Rundskriv
Hovednr. 40 - Kapittel 26 - Overgangsbestemmelser
Utarbeidet av Rikstrygdeverket 15.02.01
26.1 - Ikrafttreden
EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.
Det foreligger ikke rett til ytelser for tidsrom før avtalens ikrafttreden, men slike tidsrom skal medregnes ved avgjørelse av om rett til ytelser foreligger. Jf. artikkel 94/95 nr. 1 og 2 i forordning 1408/71.
26.2 - Overgangsregler
26.2.1 - Omregning av løpende ytelser etter forordning 1408/71 artikkel 94/95
Personer som er omfattet av EØS-avtalen kan kreve omregning av løpende ytelser etter avtalens bestemmelser. Dette følger av artikkel 94/95 nr. 5.
Dersom det er satt fram et krav om omregning av løpende ytelser innen to år etter at avtalen trådte i kraft, dvs. innen 1.1.96, skal virkningstidspunktet settes til avtalens ikrafttreden, dvs. 1.1.94, jf. artikkel 94/95 nr. 6.
Dersom krav om omregning er satt fram etter 31.12.95, skal virkningstidspunktet følge trygdelovgivningenes alminnelige regler, jf. artikkel 94/95 nr. 7.
I forskrift fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 23.12.93, § 17, er det gitt bestemmelser om omregning av løpende pensjoner og forsørgingstillegg. Det følger av denne bestemmelsen at løpende ytelser skal omregnes dersom vedkommende setter fram krav om det. Videre skal løpende ytelser omregnes dersom saken tas opp til ny vurdering, men trygdekontorene er ikke pålagt i andre tilfeller å finne fram saker til omregning.
Ved omregning skal det ikke foretas ny prøving mot folketrygdens regler om fastsetting og anvendelse av trygdetid. Dvs. at vilkårene om forutgående trygdetid ikke skal prøves på nytt når dette ble ansett som oppfylt da pensjonen ble innvilget, selv om lovens bestemmelser er endret siden. Det samme gjelder fastsetting av trygdetid som er anvendt ved beregning av pensjonen.
26.2.2 - Krav om ytelser etter forordningens bestemmelser, jf. artikkel 94
Dersom en ytelse tidligere (før EØS-avtalen trådte i kraft) ikke er blitt tilstått eller er bortfalt fordi vedkommende ikke har fylt vilkår om statsborgerskap eller bosted, kan søkeren sette fram nytt krav som da skal behandles etter EØS-reglene.
Settes et slik krav fram innen to år etter at EØS-avtalens trådte i kraft (dvs. innen 1.1.96), skal eventuelle ytelser vedkommende får rett til gis med virkning fra 1.1.94 dersom vilkårene for øvrig er oppfylt fra dette tidspunkt. Dette følger av bestemmelsene i artikkel 94/95 nr. 4 og 6. Norge har i praksis fortolket omregningsbestemmelsene slik at ethvert krav framsatt innen 1.1.96 blir ansett som et krav om omregning med rett til etterbetaling fra 1.1.94, dersom vilkårene for øvrig er til stede. Norge har således ikke krevet at vedkommende faktisk skal ha satt fram krav tidligere og fått avslag. Den norske fortolkningen er basert på at det ville gitt tilfeldige og urimelige resultater å bokstavfortolke omregningsbestemmelsene på dette punkt. Etter norsk praksis stilles dermed alle som har satt fram krav før 1.1.96 likt, enten de tidligere har fått skriftlig avslag, har fått muntlig avslag eller av en eller annen grunn har latt være å sette fram krav tidligere. Andre land kan ha en annen fortolkning av omregningsbestemmelsene på dette punkt.
Settes kravet fram etter 31.12.95, gjelder trygdelovgivningenes alminnelige regler om fastsettelse av virkningstidspunkt. Dette følger av bestemmelsene i artikkel 94/95 nr. 4 og 7.
26.2.3 - Eksempler på anvendelse av artikkel 94/95
Eksempel 1
En person er tilstått uførepensjon fra folketrygden fra 1.7.89. Vedkommende hadde hatt pensjonsopptjening noen år i EØS-land A, men fikk der avslag på krav om pensjon på grunn av bosetting i Norge.
|
a) |
Vedkommende setter fram krav om pensjon fra land A 14.8.95. Det foreligger da rett til etterbetaling fra land A med virkning fra 1.1.94 i henhold til artikkel 94/95 nr. 4 og 6. |
|
b) |
Vedkommende setter fram krav om pensjon fra land A 25.1.96. Det foreligger da bare rett til etterbetaling etter land A's alminnelige regler, jf. artikkel 94/95 nr. 7. |
Den norske pensjonen skal også omregnes når det settes fram krav om pensjon fra land A. Dersom EØS-reglene gir vedkommende en høyere ytelse enn den løpende norske pensjonen, skal dette høyere beløpet legges til grunn for utbetalingen fra Norge med virkningstidspunkt 1.1.94 hvis kravet er satt fram før 1.1.96, og med virkningstidspunkt 3 måneder forut for kravet hvis det er framsatt senere.
Eksempel 2
En person fikk i 1992 redusert sin uførepensjon fra folketrygden fordi vedkommende flyttet til EØS-land B.
|
a) |
Vedkommende setter 4.12.95 fram krav om omregning av sin pensjon etter EØS-reglene. Det foreligger da rett til etterbetaling med virkning fra 1.1.94. Jf. artikkel 94/95 nr. 6. |
|
b) |
Vedkommende setter fram krav om omregning 16.1.96. Det foreligger da bare rett til 3 måneders etterbetaling, etter folketrygdlovens alminnelig regler, jf. artikkel 94/95 nr. 7. |
(Dersom vedkommende hadde vært alderspensjonist, ville det også i dette tilfellet blitt gitt etterbetaling fra 1.1.94, ettersom det gis 3 års etterbetaling av alderspensjon.)
Eksempel 3
En person fikk i juni 1993 avslått krav om etterlattepensjon fra folketrygden fordi vilkårene om forutgående trygdetilknytning ikke var oppfylt på tidspunktet for dødsfallet.
Gjenlevende setter fram nytt krav 2.2.95. Folketrygdlovens alminnelige regler om virkningstidspunkt skal anvendes, dvs. etterbetaling i 3 måneder forut for krav. Forordningen gir ikke rett til ytterligere etterbetaling i slike tilfeller.
26.2.4 - Anvendelse av artikkel 118/119 i forordning 574/72
Nr. 1 i artiklene gjelder saker der stønadstilfellet er oppstått, men kravet ikke avgjort før EØS-avtalen trådte i kraft, dvs. før 1.1.94. I slike tilfeller skal pensjonskravet vurderes både etter de regler som gjaldt før 1.1.94 og etter EØS-reglene, forutsatt at folketrygdlovens regler gir rett til ytelser fra et tidspunkt som ligger forut for 1.1.94. Dersom pensjonen blir høyere etter de regler som gjaldt før EØS-avtalens trådte i kraft, skal pensjonisten beholde denne pensjonsberegningen også etter 1.1.94. For grunnpensjoner som blir tatt opp til omregning etter ny nordisk konvensjons artikkel 27 gjelder det særskilte regler.
Nr. 2 i artiklene gjelder saker der krav om pensjon er satt fram 1.1.94 eller senere og det før dette tidspunkt er tilstått ytelser for samme stønadstilfelle fra et eller flere andre EØS-land. De land som har gitt ytelser før forannevnte kravtidspunkt skal omregne ytelsene etter forordningens regler, men omregningen skal ikke føre til at vedkommende får lavere pensjonsbeløp enn tidligere.
I forbindelse med omregning av nordiske grunnpensjoner er "lavere beløp" definert slik at pensjonsbeløpet før omregning sammenlignes med samlet pensjonsutbetaling fra alle land etter omregning.
26.2.5 - Eksempler på anvendelse av artikkel 118/119
Eksempel 1
En gift person dør 28.11.93. Gjenlevende setter fram krav om etterlattepensjon 15.1.94. Folketrygdlovens regler gir rett til etterlattepensjon fra 1.12.93. Fra 1.1.94 skal pensjonen beregnes også etter EØS-reglene, og det høyeste beløp skal velges. Dersom avdøde hadde hatt opptjening i et annet nordisk land, skal grunnpensjonen omregnes etter artikkel 27 i ny nordisk konvensjon.
Eksempel 2
En person ble tilstått uførepensjon fra folketrygden med virkning fra 1.6.92. Vedkommende var da 62 år gammel. I februar 1994 setter vedkommende fram krav om alderspensjon fra EØS-land utenfor Norden. Den norske uførepensjonen skal da omregnes, men omregningen skal ikke føre til lavere pensjonsbeløp. Dette er også i samsvar med de alternative regler for pensjonsberegning som er gitt i artikkel 46 i forordning 1408/71.