Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 2 - Regler om medlemskap og om hvilket lands lovgivning som skal anvendes

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor 01.02.2001.

Endret 05.02.2008 av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser. 
Endret 18.03.2009 jf. overskriftene:
2.11.5 Sjøfolk som er bosatt i Polen eller Latvia og ansatt om bord på skip registrert i NIS
2.12 Arbeidstaker i et land og selvstendig næringsdrivende i et annet land
2.16 Avtaler om unntak fra lovvalgsreglene
2.16.1 Delegasjon av myndighet til å inngå avtaler etter artikkel 17
2.17.2 Norske pensjonister i utlandet
2.19 Au pair-ansatte
2.20.2 Studenter i utlandet
2.21.2 Medfølgende forsørget ektefelle og barn til arbeidstakere (eventuelt næringsdrivende) utsendt til EØS-land

Sist endret 16.07.2009 av Fag, drift og utvikling, Seksjon for pensjon og ytelser: NAV Utland har endret navn til NAV Internasjonalt, samt jf. overskriften:
2.11.5 Sjøfolk som er bosatt i Polen eller Latvia og ansatt ombord på et skip registrert i NIS

 

2.1 Generelt om medlemskap

Som beskrevet under punktene 0.1 og 0.2 ovenfor, er forordning 1408/71 såkalte koordineringsregler. Dette innebærer at forordningen ikke inneholder medlemskapsregler slik vi har i folketrygdlovens kapittel 2, men gir regler om hvilket lands lovgivning som skal komme til anvendelse for personer som på grunn av sin yrkesaktivitet må forholde seg til flere enn ett medlemsland.

Reglene om lovvalg står i forordningens Avdeling II.

Et overordnet prinsipp ved trygdekoordineringen er at en person med ervervsmessig tilknytning til flere land, kun skal være omfattet av trygdelovgivningen i ett medlemsland for samme tidsrom (forordningen har kun ett unntak fra dette prinsipp, se punktene 2.12 og 23.3).

Når forordningen bestemmer at et lands trygdelovgivning kommer til anvendelse for en person, skal vedkommende ha rett og plikt til å bli medlem av dette landets trygdeordning i samme utstrekning som statsborgere i dette landet. Dersom medlemskap etter landets interne lovgivning har vilkår om at en også må være bosatt i landet, kan dette vilkåret oppfylles gjennom bosted i annet EØS-land.

For Norges del innebærer forordningens lovvalgsregler fullt ut pliktig medlemskap i folketrygden i praktisk talt alle tilfeller hvor norsk lovgivning kommer til anvendelse i henhold til reglene i Avdeling II. Eneste unntak vil gjelde EØS-borgere som er ansatt i hotell og restaurantvirksomhet på turistskip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), jf. folketrygdloven § 2-12 . Heller ikke norske borgere er i slike tilfeller medlemmer i folketrygden.

I det følgende vil bestemmelsene i henhold til det ovennevnte og forordningens system i hovedsak omtales som lovvalgsregler og ikke som medlemskapsregler.

2.2 Lovvalgsregler for arbeidstakere

Artikkel 13 nr. 2a.

Etter forordningen artikkel 13 nr. 2a, er arbeidstakere omfattet av lovgivningen i sysselsettingslandet.

Når det gjelder arbeidstakere, følges samme prinsipp som i folketrygdloven § 2-2 om personer ansatt i annens tjeneste. Forordningen skiller ikke mellom personer ansatt i og utenfor tjenesteforhold slik som folketrygdloven, jf. § 1-8 . Også den som arbeider utenfor tjeneste her i landet (oppdragstaker, frilanser) blir derfor omfattet av norsk trygdelovgivning. Når det her brukes uttrykket "arbeidstaker", omfatter det derfor både ansatte i og utenfor tjenesteforhold.

Forordningen medfører også at arbeidstakerens forsørgede familiemedlemmer som er bosatt eller oppholder seg utenfor Norge, får en avledet rett til ytelser fra folketrygden (stønad ved helsetjenester, etterlatteytelser og barnetrygd). De blir imidlertid ikke medlemmer i folketrygden.

Dersom arbeidstakeren og/eller familien bor i et annet EØS-land, skal norske trygdemyndigheter utstede en blankett som dokumentasjon på at arbeidstakeren og familien har rett til naturalytelser ved sykdom.

E 106 skal benyttes hvis både arbeidstakeren og familiemedlemmene bor i et annet EØS-land (samme land).

E 109 skal benyttes når familiemedlemmene bor i et annet land enn arbeidstakeren.

Når arbeidstakeren slutter å arbeide i Norge, skal blankett E 108 sendes til institusjonen i bosettingslandet. Blanketten er en orientering om at retten til naturalytelser ved sykdom har opphørt.

Det er viktig å merke seg at en EØS-borger som er medlem i Norge uten å være bosatt her, er sammenhengende dekket så lenge arbeidsforholdet består. Når arbeidsforholdet opphører er vedkommende fortsatt medlem i inntil en måned selv om han/hun oppholder seg i et annet EØS-land. Medlemskapet opphører hvis vedkommende i denne tiden kommer i arbeid.

Se for øvrig kapittel 5 om naturalytelser.

2.3 Lovvalgsregler for selvstendig næringsdrivende

Artikkel 13 nr. 2b.

Bestemmelsen innebærer at personer som utøver sin næringsvirksomhet i Norge, blir medlemmer i folketrygden selv om de ikke er bosatt Norge, forutsatt at de bor i et annet EØS-land.

Etter folketrygdloven er næringsdrivende kun medlemmer dersom de er bosatt i Norge. Ikke-bosatte selvstendig næringsdrivende blir dermed en "ny" gruppe medlemmer i folketrygden.

Dersom den selvstendig næringsdrivende og/eller familien bor i et annet EØS-land, skal norske trygdemyndigheter utstede en blankett som dokumentasjon på at den selvstendig næringsdrivende og familiemedlemmene har rett til naturalytelser ved sykdom.

E 106 skal benyttes hvis både den næringsdrivende og familiemedlemmene bor i et annet EØS-land (samme land).

E 109 skal benyttes hvis familiemedlemmene bor i et annet land enn den selvstendig næringsdrivende.

Når den selvstendige næringsdrivende avslutter sin virksomhet i Norge, skal blankett E 108 sendes til institusjonen i bosettingslandet. Denne blanketten er en orientering om at retten til naturalytelser ved sykdom har opphørt. De blankettene som skal brukes, er som det fremgår, de samme som for en arbeidstaker med familie.

Det vises for øvrig til kapittel 5 om naturalytelser.

2.4 Sjøfolk

Artikkel 13 nr. 2c.

2.4.1 Hovedregel - trygd i flaggstaten

[Endret 2/08, 2/09]

Personer som arbeider om bord på skip registrert i et EØS-land, blir medlem i trygdeordningen i flaggstaten. (Skip er registrert i en stat og fører denne statens flagg, derav betegnelsen "flaggstaten").

I forhold til folketrygdlovens regler innebærer dette at sjøfolk med statsborgerskap fra EØS-land blir medlemmer i folketrygden med fulle rettigheter dersom de arbeider om bord på norskregistrerte skip. Det er i denne sammenheng uten betydning om skipet er registrert i det ordinære skipsregisteret (NOR) eller i norsk internasjonalt skipsregister (NIS).

Det at vedkommende er omfattet av flaggstatens lovgivning, må forstås slik at EØS-borgere som arbeider om bord på et norsk skip, skal være med i de trygdeordninger for sjøfolk som er etablert etter norsk lovgivning (folketrygden og pensjonstrygden for sjømenn). Vilkår om bosetting i Norge eller norsk statsborgerskap kan ikke gjøres gjeldende. Dette følger av forbudet mot enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet i artikkel 4 i selve EØS-avtalen.

Fiskefartøy går inn under bestemmelsen om skip. Det vil si at fiskere som er statsborgere av EØS-land og som arbeider på norskregistrerte fiskefartøy, i utgangspunktet er medlemmer i folketrygden.

Fiskere som er medlem i folketrygden uten å være skattepliktig til Norge for inntekten av arbeid på norsk fiskefartøy, skal betale trygdeavgift til NAV Internasjonalt i kommunen der fartøyet hører hjemme.

Sjøfolkenes forsørgede familiemedlemmer får rett til avledede ytelser fra folketrygden, men regnes ikke som medlemmer i trygden.

Når sjømannen og familien bor i et annet EØS-land, skal HELFO utstede blankett E 106 for å attestere rett til naturalytelser ved sykdom i bosettingslandet. Når sjømannens trygdeforhold opphører, skal HELFO utstede blankett E 108 og sende den til institusjonen i bostedslandet. Blanketten er en orientering om at retten til naturalytelser ved sykdom har opphørt.

2.4.2 Unntak

Artikkel 14b i forordningen har regler som medfører unntak fra prinsippet om trygd i flaggstaten. Reglene gjelder plassering av trygdeforholdet mellom EØS-land, og de antas å være uten betydning for EØS-borgere bosatt utenfor EØS-området. For disse vil norske regler og praksis gjelde fullt ut: EØS-borgere er medlemmer i folketrygden dersom norske statsborgere i samme situasjon ville vært det. Det nærmere innholdet i artikkel 14b er beskrevet i punkt 2.11.

2.4.3 Særskilt unntak for hotell- og restaurantansatte på NIS-skip

[Endret 2/08, 2/09]

Alle personer som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i NIS (norsk internasjonalt skipsregister), er unntatt fra folketrygden. Dette følger av folketrygdloven § 2-12 . Siden bestemmelsen unntar fra folketrygden norske statsborgere selv når de er bosatt i Norge, vil heller ikke EØS-borgere bli medlemmer i trygden når de tilhører denne gruppen ansatte. En betydelig del av EØS-borgerne på NIS-skip tilhører denne gruppen.

For personer bosatt i Norge som går inn under folketrygdloven § 2-12 skal NAV forvaltning ved behov bekrefte overfor ligningskontoret at vedkommende ikke er medlem i folketrygden og derfor ikke skal betale trygdeavgift.

Det kan ikke gis frivillig opptak etter folketrygdloven § 2-7 eller § 2-8 til personer som går inn under dette unntaket.

2.4.4 Særskilt unntak for sjøfolk bosatt i Polen eller Latvia og ansatt om bord på skip registrert i NIS

[Endret 8/05.]

Det er inngått avtale mellom Norge og Polen og mellom Norge og Latvia. Avtalene innebærer at sjøfolk som er bosatt i Polen eller Latvia og er ansatt om bord på skip registrert i NIS skal være underlagt polsk /latvisk lovgivning. Se punkt 2.11.5.

2.5 Tjenestemenn

[Endret 2/08]

Artikkel 13 nr. 2d.

Bestemmelsen innebærer at tjenestemenn (og personer likestilte med tjenestemenn) som er i arbeid i et annet EØS-land, er omfattet av lovgivningen i det landet der de er ansatt.

Bestemmelsen omfatter foruten tjenestemenn ved diplomatiske stasjoner og konsulater, også andre tjenestemenn under oppdrag i utlandet. I forhold til vår lovgivning innebærer ikke bestemmelsen noen endring i forhold til gjeldende rett.

Om lokalt ansatte se punkt 2.15.1.

HELFO utsteder blankett E 106 for å dokumentere tjenestemannens og familiens rett til naturalytelser ved bosetting i annet EØS-land.

2.6 Personer som er innkalt eller gjeninnkalt til militærtjeneste eller sivil tjeneste (sivilt arbeid)

Artikkel 13 nr. 2 e.

Den som er innkalt eller gjeninnkalt til tjeneste i et medlemsland skal være omfattet av dette landets lovgivning.

En arbeidstaker eller næringsdrivende som kalles inn, skal fortsatt anses som arbeidstaker eller næringsdrivende.

2.7 Trygd i bostedslandet

[Endret 2/08, 2/09]

Artikkel 13 nr. 2 f.

En person som opphører å være omfattet av et lands lovgivning uten å bli omfattet av lovgivningen i et annet land etter en av lovvalgsbestemmelsene i forordningen, skal bare være omfattet av lovgivningen i det landet hvor han er bosatt.

I tilfeller der en EØS-borger som har vært trygdedekket som yrkesaktiv i et annet EØS-land, er bosatt eller bosetter seg i Norge uten å komme i arbeid her, kan det være uklart når hans rettigheter etter lovgivningen i det landet han har vært yrkesaktiv, opphører. Så lenge rettighetene i det andre landet består, er vedkommende ikke å regne som medlem i folketrygden på grunnlag av bosettingen i Norge.

Etter artikkel 10b i gjennomføringsforordningen skal trygdemyndighetene i landet der vedkommende er bosatt eller bosetter seg, henvende seg til det organ som er utpekt i det tidligere arbeidslandet etter vedlegg 10 til gjennomføringsforordningen, for å få opplyst når rettighetene der opphører. Se artikkel 4 nr. 10 i gjennomføringsforordningen.

Det er ikke laget noen egen blankett for dette formål. Henvendelsen kan derfor skje ved bruk av den generelle kommunikasjonsblanketten E 001 eller pr. brev. Er det ikke klart for NAV forvaltning hvilket organ henvendelsen skal rettes til, sendes henvendelsen via NAV Internasjonalt.

Bestemmelsen i artikkel 10b i gjennomføringsforordningen er - i likhet med artikkel 13 nr. 2 f i forordningen - tilføyd ved forordning 2195/91.

2.8 Utsendte arbeidstakere

2.8.1 Utsending inntil 1 år - artikkel 14 nr. 1 a

[Endret 8/05]

Som tidligere nevnt, skal en arbeidstaker som hovedregel være med i trygdeordningen i det landet der han/hun er i arbeid, forordningen artikkel 13 nr. 2 a.

En arbeidstaker som sendes ut av den virksomheten han/hun vanligvis arbeider for, for å arbeide i et annet land i inntil ett år for foretakets regning, skal imidlertid fortsatt være omfattet av utsenderlandets lovgivning. Dette følger av forordningen artikkel 14 nr. 1 a.

Det er et vilkår at arbeidstakeren ikke sendes ut for å avløse en annen arbeidstaker som utsendingsperioden er utløpt for.

Formålet med denne regelen som er et unntak fra hovedprinsippet om at man skal være med i trygdeordningen i det landet der han/hun er i arbeid, er å fremme arbeidskraftens frie bevegelighet. Regelen fritar arbeidstakere, arbeidsgivere og trygdeinstitusjonene for administrative vanskeligheter når det dreier seg om kortvarige arbeidsperioder i en annen medlemsstat, jfr. Avgjørelse av den Administrative kommisjon nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1 a.

2.8.2 Forholdet mellom virksomheten som sender ut og arbeidstakeren - artikkel 14 nr. 1 a

[Tilføyd 8/05]

Under utsendingsperioden skal det bestå et ansettelsesforhold mellom virksomheten som sender ut og arbeidstakeren. Arbeidet skal utføres for virksomhetens regning og i dennes interesse.

Ved vurderingen av om vilkårene i utsendingsbestemmelsen er oppfylt skal det legges vekt på om virksomheten som sender ut har ansvaret for ansettelsen, arbeidskontrakten, lønn, oppsigelse og myndighet til å avgjøre arbeidets generelle art.

En arbeidstaker kan ansettes for så å bli utsendt. Hvis virksomheten som sender ut arbeidstakere er et vikarbyrå har domstolen stilt krav til at vikarbyrået ”normalt skal utøve aktivitet av et betydelig omfang” i utsenderstaten for å forhindre misbruk av utsendingsregelen, som for eksempel ved ”postkasseselskaper.” Ved vurderingen skal det legges vekt på hvor virksomheten har sitt sete, hvor ledelsen er plassert, størrelsen av det administrative personale som jobber i utsenderstaten og i ansettelsesstaten (hvis det kun er ansatt et rent administrativt personale i utsenderstaten kan regelen ikke anvendes), stedet hvor de utsendte ansettes, stedet hvor de fleste kontraktene med kundene inngås, omsetning i utsenderstaten og virksomheten skal ha utøvet aktivitet i en viss periode. Dette kravet er med sikkerhet oppfylt hvis virksomheten har hatt aktivitet i utsenderstaten i minst fire måneder.

2.8. 3 Utsendingsperioden forlenges - artikkel 14 nr. 1 b

Hvis det arbeidet som skal utføres, på grunn av uforutsette omstendigheter varer lenger enn 12 måneder, kan arbeidstakeren fortsatt være underlagt utsenderlandets lovgivning. Kompetent myndighet i det landet der arbeidet utføres må gi sitt samtykke. Et slik samtykke kan bare gis for inntil 12 måneder, og det må søkes om forlengelse innen utløpet av den opprinnelige 12-månedersperioden, jf. artikkel 14 nr. 1 b.

En arbeidstaker som sendes av en norsk arbeidsgiver til et annet EØS-land for å arbeide der i inntil ett år, skal altså fortsatt være medlem i folketrygden. Dette trygdeforholdet kan på visse vilkår forlenges ytterligere med inntil 12 måneder. Det er ingen forutsetning at arbeidstakeren er bosatt i Norge når arbeidsforholdet starter.

2.8.4 Nærmere om den praktiske gjennomføringen av bestemmelsen

[Endret 8/04, 2/08, 2/09]

Utsending fra Norge:

Når en arbeidstaker sendes fra Norge for å arbeide i et annet EØS-land, utsteder NAV Internasjonalt blankett E 101 som bekrefter at vedkommende fortsatt er medlem i folketrygden.

Hvis det blir aktuelt å forlenge utsendingsperioden, skal arbeidsgiveren søke trygdemyndighetene i arbeidslandet om fortsatt unntak på blankett E 102. Søknaden må, som nevnt ovenfor, settes fram innen utløpet av den første 12-månedersperioden.

Trygdemyndighetene i arbeidslandet sender et eksemplar av E 102 til NAV Internasjonalt , når de har innvilget fortsatt unntak.

Utsending til Norge:

Når det gjelder utsendte arbeidstakere til Norge, vil NAV Internasjonalt motta blankett E 101. Når NAV Internasjonalt mottar E 101, er det viktig at unntaket blir registrert, og en skriftlig meddelelse sendes til skattekontoret og kemner/kommunekasserer om at vedkommende ikke er medlem i folketrygden. Det skal følgelig ikke betales trygdeavgift eller arbeidsgiveravgift i Norge av vedkommendes inntekter.

Hvis det blir aktuelt å forlenge utsendingsperioden, skal arbeidsgiveren søke NAV Internasjonalt om fortsatt unntak fra norsk trygd. Blankett E 102 skal benyttes. NAV Internasjonalt sender et eksemplar av blanketten til trygdeorganet i utsenderlandet når de har innvilget fortsatt unntak.

2.9 Lønnet arbeid i flere land

Artikkel 14 nr. 2.

Trygdeforholdet for personer som har lønnet arbeid på to eller flere medlemsstaters område er regulert i forordningen artikkel 14 nr. 2.

Vedrørende avgifter se punkt 23.6 i dette rundskrivet.

2.9.1 Internasjonal transport - artikkel 14 nr. 2 bokstav a

[Endret 8/05, 2/08]

Det er gitt særlige regler for personer som tilhører kjørende, seilende eller flyvende personell i en virksomhet som driver internasjonal transport. Denne gruppen arbeidstakere skal som hovedregel være omfattet av lovgivningen i det landet der virksomheten har sitt sete. Det er en forutsetning at virksomheten driver internasjonal befordring av passasjerer eller gods på jernbane, vei eller i luften eller i innenriks skipsfart, jf. forordningen artikkel 14 nr. 2 bokstav a.

Det er gjort unntak for arbeidstakere som er tilknyttet virksomhetens filial eller faste representasjon i en annen medlemsstat. Slike arbeidstakere skal være omfattet av lovgivningen i det landet der filialen eller representasjonen befinner seg, jf. forordningen artikkel 14 nr. 2 bokstav a i.

En arbeidstaker som i det vesentlige er beskjeftiget i det landet hvor han er bosatt, skal være med i trygden i bostedslandet, jf. forordningen artikkel 14 nr. 2 bokstav a ii. Det er i slike tilfeller uten betydning hvor virksomheten har sitt sete, eventuelt hvor filialen eller representasjonen befinner seg.

Europeisk helsetrygdkort gir rett til naturalytelser ved sykdom ved midlertidig opphold i andre medlemsland.

En del av arbeidstakerne nevnt ovenfor er bosatt i utlandet. Dette gjelder særlig flyvende personell. I den utstrekning disse ikke er naturlig tilknyttet NAV lokalt på selvstendig grunnlag, skal de knyttes til NAV Internasjonalt.

HELFO utsteder i slike tilfeller blankett E 106 for å attestere rett til naturalytelser ved sykdom i bosettingslandet.

For personer som er bosatt i Norge og som er underlagt trygdelovgivningen i et annet EØS-land i henhold til artikkel 14 nr. 2 bokstav a, må NAV Internasjonalt ved behov bekrefte overfor skattemyndighetene at vedkommende er unntatt medlemskap i folketrygden slik at det ikke trekkes trygdeavgift i Norge. NAV Internasjonalt mottar blankett E 101 fra trygdemyndighetene i arbeidslandet som dokumenterer medlemskapet der.

2.9.2 Trygd i bostedslandet - artikkel 14 nr. 2 bokstav b

[Endret 8/05, 2/08, 2/09]

Forordningens artikkel 14 nr. 2 bokstav b har bestemmelser for andre personer enn de som er nevnt ovenfor og som arbeider i to eller flere land. Slike arbeidstakere er medlemmer i trygden i det landet hvor de er bosatt. Dette forutsetter at de utfører en del av sitt arbeid i bostedslandet, eller at de er tilknyttet flere virksomheter med forretningskontor i forskjellige land.

Et vanlig eksempel er svensk helsepersonell som kommer til Norge for å ta ekstraarbeid i kortere eller lengre perioder på norske sykehus. Dersom de fremdeles er bosatt i Sverige og arbeidstakere der, omfattes de av trygdelovgivningen i Sverige. Dette følger av artikkel 14 nr. 2 bokstav b) i. I praksis betyr dette at det skal betales medlemsavgift til Sverige både av den norske og den svenske inntekten. Videre skal norsk arbeidsgiver betale svensk arbeidsgiveravgift til Sverige.

Et annet eksempel vedrørende artikkel 14 nr. 2 bokstav b) i gjelder en arbeidstaker som arbeider for ulike arbeidsgivere i flere land, og som ikke bor i noen av landene, vil være medlem i bostedslandet. En IT-konsulent som bor i Norge og arbeider for to forskjellige selskaper i Sverige og Danmark er medlem av folketrygden i Norge.

Etter artikkel 14 nr 2 b) ii) skal arbeidstakere som ikke bor i noen av de landene hvor de arbeider, være medlemmer i trygden i det landet hvor virksomheten de arbeider for har sitt sete.

Etter gjennomføringsforordningens artikkel 12a nr. 1 skal en person som utfører arbeid i mer enn ett medlemsland, underrette trygdemyndighetene i bostedslandet om sin situasjon. Dersom bostedslandets lovgivning ikke kommer til anvendelse på vedkommende person, skal dette landets myndighet sende melding til den kompetente myndighet i det landet der vedkommende er trygdedekket.

Hvis en person er medlem i trygdeordningen i bostedslandet på bakgrunn av bestemmelsene i artikkel 14 nr. 2 bokstav b, skal trygdemyndighetene i bostedslandet (dvs. NAV Internasjonalt) bekrefte vedkommendes trygdeforhold. Bekreftelsen gis på blankett E 101. Kopi sendes til trygdemyndighetene i hvert av de land der en del av arbeidet utføres og/eller myndigheten i det landet der den virksomheten som vedkommende arbeider for, har sitt sete.

Den aktuelle institusjon i det/de land der vedkommende arbeider, men ikke har trygdemedlemskap, skal være behjelpelig med å skaffe informasjon om inntektsforhold dersom det er behov for det i forbindelse med innkreving av trygdeavgift. Gjennomføringsforordningen artikkel 12a nr. 2 bokstav b.

Fra norsk side er det NAV Internasjonalt som skal vurdere trygdeforholdet for personer som arbeider i to eller flere land, og utstede bekreftelser på trygdeforholdet, dette fremgår av norsk tilføyelse til Vedlegg 10 til gjennomføringsforordningen. 

Når det gjelder innkreving av trygdeavgift i annet EØS-land se kapittel 23 —24 punkt 23.6 i dette rundskrivet.

2.10 Selvstendig næringsdrivende

Artikkel 14a.

Bestemmelsen inneholder spesielle regler for selvstendig næringsdrivende.

2.10.1 "utsendte" selvstendig næringsdrivende

[Endret 8/04, 2/08, 2/09]

En person som driver selvstendig næringsvirksomhet, skal som hovedregel være omfattet av lovgivningen i det landet hvor han driver sin virksomhet, jf. artikkel 13. Etter artikkel 14a nr. 1 opprettholdes trygdeforholdet i dette landet hvis den næringsdrivende for en periode på inntil ett år driver virksomhet i et annet EØS-land.

Forordningen har således tilsvarende bestemmelser for næringsdrivende som for arbeidstakere som sendes ut for å arbeide for sin arbeidsgiver i et annet EØS-land. Det skal utstedes attester for den utsendte næringsdrivende på samme måte som for en utsendt arbeidstaker.

Det er her HELFO som skal utstede helsetrygdkortet for utsendte fra Norge. Det er NAV Internasjonalt som vil motta blankett E 101 for utsendte til Norge. Hvis andre enheter mottar E 101 skal disse sendes NAV Internasjonalt.

Hvis virksomheten i sysselsettingslandet av uforutsette grunner blir av over ett års varighet, kan det også her søkes om forlenget unntak fra dette landets trygd, jf. artikkel 14a nr. 1 bokstav b.

Den selvstendige næringsdrivende skal søke trygdemyndighetene i sysselsettingslandet om fortsatt unntak. Blankett E 102 benyttes.

Når det gjelder selvstendig næringsdrivende "utsendt" fra Norge, vil NAV Internasjonalt motta et eksemplar av E 102 fra trygdeorganet i det landet vedkommende er "utsendt" til.

Det vises ellers til det som tidligere er skrevet om forlengelse av utsendingsperioden for arbeidstakere.

Utsendte selvstendige næringsdrivende som er pliktige medlemmer av folketrygden under opphold i utlandet skal betale trygdeavgift etter ordinære satser uansett om de er skattepliktige eller ikke til Norge.

2.10.2 Selvstendig næringsdrivende med virksomhet i flere enn ett land

Den som driver næringsvirksomhet i to eller flere land, er medlem i trygdeordningen i bostedslandet dersom han/hun utøver en del av sin virksomhet der. Hvis den næringsdrivende ikke er bosatt i noen av de landene der virksomheten drives, skal vedkommende være medlem i trygden i det landet hvor han/hun har sin hovedbeskjeftigelse, jf. artikkel 14a nr. 2. Visse retningslinjer for vurderingen av hvor vedkommende har sin hovedbeskjeftigelse er gitt i gjennomføringsforordningens artikkel 12a nr. 5 bokstav d.

Dersom den næringsdrivende etter forordningen er omfattet av lovgivningen i et annet land enn der han/hun er bosatt, skal bostedslandets trygdemyndighet underrette myndighetene i de øvrige berørte land om dette.

Det vises ellers til det som er sagt ovenfor om personer som har lønnet arbeid i to eller flere land.

Vedrørende avgifter se kapittel 23/24 punkt 23.6.

2.11 Særlige regler for sjøfolk

Artikkel 14b.

Bestemmelsen inneholder særlige regler for sjøfolk.

Som nevnt ovenfor, skal sjøfolk som hovedregel være dekket av trygdeordningen i flaggstaten. Artikkel 14b inneholder regler som gjør unntak fra dette prinsippet.

2.11.1 Arbeidstaker utsendt til et skip

[Endret 2/08]

En person som har trygdedekning som arbeidstaker i en stat eller på et skip som fører vedkommende stats flagg, kan på visse vilkår opprettholde sitt trygdeforhold i denne staten selv om han/hun sendes ut av sin arbeidsgiver for å arbeide om bord på et skip som fører en annen stats flagg. Vilkårene for utsendelse i artikkel 14 nr. 1 bokstav a må være oppfylt.

Det er NAV Internasjonalt som skal vurdere forholdet og utstede blankett E 101 når det gjelder sjømenn som utsendes fra Norge. Det er også NAV Internasjonalt som skal være mottaker av E 101 når det gjelder utsendte sjømenn til norske skip.

2.11.2 Selvstendig næringsdrivende "utsendt" til et skip

[Endret 2/08, 2/09]

Artikkel 14b nr. 2.

På tilsvarende måte som for arbeidstakere, kan en selvstendig næringsdrivende opprettholde medlemskapet i det trygdesystemet han er omfattet av, selv om han utfører arbeid om bord på et skip registrert i et annet land. Vilkårene for "utsendelse" i artikkel 14a nr. 1 bokstav a må være oppfylt.

Det er NAV Internasjonalt som skal utstede blankett E 101 når det gjelder selvstendig næringsdrivende som "utsendes" fra Norge.

Det vises for øvrig til det som er sagt ovenfor om utsendte arbeidstakere i punkt 2.8.1, og selvstendig næringsdrivende i punkt 2.10.1.

2.11.3 Trygd i "havnestaten"

Artikkel 14b nr. 3.

En person som vanligvis ikke arbeider til sjøs, og som uten å tilhøre mannskapet, utfører arbeid på et skip i havn eller i territorialfarvannet til et annet EØS-land enn det hvis flagg skipet fører, skal være medlem i trygden i "havnestaten".

Bestemmelsen gjelder både arbeidstakere og næringsdrivende.

2.11.4 Bosted og arbeidsgiver i annet land enn flagglandet

[Endret 2/08]

Artikkel 14 b nr. 4.

En person som har lønnet arbeid om bord på et skip som fører et lands flagg, og som for dette arbeidet lønnes av en arbeidsgiver hjemmehørende i et annet land, vil være omfattet av lovgivningen i sistnevnte land når arbeidstakeren er bosatt i dette landet.

En person som f.eks. er bosatt i Spania og som arbeider for en spansk arbeidsgiver om bord på et norsk skip, skal være omfattet av spansk lovgivning.

Bestemmelsen gjelder etter sin ordlyd bare for personer som har lønnet arbeid, dvs. ikke for næringsdrivende.

Trygdemyndighetene i bostedslandet attesterer overfor NAV Internasjonalt at de berørte er omfattet av lovgivningen der de bor (på blankett E 101).

2.11.5 Sjøfolk som er bosatt i Polen eller Latvia og ansatt om bord på skip registrert i NIS

[Endret 8/05, 2/08, 3/09, 7/09]

Etter artikkel 17 i forordningen kan det gjøres avtaler om annet lovvalg enn det som følger av de ordinære lovvalgsbestemmelsene i del II ( se punkt 2.16). Norske og polske trygdemyndigheter har inngått en slik generell artikkel 17- avtale om trygdeforholdet for sjøfolk som er bosatt i Polen, og er ansatt om bord på skip registrert i NIS. En tilsvarende generell artikkel 17-avtale har norske og latviske trygdemyndigheter inngått om trygdeforholdet for sjøfolk som er bosatt i Latvia, og ansatt om bord på skip registrert i NIS.

I følge avtalene skal disse sjøfolkene være underlagt lovgivningen i Polen eller Latvia.

Kompetent polsk institusjon (Zaklad Ubezpiezen Spoleczvych- ZUS) skal bekrefte på en særskilt blankett at vedkommende arbeidstaker fortsatt skal være underlagt polsk trygdelovgivning. Det skal oppgis på blanketten hvilken periode trygdedekningen gjelder for. ZUS skal sende en kopi av blanketten til arbeidstakeren, og en kopi til NAV Internasjonalt, som er kompetent institusjon for behandling av saker etter avtalen på vår side.

Kompetent latvisk institusjon (Valsts socialas apdrosinasanas agentura — VSAA) skal bekrefte på blankett E 101 at vedkommende arbeidstaker fortsatt skal være underlagt latvisk trygdelovgivning. Det skal oppgis på blanketten hvilken periode trygdedekningen gjelder for. VSAA skal sende en kopi av blanketten til arbeidstakeren, arbeidsgiveren og til NAV Internasjonalt.

NAV Internasjonalt skal orientere Pensjonstrygden for sjømenn, skatteoppkreverkontoret i Rogaland (innkrevende myndighet for arbeidsgiveravgift for sjømenn på norske skip) og Sentralskattekontoret for utenlandssaker (ligningskontor for sjømenn bosatt i utlandet), om unntak fra norsk trygd i det enkelte tilfelle.

Avtalene gjør ikke noe unntak fra kravet om dokumentasjon av at den enkelte arbeidstaker skal være unntatt fra norsk trygd. ZUS i Polen og VSAA i Latvia må i hvert enkelt tilfelle utstede dokumentasjon om at vedkommende fortsatt skal være underlagt polsk eller latvisk trygdelovgivning. Dersom polske eller latviskemyndigheter ikke har utstedt bekreftelse på trygdedekning i Polen eller Latvia innen to måneder etter at tiltredelsen av stillingen om bord fant sted, skal avgiftstrekk til folketrygden innledes.

Avtalen med Polen trådte i kraft 2. juli 2004, med virkningstidspunkt fra 1. mai 2004. Avtalen gjaldt opprinnelig til 30. april 2009, men er nå forlenget til 31.desember 2010. Avtalen med Polen vil ikke bli ytterligere forlenget etter utløpet av denne perioden. Avtalen med Latvia trådte i kraft 18. november 2004, med virkningstidspunkt fra 1. mai 2004. Avtalen gjaldt opprinnelig fram t.o.m. 30. april 2006, men er forlenget på ubestemt tid.

2.11.6 Avtale med Romania om fortsatt trygd i hjemlandet for rumenske sjømenn på norske skip

[Tilføyd 2/08]

Norge har i henhold til artikkel 17 i Rådsforordning 1408/71 inngått tilsvarende avtale som i punkt 2.11.5 med Romania for rumenske sjøfolk om bord på skip registrert i NIS.

Avtalen legger til rette for at rumenske sjøfolk på norske NIS-skip kan beholde medlemskapet i trygdeordningen i hjemlandet, ved utstedelse av blankett E 101 av den kompetente institusjon i hjemlandet jf art 3 i avtalen.

Kompetent institusjon i Romania er:

Casa Nationalã de Pensii si Alte Drepturi de Asiguãri Sociale

(National House of Pensions and Other Social Insurance Rights)

No.8, Latinã St, 2 ^nd District,

Bucharest

Romania

Tlf: 0040213169408, fax: 004021 250 88 61

Avtalen innebærer at NAVUtland som norsk kompetent institusjon må godta korrekt utstedte blanketter om trygd i hjemlandet for rumenske sjøfolk. Ansvaret for opptak i rumensk trygd og utstedelse av blanketter E 101 er et eksklusivt rumensk ansvar.. Eventuelle klager i denne forbindelse må rettes direkte til rumenske myndigheter.

Avtalen ble undertegnet den 7.november 2007 med virkning fra 1. august 2007. Avtalen er midlertidig og vil gjelde for en periode på fem år med mulighet for forlengelse.

2.12 Arbeidstaker i et land og selvstendig næringsdrivende i et annet land

[Endret 2/08, 3/09]

Artikkel 14c.

Den som samtidig er i lønnet arbeid på et lands område og driver næringsvirksomhet på et annet lands område, skal etter artikkel 14c bokstav a være omfattet av lovgivningen i det landet hvor han er i lønnet arbeid.

Hvis vedkommende er i lønnet arbeid i flere land, bestemmes lovvalget av artikkel 14 nr. 2 eller 3.

Som det fremgår av punkt 2.1 er det et overordnet prinsipp i 1408/71 at en person kun skal være omfattet av lovgivningen i ett land. I det følgende beskrives det eneste unntaket forordningen gjør fra dette prinsippet.

I de tilfeller som er omtalt i Vedlegg VII til forordningen, er vedkommende omfattet av lovgivningen i to land:

lovgivningen i det landet der han utfører lønnet arbeid og

lovgivningen i det landet der han driver selvstendig næring.

For Norges del vil dette være tilfelle for en person som er bosatt i Norge og driver selvstendig næring her i landet og samtidig har lønnet arbeid i et annet land. Dette fremgår av den norske tilføyelsen til Vedlegg VII. I praksis har de fleste land - deriblant alle de nordiske - gjort samme tilføyelse som Norge.

Vedkommende vil således ha fulle rettigheter i to land. Dersom han blir syk vil han kunne ha rett til sykepenger fra Norge basert på inntekten her, samtidig som han kan ha rett til tilsvarende ytelse fra det andre medlemslandet basert på den inntekten han har hatt der.

Ved samtidig rett i flere land med henhold til ytelser ved sykdom, svangerskap eller fødsel se forøvrig gjennomføringsforordningen artikkel 8 (5).

Når det gjelder sammenlegging av trygdetid, se gjennomføringsforordningen artikkel 15 A nr. 1 a siste punktum.

Det vises i denne sammenheng også til det som er sagt under punkt 2.13.2 og 23.3 nedenfor.

De institusjoner som er utpekt i de land hvis lovgivning kommer til anvendelse, skal underrette hverandre om vedkommendes trygdeforhold.

Det er det lokale NAV forvaltning som er kompetente institusjoner i Norge.

Når det gjelder avgifter vises det til kapittel 23-24 punkt 23.3 i dette rundskrivet.

2.13 Særskilte bestemmelser for personer med tilknytning til flere land

Artikkel 14d.

2.13.1 Personer som bare skal være omfattet av ett lands lovgivning

Artikkel 14d nr. 1.

Gjelder personer som er yrkesaktive i to eller flere land, men som bare skal være omfattet av lovgivningen i ett av landene.

Personer omfattet av artikkel 14 nr. 2 og 3, 14a nr. 2, 3 og 4 samt artikkel 14c bokstav a, skal behandles som om de utøvet hele sin ervervsmessige virksomhet i det landet der de er omfattet av lovgivningen.

2.13.2 Særregler for selvstendig næringsdrivende

Artikkel 14d nr. 2.

Personer som er omfattet av artikkel 14c bokstav b skal med henblikk på fastsettelsen av avgift for selvstendig næringsdrivende i henhold til lovgivningen i det landet der de utøver næring, betraktes som om de hadde sitt lønnede arbeid i dette landet. Dette betyr imidlertid ikke at lønnsinntekten er avgiftspliktig i "næringslandet".

Formålet med denne bestemmelsen er, i den næringsdrivendes interesse, å bevare de virkninger som måtte være knyttet til samtidig utøvelse av lønnet arbeid og selvstendig næringsvirksomhet.

Bestemmelsen har ingen praktisk betydning for avgiftsfastsetting for næringsdrivende som bor i Norge.

2.13.3 Unntak for pensjonister når de er i inntektsgivende arbeid

Artikkel 14d nr. 3.

Denne bestemmelsen får ikke betydning for Norge, idet norsk lovgivning ikke unntar pensjonister fra trygden når de er i inntektsgivende arbeid.

Pensjonister som er over 69 år betaler imidlertid bare lav sats etter folketrygdloven § 23‑3 annet ledd nr. 1.

2.14 Muligheten for å søke frivillig trygd i et land selv om man er pliktig medlem i et annet lands trygdeordning

Artikkel 15.

Etter nr. 1 får lovvalgsreglene i artikkel 13 til 14d ikke anvendelse på frivillig trygd.

For å hindre dobbelt trygdedekning med pliktig trygd i et land og frivillig trygd i et annet, bestemmer nr. 2 første strekpunkt at vedkommende i slike tilfeller bare skal være med i den pliktige trygden.

Nr. 3 gjør et unntak fra dette og tillater frivillig dekning i et land ved siden av pliktig dekning i et annet, forutsatt at det gjelder områdene uførhet, alder og dødsfall (pensjoner).

Frivillig opptak i folketrygdens pensjonsdel etter folketrygdloven § 2-8 omfatter alle de ytelser og stønader som nevnt i folketrygdloven § 2-9 første ledd bokstav b. Flere av disse faller utenfor den rammen som er angitt i nr. 3.

Dette medfører at det ikke kan gis frivillig opptak i folketrygden ved siden av pliktig trygd i et annet EØS-land. Det skulle heller ikke være noe sterkt behov for slikt opptak med de koordineringsregler som en har i forordningen.

(Standpunktet innebærer en endring i forhold til tidligere da en ikke har utelukket frivillig opptak i pensjonsdelen ved siden av pliktig trygd i et annet EØS-land.)

2.15 Personer som tjenestegjør ved diplomatiske stasjoner og konsulater samt EUs "hjelpepersonell"

Artikkel 16.

Bestemmelsen inneholder særlige regler for tjenestegjørende personale ved diplomatiske stasjoner og konsulater samt for EUs "hjelpepersonell".

2.15.1 Trygd i sysselsettingslandet for lokalt ansatte

Artikkel 16 nr. 1.

Artikkel 13 nr. 2 bokstav a bestemmer at arbeidstakere er omfattet av sysselsettingslandets lovgivning. Denne regelen skal etter bestemmelsen i artikkel 16 nr. 1 også gjelde for personell ved diplomatiske stasjoner og konsulater samt for ansatte hos tjenestemenn ved slike stasjoner/konsulater.

Denne bestemmelsen antas å gjelde lokalt ansatte.

2.15.2 Valgrett for statsborgere av senderlandet

Artikkel 16 nr. 2.

Hvis en person som er omfattet av artikkel 16 nr. 1, er statsborger i det landet som stasjonen/konsulatet representerer, kan han velge å være omfattet av dette landets lovgivning.

Denne retten til å velge kan utøves på ny ved utgangen av hvert kalenderår.

Bestemmelsen praktiseres slik at den kun omfatter lokalt ansatt personell, i det utsendte personell anses dekket av artikkel 13 nr. 2 bokstav d.

Valget må foretas innenfor en gitt tidsfrist, og trygdemyndighetene i vedkommende land utsteder en bekreftelse på blankett E 103.

2.15.3 Valgrett for EUs hjelpepersonell

Artikkel 16 nr. 3.

Bestemmelsen inneholder regler om adgangen for EUs hjelpepersonell til å velge hvilken lovgivning de skal være omfattet av. Bestemmelsen antas ikke å innebære særskilte problemer ut over det som følger av behovet for registrering mv.

2.16 Avtaler om unntak fra lovvalgsreglene

[Endret 3/09]

Forordningen artikkel 17.

Etter denne bestemmelsen kan det for enkeltpersoner eller grupper gjøres avtaler om annet lovvalg enn det som følger av de ordinære lovvalgsbestemmelsene i del II (artikkel 13 - 16). Sosial- og helsedepartementet som kompetent myndighet har i brev av 8. februar 1994 delegert myndighet til å inngå slike avtaler til trygdeetaten ved Rikstrygdeverket. Denne myndighet er nå delegert til Arbeids- og velferdsdirektoratet.

På grunn av den korte tidsrammen i artikkel 14 nr. 1 a på ett år med eventuell forlengelse inntil to år etter nr. 1 b når uforutsette omstendigheter forlenger arbeidsperioden i utlandet, er det særlig behov for avtaler etter artikkel 17 i utsendingstilfeller som varer lenger enn tidsrammen i de ordinære bestemmelser tillater.

2.16.1 Delegasjon av myndighet til å inngå avtaler etter artikkel 17

[Endret 8/05, 2/08, 3/09]

NAV Internasjonalt har myndighet til å kunne inngå avtaler om unntak etter artikkel 17 i forordning 1408/71 'begge veier' dvs. både ved å ta initiativ til slike avtaler overfor utpekte organer i andre EØS-land etter søknad fra personer som ønsker å forbli medlem i folketrygden under arbeid i utlandet, og ved å etterkomme anmodninger om avtaler om unntak fra folketrygden fra utpekte organer i andre land.

NAV Internasjonalt er utpekt til å kunne inngå avtaler om unntak fra folketrygden for personer som arbeider i Norge. Dette skjer etter anmodning om unntak fra kompetent organ i det EØS-land der vedkommende ønsker å være trygdedekket.

NAV Internasjonalt er også gitt myndighet til å bekrefte forlenget unntak fra ett til to år etter artikkel 14 nr. 1 b (blankett E 102) i tilfeller der unntaket for det første året er registrert hos dem.

Delegasjonen til NAV Internasjonalt medfører at en unngår behandling av samme tilfelle ved flere enheter i etaten.

2.16.2 Når avtale kan anbefales eller bekreftes

Utgangspunkter:

•        Avtale etter artikkel 17 må være i de berørte personers interesse. Arbeidsgiverens interesser er ikke avgjørende. Det må det derfor foreligge samtykke fra arbeidstakeren før avtaler inngås.

•        Normalt vil den berørte søke om fortsatt tilknytning til den trygdeordning han er med i når han søker og som han regner med å være med i etter de ordinære regler når perioden søknaden gjelder er over. Avtale etter artikkel 17 kan likevel ikke utelukkes i tilfeller der nyansatte personer bosatt i annet EØS-land blir utsendt fra norsk arbeidsgiver til et tredje EØS-land. Skal de fortsette hos den norske arbeidsgiver etter utsendingsperioden, kan det etter omstendighetene være naturlig at de blir medlemmer i trygden i Norge på linje med de øvrige ansatte fra begynnelsen.

De forskjellige tilfellegrupper:

[Endret 8/05, 2/08]

Ordinære utsendingstilfeller som faller utenfor reglene i artikkel 14 på grunn av utsendingens lengde (utover ett år, eventuelt utover 2 år etter uforutsett forlengelse). Avtale kan i disse tilfeller fra norsk side bekreftes eller anbefales for utsendingsperioder inntil 5 år. I særlige tilfeller vil en etter en konkret vurdering kunne gå utover denne tidsramme.

•        Utsending til "beslektet" selskap selv om lønnen utbetales av selskapet vedkommende er utsendt til.

•        Tilfeller som går inn under Den administrative kommisjons rekommandasjon nr. 16 av 12. desember 1984. Den anbefaler avtaler til fordel for personer som utestasjoneres utover 12 måneder på grunn av sine spesielle kunnskaper og ferdigheter eller med et særskilt formål for virksomheten eller organisasjonen de er utsendt fra. Også utestasjonering som ledd i opplæringsplaner, vil kunne gå inn under dette.

•        Andre tilfeller av tidsbegrenset arbeid i annet EØS-land enn der vedkommende har sin normale trygdetilknytning. Dette kan gjelde både arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Det må her foretas en helhetsvurdering der det legges vekt på arbeidets betydning for senere virke i "utsenderlandet", og søkerens interesse i å fortsette det trygdeforhold han har (avbrudd får følger i forhold til tjenestepensjonsordning mv.) og de administrative sider. Det må her telle med at kontinuitet i trygdeforholdet i seg selv virker administrativt forenklende i mange relasjoner (avbrudds- og koordineringsproblemer unngås).

Artikkel 17 gir også adgang til å inngå generelle avtaler for arbeidstakere som tilhører nærmere definerte grupper, f eks arbeidstakere knyttet til en spesiell virksomhet. Se under punkt 2.11.5 om avtale mellom Norge og Polen og mellom Norge og Latvia om trygdeforholdet for sjøfolk som er bosatt i Polen/Latvia og ansatt om bord på skipregistrert i NIS. En slipper da å inngå avtaler for hver enkelt person, E 101 må imidlertid utstedes for den enkelte. I samsvar med det som gjelder for andre artikkel 17-avtaler, tas initiativet til generelle gruppeavtaler av det land der vedkommende gruppe ønskes trygdedekket.

Dersom det fra norsk side tas initiativ til generelle gruppeavtaler må Arbeids- og velferdsdirektoratet informeres på forhånd. Det kan imidlertid gjøres avtale under ett for en gruppe navngitte personer i identisk eller likeartet situasjon uten å kontakte Arbeids- og velferdsdirektoratet.

•        Artikkel 17-avtaler er mest praktisk som et supplement til utsendingsbestemmelsene i artikkel 14 nr. 1 og 14a nr. 1, men kan også brukes til å gjøre fravik fra de øvrige lovvalgsbestemmelsene, f eks reglene om hvor vedkommende skal være trygdedekket ved arbeid i flere land. Med den detaljerte lovvalgsregulering forordningen har, antas det at slike avtaler bare unntaksvis vil bli aktuelle.

2.16.3 Tilbakevirkning

Administrative hensyn vil særlig kunne tale mot artikkel 17-avtale der det søkes om avtale etter at trygdeforholdet allerede er etablert i arbeidslandet (registreringer foretatt, avgifter innbetalt og ilignet). Der søknaden er mottatt av norske trygdemyndighetene mer enn ett år etter at perioden søknaden omfatter er påbegynt, må dette normalt i seg selv være tilstrekkelig grunn til avslag på anmodningen om å anbefale artikkel 17-avtale overfor arbeidslandets trygdemyndigheter.

Gjelder en slik sak arbeid i Norge og vedkommende organ i "utsenderlandet" fremmer saken med anmodning om artikkel 17-avtale, til tross for den sene søknaden, bør en være forsiktig med å avslå anmodningen.

2.16.4 Blanketter

Når avtale etter artikkel 17 er inngått for et opphold i annet EØS-land som varer utover ett år, utstedes E 101 i kombinasjon med E 106.

Gjelder avtalen opphold i Norge, og de nevnte blanketter ikke mottas, kan det ved behov anmodes om blanketter fra kompetent organ i utsenderlandet.

Avtale etter artikkel 17 bør normalt kunne bekreftes i tilfeller der slik avtale er anbefalt av kompetent organ i utsenderlandet.

2.17 Pensjonister

2.17.1 Generelt

Forordningen gjelder som nevnt innledningsvis for yrkesaktive personer og deres forsørgede familie-medlemmer. En person som mottar pensjon som tidligere yrkesaktiv vil imidlertid også ha rettigheter etter forordningen. Det dreier seg her hovedsakelig om rett til stønad ved helsetjenester. Det vil bli gjort nærmere rede for pensjonisters rett til ytelser i forbindelse med behandlingen av de enkelte stønadstyper. Under punktet her vil det derfor bare kort bli nevnt enkelte hovedtrekk ved pensjonistenes situasjon.

I forhold til pensjonister er det som hovedregel den institusjonen som vedkommende har pensjon fra, som er kompetent institusjon, jf. forordningen artikkel 1 bokstav o ii. Kompetent stat blir dermed den stat der denne institusjonen ligger, artikkel 1 bokstav q. En nærmere angivelse av hva som skal være kompetent institusjon i de enkelte stønadstilfellene gis under beskrivelsen av de enkelte stønadstypene i dette rundskrivet.

2.17.2 Norske pensjonister i utlandet

[Endret 8/05, 2/08, 3/09]

Pensjonister som har pensjon fra folketrygden, Statens pensjonskasse , Pensjonstrygden for fiskere, Pensjonstrygden for skogsarbeidere, Pensjonstrygden for sjømenn eller Pensjonsordning for sykepleiere og som bosetter seg i annet EØS-land, vil ha rett til stønad ved helsetjenester i bostedslandet for folketrygdens (den norske stats) regning, se kapittel III om naturalytelser. NAV Internasjonalt utsteder blankett E 121 som gir grunnlag for registrering i bostedslandet. Blanketten utstedes av NAV Internasjonalt også i tilfeller der pensjonen utbetales av NAV lokalt .

Pensjonister kan ha rett til barnetrygd fra Norge mens de er bosatt i et annet EØS-land, se nærmere om dette under punkt 27.3.

Det er pensjonsenheten i Harstad som utbetaler pensjonen (lokalt ved fortsatt skatteplikt til Norge, ellers NAV Internasjonalt ) og har rett til å gjøre fradrag i pensjonen for den trygdeavgift som pensjonisten skal betale etter norsk lovgivning, se forordningen artikkel 33. Avgiftssatsen vil være den samme som gjelder for pensjonister bosatt i Norge, det vil si "lav sats" etter folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, jf. forskrift til § 23-4 for ikke skattepliktige. Beskattes pensjonen i Norge, trekkes avgiften sammen med skatten.

Avskjæringsforskriften etter folketrygdloven § 5-24 åttende ledd fører til bortfall av dekning etter folketrygdloven kapittel 5 Stønad ved helsetjenester. Sosialdepartementet har imidlertid gjort unntak fra bortfall av rett til dekning etter kapittel 5 for medisinsk behandling mv i Bulgaria, Estland, Den tsjekkiske republikk, Hellas, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia og Ungarn - jf. § 1 i Forskrift av 11.05.2004 nr. 737om unntak fra avskjæringsforskriften. Som følge av dette kan pensjonister som er bosatt i disse landene, fortsatt gis frivillig opptak i helsedelen etter folketrygdloven § § 2-8 , jf. § 2-9 bokstav a.

Pensjonister som er bosatt i andre EØS-land og der har rett til dekning av utgifter til helsetjenester etter forordningen, kan i utgangspunktet tas opp som frivillig etter §§ 2-8, jf. § 2-9. Et frivillig medlemskap vil derimot ikke gi noen rettigheter utover EØS-reglene, pga. avskjæringsreglene i folketrygdloven § 5-24.

2.17.3 Utenlandske pensjonister i Norge

[Endret 2/08, 3/09]

Etter folketrygdloven § 2-13 skal personer som bosetter seg i Norge fra og med 1993 med utenlandsk pensjon som er lik eller større enn minstepensjon for enslig etter folketrygdloven, bare ha begrenset medlemskap i folketrygden med mindre de har pensjonsgivende inntekt i Norge.

Begrunnelsen er at det ikke er rimelig at personer som allerede har pensjon over norsk minstenivå, opparbeider trygdetid for alderspensjon fra folketrygden ved å bo i Norge.

I noen tilfeller kan den utenlandske pensjon være tilnærmet lik minstepensjon til enslig fra folketrygden. Det kan da endre seg hvilken som er størst når den ene eller begge reguleres.

Som hovedregel skal avgjørelsen om pensjonens størrelse i forhold til norsk minstepensjon gjelde for hele den perioden han eller hun blir boende i Norge.

Unntaket fra pensjonstrygding faller bort bare hvis vesentlig underregulering av den utenlandske pensjonen har ført til at den gjennomsnittlige pensjon i hvert av minst tre sammenhengende kalenderår har vært mindre enn 85 % av minstepensjon fra folketrygden. Pensjonstrygdingen begynner da fra og med det fjerde kalenderåret.

Ved vurderingen av den utenlandske pensjonens størrelse ses det bort fra eventuelle tillegg for forsørgelse.

Vi viser til forskriften til § 2-13 andre ledd.

Bestemmelsen i § 2-13 om unntak fra delvis medlemskap gjelder både pensjonister som flytter til Norge fra land utenfor EØS, og de som kommer fra EØS-land, følgelig også norske statsborgere.

For pensjonister fra andre EØS-land har bestemmelsen liten betydning da EØS-pensjonistene uten pensjon fra folketrygden, er unntatt fra hele folketrygden etter § 1 nr. 1 i forskrift til § 2-13, se punkt 2.18 nedenfor. De vil imidlertid ha de rettigheter som følger av forordningen.

Pensjonister som er EØS-borgere og mottar pensjon fra annet EØS-land, vil etter EØS-reglene ha rett til stønad ved helsetjenester i Norge etter norske regler, men på det pensjonsbetalende lands regning. Retten dokumenteres ved blankett E 121 utstedt i sistnevnte land. Pensjonisten skal betale avgift bare til det pensjonsbetalende land, jf. 23.5 ovenfor om norske pensjonister som flytter ut.

Dekningen etter norske regler omfatter også rettigheter etter folketrygdloven § 5-24 under midlertidig opphold i land utenfor EØS-området.

Medfølgende forsørget ektefelle og barn under 25 år til slik EØS-pensjonist har avledet rett til medisinsk stønad i Norge etter samme regler som pensjonisten selv. Fra 1998 skal hvert av familiemedlemmene ha hver sin E 121 blankett.

I forhold til Frankrike gjelder de gamle reglene frem til 1. januar 2001. Dette innebærer at familiemedlemmene oppføres på samme blankett E 121 som pensjonisten selv. Status som ektefelle eller barn til EØS-pensjonist må da registreres på personkortet.

2.17.4 Rett til unntak fra trygden i bostedslandet

Artikkel 17a

En person som mottar pensjon fra et annet medlemsland (eller flere andre medlemsland) enn der hvor han er bosatt, kan unntas fra trygden i bostedslandet hvis han ber om det. Forutsetningen er at det ikke gjelder trygd på grunnlag av inntektsgivende arbeid.

Denne bestemmelse får, som nevnt under foregående punkt, begrenset betydning for pensjonister som fra og med 1. februar 1994 flytter til Norge, se nedenfor under punkt 2.18.

2.18 Unntak fra folketrygden for "oppholdsdirektivpersoner"

Etter § 2-13 andre ledd er det gitt forskrift om unntak fra folketrygden for personer som har "tilfredsstillende dekning i utlandet".

Som en tilpasning til EØS-reglene er det i forskriften gitt bestemmelser om unntak fra hele folketrygden for ikke-yrkesaktive persongrupper (pensjonister, studenter og "andre") og deres familie, som har rett til å ta opphold i Norge etter de såkalte "oppholdsdirektivene" knyttet til EØS-avtalen (Rådsdirektiv 90/364 og 365 begge av 28. juni 1990, og 93/96 av 29. oktober 1993).

Direktivenes bestemmelser er innarbeidet i utlendingsloven § 51 første ledd bokstavene c og d og utlendingsforskriften §§ 163 og 164. Utlendingsloven med tilhørende forskrifter administreres av Utlendingsdirektoratet/lokalt politikammer. Det vil fremgå av vedtaket om oppholdstillatelse om vedkommende har fått tillatelsen etter nevnte direktiver. Det lokale politikammeret kan gi opplysning om en person har fått oppholdstillatelse i Norge etter disse bestemmelsene.

Retten til opphold/bosetting forutsetter at de ikke skal bli "til byrde for vertsstatens finanser". For å oppfylle denne forutsetning, må de derfor ha sykeforsikring som dekker alle risikoer så lenge de oppholder seg i Norge, og egne midler eller utenlandske trygderettigheter som dekker utgifter til livsopphold. På dette grunnlag er de helt unntatt fra folketrygden.

Mange av disse personer, for eksempel pensjonister med utenlandsk pensjon som går inn under reglene om trygdekoordinering under EØS-avtalen, se punkt 2.17.3 foran, vil likevel ha rett til stønad ved helsetjenester etter norske regler direkte etter forordningen, men i prinsippet mot refusjon fra landet han eller hun mottar pensjon fra.

Unntaket fra folketrygden for "oppholdsdirektivpersoner", etter § 1 nr. 1 i forskriften til § 2-13 andre ledd, gjelder ikke norske statsborgere. Det gjelder heller ikke for personer som tar arbeid i Norge eller mottar pensjon fra folketrygden, selv om denne skulle være liten.

Unntaket gjelder heller ikke når oppholdet i Norge tok til før 1. februar 1994. Forskriftsbestemmelsen er fastsatt denne dato og ble gitt virkning fra da av.

Se også punkt 2.20 om studenter.

2.19 Au pair-ansatte

[Endret 8/04, 2/08, 3/09]

Disse regnes i utgangspunktet som arbeidstakere i forhold til folketrygden. Etter EØS-reglene er det oppholdslandet som avgjør om en person er arbeidstaker. De som skal reise ut som au pair bør derfor få avklart gjennom vertsfamilien om de blir medlemmer som arbeidstakere i trygdeordningen i oppholdslandet. Blir de det, er det ikke aktuelt med frivillig opptak i folketrygden. Under eventuelle "ferieopphold" i Norge, vil de ha rett til sykehjelp som dokumenteres ved blankett utstedt av institusjonen i arbeidslandet.

Blir en au pair ikke medlem som arbeidstaker i oppholdslandet, regnes vedkommende likevel som arbeidstaker i forhold til folketrygden. Det kan da søkes NAV Internasjonalt om frivillig opptak i trygden. Blir de tatt opp, utsteder HELFO helsetrygdkortet.

2.20 Studenter

2.20.1 Utgangspunkt

Studenter som er medlem av folketrygden går inn under trygdekoordineringsreglene i forordningen. Endringsforordning 307/99 av 8. februar 1999 medfører at studenter som er dekket av trygdeordninger i EØS-området, fra 1. mai 1999 er dekket av forordning 1408/71 også når de er med i spesielle ordninger for studenter.

Endringsforordningen har imidlertid ikke lovvalgsregler som avgjør hvor studenten skal være med i trygden. På de områder som skak koordineres etter endringsforordningen, vil imidlertid bestemmelsen om likebehandling i artikkel 3 i 1408/71 kunne ha betydning for muligheten til å bli med i trygden i Norge eller i andre EØS-land under studier der, for Norge se punkt 20.3 nedenfor.

2.20.2 Studenter i utlandet

[Endret 2/08, 3/09]

Norske statsborgere som studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning, er pliktig medlemmer etter folketrygdloven § 2-5 første ledd bokstav i. Når det gjelder barnetrygd til studenter i utlandet, viser vi til punkt 27.2.5 i rundskrivet. Dekningen etter folketrygdloven gjelder også under studier i EØS-land.

Dekningen faller likevel bort hvis studenten blir medlem av trygden i studielandet på grunn av arbeid der.

Dekningen i folketrygden faller også bort hvis studenten blir folkeregisterført som bosatt i annet nordisk land. Dette fremgår nå av norsk tilføyelse i Vedlegg VI til forordning 1408/71 som er vedtatt i EØS-komitéens beslutning 8/2000 av 4. februar 2000, og som dermed også er godtatt av de nordiske EU-land. Studenten har da i stedet trygderettigheter som andre bosatte i studielandet.

Studenter som skal studere ett eller to semestre i utlandet - med eller uten lån/stipend fra lånekassen - sikres rett til stønad ved helsetjenester i studielandet ved fremvisning av helsetrygdkort.

Har en student ikke lån/stipend fra lånekassen, og studiet varer ut over ett år, kan studenten søke om frivillig opptak i folketrygden. I forhold til medisinsk stønad etter EØS-reglene gjelder da tilsvarende som for studenter som er pliktige medlemmer.

2.20.3 Studenter i Norge

[Endret 8/05]

Studenter som er borgere av annet EØS-land (eventuelt ledsaget av ektefelle og barn de forsørger) som skal studere i Norge, har rett til å ta opphold her, men forutsetningen er da at de har midler til eget livsopphold og selv har sykeforsikring som dekker alle risikoer i Norge. Oppholdsretten gir ikke rett til utdanningsstøtte fra vertslandet. Dette følger av bestemmelser gitt i Rådsdirektiv (EØF) nr. 93/96 av 29.oktober 1993 om studenters oppholdsrett.

Direktivets bestemmelser er innarbeidet i utlendingsloven § 51 første ledd bokstav d og utlendingsforskriften § 164. Utlendingsloven med tilhørende forskrifter administreres av Utlendingsdirektoratet/de lokale politikammer. Det lokale politikammer kan gi opplysning om en person har fått oppholdstillatelse i Norge etter de nevnte bestemmelsene. Dersom studenten har fått oppholdstillatelse etter alminnelige regler kan vedkommende vurderes i forhold til folketrygdloven § 2-1 .

Siden det er et vilkår for oppholdsretten for ikke-nordiske EØS-studenter at de ikke skal bli til byrde for våre "offentlige finanser", må de ha egne midler til livsopphold og sykeforsikring som dekker oppholdet her.

På dette grunnlag er de unntatt fra pliktig medlemskap i folketrygden selv når de er å regne som bosatt i Norge. Dette følger av § 1 nr. 1 i forskrift til folketrygdloven § 2-13 . (Til tross for ordlyden i forskriften, gjelder unntaket ikke studenter som kommer fra andre nordiske land og blir folkeregisterført i Norge under studiene her. Disse blir medlem av folketrygden fullt ut. Dette fremgår av nordisk konvensjon artikkel 6.

Studenter fra EØS-land som skal studere i Norge, vil kunne oppfylle kravet om sykeforsikring ved å ha rett til medisinsk stønad i Norge fordi de er medlem av trygdeordning i hjemlandet som student eller familiemedlem. Retten skal dokumenteres ved europeisk helsetrygdkort, eller E 109, utstedt av kompetent institusjon i hjemlandet. Studenter som ikke har slik dekning, må anses å ha rett til opptak i folketrygden med dekning for medisinsk stønad som følge av likebehandlingsbestemmelsen i artikkel 3 i 1408/71, se også her punkt 20.1 foran.

Studenter fra Luxembourg vil være dekket av ordning i hjemlandet. Dette fremgår av luxembourgsk tilføyelse i Vedlegg VI til forordning 1408/71. Island har gjort tilsvarende tilføyelse til Vedlegg VI for studenter som fortsatt er folkeregistrert i Island.

For de som kommer til Norge med E 109, er det de norske reglene som gjelder for hvem som er familiemedlemmer. Fra norsk side er det bestemt at ektefelle og barn inntil fylte 25 år skal anses som "familiemedlem" i forhold til rett til sykestønad, se den norske definisjonen av familiemedlem i vedlegget om trygd, Vedlegg VI, til EØS-avtalen (tilføyelse Q til Vedlegg I (II) til forordningen). Andre land kan ha lavere aldersgrense for hvem som anses som "barn".

2.21 Familiemedlemmer

2.21.1 Generelt

Den yrkesaktives forsørgede familiemedlemmer (ektefelle og barn som ikke selv er yrkesaktive) avleder sine rettigheter etter forordningen fra den yrkesaktive. Dette gjelder retten til etterlattepensjon, medisinsk stønad og barnetrygd. Det vises til kommentarene til de enkelte stønadstypene.

2.21.2 Medfølgende forsørget ektefelle og barn til arbeidstakere (eventuelt næringsdrivende) utsendt til EØS-land

[Endret 2/08, 3/09]

Hvordan utsendingstilfellene skal behandles etter EØS-reglene fremgår av punkt 2.8 ovenfor.

Etter enkelte bilaterale trygdeavtaler har medfølgende forsørget ektefelle og barn under 18 år til arbeidstaker pliktig medlemskap med fulle rettigheter i utsenderlandets trygdeordning under hele utsendingsperioden. EØS-reglene har ikke bestemmelser om dette, slik at medfølgende ektefelle og barn vil gå ut av den pliktige bostedstrygd ved utsendingsperioder utover ett år. For å sikre full trygdedekning for disse også ved utsending til EØS-land, vil de av NAV Internasjonalt bli gitt opptak etter folketrygdloven § 2‑8 .

2.21.3 Medfølgende familiemedlemmer til arbeidstaker (eventuelt næringsdrivende) utsendt til Norge

[Endret 8/05]

Hvordan disse utsendingstilfellene skal behandles etter EØS-reglene fremgår av punkt 2.8 ovenfor.

Ved utsendingsperioder utover ett år, ville medfølgende familiemedlemmer etter folketrygdloven vanlige regler blitt medlemmer i folketrygden som bosatte. For å bringe trygdestatus for familiemedlemmene i samsvar med det som gjelder etter de nyere bilaterale avtaler, er det bestemt i § 1 nr. 1 i forskrift til folketrygdloven § 2‑13 tredje ledd, at disse skal være unntatt fra folketrygden selv om de er bosatt i Norge. For rett til medisinsk stønad under oppholdet i Norge gjelder reglene i forordningen.

Medfølgende ektefelle og barn til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som er utsendt fra et nordisk land til et annet, skal være omfattet av utsendingslandets lovgivning slik som den utsendte arbeidstakeren eller selvstendig næringsdrivende selv, jfr. nordisk konvensjon av 18. august 2003 art. 5 nr. 2.