Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 19 - Alderspensjon

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret

Sist endret 04.08.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen

Jf. punkt 19.7

19.1 - Generell kommentar

Reglene står i artikkel 44 - 51 til forordning 1408/71.

Trygdetid i andre EØS - land kan anvendes til sammenlegging for å fylle vilkåret om minst tre års trygdetid, jf. folketrygdloven § 19-2 første ledd. Alderspensjonen kan dermed komme til utbetaling med 1/40 eller 2/40 grunnpensjon/ særtillegg/ tilleggspensjon.

Folketrygdlovens beregningsregler for alderspensjon er prorataberegningsregler. Folketrygdlovens vanlige regler gir derfor vanligvis det samme resultat som beregning etter EØS - forordningen. Se nærmere om beregningsreglene under kapittel 3 i dette rundskrivet. Prorataberegning etter EØS - reglene er aktuelt for alderspensjoner i tilfeller som nevnt under punkt 19.3.

19.2 - Vilkår om minst ett års medlemskap i folketrygden

[Endret 4/03, 11/05, 2/11]

Etter artikkel 48 nr. 1 er et land ikke forpliktet til å gi ytelser basert på medlemstid som samlet er kortere enn ett år, med mindre landets lovgivning gir slik rett. Andre land hvor det er opptjent pensjonsrettigheter, skal ved sin prorataberegning av pensjon medregne slike medlemsperioder, se nærmere om dette i punkt 3.4 i dette rundskrivet.

Ettersom folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, kreves det således at vedkommende har vært medlem i folketrygden i minst ett år for at det skal kunne foreligge rett til pensjon etter EØS-avtalens regler. Flere medlemskapsperioder kan legges sammen for å oppfylle dette kravet. Det skal i denne sammenheng bare regnes med faktiske medlemsperioder, ikke godskrevne poengår. Alle medlemskapsperioder medregnes, også perioder før 1.1.67. Perioder med løpende kontantytelser i form av sykepenger, fødselspenger, svangerskapspenger, adopsjonspenger, omsorgspenger mv., samt perioder med dagpenger under arbeidsløshet, likestilles med arbeidsperioder.

I tillegg til ett års medlemskap i folketrygden kreves det at det er dokumentert at vedkommende har vært i arbeid i Norge eller et annet EØS-land. Det er ikke noe krav til lengden på arbeidsforholdet, men arbeid andre land må bekreftes av vedkommende lands pensjonsmyndigheter på en E 205.

Etter tidligere praksis ble det krevd minst ett års yrkesaktivitet i Norge for at forordningens pensjonsbestemmelser skal komme til anvendelse. Omleggingen av praksis er i overensstemmelse med praksisen i Danmark, Sverige og Finland. Praksisendringen får umiddelbar virkning. Eldre saker der det er gitt avslag kan tas opp til ny behandling i den utstrekning de kan gjenfinnes.

Bestemmelsene i artikkel 48 nr. 3 inneholder regler om unntak fra kravet til minst ett års medlemskap, slik at dersom vedkommende ikke har minst ett års medlemstid i noe EØS - land, og Norge er det landet der vedkommende sist var medlem som yrkesaktiv, skal vi likevel utbetale pensjon, forutsatt at folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap kan oppfylles gjennom sammenlegging. Alderspensjonen beregnes da etter folketrygdlovens regler som om all EØS - trygdetid hadde vært i Norge.  Se punkt 3.4 i dette rundskrivet.

Det er viktig å være oppmerksom på at selv om folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, er ikke forordningen til hinder for å gi slik rett. Det finnes EØS-land som har nasjonal lovgivning som åpner for dette. Saker der medlemmet har oppgitt å ha kortere opphold i et annet EØS-land enn ett år skal således også behandles som et krav om pensjon i det andre landet, se avsnitt 19.8.3 nedenfor.

19.3 - Prorataberegning av alderspensjon

[Endret 4/03, 2/11]

Folketrygdlovens beregningsregler for alderspensjon er prorataberegningsregler. Folketrygdlovens regler gir derfor vanligvis det samme resultat som beregning etter EØS - forordningen. I EØS-avtalen er det derfor gitt unntak for Norge fra å beregne alderspensjoner pro rata etter artikkel 46.  Dette gjelder alle alderspensjoner unntatt uføre- og gjenlevendepensjoner som går over til alderspensjon. Dette framgår av Vedlegg IV til avtalen, punkt C og D.

Når alderspensjonen blir beregnet etter kortere trygdetid enn 3 år som følge av sammenlegging med medlemstid i andre EØS – land, beregnes alderspensjonen etter folketrygdens regler, men med 1/40 eller 2/40.

Prorataberegning av alderspensjon etter artikkel 46 nr. 2 for sammenligning er dermed bare nødvendig ved

• overgang fra uførepensjon til alderspensjon ved 67 år,
• overgang fra pensjon til gjenlevende ektefelle til alderspensjon ved 67 år,

Pensjonsberegningsreglene er nærmere beskrevet i kapittel 3 i dette rundskrivet.

19.4 - Eksport av alderspensjon

19.4.1 - Generell kommentar

[Endret 2/11]

Artikkel 10 nr. 1 i forordning 1408/71 opphever bostedsvilkår gitt i nasjonal lovgivning. Dette medfører at folketrygdlovens krav om fortsatt medlemskap i trygden (§ 19-3 første ledd)

fravikes, idet kontantytelser skal utbetales uavhengig av hvilket EØS - land vedkommende bor i. Det kan gjøres unntak for såkalte "ikke - avgiftsbaserte ytelser" etter regler i forordningen artikkel 10 a. Unntakene fra fri eksport som er nevnt nedenfor for Norges del er definert i Vedlegg VI til forordning 1408/71, jf. Vedlegg II a og Vedlegg VI til EØS-avtalen.

19.4.2 - Pensjon som eksporteres fritt

[Endret 11/05, 2/11]

Forordning 1408/71 artikkel 10 medfører” fri eksport” av alderspensjon til andre EØS-land for personer som kommer inn under forordningens personkrets (EØS-borgere og yrkesaktive). Personkretsen som har rett til eksport utvides imidlertid p.g.a. bestemmelser i Nordisk konvensjon, slik at retten til eksport er uavhengig av statsborgerskap og tidligere yrkesaktivitet.

Nordisk konvensjon artikkel 9 gir rett til fri eksport av grunnpensjon innenfor hele EØS-området. Dette gjelder alle som omfattes av personkretsen i Nordisk konvensjon, dvs. både yrkesaktive og ikke-yrkesaktive, nordiske statsborgere, andre EØS-borgere og statsborgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere), jf. konvensjonen artikkel 3 nr. 2 bokstav a. Se rundskriv til Nordisk konvensjon.

19.4.3 - Pensjon som ikke kan eksporteres

[Endret 2/11]

Artikkel 10 a i forordning 1408/71 bestemmer at visse ytelser som kommer inn under forordningen likevel skal være unntatt fra regelen om opphevelse av bostedsvilkåret. Dette gjelder bestemte såkalte "ikke - avgiftsbaserte ytelser".

I Vedlegg VI til EØS - avtalen er det angitt hvilke pensjonsytelser som skal være unntatt fra retten til eksport. Disse ytelsene er også unntatt fra eksport i folketrygdloven. For alderspensjonister gjelder dette:

• Garantert tilleggspensjon etter folketrygdloven § § 3-21 og 3 – 22, dvs. videreført fra en tidligere uførepensjon eller gjenlevendepensjon som har gått over til alderspensjon ved 67 år.. Dette er i samsvar med folketrygdloven § 19-3 fjerde ledd, jf.§12-3 og § 17-4.

19.4.4 - Eksport av grunnpensjon omregnet etter Nordisk konvensjon om trygd

[Endret 2/11]

En del pensjoner er blitt omregnet etter tidligere nordisk konvensjon av 15. juni 1992 artikkel 27 nr. 4 som gjaldt fra 1. januar 1994 til 1. september 2004. En alderspensjonist som har fått garantitillegg som følge av omregningen og senere flytter til et annet nordisk land eller til et EØS - land utenfor Norden, beholder garantitillegget.

19.5 - Overgang fra andre folketrygdpensjoner

[Endret 4/03, 2/11]

Uførepensjon fra det enkelte land skal avløses av alderspensjon etter landets lovregler. Jf. artikkel 43. Det samme gjelder pensjon til gjenlevende ektefelle.

Uførepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden skal omregnes ved overgang til alderspensjon. Ved overgangen skal det bl.a. foretas en ny sammenliknende beregning etter EØS-reglene, jf punkt 19.3. Det må da vurderes om trygdetid i Norge etter uføretidspunktet og gjenlevendes egen opptjening får innvirkning på pensjonsgrunnlaget.

19.6 - Alderspensjon til personer som er mellom 62 og 67 år på uttakstidspunktet

[Endret 2/11]

Ved vurderingen av om en person fyller vilkåret om minste pensjonsnivå ved 67 år etter folketrygdloven § 19-11, skal det om nødvendig tas hensyn til opptjening i land Norge har trygdeavtale med som gir rett til pensjon gjennom sammenlegging. Dette gjelder opptjening i EØS-land (inkl. Sveits), USA, Chile, Israel, Australia, Canada, Quebec og fremtidige avtaler som gir rett til pensjon etter sammenlegging av trygdetid. Det samme gjelder dersom søkeren omfattes av avtalen med Storbritannia eller Portugal.  

Det kreves minst 1 måneds (30 dager) opptjening til sammen i det enkelte avtaleland for at opptjeningstiden i landet skal kunne anvendes ved proratisering av minste pensjonsnivå.

Reduksjonen av minstekravet gjøres ved å proratisere minste pensjonsnivå etter forholdet mellom trygdetid i Norge og samlet trygdetid i Norge og aktuelle avtaleland.  Dette gjør det enklere å fylle vilkåret for tidliguttak for personer som har opptjent trygdetid i avtaleland. Regelen virker slik at jo lavere trygdetiden i Norge er i forhold til samlet trygdetid i avtaleland, jo lavere blir kravet til minste pensjonsnivå ved 67 år.

Regelen om proratisering av minste pensjonsnivå er nærmere beskrevet i rundskrivskommentar til folketrygdloven § 19-11.

19.7 – Skjermingstillegg etter folketrygdloven § 19-9 a på gunnlag av overgang fra uførepensjon til alderspensjon i annet EØS-land

[Tilføyd 4/14, endret 8/14]

Arbeids- og sosialdepartmentet har kommet til at Norge har plikt etter forordning 883/2004 artikkel 5 om likebehandling til å likestille uførhet konstatert i et annet EØS-land med uførhet konstatert i Norge, for så vidt gjelder skjermingstillegget. Begrunnelsen for dette er at skjermingstillegget skal kompensere for manglende opptjeningsmuligheter på grunn av uførhet, samtidig som størrelsen av det helt ut knytter seg til opptjeningen i Norge.

Bestemmelsen i artikkel 5 i forordning 883/2004 er tatt inn som en kodifisering av avgjørelser fra EF-domstolen, slik at den også gjelder saker etter forordning 1408/71, jf. rundskriv Hovednr. 45 - kap. 0.3. Det kan derfor være aktuelt å gi skjermingstillegg til personer som ikke har norsk uførepensjon ved 67 år også i saker som behandles etter forordning 1408/71. Skjermingstillegg ble utbetalt fra 1. februar 2012, mens forodning 883/2004 trådte i kraft 1. juni 2012.

Dette innebærer at det skal gis skjermingstillegg til personer som ikke mottar norsk uførepensjon ved 67 år, men mottar uførepensjon fra et annet EØS-land når denne går over til alderspensjon. Overgangen fra uførepensjon til alderspensjon i andre EØS-land vil i regelen skje tidligere enn ved 67 år, men situasjonen skal likestilles med en norsk aldersovergang, for så vidt gjelder rett til skjermingstillegg fra 67 år.

I praksis vil dette gjelde tilfeller hvor det ikke er satt fram krav om eller hvor det er gitt avslag på norsk uførepensjon. Når det kreves norsk alderspensjon, vil den utenlandske pensjonen ofte allerede ha gått over til en alderspensjon.

Skjermingstillegget beregnes etter bestemmelsene i § 19-9 a på grunnlag av uføregraden i den utenlandske uførepensjonen på det tidspunktet denne gikk over til alderspensjon.

Personer som tilhører de aktuelle årskullene født fra 1944 som kan ha rett til skjermingstillegg, og som allerede mottar norsk alderspensjon, tas opp til behandling dersom det settes fram krav eller NAV blir oppmerksom på dem av andre grunner. I så fall etterbetales skjermingstillegg med virkning fra måneden etter fylte 67 år, men tidligst fra 1. februar 2012, da ordningen ble innført.

19.8 - Blanketter som anvendes i alderspensjonssaker

[Endret 4/03, 2/11]

Følgende blanketter i E - 200- serien er aktuelle for alderspensjon:

E 201	Attest for sammenlegging av trygdetid eller botid
E 202	Behandling av krav om alderspensjon
E 205 N	Attest om trygdetid
E 207	Opplysninger om medlemmets trygdetid
E 210	Melding om vedtak i sak som gjelder krav om alderspensjon/ uførepensjon/pensjon til gjenlevende ektefelle
E 211	Samlet melding om vedtakene
E 215	Administrativ rapport om en pensjonist

Veiledning til blankettene i E 200 - serien er gitt i vedlegg til dette rundskrivet.

Blankettene, med unntak av side 2 på E 207, skal fylles ut av NAV Pensjon Oslo. Side 2 på E 207 skal fylles ut av bruker, eventuelt med bistand fra NAV.

Se for øvrig punkt 0.7 i dette rundskrivet om E - blankettene generelt.

19.9 - Praktiske retningslinjer for behandling av alderspensjonssaker for personer bosatt i Norge

19.9.1 - Generelt

[Endret 4/03, 2/11]

Et krav om pensjon i et EØS - land er samtidig et krav om pensjon i andre EØS - land hvor vedkommende har opptjent pensjonsrettigheter. Kravet skal behandles i alle de aktuelle landene. Om kravfremsettelse, se punkt 21.2 i dette rundskrivet.

Behandlingen av kravet koordineres av trygdeinstitusjonen i det landet der søkeren bor, forutsatt at vedkommende har opptjent rettigheter i dette landet. I Norge er det NAV Pensjon Oslo som har denne koordineringsoppgaven og er behandlende institusjon i alderspensjonssaker. Krav fremsatt til NAV skal sendes videre til andre berørte EØS - land, slik at det kan bringes på det rene hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har der. Andre land skal ha underretning om Norges vedtak i alderspensjonssaken både ved innvilgelse, avslag og endring.

Når det gis alderspensjon fra Norge, kan det føre til at pensjon som allerede er gitt fra andre land blir endret.

Selv om alderspensjon fra Norge gis etter full opptjening (40 års trygdetid), kan søkeren i tillegg ha rett til pensjon fra annet EØS-land der han eller hun har opptjent pensjonsrettigheter.

Det som kjennetegner en EØS-sak er som hovedregel at medlemmet har arbeidet i et annet EØS-land og er EØS-borger. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at nordisk konvensjon om trygd samt andre bilaterale avtaler Norge har inngått med EØS-land kan åpne for rettigheter også til ikke-yrkesaktive og statsborgere i tredjeland. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at andre EØS- land — både dem vi har trygdeavtale med og land vi ikke har slik avtale med, kan ha nasjonale regler som kan gi en person rett til ytelser selv om vedkommende er bosatt i Norge. I slike saker benyttes også E-blankettene til å oversende krav. Dersom det andre landet er et nordisk land, merkes E-blanketten med en ”N” øverst i høyre hjørne på den første siden.

19.9.2 - Fleksibel alderspensjon

[Tilføyd 2/11]

For personer bosatt utenfor Norge som søker om alderspensjon fra Norge med virkning fra tidligst 1. januar 2011, er det i samråd med Arbeidsdepartementet besluttet at NAV kan innvilge hel alderspensjon, dersom bruker ikke har angitt ønsket uttaksgrad. Dersom bruker ikke har rett til hel alderspensjon innvilges høyeste mulige grad. Bakgrunnen for dette er at NAV unngår ekstra saksbehandling for å avklare ønsket grad. Dersom NAV av andre årsaker i forbindelse med kravet har kontakt med bruker, bør ønsket grad likevel avklares før vedtaket fattes.

19.9.3 - Framsettelse av krav

[Tilføyd 4/03, 2/11]

Krav fra en person som er bosatt i Norge skal settes fram for NAV. Dette kan skje ved henvendelse til NAV -kontor, ved kravfremsettelse i Din pensjon eller ved å sende kravet til NAV Pensjon. Krav om alderspensjon der bruker har vært eller er bosatt i et avtaleland skal behandles av NAV Pensjon Oslo.

Vanligvis starter en EØS-sak samtidig med den norske pensjonssaken, og det skal fremgå av den norske kravblanketten hvorvidt vedkommende har vært bosatt eller arbeidet utenfor Norge etter fylte 16 år. Andre indikasjoner på at det kan være rettigheter i andre land kan f.eks. være utenlandsk navn/statsborgerskap. Opptjeningsregisteret og folkeregisteret kan også gi indikasjoner på utenlandsopphold. Dersom krav fremsettes gjennom Din Pensjon, og bruker har oppgitt å ha vært bosatt utenfor Norge, vil kravet komme til manuell behandling.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det også er mange saker som oppstår/oppdages på andre måter. Eksempler på hvordan EØS-alderspensjonssaker oppdages/oppstår kan være:

• henvendelser til NAV vedr. rettigheter i annet land før oppnådd norsk pensjonsalder
• krav om AFP (AFP er i seg selv ikke omfattet av EØS-reglene, men utenlandsopphold skal framgå av kravblanketten, og kravet vil derfor kunne utløse en EØS-sak)
• overganger fra gjenlevendepensjon eller uførepensjon til alderspensjon (når saken tas fram, vil opplysninger om utenlandsopphold kunne framgå av saksdokumentene)
• krav om omregning av løpende pensjon etter avtalebestemmelser (jf. overgangsregler i EØS-avtalen/nordisk konvensjon)
• melding fra annet EØS-land om krav om pensjon

For ytterligere opplysninger om kravframsettelse og kravdato, se rundskriv Hovednummer 40-21 punkt 21.2.

Opphold i andre EØS-land på mindre enn ett år

[Tilføyd 4/03, 2/11]

Det er viktig å være oppmerksom på at E-blanketter skal fylles ut og sendes til berørte land i alle tilfeller der søkeren har opplyst å ha bodd og eller arbeidet i et annet EØS-land uavhengig av forholdets lengde. Selv om landene i henhold til forordningen ikke er pålagt å tilstå pensjoner for medlemskapsperioder som har vart kortere enn 12 måneder, er det enkelte land som har nasjonal lovgivning som innebærer at pensjon kan tilstås for kortere perioder, og det er da viktig at disse kravene oversendes.

I enkelte, spesielle tilfeller kan det vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på blankett 205 N og 207, for eksempel der medlemmet mener at han/hun ikke har opptjent rettigheter i det aktuelle landet. NAV fyller da ut en E 205 N og E 207 og oversender dette sammen med eventuelle arbeidsattester/annen dokumentasjon medlemmet har på oppholdet i utlandet til det andre landet. En slik forenklet rutine bør bare brukes i tilfelle der det er svært korte opphold i det andre landet (mindre enn ett år). Har oppholdet vært av lengre varighet, bør NAV sende over saken etter retningslinjene gitt nedenfor.

Saker der pensjonisten ikke ønsker at kravet sendes det andre landet

[Tilføyd 4/03, 2/11]

Det kan oppstå tilfeller der søkeren ikke ønsker å fremsette krav om pensjon i det andre landet. I slike saker skal NAV orientere søkeren om at kravet om pensjon fra folketrygden også er et krav om pensjon fra det andre landet, jf. artikkel 36 i forordning 574/72 og artikkel 44 i forordning 1408/71, og at saken må sendes til det berørte landet. Dersom søkeren fremdeles ikke ønsker dette, bør NAV få en skriftlig bekreftelse på dette fra bruker som legges ved saken når den sendes til berørt land.

I slike tilfeller kan det også vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på blankett E 205 N og E 207. Denne rutinen er beskrevet i punktet ovenfor, ”Opphold i andre EØS-land på mindre enn ett år”.

19.9.4 Behandling av krav om alderspensjon som skal oversendes berørte land

[Endret 4/03, 2/11]

Oversendelsen skal inneholde:

• Blankett E 202.
• Blankett E 205 N.
• Blankett E 207. Eventuelle attester vedrørende arbeidsforhold, trygdetider eller botider i andre EØS-land, innhentet fra søkeren, vedlegges
• Blankett E 001 hvis det er mangler ved oversendelsen eller andre spesielle forhold.
• I tillegg skal kopi av foreløpig vedtak om norsk pensjon oversendes
• Kopi av folketrygdens kravblankett dersom det er nødvendig å dokumentere en gammel kravdato

Om utfylling av blankettene, se blankettveiledningen i vedlegg til dette rundskrivet.

Blankettene, med unntak av side 2 på E 207, skal fylles ut av NAV Pensjon Oslo. Side 2 på E 207 skal fylles ut av bruker, eventuelt med bistand fra NAV.

Andre land kan ha andre vilkår for rett til alderspensjon og andre krav til dokumentasjon enn vi har. I noen tilfeller ber derfor andre land om tilleggsopplysninger.

Personer som ikke har vært medlem i folketrygden

[Endret 2/11]

Personer som bor i Norge, men ikke har vært medlem i trygden her, kan sette fram krav om pensjon fra andre EØS - land gjennom NAV. I disse tilfellene sendes blankett E 202 og E 207 samt attester fra søkeren og annen relevant dokumentasjon til institusjonen i det/de aktuelle EØS - land.

Videre behandling av kravet

[Endret 4/03, 2/11]

Krav om alderspensjon etter EØS-reglene avgjøres av NAV Pensjon Oslo.

Når folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap er oppfylt

[Tilføyd 4/03, 2/11]

Foreløpig vedtak

Når vilkårene om alderspensjon er oppfylt etter folketrygdlovens regler uten sammenlegging, skal det fattes et foreløpig vedtak om ytelse. Inntil alle landene som er involvert i en EØS-sak har behandlet saken og NAV har fattet endelig vedtak er NAV sitt vedtak derfor foreløpig.

Endelig vedtak

[Endret 4/03, 2/11]

Når NAV har mottatt vedtak fra alle berørte land, fattes det endelige vedtaket. E 211 fylles ut og sendes berørte land og bruker.

Når folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap ikke er oppfylt

[Endret 4/03, 2/11]

Dersom folketrygdlovens inngangsvilkår (§19-2) ikke er oppfylt og det på vedtakstidspunktet ikke er mottatt bekreftede opplysninger om at vedkommende hadde forutgående trygdetid i annet avtaleland, kan det ikke avgjøres om inngangsvilkårene for rett til pensjon er oppfylt. NAV fatter et foreløpig vedtak om avslag hvor det fremgår hvorvidt de øvrige vilkår for pensjon er oppfylt. Dersom det ikke foreligger rett til foreløpige ytelser fra berørte land, kan NAV fastsette et forskudd, jf. punkt 22.2.

Når NAV har mottatt vedtak fra alle berørte land fattes det endelige vedtaket. E 211 fylles ut og sendes berørte land og bruker.

Når folketrygdlovens krav til minste pensjonsnivå for rett til uttak før fylte 67 år ikke er oppfylt

[Tilføyd 2/11]

Dersom kravet til minste pensjonsnivå ved fylte 67 år ikke er oppfylt med norsk trygdetid, kan minstepensjonsnivå prorataberegnes, jf. punkt 19.6. I slike saker må NAV innhente trygdetid fra berørte EØS-land og andre aktuelle avtaleland slik at man kan proratisere minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-11 (proratabrøken anvendes ikke i pensjonsberegningen).  Dette gjelder uavhengig av om brukeren er bosatt i Norge eller i et annet EØS-land. Se rundskrivskommentar til folketrygdloven § 19-11

19.9.5 - Behandling av krav som fremsettes før fylte 62 år

[Endret 4/03, 2/11]

Dersom søkeren henvender seg til NAV før det er aktuelt å søke om alderspensjon fra folketrygden, skal NAV oversende aktuelle blanketter tilleggsdokumentasjonen til berørt land. Bruker behøver ikke fremsette krav om norsk alderspensjon.

Personer som har fått pensjon fra et annet EØS-land før de får alderspensjon fra folketrygden

[Tilføyd 11/03, 2/11]

I en del tilfeller blir pensjon tilstått fra andre land før medlemmet har fylt 62 år.  Når medlemmet får alderspensjon fra Norge, må det meldes fra til det andre pensjonslandet om at norsk pensjon er innvilget. NAV skal oversende følgende til berørte land:

• kopi av vedtak om alderspensjon 
• endelig E 205 N vedlagt dokumentasjon av trygdetiden .

Det andre landet vil vurdere pensjonen på nytt ihht til EØS-reglene, jf artikkel 49. I noen tilfeller kan dette medføre reguleringer i den utenlandske pensjonen, og medlemmet vil evt få melding om dette fra det andre landets pensjonsordning.

Dersom det er tilstått forsørgingstillegg, kan den utenlandske pensjonen påvirke tilleggets størrelse, se punkt 19.8.6.

19.9.6 - Barnetillegg/Ektefelletillegg

[Endret 4/03, 2/11]

Forsørgingstillegg for barn er definert som en familieytelse etter forordning 1408/71 kapittel 8, og gis i utgangspunktet fra ett land. NAV Pensjon Oslo må foreta eventuell EØS-beregning av barnetillegg. Se nærmere om barnetillegg til alderspensjon i punkt 3.11 i dette rundskrivet.

Når det gjelder ektefelletillegg til alderspensjon, se punkt 3.10 i dette rundskrivet.

19.10 - Praktiske retningslinjer for behandling av alderspensjonssaker for personer bosatt i annet EØS-land

[Tilføyd 2/11]

Krav fra personer bosatt i annet EØS-land skal behandles av NAV Pensjon Oslo. NAV Pensjon Oslo er berørt institusjon i saken. Disse kravene mottas fra institusjonen i det behandlende landet.

Når NAV har fattet vedtak om norsk pensjon skal følgende oversendes behandlende institusjon:

• Blankett E 205 N.
• Blankett E 210
• Kopi av norsk vedtak

Dersom NAV ser at det vil ta tid å behandle saken skal E 205 N sendes behandlende institusjon så snart som mulig og uavhengig av om norsk vedtak er fattet.

Når folketrygdlovens krav til minste pensjonsnivå for rett til uttak før fylte 67 år ikke er oppfylt

[Tilføyd 2/11]

Dersom kravet til minste pensjonsnivå ved fylte 67 år ikke er oppfylt med norsk trygdetid, kan minste pensjonsnivå prorataberegnes, jf. punkt 19.6. I slike saker må NAV innhente trygdetid fra berørte EØS- land og andre aktuelle avtaleland, slik at man kan proratisere minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-11 (proratabrøken anvendes ikke i pensjonsberegningen).  Dette gjelder uavhengig av om brukeren er bosatt i Norge eller i et annet EØS-land. Se rundskrivskommentar til folketrygdloven § 19-11