Utarbeidet av Rikstrygdeverket Internasjonalt kontor 01.10.2005,
tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 43/2001 (eøs19), se listen over EØS-tilpasninger om trygd.
under henvisning til artikkel 81 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, som pålegger den å behandle alle administrative spørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og rådsforordning (EØF) nr. 574/72,
under henvisning til artikkel 34 nr. 2 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72, og
ut fra følgende betraktninger:
1. Den kompetente institusjonen skal sette i verk den framgangsmåten som er fastsatt i artikkel 34 nr. 4 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72.
2. Denne framgangsmåten er en administrativ forenkling og fremmer rask refusjon til fordel for den trygdede.
3. Det bør derfor gis bedre mulighet til å bruke framgangsmåten ved å heve den maksimumsgrensen som er fastsatt i beslutning nr. 161 av 15. februar 1996, og følgelig må beslutningen erstattes.
4. Beslutningen er truffet på vilkårene fastsatt i artikkel 80 nr. 3 i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71, ‑
1. Bestemmelsene i artikkel 34 nr. 4 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72 skal anvendes bare når de samlede utgiftene som har påløpt under det midlertidige oppholdet er lavere enn eller lik et beløp som hver medlemsstat fastsetter, og som ikke må overstige 1000 euro.
2. Ved anvendelsen av bestemmelsene nevnt i nr. 1, skal de utgiftene som har påløpt omregnes etter den omregningskursen som gjelder den måneden refusjonen finner sted.
3. Denne beslutning erstatter beslutning nr. 161 av 15. februar 1996. Den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende (L 243 av 28.09.2000, s. 42) og får anvendelse fra 1. oktober 2000.