H.nr. 40 Del 4 - Beslutning nr.74 av 22. februar 1973 om ytelse av legebehandling under midlertidig opphold i henhold til artikkel22 nr.1 bokstava) ii) i forordning (EØF) nr. 1408/71 og artikkel21 i forordning (EØF) nr.574/72

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor 21.04.2005,

tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 82/97 (eøs1), se listen over EØS-tilpasninger om trygd.

De europeiske fellesskaps administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere har -

under henvisning til artikkel 81 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, som pålegger den å behandle alle administrative spørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72, og

ut fra følgende betraktning:

Beslutning nr. 21 opphørte å gjelde da forordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72 trådte i kraft. Av hensyn til bestemmelsene i nevnte forordninger er det imidlertid grunnlag for å treffe en ny beslutning som fastsetter framgangsmåtene for anvendelse av artikkel 22 nr. 1 bokstav a) ii) i forordning (EØF) nr. 1408/71, når det gjelder tilfellet omtalt i artikkel 21 i forordning (EØF) nr. 574/72 -

truffet denne beslutning:

1. Institusjonen på oppholdsstedet skal anvende bestemmelsene i artikkel 22 nr. 1 bokstav a) ii) i forordning (EØF) nr. 1408/71, når det gjelder tilfellet omtalt i artikkel 21 i forordning (EØF) nr. 574/72, bare dersom den berørte person har satt fram krav om det før det midlertidige opphold er slutt, enten ved å framlegge en bekreftelse på at vedkommende har rett til ytelser (blankett E 111) utstedt av den kompetente institusjon eller ved å be institusjonen på oppholdsstedet om å innhente den fra den kompetente institusjon ved hjelp av blankett E 107.

I sistnevnte tilfelle må svaret fra den kompetente institusjon bekrefte at den berørte person har rett til ytelser. Den omstendighet at svaret fra den kompetente institusjon ikke er mottatt før den berørte person er reist fra landet, gir ikke grunn til å nekte vedkommende betaling av ytelser.

2. Denne beslutning er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende (C 75 av 19.09.1973, s. 4). Den får anvendelse fra 1. oktober 1972 i de seks medlemsstatene som grunnla Fellesskapet og, i henhold til tiltredelsestraktaten, fra 1. april 1973 for de tre nye medlemsstatene.