Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 11 - Arbeidsavklaringspenger

Utarbeidet 28.02.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Fagstab ytelser, Kontor inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet

 

11.1 - Generell kommentar

For arbeidsavklaringspenger anvendes forordningens regler om kontantytelser ved sykdom, jf. forordning 1408/71 artikkel 18 - 23 og kapittel 8 om sykepenger i dette rundskrivet. Forskrift om arbeidsavklaringspenger kapittel 8 (§§ 18 - 22) gir nærmere regler om hvordan disse skal praktiseres. I tillegg til andre EØS-land gjelder også forskriften andre land som EØS-reglene gjelder for etter avtale. Dette er Sveits, Grønland og Færøyene. Se hovednummer 41 og 42. Når det er inngått avtale om at EØS-reglene skal gjelde for et tredjeland, regnes dette landet som et EØS-land i forhold til disse reglene.

Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende er etter forordningen som hovedregel omfattet av lovgivningen (medlem i trygden) i det landet hvor de arbeider, og har rett til kontantytelser ved sykdom fra arbeidslandet etter lovgivningen der. Se nærmere i kapittel 2 til hovednummer 40.

Nordisk konvensjon om trygd utvider personkretsen som skal behandles etter forordningens regler til også å gjelde andre personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et nordisk land, jf. konvensjonens artikkel 3. I praksis vil det si at de regler som er beskrevet her også gjelder statsborgere i land utenfor EØS-området som har opptjeningstid i Norden i den tid de har opphold i Norden. Konvensjonen vil i enkelte tilfeller også ha betydning for ikke-yrkesaktive personer som har opptjeningstid i Norden, ved opphold i Norden, jf. art. 4 i nordisk konvensjon.

 

11. 2 - Forutgående medlemskap

Medlemstid i andre EØS-land kan medregnes for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap i folketrygdloven § 11-2 første ledd bokstavene a og b for rett til arbeidsavklaringspenger, jf. forordning 1408/71 artikkel 18. Hva som skal regnes som medlemstid i et land defineres av vedkommende lands myndigheter og oppgis av dette landet på blankett E 104.

Dersom vedkommende ikke har den forutgående medlemstiden som kreves, kan vilkåret om forutgående medlemskap fravikes etter folketrygdloven § 11-2 andre ledd, dersom ”særlige grunner gjør det rimelig”, jf. forskrift om arbeidsavklaringspenger § 1, herunder at tilfellet kan forankres i ett av unntakene i bokstav a) til d).

Statsborgere i andre EØS-land skal da likestilles med norske statsborgere, jf. forordningen artikkel 3. Det er imidlertid ufravikelige vilkår i forordningen at arbeidsevnen ble nedsatt mens vedkommende var yrkesaktiv og medlem i folketrygden. Hvis dette ikke er oppfylt, må brukeren vurderes etter regelen i første ledd.

Etter nordisk konvensjon artikkel 4 gjelder forordningens regler om sammenlegging med medlemstid i annet land også for statsborgere av land utenfor EØS-området og for ikke yrkesaktive personer for så vidt gjelder medregning av medlemstid i annet nordiske land, ved bosetting i Norden.

 

11.3 - Arbeidsavklaringspenger under opphold/bosetting i annet EØS-land

11.3.1 Bostedsbegrepet

Forordningens bostedsbegrep er omtalt i kapittel 1 til hovednummer 40. Ved flytting til og fra EØS-land legger en til grunn den praksis som har etablert seg i forhold til folketrygdloven, jf. folketrygdlovens kapittel 2. Innen Norden anses man bosatt i det land man er folkeregisterført. Det vises for øvrig til kommentarene til hovednummer 40 kapittel 1, punkt 1.2.4 Artikkel 1 bokstav h ”Bosted”. Her fremgår at man i forbindelse med koordineringsreglene i visse tilfeller må foreta en bredere konkret vurdering i forhold til bostedsbegrepet, som i prinsippet ikke er bundet av nasjonal praksis.

Det samme prinsippet må legges til grunn når det gjelder arbeidsavklaringspenger. Når en arbeidstaker etter nasjonal praksis er vurdert som bosatt i Norge, men har ektefelle og/eller barn eller nære pårørende som han har jevnlig kontakt med i ”hjemlandet”, har vedkommende i utgangspunktet også rett til arbeidsavklaringspenger når han eller hun oppholder seg der. Dette vil være i tråd med den frie bevegelighet for arbeidstakere innenfor EØS-området. Det understrekes at grunnvilkårene for rett til ytelsen likevel må være oppfylt uavhengig av hvor man befinner seg. Dette betyr blant annet at oppholdet må være forenlig med avtalt aktivitet for å komme i arbeid. I motsatt fall faller retten til arbeidsavklaringspenger bort. 

11.3.2 Bosatt i Norge og opphold i annet EØS-land

Det er bare ved flytting til et annet EØS-land eller for medlemmer som er bosatt i et annet EØS-land at forordningens regler om dette kommer til anvendelse.

For arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som bor i Norge og er medlem i trygden her gjelder folketrygdlovens alminnelige regler om arbeidsavklaringspenger under opphold i utlandet også ved opphold i annet EØS-land, jf. folketrygdloven § 11-3 annet og tredje ledd. Forordningens regler om adgang til å beholde retten til kontantytelser ved sykdom under opphold utenfor Norge som kompetent land kommer derfor ikke til anvendelse. 

11.3.3 Bosatt i annet EØS-land

I de tilfellene en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende bor i eller flytter til et annet EØS-land, jf. forordningens art. 22 nr. 1 b), kan vedkommende fortsatt anses å være omfattet av norsk lovgivning (medlem i trygden) etter EØS-reglene.

Arbeidsavklaringspenger kan fortsatt ytes eller tilstås under opphold i bostedslandet. Forutsetningen er at vedkommende var i arbeid og medlem i folketrygden på tidspunktet arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten (beregningstidspunktet).

Vedkommende må i slike tilfeller søke om tillatelse til å beholde ytelsen ved reise til bostedslandet eller flytting til et annet EØS-land.

Dersom det blir fastslått at reisen eller flyttingen kan forverre vedkommendes helsetilstand eller vanskeliggjøre den medisinske behandlingen, kan krav om ytelser under opphold i bostedslandet avslås etter EØS-reglene, jf. forordningen artikkel 22 nr. 2.

Adgangen til å motta arbeidsavklaringspenger er videre betinget av at vilkårene for ytelsen vil være oppfylt også i bostedslandet, jf. forordningens art. 22 nr. 1 b) jf. alternativ ii) som fastslår at ytelsen skal gis ”i samsvar med bestemmelsene i lovgivningen den anvender”. Dette betyr at avtalte aktiviteter i henhold til plan må la seg gjennomføre også i bostedslandet. I motsatt fall vil ikke vilkårene for ytelsen være oppfylt, og retten til arbeidsavklaringspenger faller bort.

Dersom det gis arbeidsavklaringspenger under opphold i utlandet, skal ytelsen beregnes som om vedkommende oppholdt seg i Norge. Det er derfor ikke aktuelt å omregne ytelsen på grunn av flytting til annet EØS-land. Imidlertid skal saken overføres NAV Internasjonalt for videre behandling og utbetaling dersom bruker flytter til utlandet eller skal oppholde seg der i 12 måneder eller mer. Det skal gjøres en ny vurdering ved NAV Internasjonalt når saken er overført. Se Generelle rutiner – NAV-kontor pkt. 20.

Det som er sagt ovenfor gjelder også en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som er statsborger i land utenfor EØS-området og som bor i et annet nordisk land, jf. nordisk konvensjon artikkel 4. 

11.3.4 Arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid

Etter forskrift om arbeidsavklaringspenger § 22 skal arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid behandles etter reglene for dagpenger i forhold til EØS-regelverket.

Det fremgår her at arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid kan ytes i inntil tre måneder under arbeidssøking i annet EØS-land. Personkretsen er imidlertid snevrere enn den som gjelder for arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid etter folketrygdloven kapittel 11. Det er bare personer som var i et arbeidsforhold da arbeidsevnen ble nedsatt, som kan få arbeidsavklaringspenger i ventetid under arbeidssøking i annet EØS-land. Det er ikke fastsatt noen minste stillingsprosent eller hvor lenge den yrkesaktive perioden må ha vart.

Det vises for øvrig til gjeldende retningslinjer for dagpenger under opphold i et annet EØS-land.

 

11.4 - Arbeidsavklaringspenger når Norge er kompetent land 

11.4.1 Bosatt i Norge og har tidligere har bodd eller arbeidet i annet EØS-land

Når NAV mottar krav fra en bruker som bor i Norge, og som tidligere har bodd eller arbeidet i annet EØS-land, må det innhentes opplysninger om trygdetid opptjent i det eller de andre aktuelle EØS-land de tre siste årene før beregningstidspunktet når det gjelder beregning av inntekt, og tre siste årene fra søknadstidspunkt når det gjelder beregning av forutgående trygdetid. Opplysninger om brukerens utenlandsopphold skal fremgå av søknadsskjema.

Dersom vilkåret om forutgående medlemskap bare kan oppfylles ved sammenlegging med medlemstid i et annet EØS-land, må NAV Forvaltning innhente blankett E 104 for å få opplysninger om forutgående medlemskap i andre EØS-land. Bruker vil i noen tilfeller ha skaffet seg denne blanketten selv ved skifte av arbeidsland. Spørsmål om forutgående medlemskap for rett til arbeidsavklaringspenger avgjøres av NAV Forvaltning.

Opplysninger om søkerens utenlandsopphold skal fremgå av søknadsskjema. Imidlertid bør bruker spørres om vedkommende har bodd og /eller arbeidet i andre EØS-land på et tidlig tidspunkt i sykemeldingsperioden. For øvrig bør NAV-kontoret være oppmerksom på at det kan ta flere måneder å få tilsendt blankett E-104, slik at innhenting av denne bør starte minimum 3 måneder før maksdato for sykepenger i saker der det kan ventes en søknad om arbeidsavklaringspenger.

Hvis vilkåret om forutgående medlem­skap er oppfylt uten sammenlegging med medlemstid i et annet EØS‑land, skal kravet om arbeidsavklaringspenger behandles på vanlig måte uten forsinkelse. 

11.4.2 Bosatt i annet EØS-land

Krav om arbeidsavklaringspenger fra medlemmer som bor og oppholder seg i annet EØS-land utover 12 måneder skal alltid behandles av NAV Internasjonalt. Dersom bruker i utgangspunktet er formelt bosatt i utlandet, men velger å oppholde seg i Norge, skal saken behandles som om bruker er bosatt i Norge så lenge bruker velge å oppholde seg i Norge. Det bør imidlertid være klart at oppholdet kommer til å vare utover 2 måneder, før det er aktuelt med overføring av saken fra NAV Internasjonalt til NAV-kontoret.

Ved lengre opphold i bostedslandet (12 måneder eller mer) eller ved flytting til annet EØS-land skal tillatelse til å beholde arbeidsavklaringspenger alltid behandles av NAV Internasjonalt, som også har et ansvar for å følge opp saken.

Ved krav om arbeidsavklaringspenger i tilfeller der en person er medlem i trygden i Norge og bor i et annet EØS-land, setter bruker fram krav om arbeidsavklaringspenger på ordinært søknadsskjema. Bruker kan selv bli bedt om å innhente ytterligere opplysninger ved hjelp av E 001.

  

11.5 - Beregning av arbeidsavklaringspenger etter EØS-reglene 

11.5.1 Fremgangsmåte

I henhold til Rfo 1408/71 art. 18 skal det ved beregning av arbeidsavklaringspenger tas hensyn til arbeidsperioder med trygdetid opptjent etter lovgivningen i andre EØS‑land.

Arbeidsperiodene som skal kunne danne grunnlag for sammenlegging må dokumenteres gjennom blankett E-104 fra det/de EØS-land vedkommende har arbeidet i de siste tre kalenderår før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten.

Beregningsreglene som er beskrevet her gjelder tilfeller der bruker tidligere har bodd eller arbeidet i et eller flere andre EØS-land, og har arbeidsperioder eller opptjent trygdetid etter lovgivningen der. Det er en forutsetning for å legge til grunn arbeidsperioder i andre medlemsland at bruker har hatt pensjonsgivende inntekt i Norge i året arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten eller har hatt inntekt i Norge i inntektsberegningsårene. Ved beregning av inntekt fra EØS-land skal det ikke tas hensyn til den faktiske inntekten. Det er derimot arbeids- eller trygdeperiodene som er aktuelle å beregne ut fra.

Etter forordningen gjelder reglene bare statsborgere i EØS-land. Etter nordisk konvensjon gjelder beregningsreglene her også statsborgere i land utenfor EØS- området og ikke-yrkesaktive personer når det gjelder opptjeningstid i nordiske land. Disse reglene gjelder så lenge de er bosatt i Norden. Vi har videre avtale med Østerrike, Nederland og Luxemburg om at reglene skal gjelde også andre enn statsborgere i EØS, dersom vedkommende har opptjent rettigheter og er bosatt i et av disse landene.

Med ”arbeidsperioder i utlandet” menes tidsrom da vedkommende har vært med i en trygdeordning i et land som EØS-reglene gjelder for og har hatt inntektsgivende arbeid eller har oppebåret trygdeytelser som er likestilt med arbeidsinntekt. Dette kan være sykepenger, foreldrepenger eller dagpenger under arbeidsløshet.

Etter bestemmelsene i folketrygdloven § 11-15 skal arbeidsavklaringspenger gis på grunnlag av brukers pensjonsgivende inntekt siste kalenderår før vedkommende fikk arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten eller gjennomsnittet av de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt, hvis det gir det beste resultat.

Selv om det ikke foreligger arbeidsinntekt i Norge gjennom alle de tre siste årene i forkant, skal den norske arbeidsinntekten benyttes ved fastsettelse av beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspenger. For arbeidsperioder i andre EØS-land skal det settes en beregnet inntekt. Etter forskriften skal dette gjøres ved at det fastsettes et norsk inntektsnivå og at det beregnes inntekt for utenlandsperioder etter dette inntektsnivået. Norsk inntektsnivå fastsettes for hvert år separat. For år hvor brukeren har hatt inntekt i Norge fastsettes norsk inntektsnivå ut i fra gjennomsnittsinntekt i Norge for den perioden der bruker har vært medlem av folketrygden. Norsk inntektsnivå skal fastsettes pr. år, måned eller uke alt etter om inntektsperiodene i annet EØS-land er fastsatt som år, måneder eller uker.

Eksempel:

Marcel har personnummer og er bosatt i Norge. Inntektsgrunnlagsårene er 2006 til 2008. I 2006 arbeidet Marcel seks måneder i Belgia og var medlem seks måneder i folketrygden. I 2007 arbeidet Marcel to måneder i Belgia, men flyttet så tilbake til Norge og var sammenhengende medlem fra 01.03.07 og ut 2008. Marcel dro imidlertid tilbake til Belgia på en to måneders ferie sommeren 2008. I 2006 har Marcel registrert en norsk pensjonsgivende inntekt på 150.000 kr. I 2007 har Marcel registrert en norsk pensjonsgivende inntekt på 200.000 kr. I 2008 hadde han en norsk pensjonsgivende inntekt på kr. 300.000. For 2006 blir norsk inntektsnivå 300.000 kr/år (150.000 kr /6 mnd * 12 mnd/år) eller 25.000 kr/mnd. For 2007 blir norsk inntektsnivå 240.000 kr (200.000 kr / 10 mnd * 12 mnd/år) eller 20.000 kr/mnd. Legg merke til at bruker var medlem under ferien i Belgia, og at denne perioden regnes med i tiden bruker ”er” i Norge, til tross for at han rent faktisk oppholdt seg i Belgia. Dette skyldes at han ikke var i arbeid der og at oppholdet var ment å vare mindre enn tolv måneder.

Hvis bruker ikke har inntekt i Norge ett eller flere av inntektsgrunnlagsårene, men har inntekt det året arbeidsevnen blir nedsatt med minst halvparten må norsk inntektsnivå beregnes ut fra inntekten på dette tidspunktet. Hvis bruker har hatt sykepenger vil det være naturlig å benytte sykepengegrunnlaget. Hvis ikke bør de samme prinsipper som gjelder for beregning av sykepengegrunnlag gjelde. Inntekten må i disse tilfellene justeres for endringer i grunnbeløpet ved at inntekten på tidspunktet arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten deles på grunnbeløpet for dette tidspunktet og ganges på gjennomsnittlig grunnbeløp for det aktuelle året. Se eksempler i pkt. 11.5.3. 

11.5.2 Barnetillegg

Barnetillegget for forsørgede barn under 18 år gis med en fast dagsats pr. barn etter vanlige regler. Barnetillegg behandles som tillegg til arbeidsavklaringspengene og inngår ikke i eksemplene nedenfor. Dersom barnet ikke bor sammen med bruker, må bruker fremlegge dokumentasjon for at han/hun faktisk forsørger barnet. Blankett E 105 gir opplysninger om antall barn, men ikke om forsørgelse. Dette må derfor dokumenteres på annet vis. Dersom barnet ikke har fått fødselsnummer eller D-nummer, må dette innhentes av NAV Forvaltning. 

11.5.3 - Eksempler på beregning  

Tidspunktet hvor arbeidsevnen blir nedsatt med minst 50 prosent er i alle eksemplene juli 2008. Grunnbeløpet pr. dette tidspunktet er kr 70 256.  Det er ikke foretatt noen vurdering av om siste års inntektsgrunnlag eller gjennomsnitt av de tre siste års inntektsgrunnlag vil være best for søker, da dette håndteres av Arena. 

Eksempel 1

Inntekt i Norge i beregningstidspunktsåret:       kr 254 820

Inntekt i Norge i 2007 (6 måneder):                 kr 120 000 (pr. måned kr 20 000)

Arbeidsperiode i et EØS-land i 2007:              5 måneder

Inntekt i Norge i 2006 (3 måneder):                 kr 75 903 (pr. måned kr 25 301)

Arbeidsperiode i et EØS-land i 2006:              7 måneder

Inntekt i Norge i 2005 (12 måneder):               kr 210 000 (pr. måned kr 17 500)

 

Beregning for hvert år blir

2007: Kr 120 000 + (5 mnd a kr 20 000)       = kr 220 000

2006: Kr  75 903 + (7 mnd a kr 25 301)        = kr 253 010

2005: Kr 210 000                                           = kr 210 000

Inntekt i Norge i uføreåret har ingen betydning i eksempel 1.

Eksempel 2

Samme person som over, men han har ikke hatt inntekt i Norge i inntektsgrunnlagsårene (2005, 2006 og 2007). Inntekt i Norge i beregningstidspunktsåret blir kr 21 235 pr. måned.

Personen har jobbet følgende perioder i et EØS-land: 2007: 12 måneder, 2006: 8 måneder, 2005: 9 måneder.

For de tre inntektsgrunnlagsårene er gjennomsnittlig Grunnbeløp:

2007: kr 65 505

2006: kr 62 161

2005: kr 60 059

(Gjennomsnittlig G og G på tidspunktet arbeidsevnen ble redusert med minst halvparten kan du finne som vedlegg til kapittel 3).

Månedsbeløp omregnet for hvert opptjeningsår blir da:

2007: kr19 799 (kr 21 235 / kr 70 256 x kr 65 505)

2006: kr 18 788 (kr 21 235 / kr 70 256 x kr 62 161)

2005: kr 18 153 (kr 21 235 / kr 70 256 x kr 60 059)

For å få dette tallet bruker du:

Utregnet månedsinntekt * gjennomsnittlig G det året du skal beregne

            Gjennomsnittlig G det året du har inntekt fra

Beregningen for hvert år blir da følgende:

2007: (12 mnd a kr 19 799)    =                    kr 237 588

2006: (8 mnd a kr 18 788)      =                    kr 150 304

2005: (9 mnd a kr 18 153)      =                    kr 163 377
 

Eksempel 3

Samme som eksempel 2, men personen har hatt inntekt i Norge i 2006 (3 mnd) med kr 60 000 (snitt pr. måned kr 20 000).

Beregningen for hvert år blir da følgende:

2007: (12 mnd a kr 19 799) = kr 237 588

2006:  Kr 60 000 + (8 mnd. a kr 20 000) = kr 220 000

2005: (9 mnd a kr 18 153) = kr 163 377

For 2006 brukes gjennomsnittsinntekten for 2006 siden søker hadde inntekt i Norge i dette året, mens det for 2007 og 2005 tas utgangspunkt i omregnet inntekt i uføreåret.

 

11.6 - Samordning - ytelser fra andre EØS-land

Det skal ikke foretas noen samordning av arbeidsavklaringspengene fra norsk side dersom bruker samtidig mottar en gradert pensjonsytelse fra et annet EØS‑land. Dersom bruker opplyser om at han/hun mottar pensjonsytelser fra utlandet, må bruker selv melde fra til den aktuelle utenlandske ordningen.

Brukere som mottar alderspensjon kan motta arbeidsavklaringspenger så fremt det foreligger inntektsbortfall jf. folketrygdloven § 11-4 tredje ledd, eller dersom unntakene i fjerde ledd kommer til anvendelse.

Se pkt. 11.9 om framsetting av krav om pensjon i andre land.

 

11.7- Blanketter - arbeidsavklaringspenger

E 001 - Generell forespørselsblankett. Anvendes f.eks. ved anmodning om opplysninger (skal brukes for å innhente E-104, E-115 eller E-116)

E 104 - Attest om sammenlegging av trygde-, arbeids- eller botidsperioder

E 105 - Attest om arbeidstakerens eller den selvstendig næringsdrivendes familiemedlemmer som skal tas i betraktning ved beregning av kontantytelser ved arbeidsuførhet

E 115 - Krav om kontantytelser på grunn av arbeidsuførhet

E 116 - Legeerklæring vedrørende arbeidsuførhet (sykdom, svangerskap og fødsel, yrkesskade, yrkessykdom)

E 117 - Tilståelse av kontantytelser ved svangerskap og fødsel og arbeidsuførhet

E 118 - Melding om at arbeidsuførhet ikke er anerkjent eller er opphørt

Det er utsendt oversikt og veiledning til de fleste blankettene i E 100- serien og til blankettene i E 200- serien.

Se for øvrig Hovednr 40 - Oversikt over EØS-blankettene.

 

11.8 - Krav fra brukere som oppholder seg eller bor i Norge, men hvor et annet EØS-land er kompetent land

Dersom det skal fremmes krav om kontantytelser ved sykdom på vegne av personer som arbeider og er medlem av trygdeordning i et annet EØS-land enn Norge, må blankettene i 100-serien benyttes. De aktuelle blanketter er E 104, E 105 og E 115 – E118 benyttes også når det gjelder arbeidsavklaringspenger. Vi viser til vedlegg 1 til forordning (EØF) nr. 574/72, Kompetente myndigheter.

 

11.9 - Krav om ytelser overfor andre EØS-land fra bruker som mottar arbeidsavklaringspenger

Kontantytelser ved sykdom gis etter forordningens regler bare fra ett land (arbeidslandet).

Dersom en bruker som mottar arbeidsavklaringspenger i Norge vil sette fram krav om en pensjonsytelse (f.eks alderspensjon eller gradert uførepensjon) fra et annet EØS-land hvor vedkommende tidligere har vært medlem, må NAV-enheten som mottar kravet sende det til NAV Internasjonalt i samsvar med de retningslinjer som er gitt for pensjoner i dette rundskrivet. Det andre landet vil kunne kreve at det samtidig behandles et krav om uførepensjon i Norge, jf. forordning 574/72 artikkel 36.