden i to eller flere medlemsland, skal retten til alderspensjon, uførepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle prøves etter lovgivningen i alle de berørte land og eventuelle pensjoner beregnes i de enkelte land, jf. artikkel 44 nr. 1.

Unntak gjelder for alderspensjon dersom vedkommende selv uttrykkelig ber om at ytelser fra ett eller flere land stilles i bero, jf. artikkel 44 nr. 2.

Reglene om pensjonsberegning i artikkel 44-51 gjelder ikke for barnetillegg, jf. artikkel 44 nr. 3. Det er gitt egne regler for barnetillegg i forordningen kapittel 8 (artiklene 77 og 79). Reglene er beskrevet under punkt 3.11.

Barnepensjon skal i noen tilfeller beregnes etter kapittel 3 og i noen tilfeller etter kapittel 8 i forordningen. Reglene om barnepensjon som beregnes etter kapittel 8 i forordningen er beskrevet i punkt 18.3 i dette rundskrivet. Reglene for barnepensjon beregnet etter kapittel 3 i forordningen, er de samme som for pensjon til gjenlevende ektefelle og andre pensjoner, se punkt 3.3.

Forordningens regler om pensjonsberegning gjelder også for personer som får rett til pensjon etter Nordisk konvensjon om trygd eller bilaterale avtaler med EØS-land (Luxembourg, Nederland og Østerrike). Disse avtalene kan gi rett til pensjon til personer som ikke har vært yrkesaktive og til tredjelandsborgere. Den nordiske konvensjonen har i tillegg særlige beregningsregler som anvendes når mer enn ett nordisk land beregner framtidig trygdetid og/eller framtidige poengår. Avtalen med Sveits har særlige regler om at barnetillegg og barnepensjon skal beregnes etter kapittel 3 i forordningen(se Vedlegg 1 til Hovednr. 42-Sveits). Se nærmere om avtalene under hovednummer 41 Nordisk konvensjon om trygd og hovednummer 42 om andre trygdeavtaler.

Sosial- og helsedepartementet fastsatte 23. desember 1993 forskrift om pensjonsberegning, om tilståelse og beregning av barnetillegg og barnepensjon og om gjennomføringa av folketrygdlovens bestemmelser om inntektsprøving i tilfelle som omfattes av EØS-avtalen. Forskriften gir diverse begrepsdefinisjoner og beregningsregler til bruk ved anvendelsen av forordning 1408/71. En del av forskriftens bestemmelser er helt sammenfallende med forordningen. I dette rundskrivet er det vist til forskriften der den får selvstendig betydning. Forskriften følger som vedlegg til dette rundskriv. Vi gjør oppmerksom på at paragrafhenvisningene i forskriften gjelder den tidligere folketrygdloven av 1966.

3.2 Prinsipper for fastsettelse av pensjon

[Endret 6/12]

Hvis et land har regler som gjør retten til en ytelse avhengig av forutgående opptjening, må det også tas hensyn til tilsvarende opptjening i andre medlemsland hvis det er nødvendig for å åpne rett til ytelsen (sammenleggingsprinsippet). Dette vil føre til "oppsatte pensjoner” (opparbeidede pensjonsrettigheter i påvente av at pensjonstilfellet inntreffer). Regelen om sammenlegging for pensjoner står i artikkel 45.

Pensjonsytelsene vil avhenge av opptjeningstiden i de enkelte land, dvs. at hvert land betaler sin forholdsmessige del (prorataprinsippet). Forordningen har derfor regler om hvordan delpensjoner skal beregnes forholdsmessig(pro rata). Forordningen innskrenker imidlertid ikke pensjonsrettigheter som følger av nasjonal lovgivning. Hvis vilkårene for pensjon er oppfylt etter nasjonal lovgivning, dvs. uten sammenlegging, skal denne utbetales dersom den gir et høyere beløp enn en delpensjon beregnet pro rata etter avtalen. Regler om beregning av pensjoner står i artikkel 46.

Se nærmere om vilkårene for å få pensjon etter forordningens regler i pensjonskapitlene i dette rundskrivet.

3.2.1 Eksempler på prinsipper for fastsettelse av pensjon

[Endret 6/12]

Anne har tidligere bodd i Spania. Hun har så bodd i Norge i 3 år og blir ufør her. Hun har aldri vært i arbeid.

Anne har aldri vært yrkesaktiv og har ingen rett til å få pensjon fra folketrygden beregnet etter forordningens regler, men vil ha rettigheter etter folketrygdlovens alminnelige regler.

Bjørn har tidligere bodd og arbeidet i et annet EØS-land i flere år etter fylte 16 år. Han har deretter bodd i Norge i 3 år. Blir så ufør.

Bjørn har vært yrkesaktiv i EØS-land og er omfattet av forordningen og det skal da beregnes pensjon både etter forordningens bestemmelser og etter folketrygdlovens alminnelige bestemmelser. Det beste alternativet skal velges.

Carlos bor og arbeider i et annet EØS-land og blir ufør. Han har tidligere bodd i Norge i ett år etter fylte 16.

Carlos har vært yrkesaktiv i EØS-land, er omfattet av forordningen og det skal beregnes delpensjon fra Norge etter forordningens bestemmelser, forutsatt at han fyller vilkåret om minst 3 års medlemskap ved sammenlegging med opptjeningstid i annet EØS-land.

Doris har bodd og arbeidet i Tyskland de siste fem år før hun døde. Hun har tidligere bodd flere år i Norge.

Doris har vært yrkesaktiv i EØS-land, var omfattet av forordningen og eventuell gjenlevendepensjon skal beregnes som delpensjon fra Norge etter forordningens bestemmelser. Vilkåret om forutgående medlemskap etter folketrygdloven oppfylles med trygdetid i Tyskland etter sammenleggingsprinsippet.

Else har bodd ett år i Norge, og har senere bodd og arbeidet i andre EØS-land før hun søker om alderspensjon fra 67 år.

Alderspensjon fra folketrygden gis etter sammenlegging med trygdetid i andre EØS-land for å fylle vilkåret om minst 3 års trygdetid. Alderspensjonen beregnes etter folketrygdens regler, men med ett års trygdetid (1/40).

3.3 Fastsettelse av ytelse

[Endret 6/12]

Bestemmelsene står i forordning 1408/71 kap. 3, artikkel 46.

3.3.1 Inngangsvilkår oppfylt uten sammenlegging av trygdetid – sammenlignende beregning

[Endret 6/12]]

Hvis rett til ytelse foreligger uten sammenlegging med trygdetid fra andre EØS-land (artikkel 46 nr. 1), skal pensjonen beregnes både etter nasjonal lovgivning og pro rata etter artikkel 46 nr. 2. Deretter skal det gunstigste alternativet velges, jf. artikkel 46 nr. 3. Prorataberegningen er beskrevet i punkt 3.3.2 og 3.3.3 nedenfor.

Når folketrygdens alminnelige inngangsvilkår er oppfylt, vil som regel pensjonsberegning etter folketrygdlovens bestemmelser gi det gunstigste resultatet.

I en pensjonsberegning etter folketrygdlovens regler kan bestemmelser i nordisk konvensjon føre til avkorting av fremtidig tid i uførepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle, jf. artikkel 10 (tidligere artikkel 13 og 15) i nordisk konvensjon. Dette er aktuelt når flere nordiske land beregner pensjon med fremtidig tid etter nasjonale regler.

Når det gjelder alminnelige alderspensjoner skal ytelsen bare beregnes etter folketrygdens vanlige regler. Se punkt 19.4 i dette rundskrivet.

3.3.2 Inngangsvilkår oppfylt gjennom sammenlegging av trygdetid – pro rata beregning

[Endret 6/12]

Hvis rett til ytelse bare foreligger etter sammenlegging av trygdetid, skal pensjon beregnes pro rata (forholdsmessig) etter regler gitt i artikkel 46 nr. 2. Sammenleggingsregelen står i artikkel 45.

Etter bokstav a i artikkel 46 nr. 2 beregnes først et teoretisk beløp lik den pensjon vedkommende hadde fått dersom all trygdetid i EØS-land hadde vært tilbakelagt i vedkommende land, inkl. den framtidige trygdetid landets lovgivning da ville gi rett til. Det er her snakk om brutto-beløp, dvs. uten fradrag for forventet inntekt mv.

Etter bokstav b i artikkel 46 nr. 2 fastsettes deretter et faktisk beløp lik:

Det teoretiske beløp x faktisk trygdetid i landet / samlet faktisk trygdetid i alle EØS-land.

Det er her snakk om faktisk trygdetid forut for stønadstilfellets inntreden etter reglene i det landet som beregner pensjonen.

3.3.3 Pro rata beregning av pensjon fra folketrygden

[Endret 6/12]

Sosial- og helsedepartementet fastsatte 23.12.93 Forskrift om pensjonsberegning, om tilståelse og beregning av barnetillegg og barnepensjon og om gjennomføringa av folketrygdlovens bestemmelser om inntektsprøving i tilfelle som omfattes av EØS-avtalen. Forskriften ligger som vedlegg til kapittel 0 i dette rundskrivet. Vi gjør oppmerksom på at paragrafhenvisningene i forskriften gjelder den tidligere folketrygdloven av 1966. Denne forskriften presiserer bl.a.:

• at opptjeningstid etter lovgivning i andre land som i folketrygden skal begrenses til tidsrom etter fylte 16 år,
• at det aldri skal anvendes mer enn 40 år i brøken for beregning av faktisk pensjonsbeløp,
• at prorataberegningen skal gjøres hver for seg for grunnpensjon og tilleggspensjon.

Videre gjelder følgende retningslinjer:

Ved beregning av teoretisk beløp for tilleggspensjon skal sluttpoengtallet som anvendes være lik gjennomsnittet av de 20 beste norske faktiske poengtallene (gjennomsnittet av alle hvis 20 eller færre). "Poengår" (år med arbeidsinntekt på mer enn 1 G) i andre EØS-land medregnes i antall poengår og likestilles med norske poengår i forbindelse med rett til å beregne framtidige poengår i den teoretiske tilleggspensjonen.

Teoretisk beløp for grunnpensjon beregnes på grunnlag av trygdetid regnet i år. Faktisk beløp for grunnpensjon beregnes på grunnlag av trygdetid regnet i måneder.

Teoretisk beløp for tilleggspensjon beregnes på grunnlag av antall poengår og antall likestilte år i andre EØS-land. Faktisk beløp for tilleggspensjon beregnes på grunnlag av poengår.

Formlene for pro rata beregning av pensjon fra folketrygden blir:

Grunnpensjon

Teoretisk beløp for grunnpensjon (TBGp) =

Gsats x (samlet faktisk trygdetid i EØS-land (inkl. Norge) + framtidig trygdetid beregnet på grunnlag av samlet faktisk trygdetid i EØS-land (inkl. Norge), avrundet til nærmeste hele år

Faktisk beløp for grunnpensjon:

TBGp x antall mnd. faktisk trygdetid i Norge / antall mnd. samlet faktisk trygdetid i alle EØS-land (inkl. Norge)

Tilleggspensjon

Teoretisk beløp for tilleggspensjon (TBTp):

G x sluttpoengrall beregnet etter de inntil 20 beste faktiske norske poengtall x pensjonsprosent x antall poengår i EØS-land (inkl. Norge og evt. beregnet antall framtidige poengår) / 40.

Faktisk beløp for tilleggspensjon:

TBTp x antall norske poengår/ samlet antall poengår i EØS (inkl. Norge)

Særlige retningslinjer for prorataberegning av garantert tilleggspensjon til unge uføre etter folketrygdloven § 3-21:

Garantert tilleggspensjon til unge uføre ytes bare så lenge vedkommende er medlem i folketrygden. Forbudet mot eksport innenfor EØS er tatt inn i vedlegg til EØS-avtalen, se kapittel 12, punkt 12.6, i dette rundskrivet. Ettersom det ikke beregnes framtidige pensjonspoeng for å komme fram til sluttpoengtallet i en ordinær prorataberegning, er det nødvendig med særlige regler for hvordan prorataberegningen for unge uføre som er medlem i folketrygden skal gjøres. Følgende retningslinjer gjelder:

Sluttpoengallet som anvendes i det teoretiske beløpet skal være gjennomsnittet av de inntil 20 høyeste poengtallene medregnet antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Antall år med framtidige poengtall som medregnes skal være lik antall framtidige trygdetidsår. Forholdstallet (proratabrøken) for tilleggspensjonen skal være lik forholdstallet for grunnpensjonen med mindre forholdstallet for tilleggspensjon lønner seg for pensjonisten.

Nærmere retningslinjer for fastsettelse av trygdetid og poengår

Det skal ikke gis overlappende poengår eller trygdetidsperioder i beregningen av pensjonen.. Dersom en person har poengår i Norge og opptjening som tilsvarer poengår i annet EØS-land i det samme året anvendes bare det norske poengåret i beregningen. Dersom en person har overlappende trygdetidsperioder i Norge og annet EØS-land, medregnes denne opptjeningen bare som norsk trygdetid.

For at det skal gis ”EØS-poengår” krever folketrygdloven at vedkommende hadde en inntekt over et grunnbeløp (1G) i det aktuelle året. I mange tilfeller vil man ikke ha fullstendige opplysninger om inntekten i EØS-landet. Etter praksis kan minimum 3 måneders medlemskap som yrkesaktiv i annet EØS-land fra og med 1. januar 1967 regnes som et EØS- poengår uten at det er nødvendig med dokumentasjon av størrelsen på inntekten.

Et EØS-poengår regnes som hovedregel som et helt års trygdetid i EØS-landet, jf. folketrygdloven § 3-5 fjerde ledd. Hvis det er opptjent trygdetid i Norge i det samme kalenderåret fordeles trygdetiden på begge. Dette gjøres slik at arbeidsperioder (medlemsperioder) som har gitt EØS-poengår godskrives som trygdetid i dette landet, mens trygdetid i Norge utover disse periodene godskrives som trygdetid i Norge.

Faktisk trygdetid summeres til antall år, måneder og dager, og dagene rundes opp til en hel måned (30 dager = 1 mnd). For beregningen av telleren i proratabrøken summeres faktisk trygdetid i Norge i år, måneder og dager, og resterende dager rundes opp til en hel måned. Samlet faktisk trygdetid i EØS (inkl. norsk)summeres i antall år, måneder og dager før avrunding av resterende dager. Samlet faktisk trygdetid i EØS anvendes i nevneren i proratabrøken og ved beregningen av det teoretiske beløp. Samlet faktisk trygdetid i andre EØS-land skal således ikke avrundes for seg, fordi resterende dager både i norsk trygdetid og i trygdetid i andre land kan gi en måned for mye i beregningen når de til sammen utgjør mindre enn 30 dager.

Se rundskriv til folketrygdloven § 3-5 sjette ledd om beregning og avrunding av trygdetid.

Vær oppmerksom på at Nordisk konvensjon om trygd har særlige regler om fordeling av pensjonsansvaret mellom de nordiske landene på grunnlag av opptjening før 1994. Jf. Hovednummer 41 artikkel 11.

3.3.4 Eksempler på fastsettelse av ytelser

[Endret 6/12]

Erik har vært bosatt i Norge fra fylte 16 år (15/5-70) til 1/5-88. Hadde opptjening av pensjonspoeng i Norge i årene 1976-88.

Bosatt i EØS-land fra 1/5-88. Ble ufør 1/5-94.

Faktisk trygdetid i Norge: 18 år 7 md. 17 dager	=	224	md.
Faktisk trygdetid i andre EØS-land: 6 år ¹⁾			.
Samlet faktisk "EØS-trygdetid" 24 år	=	288	md.
1)-(8 md. fordi hele 1988 regnes som trygdetid i Norge.)

Etter "EØS-trygdetiden" er vilkårene for full fremtidig trygdetid oppfylt. Grunnpensjonen i "det teoretiske beløp" skal da beregnes etter 288 md. + full fremtidig trygdetid, dvs. etter 40 års trygdetid.

Har hatt poengopptjening i Norge i årene 1976-88	=	13	poengår
Har hatt arb.innt. i andre EØS-land fra 1/5-88 til 1/5-94 ¹⁾	=	5	poengår
Samlet antall faktiske "EØS-poengår"		18	Poengår
1)-(Året 1988 anvendes som norsk poengår og året 1994 er uføreåret. Disse årene medregnes da ikke som EØS-år.)

Etter EØS-reglene foreligger det her rett til fulle fremtidige poengår i tillegg til de faktiske poengårene. Tilleggspensjonen i "det teoretiske beløp" skal da beregnes etter 40 poengår.

"Det teoretiske beløp" blir da			40/40 G		=	TBGp
		+	40/40 Tp		=	TBTp.
"Det faktiske beløp" (EØS pro ratapensjon fra Norge) blir
	(TBGp x 224/288)			+	(TBTp x 13/18).

Finn har vært bosatt i Norge fra fylte 16 år (15/5-70) til 1/3-78. Hadde poengopptjening i Norge i årene 1972-77. Var på Filippinene fra 1/3-78 til 20/2-91 og arbeidet deretter i et EØS-land med bostedstrygd (et nordisk land) fra 1/3-91. Hadde arbeidsinntekt over 1G i dette landet i 1992. Ble ufør 1/5-94.

Faktisk trygdetid i Norge: 7 år 9 md. 16 dager	=	94	md.
Faktisk trygdetid i EØS-land: 3 år 2 md 11 dager
Samlet faktisk "EØS-trygdetid" 10 år 11 md. 27 dager	=	132	md.

Den faktiske "EØS-trygdetiden" er mindre enn 4/5 av opptjeningsperioden (fra fylte 16 år til stønadstilfellets inntreden), og den fremtidige trygdetiden skal da reduseres etter folketrygdloven § 3-6 tredje ledd.

Opptj.perioden fra 1/6-70 til 30/4-94	=	287	md.
Fremtidig trygdetid (12x40) - (287x4/5)	=	250	md.
+ faktisk trygdetid i EØS-land (11 år x 12 md)	=	132	md.
Samlet "EØS-trygdetid"		382	md.	= 32 år

Denne trygdetiden legges til grunn ved beregningen av grunnpensjon i "det teoretiske beløp" .

Har hatt poengopptjening i Norge i årene 1972 - 77	=	6	poengår
Har hatt arb.innt. over 1G i EØS-land i 1992	=	1	Poengår
Samlet antall "EØS-poengår"		7	Poengår

Finn fyller ikke vilkårene for fremtidige poeng etter EØS-reglene. Tilleggspensjonen i "det teoretiske beløp" skal da beregnes etter 7 poengår.

"Det teoretiske beløp" blir da		32/40	G	=	TBGp
	+	7/40	Tp	=	TBTp.
"Det faktiske beløp" (proratapensjon fra Norge) blir
	(TBGp x 94/132) + (TBTp x 6/7).

3.4 Overgang fra uføre- eller gjenlevendepensjon til alderspensjon

[Tilføyd 6/12]

Det følger av forordningen at ytelser ved uførhet og ytelser til gjenlevende skal gå over til ytelser ved alder på de vilkår som er fastsatt i de lovgivninger de har vært tilstått etter og fastsettes ette forordningen kapittel 3, jf. artikkel 43 nr. 1 og artikkel 44.

Ved overgang fra uførepensjon eller gjenlevendepensjon beregnet pro rata etter artikkel 46 nr. 2 til alderspensjon skal det gjøres en sammenlignende beregning mellom en garantert prorataberegning etter forordningen og en vanlig beregning etter folketrygdens regler. Alderspensjonsgarantien er lik den prorataberegnede uføre- eller gjenlevendepensjonen, bortsett fra en omregning av sluttpoengtallet ved gradert uførepensjon. Jf. trygdetidsgarantien og godskrivingsreglene i folketrygdloven (§ 3-5 og § 3-19).

Sluttpoengtallet ved overgang fra gradert uførepensjon til alderspensjon er ikke garantert etter folketrygdloven. Sluttpoengtallet kan bli lavere dersom uførepensjonisten har hatt gradert pensjon og ikke har utnyttet restarbeidsevnen.

3.4.1 Sammenlignende beregning

[Tilføyd 6/12]

Alderspensjonen (basispensjon) skal beregnes etter folketrygdens regler dersom dette gir et høyere beløp enn proratagarantien. Det skal tas hensyn til sammenleggingsbestemmelsene i forordningen hvis det er nødvendig for å åpne rett til en slik beregning. Opptjening i uføreperioden godskrives etter folketrygdloven § 3-14.

En folketrygdberegning av alderspensjonen kan bare lønne seg dersom pensjonisten har opptjening i folketrygden i uføreperioden, evt. etter det 66 året, og i de tilfeller hvor en beregning med årsbrøk vil medføre et høyere beløp enn en beregning med månedsbrøk. Dette kan for eksempel være aktuelt når en uførepensjonist ikke har pensjonspoeng i Norge og sammenlagt trygdetid i EØS-land er 40 år.

Når det foreligger rett til uførepensjon uten sammenlegging, kan en prorataberegning i enkelte tilfeller ha gitt en høyere uførepensjon enn en uførepensjon beregnet etter folketrygdens regler.. Dersom det finnes en slik ”tapende” folketrygdberegnet uførepensjon, er det denne som skal omregnes til alderspensjon på vanlig måte og sammenlignes med proratagarantien.

Eksempel

Jens er uførepensjonist. Han har ikke har vært yrkesaktiv i Norge og har ikke hatt opptjening i folketrygden i uføreperioden. Jens’ uførepensjon er beregnet etter en pro rata brøk på 45/480.

Forholdet mellom 45 måneders norsk trygdetid og 480 måneders samlet trygdetid i EØS-land. tilsvarer forholdet mellom 3 år og 9 måneders trygdetid av maks 40 år og vil i en beregning etter folketrygdlovens beregningsregler rundes opp til 4 år. Ved omregning til alderspensjon vil han derfor komme gunstigere ut når pensjonen omregnes til en folketrygdberegnet pensjon.

Dersom Jens’ uførepensjon i stedet for hadde vært beregnet etter en pro rata brøk på 41/480 ville proratagarantien ha slått inn og trygdetiden 41/480 ville blitt videreført i beregningen av alderspensjonen siden en beregning basert på årsbrøken 3/40 ville gitt et lavere beløp.

3.4.2 Omregning av sluttpoengtallet i prorataberegnet uførepensjon ved overgang fra gradert uførepensjon til alderspensjon

[Tilføyd 6/12. Endret 3/15]

Dersom uførepensjonen har vært gradert må det beregnes nytt sluttpoengtall ved overgang til alderspensjon. Sluttpoengtallet kan bli lavere dersom uførepensjonisten har hatt gradert pensjon og ikke har utnyttet restarbeidsevnen.

Når personen ikke er bosatt i Norge vil utnyttelse av restarbeidsevnen kunne foregå i annet EØS-land. Dette vil eventuelt komme pensjonisten til gode i beregningen av pensjon fra annet EØS-land.

Omregning av sluttpoengtallet gjøres ved først å beregne hvor mange av de framtidige poengår i teoretisk beløp som skal godskrives i alderspensjonen for deretter å beregne hvilket poengtall som skal godskrives i de årene. Antall år som skal godskrives gjøres ved å multiplisere antall framtidige år med pro rata brøken for tilleggspensjonen. Poengtallet som skal godskrives beregnes deretter ved å multiplisere sluttpoengtallet med gjennomsnittlig uføregrad (veiet gjennomsnitt).

Eksempel

Klara er bosatt i et annet EØS-land. Hun har hatt prorataberegnet gradert uførepensjon med 60 % i 6 år og 100 % i 6 år (vi regner med den høyeste uføregraden vedkommende har hatt i det enkelte kalenderåret). Sluttpoengtallet i uførepensjonen er gjennomsnittet av de to faktiske poengene, dvs. (3,00 + 6,00) / 2 = 4,50. Pro rata brøken for beregning av hennes tilleggspensjon i uføreberegningen var 2/30 (2 år med pensjonspoeng i Norge og 28 år i annet EØS-land). Pensjonen var beregnet med 2 faktiske poengår og 12 framtidige poengår i teoretisk beløp.

Ved overgang til alderspensjon skal sluttpoengtallet omregnes.

Gjennomsnittlig uføregrad er (6 x 60+6 x100)/12 = 80 %

Antall godskrevne framtidige år blir: 12 x 2/30 = 0,8 ~ 1 år

Godskrevet poengtall for fremtidige år blir: 4,50 x 0,80 = 3,60

Sluttpoengtallet i alderspensjonen blir: 3,00 + 6,00 + 3,60/3 = 4,20

3.5 Når også avtaler med land utenfor EØS kan få virkning for beregningen

Artikkel 46 nr. 4 er en garantiregel som kan anvendes når minst to EØS-land har en multilateral avtale (nordisk konvensjon er en multilateral avtale, dvs. en avtale mellom flere land) med land utenfor EØS og denne avtalen kan få betydning for pensjonsberegningen. Bestemmelsen i artikkel 46 nr. 4 sikrer at EØS-avtalens pensjonsberegning skal gjelde bare når dette er til gunst for pensjonisten.

Denne bestemmelsen får ingen betydning for Norge ettersom alle de nordiske land er EØS-land.

3.6 Trygdetid kortere enn ett år

[Endret 6/12]

Artikkel 48 nr. 1 fritar et land fra å tilstå ytelser på grunnlag av trygdetid på under ett år når dette ikke gir pensjonsrett etter landets nasjonale lovgivning.

Trygdetid under ett år i et EØS-land skal likevel anvendes ved beregningen av det teoretiske beløp, av det eller de EØS-land som skal yte pensjon. Trygdetid på under ett år skal imidlertid ikke medregnes ved beregningen av det faktiske beløp. Det vil si at den ikke tas med i nevneren i proratabrøken ved beregningen av det faktiske beløp (Jf. artikkel 48 nr. 2) Denne bestemmelsen er ikke aktuell for norsk alderspensjon ettersom den ikke skal prorataberegnes etter forordningens regler, jf. punkt 3.2 og 19.3 i dette rundskrivet.

Poengår og trygdetid for prorataberegningen fastsettes etter retningslinjene som er beskrevet i punkt 3.3.3 i dette rundskrivet, men slik at medlemsperioder under ett år og poengår på grunnlag av slik medlemstid bare medregnes ved den teoretiske beregningen og ikke tas med i proratabrøken i disse tilfellene.

Hvis vedkommende ikke har minst ett års trygdetid i noe EØS-land, og dermed ingen pensjonsrett i noen av landene, skal det EØS-land hvor vedkommende sist var medlem yte pensjon beregnet etter sin nasjonale lovgivning som om all trygdetid i EØS-land var opptjent der. (Jf. artikkel 48 nr. 3.). Det er en forutsetning at vilkårene for pensjon etter dette landets lovgivning er oppfylt etter sammenleggingen. Denne bestemmelsen kommer også til anvendelse for alderspensjon fra folketrygden.

På denne måten kompenserer andre land for trygdetid som vedkommende ellers ikke ville fått noe igjen for.

Eksempel – uførepensjon (artikkel 48 nr. 2)

Liv får rett til norsk uførepensjon. Hun har opptjent trygdetid i 2 andre EØS-land, og trygdetiden er under ett år i det ene av landene. Prorataberegningen av den norske uførepensjonen skal gjøres slik:

Faktisk trygdetid i land 1: 11 måneder. Dette gir ingen pensjonsrett i landet

Faktisk trygdetid i land 2: 4 år (48 md). Det tilstås delpensjon fra dette landet.

Faktisk trygdetid i Norge: 16 år og 2 måneder (194 md).

Samlet EØS-trygdetid: 21 år 1 måned (253 md.)

Prorataberegning av den norske grunnpensjonen skal da gjøres etter følgende mønster:

Det teoretiske beløp skal beregnes på grunnlag av 253 md.

Det faktiske beløp for grunnpensjon blir beregnet pro rata:

Det teoretiske beløp x 194 (md) i Norge / 242 md. i (Land 2 og Norge)

Tilsvarende beregning skal gjøres for tilleggspensjon dersom hun har hatt poengår i Norge. Trygdetidsberegningen blir også påvirket av våre regler om fastsetting av trygdetid i poengår.

Hvis det også foreligger rett til uførepensjon etter nasjonale regler, sammenlignes denne med den prorataberegnede pensjonen på vanlig måte etter bestemmelsen i artikkel 46 nr. 3, og det høyeste beløpet velges.

Eksempel – alderspensjon (artikkel 48 nr. 3)

Mons har opptjent trygdetid under ett år i fire ulike EØS-land og det siste landet er Norge. Opptjeningen på under ett år gir ikke rett til pensjon etter lovgivningen i noen av landene.

Trygdetid i land 1: 9 måneder.

Trygdetid i land 2: 11 måneder. Dette gir ingen pensjonsrett i landet.

Trygdetid i land 3: 10 måneder

Trygdetid i Norge: 6 måneder

Samlet EØS-trygdetid: 36 måneder = 3 år

Vilkåret i folketrygdloven § 19-2 om minst 3 års trygdetid for rett til alderspensjon er oppfylt etter sammenlegging av periodene, og det gis alderspensjon fra Norge beregnet etter 3/40 trygdetid.

3.7 Pensjonsberegning når det ikke foreligger pensjonsrett i alle land samtidig

[Endret 6/12]

Bestemmelsene står i forordning 1408/71 artikkel 49.

Artikkel 49 skal anvendes i tilfeller der vilkårene for pensjon ikke samtidig er oppfylt i alle de EØS-land der vedkommende har opptjening. Bestemmelsen gir anvisning på en alternativ proratabereging til beregningen etter artikkel 46 nr. 2.

Det kan forekomme at retten til pensjon inntrer på ulike tidspunkt i de berørte land. Dette kan f.eks. skyldes at aldersgrensen for rett til alderspensjon er ulik eller at de medisinske eller ervervsmessige vilkår for rett til uførepensjon er forskjellige i landenes nasjonale lovgivning. Det kan også forekomme andre ulikheter vedrørende pensjonsvilkår. Enkelte land har ikke gjenlevendepensjon eller barnepensjon i sine trygdeordninger, men avdøde kan likevel ha opptjent trygdetid. Det tas også hensyn til trygdetid ved en slik avslagsgrunn ved anvendelsen av artikkel 49.

Hvis vedkommende har bedt om at en alderspensjon stilles i bero, regnes det som om det ikke foreligger noen rett til denne pensjonen.

Artikkel 49 er ikke aktuell å anvende for beregning av norsk alderspensjon, ettersom norsk alderspensjon ikke skal beregnes pro rata etter artikkel 46 nr. 2, jf. punkt 3.2 og 19.3 i dette rundskrivet.

Når det i et EØS-land foreligger rett til pensjon uten hensyn til trygdetid i land der vilkårene for pensjon ikke er oppfylt, skal trygdetiden i EØS-land der vilkårene for rett til pensjon ikke er oppfylt ikke medregnes ved pensjonsberegningen, med mindre det vil lønne seg å gjøre det. Dette innebærer at det i slike tilfeller må gjøres en alternativ prorataberegning.

Dersom det i slike tilfeller foreligger opptjening i minst tre land, må det foretas to sammenlignende prorataberegninger og eventuelt sammenlignende beregning etter nasjonal lovgivning. Dette følger av artikkel 49 nr. 1. Den beregningen som gir høyest ytelse velges.

Når det i slike tilfeller bare foreligger pensjonsrett i ett land, skal det ikke foretas noen alternativ prorataberegning. Det skal bare foretas en ordinær prorataberegning etter artikkel 46 nr. 2 som sammenlignes med eventuell pensjon etter nasjonale regler. Dette følger av artikkel 49 nr. 1 bokstav b ii)).

Etter hvert som vilkårene for pensjon oppfylles i andre land, eller tilståtte pensjoner bortfaller, skal den eller de tidligere tilståtte pensjoner omregnes. Jf. artikkel 49 nr. 2 og 3.

Eksempel

Nils har opptjent trygdetid i 3 land og pensjoner blir tilstått i følgende rekkefølge:

1.3.1996-Uførepensjon tilstås fra Norge uten sammenlegging av trygdetid for å fylle inngangsvilkåret. Pensjonen beregnes både etter norsk lovgivning og pro rata etter forordningen artikkel 46 nr. 2 (all EØS-trygdetid), og det høyeste beløpet velges. Dette følger av bestemmelsene i artikkel 49 nr. 1 bokstav b ii).

1.5.1997-Alderspensjon fra land B etter sammenlegging med norsk trygdetid for å fylle inngangsvilkåret. Land B skal beregne pensjonen pro rata på to alternative måter:

1.	Teoretisk og faktisk beløp basert på all EØS trygdetid (Norge, land B og land C)
2.	Teoretisk og faktisk beløp basert på trygdetid opptjent bare etter egen (land B) og norsk lovgivning.

Dette følger av bestemmelsene i artikkel 49 nr. 1 bokstav b i).

Den norske uførepensjonen skal nå beregnes på nytt, slik at beregningen etter norsk lovgivning også sammenlignes med en prorataberegning hvor det bare tas hensyn til trygdetid i Norge og land B. Jf. artikkel 49 nr. 2.

1.5.1998-Alderspensjon tilstås fra land C.

Nå foreligger det rett til pensjon fra alle de 3 land hvor vedkommende har opptjent trygdetid, og artikkel 49 kommer ikke lenger til anvendelse for noe land. All EØS-trygdetid skal medregnes ved beregningen av det teoretiske og faktiske beløp i alle tre land. Dersom det beste resultatet til nå har vært en prorataberegning basert på trygdetid bare i Norge og land B, skal pensjonen fastsettes på nytt og all EØS-trygdetid tas med i prorataberegningen. For Norge blir det da en ny sammenligning, lik den som ble foretatt pr. 1.3.96. (Jf. artikkel 46 og artikkel 49 nr. 2.)

1.5.1999-Den norske uførepensjonen går over til alderspensjon. Alle 3 land må foreta nye beregninger etter artikkel 46, jf. artikkel 49 nr. 2. Den norske uførepensjonen omregnes til alderspensjon etter retningslinjene gitt i punkt 3.4 i dette rundskrivet.

3.8 Garantitillegg når sum pensjon er lavere enn minste pensjonsbeløp i det land pensjonisten er bosatt

[Endret 6/12, 4/14]

Bestemmelsen står i forordning 1408/71 artikkel 50. Den skal ikke lenger anvendes av Norge.

NAV har tidligere anvendt denne bestemmelsen slik at det er blitt gitt et garantitillegg til pensjon fra folketrygden til personer som bor i Norge og har pensjon fra Norge og annet EØS-land. Garantien besto i å sikre en samlet ytelse tilsvarende en minstepensjon fra folketrygden eller minste pensjonsnivå for alderspensjon ved 67 år, beregnet etter samlet trygdetid i EØS-land som utbetalte pensjon. Garantitillegg til fleksibel alderspensjon ble tidligst gitt ved uttak av hel alderspensjon ved 67 år. Det ble gjort et fradrag i minste pensjonsnivå ved 67 år dersom vedkommende hadde tatt ut alderspensjon før fylte 67 år.

Arbeids- og sosialdepartementet vurderte spørsmålet om Norge skal yte garantitillegg på nytt, og kom til at Norge ikke skal yte slike tillegg. Det skal derfor ikke lenger ytes garantitillegg fra Norge. Vedtakene om garantitillegg blir ansett som ugyldige vedtak etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c, og alle løpende garantitillegg skal bortfalle innen 1. september 2014.

I brev av 25. juni 2013 til Arbeids- og velferdsdirektoratet skriver departementet bl.a. følgende:

«Etter en ny vurdering av saken, synes det klart at Norge ikke på noe tidspunkt har hatt plikt til å yte de aktuelle garantitilleggene. Selv om tidligere norsk forståelse av de aktuelle bestemmelsene i forordningen innebærer at garantitilleggene fungerer som et naturlig supplement til de øvrige pensjonsreglene i EØS, har vår tolkning av bestemmelsene likevel ikke vært korrekt. De ordninger som forordningsbestemmelsene refererer seg til, er ordninger som gir et tillegg til ytelser fastsatt etter de vanlige reglene om trygdetids- og inntektsbaserte pensjoner når disse ytelsene ikke når opp til et fastsatt minstenivå. Folketrygdloven har ingen slike regler. Supplerende stønad for eldre med kort botid kan i og for seg betraktes som en slik ordning, men denne stønadsordningen har sin egen plass i EØS-systemet.

Den tidligere tolkningen av artiklene om garantitillegg innebar at garantinivået ble satt til minstepensjon beregnet etter reglene for det teoretiske beløpet ved EØS-beregningen av pensjoner. … Domspraksis ved EF/EU-domstolen viser imidlertid at det ikke er en slik ordning bestemmelsene om garantitillegg omhandler. Dette framgår særlig klart av dommen i sak C-22/81.»

3.9 Særregler om tilleggspensjon for personer født før 1937 (overkompensasjon)

[Endret 6/12]

Når vedkommende har mindre enn 10 års norsk trygdetid før 1967, kreves det etter folketrygdloven § 3-9 1 års norsk trygdetid før 1967 for hvert år vedkommende er født før 1937. Dette vilkåret kan ikke oppfylles gjennom sammenlegging med trygdetid i andre EØS-land. Jf. Vedlegg VI til EØS-avtalen.

Dette er i samsvar med folketrygdloven § 3-9.

3.10 Omsorgspoeng

[Endret 6/12]

For å få godskrevet omsorgspoeng utenfor riket etter norsk lovgivning, kreves følgende:

Vedkommende må være medlem i folketrygden og enten

• ha omsorg for syke, gamle eller uføre som også er medlem i folketrygden, eller
• ha omsorg for mindreårige barn under opphold i EØS-land.

Kravet om å være medlem i trygden tilsvarer folketrygdloven § 3-16 første ledd, der det er stilt krav om at vedkommende skal være medlem i trygden. Det vil med andre ord ikke være tilstrekkelig å være medlem av folketrygdens sykedel.

3.11 Særtillegg og pensjonstillegg

[Endret 6/12]

Særtillegg gis til pensjonister som har opptjent liten eller ingen tilleggspensjon, jf. folketrygdloven § 3-3. Personer født i 1943 eller senere og med alderspensjon med virkning fra 1. januar eller senere får isteden pensjonstillegg, jf. folketrygdloven § 19-9.

3.11.1 Særtillegg

[Endret 6/12]

Fullt særtillegg er særtillegg etter den trygdetid grunnpensjonen fra folketrygden blir beregnet etter. Dette særtillegget avkortes så mot den tilleggspensjon som ytes fra folketrygden. Dette gjelder også ved EØS-beregning av pensjon og er i samsvar med bestemmelsene i folketrygdloven § 3-3 første ledd. Ved prorataberegning av særtillegg benyttes således den samme trygdetiden som i teoretisk og faktisk beløp for grunnpensjonen.

3.11.2 Pensjonstillegg

[Tilføyd 6/12]

Ved lav opptjening av tilleggspensjon utbetales et pensjonstillegg, som beregnes med utgangspunkt i basispensjon og minste pensjonsnivå, jf. folketrygdloven § 19-5 og § 19-8). Minste pensjonsnivå fastsettes etter den trygdetiden som er anvendt ved fastsettelsen av basispensjonen. Pensjonstillegget er ved første virkningstidspunkt for alderspensjonen lik differansen mellom minste pensjonsnivå og basispensjonen. Disse beregningene gjelder også i EØS-saker.

3.12 Ektefelletillegg

[Endret 6/12]

Tillegg for ektefelle er ikke ansett som en del av pensjon etter folketrygdeloven, jf. § 3 nr. 3. i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23.12.93. Forskriften har i §§ 6, 7 og 8 bestemmelser om hvordan ektefelletillegg skal beregnes og inntektsprøves. Vi gjør oppmerksom på at paragrafhenvisningene i forskriften gjelder den tidligere folketrygdloven av 1966.

3.12.1 Beregningen av ektefelletillegg før inntektsprøving

[Endret 6/12]

Etter folketrygdloven § 3-24 første ledd skal ektefelletillegget til en person som mottar uførepensjon og som forsørger ektefelle utgjøre 50 prosent av grunnpensjonen uten reduksjon for uføregrad, men redusert etter manglende trygdetid.

Når inngangsvilkårene i folketrygdloven om forutgående medlemskap bare er oppfylt ved sammenlegging med medlemstid i andre land, og det gis prorataberegnet pensjon, skal ektefelletillegget prorataberegnes på samme måte som pensjonen. Ektefelletillegget skal da være 50 prosent av det faktiske beløpet for grunnpensjonen uten hensyn til uføregrad, jf. § 6 i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23.12.93.

Ektefelletillegget til uførepensjon beregnes pro rata på følgende måte:

0,5 x G x Teoretisk trygdetid for grunnpensjonen / 40 x pro rata-brøken for grunnpensjonen

Dersom pensjonisten fyller inngangsvilkårene i folketrygdloven om forutgående medlemskap uten sammenlegging med medlemstid i andre land, skal ektefelletillegget alltid beregnes etter folketrygdlovens regler. Dette gjelder også dersom grunnpensjonen er avkortet etter nordisk konvensjon artikkel 10. Ektefelletillegget skal da utgjøre 50 % av den avkortede grunnpensjonen. En kan da få en kombinasjon med pro rata-beregnet pensjon og nasjonalt beregnet ektefelletillegg. Denne kombinasjonen vil imidlertid forekomme meget sjelden, fordi en nasjonalt beregnet pensjon i de aller fleste tilfeller vil lønne seg framfor en prorataberegnet pensjon.

Ektefelletillegg til alderspensjon skal alltid beregnes etter folketrygdlovens regler. Dette skyldes at en alminnelig alderspensjon i EØS-tilfeller alltid beregnes etter folketrygdens regler. Etter folketrygdloven § 3-24 andre ledd skal ektefelletillegget til en person som mottar alderspensjon og som forsørger ektefelle utgjøre 25 % av minste pensjonsnivå med høy sats. Dersom minste pensjonsnivå er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres ektefelletillegget tilsvarende.

3.12.2 Inntektsprøving av ektefelletillegg

[Endret 6/12]

Ektefelletillegget skal inntektsprøves etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-26 . Fribeløpet skal etter folketrygdloven reduseres på grunn av manglende trygdetid. Inntektsgrunnlaget skal medregnes i sin helhet.

Fribeløpet

Ved pro rata-beregning av ektefelletillegg skal fribeløp avkortes forholdsmessig på samme måte som grunnpensjonen prorataberegnes. Fribeløpet beregnes da på følgende måte:

Fribeløpet x Teoretisk trygdetid for grunnpensjonen / 40 x pro rata-brøken for grunnpensjonen

Hvis ektefelletillegget er prorataberegnet og pensjonisten samtidig mottar pensjon med ektefelletillegg som er inntektsprøvet fra et annet EØS-land, skal fribeløpet uten reduksjon for manglende trygdetid avkortes etter proratabrøken for grunnpensjonen beregnet etter EØS-reglene. jf. § 2 andre ledd og § 7 i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23.12.93..

Fribeløpet beregnes da på følgende måte:

Fribeløpet x pro rata-brøken for grunnpensjonen.

Vær oppmerksom på at reglene i folketrygdloven om fribeløp er ulikt utformet for uførepensjon og for alderspensjon etter 2011. Se folketrygdloven § 3-26.

Inntektsgrunnlaget

Inntektsgrunnlaget skal fastsettes etter folketrygdlovens regler når det ikke ytes inntektsprøvet ektefelletillegg fra noe annet EØS-land.

Hvis ektefelletillegget er prorataberegnet og pensjonisten samtidig mottar pensjon med ektefelletillegg fra et annet EØS-land som helt eller delvis skal settes ned fordi pensjonisten har arbeidsinntekt, pensjonsinntekt eller annen inntekt, skal inntektsgrunnlaget avkortes etter proratabrøken for grunnpensjon. Dette gjøres for å unngå dobbelt inntektsprøving. Den norske pensjonen skal inngå i inntektsgrunnlaget med proratabeløpet (faktisk beløp), og øvrige inntekter ganges med proratabrøken for grunnpensjonen. Jf. § 2 andre ledd og § 8 i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23.12.93.. Inntektsgrunnlaget beregnes pro rata på følgende måte:

Sum norsk pro rata-pensjon (grunnpensjon, tilleggspensjon,
særtillegg)

+ øvrige inntekter x pro rata-brøken for grunnpensjon

= Sum pro rata inntektsgrunnlag

3.13 Barnetillegg

[Endret 6/12]

Tillegg for barn er ikke omfattet av forordningens kapittel 3, men av egne regler gitt i forordningens kapittel 8. Barnetillegg er i følge forordningens terminologi en "familieytelse" og er omhandlet i artikkel 77 og 79 i forordning 1408/71.

Jf. Beslutning nr. 150 av 29. juni 1992 om anvendelsen av artikkel 77, 78 og 79 nr. 3 i forordning 1408/71 og artikkel 10 nr. 1 bokstav b i forordning 574/72. Beslutningen gjelder differanseberegninger av familieytelser, jf. rundskriv til kapittel 33 om barnetrygd i dette rundskrivet.

Barnetillegg er ikke ansett som en del av pensjonen etter folketrygdloven, jf. § 3 nr. 3 i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23. desember 1993. Vi gjør oppmerksom på at paragrafhenvisningene i forskriften gjelder den tidligere folketrygdloven av 1966.

Barnetillegg skal som hovedregel bare utbetales fra ett land og beregnes som om all trygdetid var opptjent i dette landet. Det kan forekomme at barnetillegget ville blitt høyere dersom det var blitt beregnet fra et annet av pensjonslandene, og det kan da bli aktuelt med differanseberegning.

Differanseberegning baseres bare på de ytelsene et land kan gi. Formålet med differanseberegning er at mottakerne skal sikres de høyeste av de familieytelsene det foreligger rett til.

Bestemmelsene i artikkel 77 i forordning 1408/71 omfatter også barnetrygd til pensjonister som forsørger barn. Det er under kapittel 33 om barnetrygd i dette rundskrivet gitt en rekke eksempler på differanseberegninger av barnetillegg mv. i ulike tilfeller.

3.13.1 Primært land for utbetaling av barnetillegg

[Endret 6/12]

• Pensjonister som mottar pensjon bare fra ett land, skal ha barnetillegg fra dette landet, uansett i hvilket medlemsland pensjonisten og barnet bor.
• For pensjonister som har rett til pensjon fra flere land, utbetales barnetillegg fra det land der pensjonisten er bosatt, forutsatt at det foreligger rett til pensjon fra dette landet.
• Har pensjonisten ikke rett til pensjon fra bostedslandet, skal barnetillegg utbetales fra det pensjonslandet der det er lengst opptjening. Foreligger det ikke rett til barnetillegg fra dette landet, prøves retten mot de øvrige lands lovgivning, i rekkefølge etter lengden på opptjeningstiden. Dersom trygdeperiodene er like lange, ytes barnetillegg primært fra det land der pensjonisten sist var medlem.

Dette medfører at når en pensjonist bor i Norge og mottar norsk pensjon blir Norge primært land for barnetillegg. Jf. § 9 i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23. desember 1993. Jf. også artikkel 79 i forordning 1408/71.

3.13.2 Beregning av barnetillegg når Norge er primært land

[Endret 6/12]

Barnetillegg beregnes som teoretisk beløp, dvs. som om all opptjeningstid i EØS-land hadde vært i Norge. Jf. artikkel 79 nr. 1 i forordning 1408/71 og § 10 i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23. desember 1993.

Barnetillegget beregnes på følgende måte:

G x 0,30 x Teoretisk trygdetid for grunnpensjon / 40

Etter at denne teoretiske beregningen av barnetillegg er foretatt, skal barnetillegget inntektsprøves etter reglene i folketrygdloven § 3-26 , likevel slik at fribeløpet ikke reduseres dersom den teoretiske trygdetiden som er brukt for beregning av barnetillegget er 40 år. Er den teoretiske trygdetiden kortere, avkortes fribeløpet tilsvarende.

Eventuelt differansebarnetillegg fra annet EØS-land skal ikke tas med i inntektsgrunnlaget. Slikt differansetillegg kan ikke beregnes før vi har fastsatt vårt barnetillegg, og størrelsen på differansen er direkte avhengig av størrelsen på vårt barnetillegg.

Ved opphør av barnetillegg fra Norge kan det foreligge en "hvilende" rett til barnetillegg fra et annet pensjonsland. Det må derfor sendes melding det/de andre aktuelle land når barnetillegget opphører i Norge. Barnetillegg fra andre land kan da komme til utbetaling.

3.13.3Differanseberegning av barnetillegg

[Endret 6/12]

Etter artikkel 10 nr. 1 i forordning 574/72 og § 11 i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23. desember 1993, skal det utbetales et differanse-barnetillegg til pensjonister med norsk pensjon, dersom primært land for barnetillegg er et annet EØS-land og det barnetillegget dette landet utbetaler er lavere enn det barnetillegget som kunne utbetales fra Norge.

Grunnlaget for sammenligningen mellom barnetillegg fra annet EØS-land og barnetillegg fra Norge skal være teoretisk beregnet norsk barnetillegg, inntektsprøvet etter folketrygdloven § 3-26 , likevel slik at fribeløpet ikke reduseres dersom den teoretiske trygdetiden som er brukt for beregning av barnetillegget er 40 år. Er den teoretiske trygdetiden kortere, avkortes fribeløpet tilsvarende.

Barnetillegg utbetalt fra annet EØS-land skal medregnes i inntektsgrunnlaget.

Etter forskriftens § 13 skal barnetillegg stilles i bero dersom det oppstår rett til tilsvarende ytelser fra et annet EØS-land på grunn av yrkesaktivitet der. Dette får først og fremst betydning for barnetrygden, men kan også få betydning for barnetillegg dersom arbeidslandet er et land der pensjonisten har hatt pensjonsopptjening. Bestemmelsen i § 13 i forskriften tilsvarer artikkel 10 nr. 1 bokstav b i forordning 574/72.

Differanse-barnetillegg er først og fremst aktuelt for pensjonister bosatt i utlandet, og det vil da være som skal foreta beregning og utbetaling av disse barnetilleggene, samt være ansvarlige for den videre oppfølging av sakene.

Differansebeløpet må beregnes manuelt. Stønadsmottakeren må i det første differansevedtaket orienteres om at fastsettelsen av det løpende differansebeløpet er å anse som foreløpig og vil bli justert en gang pr. år. Valuta- og satsendringer kan føre til at det løpende differansebeløpet skulle vært endret og at det over året er blitt utbetalt litt for mye eller litt for lite. For mye utbetalt i løpet av det tilbakelagte året vil bli trukket i fremtidig ytelse, mens eventuelt for lite utbetalt vil bli etterbetalt i forbindelse med den årlige omregningen. Se for øvrig punktene 27.4.5 og 27.4.6.

Eksempler på differanseberegninger er gitt under punkt 27.4.4.

3.14 Trygdeytelser fra andre EØS-land

[Endret 6/12]

I artikkel 46a - 46c i forordning 1248/92 er det gitt en rekke bestemmelser om samordning med ytelser og inntekter fra andre land. Forutsetningen for å kunne anvende disse bestemmelsene er at det finnes hjemmel for slik samordning i den nasjonale lovgivningen. Folketrygdeloven har ingen bestemmelser om samordning med utenlandske ytelser, og vi kan derfor ikke anvende EØS-avtalens bestemmelser om samordning med trygdeytelser fra andre land.

Når det gjelder forsørgingstillegg, kan det imidlertid tas hensyn til pensjonsytelser fra andre land etter folketrygdloven § 3-26 tredje ledd bokstav f.

Når det gjelder personer som mottar pensjon fra mer enn ett nordisk land, kan det forekomme at flere land beregner pensjon med framtidig trygdetid og/eller framtidige poengår, etter sin nasjonale lovgivning. I slike tilfeller skal det foretas en forholdsmessig fordeling av den framtidige tiden mellom landene, jf. Nordisk konvensjon om trygd, artikkel 10 i Nordisk konvensjon (artikkel 13 og 15 i tidligere nordisk konvensjon).

Forordning 1408/71 tillater ikke at ytelser som gis på grunnlag av frivillig medlemskap samordnes. Vi må derfor spesifisere eventuelle frivillige trygdeperioder i folketrygden og relatere disse til pensjonsbeløp når andre land skal samordne med norske pensjonsytelser etter forordningens regler. Frivillige trygdeperioder oppgis i merknadsfeltet på blankett E 205 N. På blankett E 210 punkt 6.7 oppgis etter anmodning det beløp som kan anses gitt på grunnlag av frivillige trygdeperioder. Dette beregnes som følger:

Antall poengår og trygdetidsår opptjent på grunnlag av frivillig medlemskap i folketrygden uttrykkes i 40-deler og de aktuelle antall 40-deler ganges med grunnpensjonsbeløpet og tilleggspensjonsbeløpet, slik at det fremkommer et pensjonsbeløp tilsvarende de frivillige medlemsperiodene.

Eksempel

En pensjonist har 40/40 grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter 30 poengår. Vedkommende har hatt 10 år frivillig trygdetid og 8 frivillige poengår.

"Pensjon på grunnlag av frivillig tid" (dvs. det beløp som skal trekkes fra før samordning i annet land) blir summen av:

Grunnpensjon (40/40) x 10/40	=	"Frivillig GP"
Tilleggspensjon x 8/40	=	"Frivillig TP".

3.15 Inntekter i andre EØS-land

[Endret 6/12]

Når det gjelder inntekter i andre land, har vi hjemmel til å gjøre fradrag i folketrygdytelsene for slike inntekter når det gjelder ytelser til gjenlevende ektefelle, jf. folketrygdloven § 17-8 . Se punkt 17.7 i dette rundskrivet om avkorting av inntektsgrunnlag og fribeløp.

Når det gjelder uførepensjon, likestilles arbeidsinntekt i andre EØS-land med arbeidsinntekt i Norge ved fastsettelse av uføregraden og ved revurderinger etter folketrygdloven § 12-12 . Jf. artikkel 12 nr. 3 i forordning 1408/71.

Når det gjelder forsørgingstillegg, vises til punktene 3.12 og 3.13 i dette rundskrivet.