Vedlegg

Særregler for anvendelse av visse medlemsstaters lovgivning
[forordningens artikkel 89]

H.nr. 40 Del 3.1 - Vedlegg VI
Særregler for anvendelse av visse medlemsstaters lovgivning
[forordningens artikkel 89]

Konsolidert versjon, utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor 01.07.2004,

med utgangspunkt i vedlegg til forordning nr. 118/97,

endret ved tiltredelsesakten for Spania og Portugal 1985 (A), tiltredelsesakten for Østerrike, Finland og Sverige av 1994 (B), tiltredelsesakten for Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia, Slovakia av 2003 (C), forordning nr. 1660/85 av 13. juni 1985 (2), nr. 2332/89 av 18.07.1989 (7), nr. 3427/89 av 30.10.1989 (8), nr. 2195/91 av 25.06.1991 (9), nr. 1248/92 av 30.04.1992 (11), nr. 1249/92 av 30.04.1992 (12), nr. 1945/93 av 30.06.1993 (13), nr. 3095/95 av 22.12.1995 (14), nr. 3096/95 av 22.12.1995 (15), nr. 1290/97 av 27.06.1997 (17), nr. 1223/98 av 04.06.1998 (18), nr. 1606/98 av 29.06.1998 (19), nr. 307/99 av 08.02.1999 (20), nr. 1399/99 av 27.04.1999 (21), nr. 1386/2001 av 05.06.2001 (23), se listen over endringsforordningene, og

tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 82/97 (eøs1), nr. 67/98 (eøs6), nr. 33/99 (eøs8), nr. 7/2000 (eøs12), nr. 8/2000 (eøs13), nr. 9/2000 (eøs14), nr. 36/2002 (eøs23) og Avtalen om Den tsjekkiske republikkens, Estlands, Kypros’, Latvias, Litauens, Ungarns, Maltas, Polens, Slovenias og Slovakias deltakelse i EØS 2004 (eøsA), se listen over EØS-tilpasninger om trygd.

A. Belgia

1. Personer som har rett til naturalytelser fra syketrygden i henhold til bestemmelser i den pliktige belgiske syketrygden og uføreordningen som får anvendelse på selvstendig næringsdrivende, skal omfattes av bestemmelsene i avdeling III kapittel 1 i forordningen, herunder artikkel 35 nr. 1, på følgende vilkår:

a) dersom de oppholder seg midlertidig på territoriet til en annen medlemsstat enn Belgia, skal vedkommende ha rett til:

i) når det gjelder den behandling som gis ved innleggelse i sykehus, naturalytelser i henhold til lovgivningen i oppholdsstaten,

ii) når det gjelder andre naturalytelser som gis i henhold til den belgiske ordning, refusjon av disse ytelsene fra den kompetente belgiske institusjon etter den sats som er fastsatt i henhold til lovgivningen i oppholdsstaten,

b) dersom de er bosatt på territoriet til en annen medlemsstat enn Belgia, skal vedkommende ha rett til naturalytelser i henhold til lovgivningen i bostedsstaten dersom de betaler den tilleggsavgift til den kompetente belgiske institusjon som er fastsatt i henhold til belgiske bestemmelser for slike tilfeller.

2. Når den kompetente belgiske institusjon anvender forordningens avdeling III kapittel 7 og 8, skal et barn anses å ha vokst opp i den medlemsstat på hvis territorium det er bosatt.

3. Ved anvendelse av forordningens artikkel 46 nr. 2 skal tidsrom med opptjening av alderstrygd tilbakelagt etter belgisk lovgivning før 1. januar 1945, også anses som trygdetid tilbakelagt etter belgisk lovgivning om den alminnelige uføreordning og ordningen for sjøfolk.

4. Ved anvendelse av artikkel 40 nr. 3 bokstav a) ii) skal bare tidsrom da arbeidstakeren eller den selvstendig næringsdrivende var arbeidsufør etter belgisk lovgivning medregnes.

5. Ved anvendelse av forordningens artikkel 46 nr. 2 skal tidsrom med opptjening av alderstrygd tilbakelagt etter belgisk lovgivning av en selvstendig næringsdrivende før lovgivningen om arbeidsuførhet for selvstendig næringsdrivende trådte i kraft, anses som trygdetid tilbakelagt etter sistnevnte lovgivning.

6. For å avgjøre om vilkårene for rett til ytelser ved arbeidsløshet etter belgisk lovgivning er oppfylt, skal det bare tas hensyn til dager med lønnet arbeid; dager som etter nevnte lovgivning anses som likestilte dager, skal likevel medregnes i den utstrekning de foregående dager var dager med lønnet arbeid.

7. Ved anvendelse av forordningens artikkel 72 og 79 nr. 1 bokstav a) skal ansettelsestid og/eller trygdetid tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning medregnes, dersom det etter belgisk lovgivning er et vilkår for rett til ytelser at vedkommende innenfor et nærmere bestemt tidligere tidsrom har oppfylt vilkårene for rett til barnetrygd etter ordningen for arbeidstakere.

8. Ved anvendelse av forordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 14a nr. 2, 3 og 4, artikkel 14c bokstav a) og artikkel 14d skal næringsinntekter i referanseåret som ligger til grunn for fastsettelsen av avgifter i henhold til sosiallovgivningen for selvstendig næringsdrivende, beregnes ved å anvende den gjennomsnittlige omregningskurs for det året denne inntekten er inntjent.

Omregningskursen er årsgjennomsnittet av omregningskursene offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende i henhold til artikkel 107 nr. 5 i forordning (EØF) nr. 574/72.

9. Ved beregningen av det teoretiske beløpet for en uførepensjon omhandlet i forordningens artikkel 46 nr. 2, skal den kompetente belgiske institusjonen basere seg på inntekter fra det yrke vedkommende sist utøvet.

10. En arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som ikke lenger er trygdet i Belgia etter belgisk lovgivning om syke- og uføretrygd som gjør tilståelse av ytelser betinget av at vedkommende er trygdet på det tidspunkt trygdetilfellet inntreffer, skal ved anvendelse av bestemmelsene i avdeling III kapittel 3 i forordningen anses for å være trygdet på det tidspunkt trygdetilfellet inntreffer, dersom vedkommende er trygdet for samme trygdetilfelle etter en annen medlemsstats lovgivning.

11. Dersom vedkommende i henhold til forordningens artikkel 45 har rett til en belgisk ytelse ved uførhet, skal denne ytelsen fastsettes etter reglene i forordningens artikkel 46 nr. 2.

a) i samsvar med bestemmelsene i lov av 9. august 1963 om opprettelse og organisering av en pliktig syke- og uføretrygdordning, dersom vedkommende på det tidspunkt arbeidsuførheten inntreffer, er trygdet for dette trygdetilfelle etter en annen medlemsstats lovgivning som arbeidstaker i henhold til forordningens artikkel 1 bokstav a),

b) i samsvar med bestemmelsene i kongelig anordning av 20. juli 1971 om opprettelse av en trygdeordning ved arbeidsuførhet for selvstendig næringsdrivende, dersom vedkommende på det tidspunkt arbeidsuførheten inntreffer, er selvstendig næringsdrivende i henhold til forordningens artikkel 1 bokstav a).

12. Det skadetilfellet som er omhandlet i artikkel 1 i lov av 9. mars 1953 om visse tilpasninger av pensjoner til militært personell og om gratis legehjelp og medisin til militært personell som er blitt uføre i fredstid, utgjør en yrkesskade eller en yrkessykdom i henhold til forordningens avdeling III kapittel 4.

B. Den tsjekkiske republikk

Ingen.

C. Danmark

1. .....

2. Personer som i henhold til bestemmelsene i forordningens avdeling III kapittel 1 har rett til naturalytelser dersom de oppholder seg eller er bosatt i Danmark, skal ha rett til slike ytelser på de samme vilkår som etter dansk lovgivning gjelder for personer som etter loven om offentlig syketrygd (lov om offentlig sygesikring) er trygdet i klasse 1. Personer som bosetter seg i Danmark og opptas i den danske syketrygdordningen, kan likevel på samme vilkår som danske trygdede velge å være trygdet i klasse 2.

3. a) Bestemmelsene i dansk lovgivning om sosiale pensjoner som fastsetter at retten til pensjon er avhengig av at den som setter fram kravet er bosatt i Danmark, får ikke anvendelse på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende eller deres etterlatte som er bosatt på territoriet til en annen medlemsstat enn Danmark.

b) Med hensyn til beregning av pensjonen skal ansettelsestid eller tidsrom med selvstendig næringsvirksomhet tilbakelagt i Danmark av en grensearbeider eller sesongarbeider, anses som botid tilbakelagt i Danmark av gjenlevende ektefelle, i den utstrekning den gjenlevende ektefelle i løpet av disse tidsrom var gift med grensearbeideren eller sesongarbeideren og ­ikke var separert eller faktisk separert på grunn av uoverensstemmelser, og den gjenlevende ektefelle i løpet av disse tidsrom var bosatt på en annen medlemsstats territorium.

c) Med hensyn til beregning av pensjonen skal ansettelsestid eller tidsrom med selvstendig ­næringsvirksomhet tilbakelagt i Danmark før 1. januar 1984 av en arbeidstaker eller en selvstendig næringsdrivende, bortsett fra en grensearbeider eller sesongarbeider, anses som botid tilbakelagt i Danmark av den gjenlevende ektefelle, i den utstrekning den gjenlevende ektefelle i løpet av disse tidsrom var gift med arbeidstakeren eller den selvstendig næringsdrivende og ikke var separert eller faktisk separert på grunn av uoverensstemmelser, og den gjenlevende ektefelle i løpet disse tidsrom var bosatt på en annen medlemsstats territorium.

d) Tidsrom som skal medregnes i henhold til bokstav b) og c), skal likevel ikke tas i betraktning dersom de faller sammen med tidsrommene som medregnes ved beregning av pensjon som vedkommende har krav på etter en annen medlemsstats lovgivning om pliktig trygd, eller med tidsrom da vedkommende har mottatt pensjon etter en slik lovgivning.

Disse tidsrommene skal likevel tas i betraktning dersom det årlige beløp av nevnte pensjon er mindre enn halvparten av den sosiale pensjonens grunnbeløp.

4. Forordningens bestemmelser skal ikke berøre overgangsbestemmelsene i de danske lover av 7. juni 1972 om rett til pensjon for danske statsborgere som har vært fast bosatt i Danmark i et bestemt tidsrom umiddelbart før kravet settes fram. Statsborgere i de andre medlemsstatene som har vært fast bosatt i Danmark i ett år umiddelbart før kravet settes fram, skal likevel ha rett til en pensjon på samme vilkår som danske statsborgere.

5. a) De tidsrom en grensearbeider som er bosatt på territoriet til en annen medlemsstat enn Danmark, har utført sitt inntektsgivende arbeid i Danmark, skal anses som botid i forhold til dansk lovgivning. Tilsvarende skal gjelde for de tidsrom en grensearbeider er utsendt til eller utfører tjenester i en annen medlemsstat enn Danmark.

b) De tidsrom en sesongarbeider som er bosatt på territoriet til en annen medlemsstat enn Danmark, har arbeidet i Danmark, skal anses som botid i forhold til dansk lovgivning. Tilsvarende skal gjelde for de tidsrom en sesongarbeider er utsendt til territoriet til en annen medlemsstat enn Danmark.

6. Før å avgjøre om vilkårene for rett til dagpenger ved sykdom, svangerskap og fødsel, fastsatt i lov av 20. desember 1989 om dagpenger ved sykdom, svangerskap og fødsel er oppfylt når vedkommende ikke har vært omfattet av dansk lovgivning i alle referanseperiodene fastsatt i ovennevnte lov:

a) skal trygdetid eller ansettelsestid tilbakelagt etter lovgivningen i en annen medlemsstat enn Danmark i løpet av nevnte referanseperioder mens vedkommende ikke var omfattet av dansk lovgivning, medregnes som om disse tidsrom var tilbakelagt etter dansk lovgivning, og

b) skal i tidsrom som medregnes på denne måten, en selvstendig næringsdrivende eller en arbeidstaker (for sistnevnte i den utstrekning inntekten ikke passer som grunnlag for beregning av dagpenger) anses å ha hatt en gjennomsnittlig inntekt eller lønn som svarer til det beløp som danner grunnlag for beregning av dagpenger i tidsrom tilbakelagt etter dansk lovgivning i referanseperiodene.

7. Forordningens artikkel 46a nr. 3 bokstav d) og artikkel 46c nr. 1 og 3 og gjennomføringsforordningens artikkel 7 nr. 1 får ikke anvendelse på pensjoner som fastsettes etter dansk lovgivning.

8. Ved anvendelse av forordningens artikkel 67 skal ytelser ved arbeidsløshet til selvstendig ­næringsdrivende som er trygdet i Danmark, beregnes i samsvar med dansk lovgivning.

9. Dersom en person som mottar en dansk alderspensjon, eventuelt en dansk førtidspensjon, også har rett til en etterlattepensjon fra en annen medlemsstat, skal disse pensjonene ved anvendelse av dansk lovgivning, anses for å være ytelser av samme art i henhold til forordningens artikkel 46a nr. 1, forutsatt at vedkommende hvis trygdetid eller botid danner grunnlag for beregning av etterlattepensjonen, har tilbakelagt botid i Danmark.

10. En person som er omfattet av en særordning for tjenestemenn, som har bosted i Danmark, og

a) som bestemmelsene i avdeling III kapittel 1 avsnitt 2 til 7 ikke gjelder for, og

b) som ikke er berettiget til en dansk pensjon,

kan avkreves betaling av de kompetente myndigheter for utgiftene til naturalytelser gitt i Danmark, i den utstrekning naturalytelsene er omfattet av den aktuelle særordning og/eller av personlige trygdeordninger som kommer i tillegg. Dette gjelder også for denne personens ektefelle og barn under 18 år.

D. Tyskland

1. Bestemmelsene i forordningens artikkel 10 skal ikke berøre bestemmelsene om at yrkesskade (og yrkessykdom) som er inntruffet utenfor Forbundsrepublikken Tysklands territorium, og tidsrom som er tilbakelagt utenfor dette territorium, ikke eller bare på bestemte vilkår skal medføre utbetaling av ytelser når den som har rett til ytelsen, er bosatt utenfor Forbundsrepublikken Tysklands territorium.

2. a) Det faste godskrevne tidsrom (pauschale Anrechnungszeit) skal fastsettes bare på grunnlag av tysk trygdetid.

b) Ved medregning av tysk pensjonstid i forbindelse med pensjonstrygdeordningen for gruvearbeidere får bare tysk lovgivning anvendelse.

c) Ved medregning av tysk erstatningstid (Ersatzzeiten) får bare tysk lovgivning anvendelse.

3. Dersom anvendelsen av denne forordning eller senere forordninger om trygd fører til usedvanlig store utgifter for visse syketrygdinstitusjoner, kan slike utgifter helt eller delvis refunderes. Det tyske forbindelsesorgan for sykekasser - utlandet (Krankenversicherung - Ausland), Bonn, skal avgjøre spørsmål om slik refusjon ved felles avtale med de andre sentralforbundene av sykekasser. De midler som er nødvendige for slik refusjon, skal fordeles mellom samtlige syketrygdinstitusjoner i forhold til deres gjennomsnittlige medlemstall, i det foregående år.

4. Artikkel 7 i sosiallovens bok VI (Sozialgesetzbuch VI) får anvendelse på statsborgere fra de andre medlemsstatene samt på statsløse og flyktninger som er bosatt på andre medlemsstaters territorium, etter følgende regler:

Dersom de alminnelige vilkår er oppfylt, kan frivillige avgifter til den tyske pensjonstrygdeordningen innbetales:

a) når vedkommende har sitt hjemsted eller sitt bosted på Forbundsrepublikken Tysklands territorium,

b) når vedkommende har sitt hjemsted eller sitt bosted på en annen medlemsstats territorium og tidligere på et eller annet tidspunkt har vært omfattet av en frivillig eller en pliktig tysk pensjonstrygdeordning.

c) når vedkommende som er statsborger av en annen medlemsstat, har sitt hjemsted eller sitt bosted på et tredjelands territorium og har innbetalt trygdeavgift til den tyske pensjonstrygden i minst 60 måneder, eller hadde rett til frivillig trygd i henhold til artikkel 232 i sosiallovens bok VI (Sozialgesetzbuch VI), og ikke er pliktig eller frivillig trygdet etter lovgivningen i en annen medlemsstat.

5. .....

6. .....

7. .....

8. .....

9. Dersom utgiftene til naturalytelser som tyske institusjoner på bostedet tilstår pensjonister eller deres familiemedlemmer som er trygdet ved andre medlemsstaters kompetente institusjoner, skal refunderes på grunnlag av faste månedlige beløp, skal disse utgiftene for den finansielle utjevningen mellom de tyske institusjoner for syketrygd til pensjonister anses som utgifter til ytelser fra den tyske syketrygdordningen for pensjonister. De faste beløp som refunderes tyske institusjoner på bostedet av andre medlemsstaters kompetente institusjoner, skal anses som inntekter som skal medregnes ved ovennevnte finansielle utjevning.

10. Når det gjelder selvstendig næringsdrivende, skal det være et vilkår for rett til hjelp ved arbeidsløshet (Arbeitslosenhilfe) at vedkommende før han melder seg som arbeidsløs, hovedsakelig har utøvet en virksomhet som selvstendig næringsdrivende i minst ett år på Forbundsrepublikken Tysklands territorium og at han ikke bare har innstilt denne virksomheten midlertidig.

11. Trygdetid som er tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning i henhold til en særordning ­for alderstrygd for jordbrukere, eller i mangel av en slik ordning, i henhold til den alminnelige ordning, skal medregnes for å oppfylle de vilkår om en minste trygdetid som kreves for at en person skal omfattes av avgiftsplikten i henhold til artikkel 27 i lov om alderstrygd for jordbrukere (Gesetz über die Alterssicherung der Landwirte - GAL), dersom:

a) erklæringen som begrunner avgiftsplikten, avgis innen den fastsatte tidsfrist, og

b) vedkommende før erklæringen avgis sist var avgiftspliktig i henhold til alderstrygdordningen for jordbrukere på Forbundsrepublikken Tysklands territorium.

12. Pliktig trygdetid tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning enten i henhold til en særordning for håndverkere, eller i mangel av en slik ordning, i henhold til en særordning for selvstendig næringsdrivende eller i henhold til den alminnelige ordning, skal medregnes for å oppfylle kravet om 18 år med pliktige bidrag for rett til frivillig utmelding av pensjonstrygdeordningen for selvstendige håndverkere.

13. Ved anvendelse av tysk lovgivning om pliktig syketrygd for pensjonister i henhold til artikkel 5 nr. 1 punkt 11 i sosiallovens bok V (Fünftes Buch Sozialgesetzbuch - SGB V) og artikkel 56 i helsereformloven (Gesundheitsreformgesetz), skal trygdetid eller botid tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning i løpet av hvilken vedkommende hadde rett til naturalytelser ved sykdom, i den utstrekning det er nødvendig, medregnes som trygdetid tilbakelagt etter tysk lovgivning, dersom den ikke faller sammen med trygdetid tilbakelagt etter denne lovgivning.

14. Ved tilståelse av kontantytelser som omhandlet i artikkel 47 nr. 1 i sosiallovens bok V (SGB V), i artikkel 200 nr. 2 og artikkel 561 nr. 1 i den tyske trygdeloven (Reichsversicherungsordnung - RVO) til trygdede som er bosatt på en annen medlemsstats territorium, skal de tyske institusjonene fastsette den nettoinntekt som ytelsene skal beregnes på grunnlag av, som om de trygdede var bosatt i Forbundsrepublikken Tyskland.

15. Greske lærere med tjenestemannsstatus, som i kraft av at de har undervist på tyske skoler har innbetalt avgifter til den pliktige tyske pensjonstrygdeordningen samt til den særlige greske trygdeordningen for tjenestemenn, og som etter 31. desember 1978 ikke lenger er omfattet av den pliktige tyske trygden, kan etter anmodning få refundert de pliktige avgiftene i samsvar med artikkel 210 i sosiallovens bok VI. Krav om refusjon av avgifter skal settes fram innen ett år etter denne bestemmelses ikrafttredelse. De berørte kan også gjøre sitt krav gjeldende innen seks kalendermåneder etter at de opphørte å være omfattet av den pliktige ordningen.

Artikkel 210 nr. 6 i sosiallovens bok VI får anvendelse bare for tidsrom der det er blitt innbetalt pliktige avgifter til pensjonstrygdeordningen i tillegg til avgifter til den særlige greske ordningen for tjenestemenn, og for godskrevne tidsrom (Anrechnungszeiten) som følger umiddelbart etter tidsrom der det er blitt innbetalt slike pliktige avgifter.

16. .....

17. Ved tilståelse av naturalytelser til personer som har behov for stadig tilsyn og pleie i henhold til artikkel 53 flg. i sosiallovens bok V (SGB V), skal institusjonen på bostedet medregne trygdetid, ansettelsestid eller botid tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning som om det var tidsrom tilbakelagt etter den lovgivningen institusjonen anvender.

18. En person som mottar pensjon etter tysk lovgivning og pensjon etter en annen medlemsstats lovgivning, skal ved anvendelse av forordningens artikkel 27 anses for å ha rett til naturalytelser fra trygdeordningen for sykdom, svangerskap og fødsel, dersom vedkommende i henhold til artikkel 8 nr. 1 punkt 4 i sosiallovens bok V (SGB V) er unntatt fra den pliktige syketrygden (Krankenversicherung).

19. Trygdetid ved omsorg for barn tilbakelagt i samsvar med tysk lovgivning, skal også omfatte tidsrom da en arbeidstaker har hatt omsorg for barn i en annen medlemsstat, dersom vedkommende var ute av stand til å utføre arbeid i henhold til artikkel 6 nr. 1 i mødrevernloven (Mutterschutzgesetz) eller tar permisjon for barneomsorg i samsvar med artikkel 15 i forbundsloven om oppfostringsstønad (Bundeserziehungsgeldgesetz) og ikke har utført noe biarbeid (geringfügige Beschaftigung) i henhold til artikkel 8 i SGB IV.

20. I de tilfellene der bestemmelsene i gjeldende tysk pensjonslovgivning per 31. desember 1991 får anvendelse, skal bestemmelsene i vedlegg VI også få anvendelse i den versjon som var gjeldende per 31. desember 1991.

21. a) I den utstrekning bestemmelsene i avdeling III kapittel 1 avsnitt 2 til 7 gjelder naturalytelser, får de ikke anvendelse på personer som har rett til naturalytelser i henhold til en ordning for tjenestemenn eller personer likestilt med slike, og som ikke er omfattet av den pliktige syketrygdordningen.

b) Når imidlertid en person som er omfattet av en ordning for tjenestemenn er bosatt i en medlemsstat etter hvis lovgivning

•        retten til å motta naturalytelser ikke er betinget av trygd eller arbeid, og

•        det ikke utbetales pensjon,

skal vedkommendes syketrygdinstitusjon råde ham/henne til å underrette de relevante myndigheter i bostedsstaten om at han/hun ikke ønsker å benytte seg av retten til naturalytelser i henhold til den nasjonale lovgivning i bostedsstaten. Dette kan eventuelt gjøres under henvisning til forordningens artikkel 17a.

22. Med forbehold for bestemmelsene i nr. 21 om naturalytelser anses bestemmelsene i forordningens artikkel 27 å gjelde personer som er berettiget til pensjon både etter Beamtenversorgungsrecht og etter en annen medlemsstats lovgivning.

23. Kapittel 4 får ikke anvendelse på personer som er berettiget til naturalytelser fra en ulykkesforsikring for tjenestemenn og personer likestilt med slike.

E. Estland

Ingen.

F. Hellas

1. .....

2. Lov nr. 1469/84 om frivillig opptak i ordningen for pensjonstrygd for greske statsborgere og utenlandske statsborgere av gresk opprinnelse får anvendelse, i samsvar med andre ledd, for statsborgere fra andre medlemsstater, statsløse og flyktninger som er bosatt på en medlemsstats territorium.

Forutsatt at de øvrige vilkår i denne lov er oppfylt, kan det innbetales avgifter:

a) når vedkommende har sitt hjemsted eller er bosatt på en medlemsstats territorium og tidligere har vært pliktig tilsluttet den greske ordningen med pensjonstrygd, eller

b) uavhengig av hjem- eller bosted, når vedkommende enten tidligere har vært bosatt i Hellas i 10 år, sammenhengende eller ikke, eller tidligere har vært omfattet av gresk lovgivning på pliktig eller frivillig grunnlag i 1 500 dager.

3. Uten hensyn til gjeldende lovgivning anvendt av OGA skal tidsrom der det oppebæres en pensjon på grunn av en yrkesskade eller en yrkessykdom i samsvar med en medlemsstats lovgivning som fastsetter særlige regler for disse trygdetilfellene, anses som trygdetid etter den lovgivning som anvendes av OGA i henhold til forordningens artikkel 1 bokstav r), forutsatt at disse tidsrom faller sammen med ansettelsestid innenfor landbruket i Hellas.

4. Etter gresk lovgivning skal anvendelsen av forordningens artikkel 49 nr. 2 være betinget av at den nye beregningen omhandlet i nevnte artikkel ikke er til skade for vedkommende.

5. Når reglene for de greske tilleggstrygdekasser ("epicourica tameia") gir mulighet til å anerkjenne tidsrom med pliktig alderstrygd som er tilbakelagt innenfor de alminnelige lovfestede greske trygdeinstitusjoner ("curiaV asjalishV"), får disse bestemmelsene anvendelse også på tidsrom med pliktig pensjonstrygd som er tilbakelagt etter lovgivningen i en annen medlemsstat, og som hører inn under denne forordnings materielle virkeområde.

6. Arbeidstakere som inntil 31. desember 1992 har vært omfattet av en pliktig trygd i en annen medlemsstat, og som for første gang etter 1. januar 1993 er omfattet av den pliktige greske trygden (alminnelig lovfestet ordning), skal i henhold til bestemmelsene i lov nr. 2084/92 anses som tidligere "trygdet".

7. Når det gjelder tjenestemenn og personer likestilt med slike som er blitt ansatt senest 31. desember 1982, får bestemmelsene i forordningens avdeling III kapittel 2 og 3 tilsvarende anvendelse dersom de berørte personer har tilbakelagt trygdetid i en annen medlemsstat innenfor rammen av en særlig pensjonsordning for tjenestemenn og personer likestilt med slike, eller en alminnelig ordning, forutsatt at vedkommende har vært ansatt som tjenestemenn eller som personer likestilt med slike i samsvar med bestemmelsene i gresk lovgivning.

8. Anvendelsen av bestemmelsene i artikkel 43a nr. 2 og 51a nr. 2 berører ikke, når det ikke er ervervet pensjonsrettigheter etter en særordning for tjenestemenn eller personer likestilt med slike, anvendelsen av den greske lovgivning (lov om sivile og militære pensjoner) om overføring av trygdetid fra en særordning for tjenestemenn til en alminnelig trygdeordning for arbeidstakere mot betaling av de fastsatte avgiftene.

G. Spania

1. Vilkåret om at en person må utføre lønnet arbeid eller drive selvstendig næringsvirksomhet eller tidligere ha vært pliktig trygdet mot samme risiko innenfor rammen av en ordning for arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende i den samme medlemsstat, fastsatt i artikkel 1 bokstav a) iv) i forordningen, kan ikke gjøres gjeldende overfor personer som i samsvar med kongelig dekret nr. 317/1985 av 6. februar 1985 er frivillig trygdet i den alminnelige trygdeordning i egenskap av tjenestemann eller ansatt i en mellomstatlig organisasjon.

2. I samsvar med prinsippet om likebehandling skal bestemmelsene i kongelig dekret nr. 2805/79 av 7. desember 1979 om frivillig tilslutning til den alminnelige trygdeordning utvides til å omfatte statsborgere i de andre medlemsstatene, flyktninger og statsløse bosatt på Fellesskapets territorium som ved ansettelse i en internasjonal organisasjon ikke lenger er omfattet av den pliktige spanske trygdeordningen.

3. a) I samtlige spanske trygdeordninger med unntak av ordningen for tjenestemenn, de væpnede styrker og rettsvesenet, skal en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som ikke lenger er trygdet etter spansk lovgivning, ved anvendelse av bestemmelsene i forordningens avdeling III kapittel 3 anses å være trygdet på det tidspunkt trygdetilfellet inntreffer, dersom vedkommende på dette tidspunkt er trygdet etter en annen medlemsstats lovgivning, eller dersom det ikke er tilfelle, når en ytelse kan utbetales for samme trygdetilfelle i henhold til en annen medlemsstats lovgivning. Dette vilkår skal likevel anses oppfylt i tilfellet omhandlet i artikkel 48 nr. 1.

b) Ved anvendelse av bestemmelsene i forordningens avdeling III kapittel 3 vil de år som arbeidstakeren mangler for å nå frivillig eller obligatorisk pensjonsalder som fastsatt i artikkel 31 nr. 4 i den konsoliderte teksten til loven om statspensjoner, bli tatt i betraktning som utført tjeneste bare dersom vedkommende på det tidspunkt da trygdetilfellet som gir rett til uføre- eller etterlattepensjon inntreffer, var omfattet av Spanias særordning for offentlige tjenestemenn eller utøvde en virksomhet som gir samme behandling under denne ordningen.

4. a) Ved anvendelse av forordningens artikkel 47 skal den spanske teoretiske ytelse beregnes på grunnlag av den trygdedes faktiske avgiftsinnbetalinger i årene umiddelbart før siste avgiftsinnbetaling til den spanske trygden.

b) Pensjonsbeløpet fastsatt på denne måten skal forhøyes og reguleres med beløp beregnet på samme måte som andre pensjoner av samme art for hvert etterfølgende år.

5. Tidsrom som er tilbakelagt i andre medlemsstater, og som skal medregnes i særordningen for tjenestemenn, de væpnede styrker og rettsvesenet, vil ved anvendelse av forordningens artikkel 47 bli behandlet på samme måte som de seneste tidsrom som er tilbakelagt som tjenestemann i Spania.

6. I særordningen for tjenestemenn, de væpnede styrker og rettsvesenet viser uttrykket "acto de servicio" (i forhold i forbindelse med tjenestens utførelse) til yrkesskader og yrkessykdommer i henhold til og ved anvendelsen av bestemmelsene i forordningens avdeling III kapittel 4.

7. a) I den utstrekning bestemmelsene i avdeling III kapittel 1 avsnitt 2 til 7 gjelder naturalytelser, gjelder de ikke for personer som er omfattet av særordningen for tjenestemenn, de væpnede styrker og rettsvesenet, som hører inn under den spanske "Mutualismo administrativo."

b) Når imidlertid en person som er omfattet av en av disse ordningene er bosatt i en medlemsstat etter hvis lovgivning

•        retten til å motta naturalytelser ikke er betinget av trygd eller arbeid, og

•        det ikke utbetales pensjon,

skal vedkommendes syketrygdinstitusjon råde ham/henne til å underrette de relevante myndigheter i bostedsstaten om at han/hun ikke ønsker å benytte seg av retten til naturalytelser i henhold til den nasjonale lovgivning i bostedsstaten. Dette kan eventuelt gjøres under henvisning til forordningens artikkel 17a.

8. Med forbehold for bestemmelsene i nr. 7 om naturalytelser anses bestemmelsene i forordningens artikkel 27 å gjelde personer som er berettiget til pensjon både etter særordninger for tjenestemenn, de væpnede styrker og rettsvesenet og etter en annen medlemsstats lovgivning.

9. Ytelsene i den særlige spanske ordning for studenter ("Seguro Escolar") er ikke basert på tilbakelagt trygdetid, ansettelsestid eller botid slik som definert i forordningens artikkel 1 bokstav r), s) og sa). De spanske institusjoner kan derfor ikke utstede de relevante attester med henblikk på sammenlegging av tidsrom.

Den særlige spanske ordning for studenter får likevel anvendelse på studenter som er statsborgere i andre medlemsstater, og som studerer i Spania, på samme vilkår som studenter av spansk nasjonalitet.

H. Frankrike

1. a) Stønaden til eldre arbeidstakere og stønaden til eldre selvstendig næringsdrivende, samt aldersstønaden innen landbruket skal på de vilkår som er fastsatt i fransk lovgivning for franske arbeidere, tilstås alle arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende som er statsborgere i andre medlemsstater, og som på det tidspunkt de setter fram krav, er bosatt på fransk territorium.

b) Tilsvarende skal gjelde for flyktninger og statsløse.

c) Bestemmelsene i denne forordning skal ikke berøre bestemmelsene i fransk lovgivning om at bare ansettelsestid eller tidsrom som anses som ansettelsestid, eller eventuelt tidsrom med selvstendig næringsvirksomhet tilbakelagt i Den franske republikks europeiske eller oversjøiske departementer (Guadeloupe, Guyana, Martinique og Réunion), skal medregnes for rett til stønad til eldre arbeidstakere eller eldre selvstendig ­næringsdrivende.

2. Den særlige stønaden og den kumulative godtgjørelse fastsatt i den særlige lovgivning om trygd for gruvearbeidere, skal bare gis til arbeidere ansatt ved franske gruver.

3. Lov nr. 65‑555 av 10. juli 1965 som gir franske statsborgere som utfører eller har utført inntektsgivende arbeid i utlandet, rett til opptak i den frivillige ordningen for alderstrygd, får anvendelse på statsborgere i andre medlemsstater på følgende vilkår:

•        det inntektsgivende arbeid som gir rett til frivillig trygd i det franske system, skal verken utføres eller ha vært utført på fransk territorium eller på territoriet til den medlemsstat der arbeidstakeren eller den selvstendig næringsdrivende er statsborger,

•        når det settes fram krav om å bli omfattet av loven, skal arbeidstakeren eller den selvstendig ­næringsdrivende dokumentere at han enten har vært bosatt i Frankrike i minst 10 år, uavbrutt eller ikke, eller at han sammenhengende har vært omfattet av fransk lovgivning ­om pliktig eller frivillig fortsatt trygd i et tilsvarende tidsrom.

Ovennevnte vilkår gjelder også ved anvendelse på statsborgere fra andre medlemsstater av de bestemmelser som gir en fransk arbeidstaker som utøver ervervsmessig beskjeftigelse utenfor Frankrike, mulighet for frivillig å tilslutte seg en fransk tilleggspensjonsordning for lønnsmottakere enten direkte eller via sin arbeidsgiver.

4. En person som er omfattet av fransk lovgivning i henhold til forordningens artikkel 14 nr. 1 eller artikkel 14a nr. 1, skal for de av familiemedlemmene som følger med ham til territoriet til den medlemsstat der han utfører arbeid, ha rett til følgende familieytelser:

a) Stønad for små barn, utbetalt inntil barnet er tre måneder.

b) Familieytelser utbetalt i henhold til forordningens artikkel 73.

5. Ved beregningen av det i forordningens artikkel 46 nr. 2 bokstav a) omhandlede teoretiske beløp etter grunn- eller tilleggsordningene, der aldersytelsene beregnes på grunnlag av pensjonspoeng, skal den kompetente institusjon for hvert trygdeår som er tilbakelagt etter enhver annen medlemsstats lovgivning, medregne et antall pensjonspoeng som er lik kvotienten av det antall pensjonspoeng som er ervervet i henhold til den for institusjonen gjeldende lovgivning, og det antall år som svarer til disse poengene.

6. a) Grensearbeidere som utfører lønnet arbeid på territoriet til en annen medlemsstat enn Frankrike, og som er bosatt i de franske departementer Haut‑Rhin, Bas‑Rhin og Moselle, skal i henhold til forordningens artikkel 19 på disse departementers territorium ha rett til naturalytelser som fastsatt i den lokale ordning for Alsace‑Lorraine, innført ved dekret nr. 46‑1428 av 12. juni 1946 og nr. 67‑814 av 25. september 1967.

b) Disse bestemmelser får tilsvarende anvendelse på de personer som har rett til ytelser i henhold til forordningens artikkel 25 nr. 2 og 3 og artikkel 28 og 29.

7. Uten hensyn til bestemmelsene i forordningens artikkel 73 og 74 skal bostøtte, stønad til barnetilsyn i hjemmet, familieytelse til ansettelse av en godkjent barnepasser og stønad til foreldre som selv forestår sine barns utdanning, bare tilstås personer og deres familiemedlemmer som er bosatt på fransk territorium.

8. En arbeidstaker som ikke lenger er omfattet av fransk lovgivning om trygd til etterlatt ektefelle i den alminnelige franske trygdeordning eller ordningen for ansatte i landbruket, skal ved anvendelse av bestemmelsene i avdeling III kapittel 3 i forordningen, anses for å ha status som trygdet etter denne lovgivning på det tidspunkt trygdetilfellet inntreffer, dersom vedkommende på dette tidspunktet er trygdet som arbeidstaker etter en annen medlemsstats lovgivning eller, dersom det ikke er tilfellet, når en etterlatteytelse kan utbetales i henhold til en annen medlemsstats lovgivning om trygd for arbeidstakere. Dette vilkåret skal likevel anses oppfylt i tilfellet omhandlet i artikkel 48 nr. 1.

9. Fransk lovgivning, som ved anvendelse av forordningens avdeling III kapittel 3, får anvendelse på en arbeidstaker eller en tidligere arbeidstaker, omfatter både den eller de grunnordninger for alderspensjon og den eller de tilleggspensjonsordninger som den berørte har vært omfattet av.

I. Irland

1. Arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende, arbeidsløse, personer som setter fram krav om pensjon eller pensjonister og deres familiemedlemmer omhandlet i forordningens artikkel 19 nr. 1, artikkel 22 nr. 1 og 3, artikkel 25 nr. 1 og 3, artikkel 26 nr. 1, artikkel 28a, 29 og 31, skal når de er bosatt eller oppholder seg i Irland ha rett til enhver medisinsk behandling som gis etter irsk lovgivning gratis, dersom utgiftene til slik behandling betales av en annen medlemsstat enn Irland.

2. Familiemedlemmer til en arbeidstaker eller en selvstendig næringsdrivende som omfattes av lovgivningen i en annen medlemsstat enn Irland, og som oppfyller vilkårene i denne lovgivning ­for rett til ytelser, skal når de er bosatt i Irland ha rett til enhver medisinsk behandling som gis etter irsk lovgivning gratis, etter at det eventuelt er tatt hensyn til forordningens artikkel 18.

Utgiftene til disse ytelsene skal betales av den institusjon der arbeidstakeren eller den selvstendig næringsdrivende er trygdet.

Når ektefellen til vedkommende arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende eller den som har omsorgen for barna, utfører inntektsgivende arbeid i Irland, skal ytelser til familiemedlemmene likevel forsatt utbetales av den irske institusjon i den utstrekning det bare foreligger rett til slike ytelser etter bestemmelsene i irsk lovgivning.

3. Dersom en arbeidstaker som omfattes av irsk lovgivning, under sitt arbeid utsettes for en ulykke etter å ha forlatt en medlemsstats territorium for å reise til en annen medlemsstats territorium, men før han er kommet dit, skal vedkommendes rett til ytelser når det gjelder denne ulykken fastsettes:

a) som om ulykken var inntruffet på irsk territorium, og

b) uten å ta hensyn til vedkommendes fravær fra irsk territorium, ved avgjørelsen av om vedkommende i kraft av sitt arbeid var trygdet etter nevnte lovgivning.

4. .....

5. Ved beregning av lønnsinntekt ved tilståelse av ytelser ved sykdom eller ytelser ved arbeidsløshet i henhold til irsk lovgivning skal et beløp som er lik den gjennomsnittlige ukelønn for mannlige eller kvinnelige ansatte som unntak fra forordningens artikkel 23 nr. 1 og artikkel 68 nr. 1, godskrives arbeidstakeren for hver uke som er tilbakelagt som arbeidstaker etter lovgivningen i en annen medlemsstat i løpet av det fastsatte tidsrom.

6. Ved anvendelse av artikkel 40 nr. 3 bokstav a) ii) skal bare medregnes tidsrom da arbeidstakeren eller den selvstendig næringsdrivende var arbeidsufør etter irsk lovgivning.

7. Ved anvendelse av artikkel 44 nr. 2 skal en arbeidstaker anses for å ha anmodet uttrykkelig om at fastsettelsen av den alderspensjonen vedkommende har rett til etter irsk lovgivning utsettes, dersom vedkommende ikke har opphørt å arbeide og dette er et vilkår for å tilstå alderspensjon.

8. .....

9. En arbeidsløs som vender tilbake til Irland etter utløpet av tidsrommet på tre måneder i løpet av hvilket vedkommende fortsatt har mottatt ytelser etter irsk lovgivning ved anvendelse av forordningens artikkel 69 nr. 1, kan uten hensyn til artikkel 69 nr. 2 gjøre krav på ytelser ved arbeidsløshet, dersom vedkommende oppfyller vilkårene i nevnte lovgivning.

10. Et tidsrom under irsk lovgivning i samsvar med forordningens artikkel 13 nr. 2 bokstav f) kan ikke:

i) i henhold til denne bestemmelse medregnes som et tidsrom under irsk lovgivning ved anvendelse av forordningens avdeling III, eller

ii) gjøre Irland til kompetent stat ved tilståelse av ytelser etter forordningens artikkel 18, artikkel 38 eller artikkel 39 nr. 1.

11. Dersom det i samme tidsrom og for samme familiemedlem består rett til familieytelser utelukkende i henhold til lovgivningen i Det forente kongerike eller i henhold til forordningens artikkel 73, 74, 77, 78 eller 78a, bortfaller retten til familietillegg som består utelukkende i henhold til den irske lovgivning, inntil det beløp som tilsvarer disse ytelsene.

J. Italia

Ingen.

K. Kypros

Ved anvendelse av bestemmelsene i forordningens artikkel 18 nr. 1, artikkel 38, artikkel 45 nr. 1, 2 og 3, artikkel 64, artikkel 67 nr. 1 og 2 og artikkel 72 på ethvert tidsrom fra og med 6. oktober 1980 utregnes en ukes forsikring etter lovgivningen i Kypros, ved å dividere de samlede lønninger som kan forsikres, i det berørte tidsrom med de ukentlige grunnlønninger som kan forsikres i det berørte avgiftsår, idet det utregnete antall uker likevel ikke må overstige antallet kalenderuker i det berørte tidsrom.

L. Latvia

Ingen.

M. Litauen

Ingen.

N. Luxembourg

1. Uansett bestemmelsene i forordningens artikkel 94 nr. 2 skal trygdetid eller tidsrom likestilt med trygdetid tilbakelagt av en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende etter luxembourgsk lovgivning om pensjonstrygd ved alder, uførhet eller til etterlatte enten før 1. januar 1946 eller før en tidligere dato fastsatt ved en bilateral avtale, bare medregnes ved anvendelse av denne lovgivningen i den utstrekning vedkommende godtgjør at han har vært trygdet etter den luxembourgske ordningen i seks måneder etter den dag som tas i betraktning. Dersom flere bilaterale avtaler får anvendelse, skal det bare tas hensyn til trygdetid eller tidsrom likestilt med trygdetid fra den dag som ligger lengst tilbake i tid.

2. Ved tilståelse av den faste del av luxembourgske pensjoner skal trygdetid tilbakelagt etter luxembourgsk lovgivning av arbeidstakere eller av selvstendig næringsdrivende som ikke er bosatt i Luxembourg, fra 1. oktober 1972 anses som botid.

3. Forordningens artikkel 22 nr. 2 andre ledd skal ikke berøre bestemmelser i luxembourgsk lovgivning hvoretter en sykekasse ikke kan nekte å gi tillatelse til behandling i utlandet, dersom slik behandling ikke kan gis i Storhertugdømmet Luxembourg.

4 Ved medregning av trygdetid omhandlet i trygdelovens artikkel 171 nr. 7, skal den luxembourgske institusjon medregne trygdetid tilbakelagt etter enhver annen medlemsstats lovgivning som om det var trygdetid tilbakelagt etter den lovgivning den anvender. Anvendelsen av ovennevnte bestemmelse skal være betinget av at vedkommende senest har tilbakelagt trygdetid etter luxembourgsk lovgivning.

5. For tjenestemenn som ikke er omfattet av luxembourgsk lovgivning på det tidspunkt de fratrer tjenesten, skal pensjonen beregnes på grunnlag av den lønn vedkommende mottok på det tidspunkt han/hun fratrådte tjenesten som luxembourgsk tjenestemann, idet denne lønnen fastsettes i henhold til gjeldende lovgivning på det tidspunkt pensjonen skal utbetales.

6. Ved overgang fra en pliktig luxembourgsk ordning til en særordning for tjenestemenn og personer likestilt med slike i en annen medlemsstat, skal bestemmelsene i luxembourgsk lovgivning om tilbakevirkende trygd suspenderes.

7. Ifølge den luxembourgske pliktige ordning skal bare tidsrom tilbakelagt i Luxembourg anerkjennes.

8. Personer som er omfattet av en syketrygdordning i Storhertugdømmet Luxembourg, og som studerer i en annen medlemsstat, er fritatt for plikt til medlemskap som student i henhold til studielandets lovgivning.

O. Ungarn

Ingen.

P. Malta

Ingen.

Q. Nederland

1. Trygd til dekning av utgifter ved sykdom:

a) Når det gjelder rett til naturalytelser etter nederlandsk lovgivning, skal personer som er trygdet eller medtrygdet i henhold til trygdeordningen omhandlet i den nederlandske lov om sykekasser (Ziekenfondswet), anses som personer som har rett til naturalytelser ved anvendelse av avdeling III kapittel 1.

b) .....

c) Ved anvendelse av forordningens artikkel 27 til 34 skal følgende pensjoner behandles som pensjoner som kan kreves utbetalt etter de rettsregler som er omhandlet i bokstav b) (uførhet) og bokstav c) (alder) i Nederlands erklæring i henhold til forordningens artikkel 5:

•        pensjoner i henhold til lov av 6. januar 1966 (Staatsblad 6) om nye pensjonsbestemmelser for tjenestemenn og deres familiemedlemmer (Algemene burgerlijke pensionswet),

•        pensjoner i henhold til lov av 6. oktober 1966 (Staatsblad 445) om nye pensjonsbestemmelser for militærpersoner og deres familiemedlemmer (Algemene militaire pensionswet),

•        pensjoner i henhold til lov av 15. februar 1967 (Staatsblad 138) om nye pensjonsbestemmelser for ansatte ved de nederlandske jernbaner og deres familiemedlemmer (Spoorwegpensionswet),

•        pensjoner i henhold til vedtektene om tjenestevilkårene ved de nederlandske jernbaner (Reglement Dienstvoorwaarden Nederlandse Spoorwegen) (RDV 1964 NS).

•        pensjonsytelser tilstått før fylte 65 år i henhold til en pensjonsordning som har til formål å yte hjelp til eldre arbeidstakere og tidligere arbeidstakere, eller ytelser ved førtidspensjonering i henhold til regler fastsatt av staten eller ved eller i henhold til en tariffavtale, eller i henhold til regler som fastsettes av sykekasserådet.

d) Familiemedlemmer omhandlet i artikkel 19 nr. 2 som er bosatt i Nederland og arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer omhandlet i artikkel 22 nr. 1 bokstav b) og nr. 3 sammenholdt med artikkel 22 nr. 1 bokstav b), og artikkel 25 og 26, som har rett til ytelser i henhold til en annen medlemsstats lovgivning, skal ikke være trygdet i henhold til den alminnelige lov om særlige utgifter ved sykdom (Algemene Wet Bijzondere Ziektekosten).

2. Anvendelse av nederlandsk lovgivning om alminnelig alderstrygd (AOW)

a) Reduksjonen omhandlet i artikkel 13 nr. 1 i lov om alminnelig alderstrygd (AOW), får ikke anvendelse på kalenderår eller deler av kalenderår før 1. januar 1957, i løpet av hvilke en pensjonsberettiget som ikke oppfyller vilkårene for at slike år skal regnes som trygdetid, har vært bosatt i Nederland mellom sitt 15. og 65. år, eller i løpet av disse år har utført lønnet arbeid i Nederland for en arbeidsgiver i dette landet, men vært bosatt på en annen medlemsstats territorium.

Uansett artikkel 7 i AOW skal en pensjonsberettiget som bare har vært bosatt eller arbeidet i Nederland før 1. januar 1957, også kunne oppnå samme rett på ovennevnte vilkår.

b) Reduksjonen omhandlet i artikkel 13 nr. 1 i AOW får ikke anvendelse på kalenderår eller deler av kalenderår før 2. august 1989, i løpet av hvilke en gift eller tidligere gift person mellom fylte 15 og 65 år ikke var trygdet i henhold til ovennevnte lovgivning selv om vedkommende var bosatt på territoriet til en annen medlemsstat enn Nederland, i den utstrekning disse kalenderår eller deler at slike faller sammen med trygdetid som etter nevnte lovgivning er tilbakelagt av ektefellen, forutsatt at de har vært gift med hverandre i disse tidsrommene, og med kalenderår eller deler av slike som skal medregnes i henhold til bokstav a).

Uansett artikkel 7 i AOW skal denne personen anses som pensjonsberettiget.

c) Reduksjonen omhandlet i artikkel 13 nr. 2 i AOW får ikke anvendelse på kalenderår eller deler av kalenderår før 1. januar 1957, i løpet av hvilke pensjonistens ektefelle som ikke oppfyller vilkårene for at disse årene kan regnes som trygdetid, har vært bosatt i Nederland mellom fylte 15 og 65 år, eller i løpet av disse år har utført lønnet arbeid i Nederland for en arbeidsgiver etablert i Nederland mens vedkommende var bosatt på en annen medlemsstats territorium.

d) Reduksjonen omhandlet i artikkel 13 nr. 2 i AOW får ikke anvendelse på kalenderår eller deler av kalenderår før 2. august 1989, i løpet av hvilke pensjonistens ektefelle mellom fylte 15 og 65 år ikke var trygdet i henhold til ovennevnte lovgivning, mens vedkommende var bosatt i en annen medlemsstat enn Nederland, i den utstrekning disse kalenderår eller deler av dem faller sammen med trygdetid som etter nevnte lovgivning er tilbakelagt av pensjonisten, forutsatt at ekteskapet bestod i disse tidsrommene, og med de kalenderår eller deler at dem som skal medregnes i henhold til bokstav a).

e) Bestemmelsene i bokstav a), b), c) og d) får bare anvendelse dersom den pensjonsberettigede har vært bosatt på territoriet til en eller flere medlemsstater i seks år etter fylte 59 år, og bare så lenge vedkommende fortsatt er bosatt på territoriet til en av disse medlemsstatene.

f) Som unntak fra artikkel 45 nr. 1 i lov om alminnelig alderstrygd (AOW) og artikkel 63 nr. 1 i lov om alminnelig trygd for etterlatte (ANW), skal ektefellen til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som er omfattet av en pliktig trygdeordning, og som er bosatt i en annen medlemsstat enn Nederland, i henhold til disse lovgivninger ha rett til å bli frivillig trygdet for tidsrom etter 2. august 1989, i løpet av hvilke arbeidstakeren eller den selvstendig næringsdrivende er eller har vært omfattet av den pliktige trygdeordningen i henhold til disse lovgivningene. Denne retten bortfaller fra den dag arbeidstakerens eller den selvstendig næringsdrivendes pliktige trygd opphører.

Retten skal likevel ikke bortfalle når arbeidstakerens eller den selvstendig næringsdrivendes pliktige trygd opphører som følge av hans død, og dersom enken utelukkende mottar pensjon etter lov om alminnelig trygd for etterlatte.

Retten til å bli frivillig trygdet bortfaller uansett fra den dag den frivillig trygdede fyller 65 år.

For ektefelle til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som er pliktig trygdet etter lov om alminnelig alderstrygd (AOW) og lov om alminnelig trygd for etterlatte skal avgift fastsettes i samsvar med bestemmelsene om fastsettelse av pliktige trygdeavgifter forutsatt at ektefellens inntekt i dette tilfellet anses som opptjent i Nederland.

For ektefelle til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som er blitt pliktig trygdet 2. august 1989 eller senere, skal avgift fastsettes i samsvar med bestemmelsene om fastsettelse av frivillige trygdeavgifter i henhold til lov om alminnelig alderstrygd og lov om alminnelig trygd for etterlatte.

g) Den rett som er omhandlet i bokstav f), skal bare foreligge dersom ektefellen til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende innen utløpet av ett år etter at den pliktige trygd trådte i kraft, har underrettet trygdebanken (Sociale Verzekeringsbank) om sitt ønske om å bli frivillig trygdet.

For ektefellene til arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende som er blitt pliktig trygdet 2. august 1989 eller umiddelbart før denne dato, skal fristen på ett år begynne å løpe fra 2. august 1989.

Den rett som er omhandlet i bokstav f) fjerde ledd kan ikke tilstås en ektefelle til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, som ikke er bosatt i Nederland, og som bestemmelsene i forordningens artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 eller artikkel 17 får anvendelse på, dersom nevnte ektefelle alene i henhold til bestemmelsene i nederlandsk lovgivning allerede har eller har hatt rett til frivillig trygd.

h) Bestemmelsene i bokstav a), b), c), d) og f) får ikke anvendelse på tidsrom som faller sammen med tidsrom som kan tas i betraktning ved beregningen av pensjonsrettigheter etter lovgivningen om alderstrygd i en annen medlemsstat enn Nederland, eller på tidsrom vedkommende mottok alderspensjon etter en slik lovgivning.

i) Ved anvendelse av forordningens artikkel 46 nr. 2 skal som trygdetid bare anses trygdetid tilbakelagt etter fylte 15 år etter nederlandsk lovgivning om alminnelig alderstrygd (AOW).

3. Anvendelse av nederlandsk lov om alminnelig trygd for etterlatte

a) En arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som ikke lenger er omfattet av nederlandsk lovgivning om alminnelig trygd til etterlatte, skal ved anvendelsen av bestemmelsene i forordningens avdeling III kapittel 3 anses for å være trygdet etter denne lovgivning på det tidspunkt trygdetilfellet inntreffer, dersom vedkommende er trygdet for samme trygdetilfelle etter en annen medlemsstats lovgivning eller, dersom det ikke er tilfelle, når en etterlatteytelse kan utbetales i henhold til en annen medlemsstats lovgivning. Dette siste vilkåret skal likevel anses oppfylt i tilfellet omhandlet i artikkel 48 nr. 1.

b) Dersom en enke i henhold til bokstav a) har rett til en enkepensjon etter den nederlandske lovgivning om alminnelig trygd for etterlatte, skal denne pensjonen beregnes i samsvar med forordningens artikkel 46 nr. 2.

Ved anvendelse av disse bestemmelsene skal tidsrom før 1. oktober 1959 i hvilke arbeidstakeren eller den selvstendig næringsdrivende har vært bosatt på nederlandsk territorium etter fylte 15 år eller har utøvet et lønnet arbeid i Nederland for en arbeidsgiver i denne staten mens han var bosatt på en annen medlemsstats territorium, anses som trygdetid tilbakelagt etter nevnte nederlandske lovgivning.

c) Tidsrom som skal medregnes i henhold til bestemmelsene i bokstav b), skal ikke tas hensyn til når de faller sammen med trygdetid tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning om pensjoner til etterlatte.

d) Som trygdetid ved anvendelse av forordningens artikkel 46 nr. 2 skal anses bare trygdetid som etter fylte 15 år er tilbakelagt etter nederlandsk lovgivning.

4. Anvendelse av nederlandsk lovgivning om arbeidsuførhet

a) En arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som ikke lenger er trygdet etter lov av 18. februar 1966 om trygd ved arbeidsuførhet (WAO) og/eller etter lov av 11. desember 1975 om arbeidsuførhet (AAW) og lov av 24. april 1997 om trygd ved arbeidsuførhet for selvstendig næringsdrivende, skal ved anvendelse av bestemmelsene i avdeling III kapittel 3 i forordningen anses for å være fortsatt trygdet på det tidspunkt trygdedetilfellet inntreffer, dersom vedkommende er trygdet for samme trygdetilfelle etter en annen medlemsstats lovgivning eller, dersom det ikke er tilfellet, når det foreligger rett til en ytelse for samme trygdetilfelle i henhold til en annen medlemsstats lovgivning. Dette siste vilkåret skal likevel anses oppfylt i tilfellet omhandlet i artikkel 48 nr. 1.

b) Dersom vedkommende i henhold til bokstav a) har rett til en nederlandsk ytelse ved uførhet, skal denne ytelsen fastsettes etter reglene i forordningens artikkel 46 nr. 2:

i) i samsvar med bestemmelsene i ovennevnte lov av 18. februar 1966 (WAO), dersom vedkommende på det tidspunktet arbeidsuførheten inntreffer, er trygdet for dette trygdetilfellet etter en annen medlemsstats lovgivning som arbeidstaker i henhold til forordningens artikkel 1 bokstav a).

ii) i samsvar med bestemmelsene i lov av 24. april 1997 om trygd ved arbeidsuførhet for selvstendig næringsdrivende (WAZ), dersom vedkommende på det tidspunkt arbeidsuførheten inntreffer:

•        er trygdet for dette trygdetilfellet etter en annen medlemsstats lovgivning uten å være arbeidstaker i henhold til forordningens artikkel 1 bokstav a), eller

•        ikke er trygdet for dette trygdetilfellet etter en annen medlemsstats lovgivning, men kan gjøre krav på ytelser i henhold til en annen medlemsstats lovgivning.

c) Ved beregning av ytelser fastsatt i samsvar med ovennevnte lov av 18. februar 1966 (WAO) eller i samsvar med lov av 24. april 1997 om trygd ved arbeidsuførhet for selvstendig næringsdrivende (WAZ),skal de nederlandske institusjonene medregne:

•        tidsrom med lønnet arbeid og likestilte tidsrom tilbakelagt i Nederland før 1. juli 1967,

•        trygdetid tilbakelagt etter ovennevnte lov av 18. februar 1966 (WAO),

•        trygdetid tilbakelagt etter fylte 15 år etter ovennevnte lov av 11. desember 1975 (AAW), i den utstrekning denne ikke faller sammen med trygdetid tilbakelagt etter ovennevnte lov av 18. februar 1966 (WAO).

•        trygdetid tilbakelagt etter lov av 24. april 1997 om trygd ved arbeidsuførhet for selvstendig næringsdrivende (WAZ).

d) Ved beregningen av den nederlandske ytelsen ved uførhet i henhold til forordningens artikkel 40 nr. 1, skal de nederlandske institusjoner ikke medregne det tillegg som eventuelt tilstås ytelsesmottakeren etter loven om tilleggsytelser. Retten til og størrelsen på tillegget skal beregnes utelukkende på grunnlag av bestemmelsene i loven om tilleggsytelser.

5. Anvendelse av nederlandsk lovgivning om barnetrygd

a) En arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som blir omfattet av nederlandsk lovgivning om barnetrygd i løpet av et kvartal, og som på den første dag i dette kvartalet var omfattet av tilsvarende lovgivning i en annen medlemsstat, skal anses som trygdet etter nederlandsk lov fra denne første dag.

b) Størrelsen på den barnetrygd som en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som i samsvar med bokstav a) anses som trygdet etter nederlandsk lovgivning om barnetrygd, kan kreve, skal fastsettes i samsvar med reglene i gjennomføringsforordningen omhandlet i forordningens artikkel 98.

6. Anvendelse av visse overgangsbestemmelser

Artikkel 45 nr. 1 får ikke anvendelse ved fastsettelse av rett til ytelser i henhold til overgangsbestemmelsene i lovgivningen om alminnelig alderstrygd (artikkel 46), om alminnelig ­trygd for enker og for barn som har mistet en av eller begge foreldrene og om alminnelig trygd ved arbeidsuførhet.

7. Anvendelse av forordningens del II på en "directeur grootaandeelhouder" (direktør/storaksjonær) i et aksjeselskap:

For anvendelsen av bestemmelsene i forordningens del II anses en person i Nederland som utøver selvstendig næringsvirksomhet for et aksjeselskap der vedkommende har en "betydelig aksjeandel" i henhold til nederlandsk lovgivning (det vil si en andel som gir minst 50 % av stemmerettene), for å være arbeidstaker.

R. Østerrike

1. Ved anvendelse av forordningen skal østerriksk lovgivning om overføring av trygdetid ved betaling av et overføringsbeløp fortsatt gjelde når det foretas et skifte mellom en alminnelig ordning og en særordning for tjenestemenn.

2. Ved anvendelse av forordningens artikkel 46 nr. 2 skal det ikke tas hensyn til bestemmelser i østerriksk lovgivning om tillegg til avgifter til tilleggsforsikringer og om tilleggsytelse til gruvearbeidere. I slike tilfeller skal beløpet nevnt i forordningens artikkel 46 nr. 2 økes med de aktuelle tillegg til avgiftene til tilleggsforsikringer og med tilleggsytelsen til gruvearbeidere.

3. Ved anvendelse av forordningens artikkel 46 nr. 2 skal den dag som etter østerriksk lovgivning er avgjørende for utbetaling av en pensjon (Stichtag), anses som den dag trygdetilfellet inntreffer.

4. Anvendelsen av forordningens bestemmelser skal ikke begrense retten til ytelser etter østerriksk lovgivning for så vidt angår personer som av politiske eller religiøse grunner eller på grunn av sin avstamning har fått sin trygderettslige stilling svekket.

5. Forordningens artikkel 22 nr. 1 bokstav a) gjelder også for personer som er dekket av syketrygd i henhold til en østerriksk lov om vern av særlige ofre (Versorgungsgesetze).

6. Ved anvendelse av forordningen skal ytelser i henhold til loven om velferd for de væpnede styrker (Heeresversorgungsgesetz - HVG) behandles som ytelser i forbindelse med yrkesskader og yrkessykdom.

7. Den særlige understøttelse i henhold til lov om særlig understøttelse (Sonderunterstützungsgesetz, SUG) av 30. november 1973 betraktes som en alderspensjon ved anvendelse av forordningen.

S. Polen

Ved anvendelse av artikkel 88 i lærerloven av 26. januar 1982 i forbindelse med læreres rett til tidlig tilbaketrekning, regnes tidsrom med arbeid som lærer som er tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning, som tidsrom med arbeid som lærer som er tilbakelagt etter polsk lovgivning, og opphør av et ansettelsesforhold som lærer etter en annen medlemsstats lovgivning regnes som opphør av et ansettelsesforhold som lærer etter polsk lovgivning.

T. Portugal

Når det gjelder personer som er omfattet av en særordning for tjenestemenn og personer likestilt med slike, men som ikke lenger arbeider for den portugisiske forvaltning når de går av med pensjon eller når deres pensjonsrettigheter fastsettes, tas det ved pensjonsberegningen hensyn til den lønn som senest ble mottatt fra denne forvaltningen.

U. Slovenia

Ingen.

V. Slovakia

Ingen.

W. Finland

1. For å avgjøre om tidsrommet fra et trygdetilfelle inntreffer til pensjonsalderen inntrer (framtidig tidsrom) skal komme i betraktning ved beregning av den finske arbeidspensjon, skal det i forbindelse med vilkåret om bosetting i Finland, tas hensyn til trygdetid eller botid som kommer inn under lovgivningen i en annen medlemsstat.

2. Når et arbeid eller en selvstendig næringsvirksomhet i Finland har opphørt, og trygdetilfellet inntreffer under et arbeid eller en selvstendig næringsvirksomhet i en annen medlemsstat, og pensjonen i henhold til finsk lovgivning om arbeidspensjoner ikke lenger omfatter tidsrommet fra trygdetilfellet inntreffer til pensjonsalderen inntrer (framtidig tidsrom), skal det tas hensyn til trygdetid etter lovgivningen i en annen medlemsstat i forhold til kravet til framtidige tidsrom, som om det dreide seg om trygdetid i Finland.

3. Dersom en institusjon i Finland etter finsk lovgivning skal utbetale et tillegg på grunn av forsinkelse i behandlingen av et krav om en ytelse, skal ved anvendelsen av bestemmelsene i finsk lovgivning om slike tillegg et krav satt fram for en institusjon i en annen medlemsstat, anses for å være satt fram den dag den kompetente institusjon i Finland mottar kravet med alle nødvendige vedlegg.

4. En arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som ikke lenger er trygdet i henhold til den nasjonale pensjonsordningen, skal ved anvendelse av bestemmelsene i forordningens avdeling III kapittel 3 anses for å være trygdet på det tidspunkt trygdetilfellet inntreffer, dersom vedkommende på dette tidspunkt var trygdet etter en annen medlemsstats lovgivning, eller dersom det ikke er tilfelle, er berettiget til pensjon for samme trygdetilfelle etter en annen medlemsstats lovgivning. Dette vilkår skal likevel anses oppfylt i tilfellet omhandlet i artikkel 48 nr. 1.

5. Når en person som er omfattet av en særordning for tjenestemenn er bosatt i Finland og

a) bestemmelsene i avdeling III kapittel 1 avsnitt 2 til 7 ikke får anvendelse, og

b) den berørte person ikke er berettiget til pensjon fra Finland,

skal vedkommende betale for naturalytelser som ytes ham/henne eller hans/hennes familiemedlemmer i Finland, i den utstrekning de er omfattet av særordningen for tjenestemenn og av en personlig trygdeordning som kommer i tillegg til denne.

X. Sverige

1. Ved anvendelse av artikkel 72 i forordningen i forbindelse med fastsettelse av retten til foreldreytelser, skal tidsrom med trygdetid tilbakelagt i en annen medlemsstat beregnes på grunnlag av den samme gjennomsnittsinntekten som de svenske trygdetidsrom, som de legges sammen med.

2. Forordningens bestemmelser om sammenlegging av trygdetid eller botid får ikke anvendelse for de overgangsregler i svensk lovgivning som gir rett til en gunstigere beregning av folkepensjonen for personer som har hatt fast opphold i Sverige i et bestemt tidsrom før den dag kravet settes fram.

3. Ved fastsettelse av retten til uførepensjon eller etterlattepensjon delvis basert på antatt framtidig trygdetid skal en person anses for å oppfylle kravene til trygd og inntekt i svensk lovgivning når han som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende hører inn under en trygdeordning eller bostedsbasert ordning i en annen medlemsstat.

4. I samsvar med fastsatte vilkår i svensk lovgivning skal år med omsorg for små barn anses som trygdetid med hensyn til tilleggspensjoner selv om barnet og den berørte person har fast opphold i en annen medlemsstat, forutsatt at den person som har omsorg for barnet, har fødselspermisjon etter bestemmelsene i lov om rett til permisjon ved barneomsorg.

5. En person som er omfattet av en særordning for tjenestemenn som er bosatt i Sverige, og

a) som ikke er omfattet av bestemmelsene i avdeling III kapittel 1 avsnitt 2 til 7, og

b) ikke er berettiget til svensk pensjon,

skal betale for legehjelp i Sverige etter de satser som gjelder for utlendinger etter svensk lovgivning, dersom den behandling som gis, er omfattet av den aktuelle særordningen og/eller av den personlige trygdeordning som kommer i tillegg til denne. Dette gjelder også for denne personens ektefelle og barn under 18 år.

Y. Det forente kongerike

1. Når en person vanligvis er bosatt på Gibraltars territorium, eller som siden sist vedkommende ankom Gibraltar har vært pliktig til å betale avgift som arbeidstaker etter Gibraltars lovgivning, søker om å bli fritatt for betaling av avgift i et visst tidsrom på grunn av arbeidsuførhet, svangerskap og fødsel eller arbeidsløshet og ber om å få godskrevet avgiftsbeløpene for dette tidsrom, skal ethvert tidsrom i løpet av hvilket vedkommende har arbeidet i en annen medlemsstat enn Det forente kongerike, når det gjelder denne søknad anses som tidsrom med lønnet arbeid i Gibraltar for hvilket vedkommende har betalt avgift som arbeidstaker i henhold til Gibraltars lovgivning.

2. Når en person i samsvar med Det forente kongerikes lovgivning kan få rett til alderspensjon dersom:

a) avgifter fra en tidligere ektefelle tas hensyn til som om de var vedkommende persons egne avgifter,

eller

b) de relevante vilkår om avgifter er oppfylt av vedkommende persons ektefelle eller tidligere ektefelle,

og forutsatt i begge tilfeller at ektefellen eller den tidligere ektefelle er eller var arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har vær omfattet av to eller flere medlemsstaters lovgivning, skal forordningens bestemmelser i avdeling III kapittel 3 få anvendelse ved avgjørelsen av rett til ytelser etter Det forente kongerikes lovgivning. Henvisninger i nevnte kapittel 3 til "trygdetid" skal i dette tilfelle anses som henvisning til trygdetid tilbakelagt av:

i) ektefelle eller tidligere ektefelle, når et krav er satt fram av en gift kvinne, en enkemann eller en person hvis ekteskap har opphørt på en annen måte enn ektefellens død,

eller

ii) en tidligere ektefelle, når et krav er satt fram av en enke som ikke mottok ytelser til etterlatte umiddelbart før hun nådde pensjonsalderen, eller som bare mottar en aldersrelatert enkepensjon beregnet i henhold til forordningens artikkel 46 nr. 2.

3. a) Dersom ytelser ved arbeidsløshet etter Det forente kongerikes lovgivning utbetales til en person i henhold til forordningens artikkel 71 nr. 1 bokstav a) ii) eller bokstav b) ii), skal trygdetid, ansettelsestid eller tidsrom med selvstendig næringsvirksomhet som vedkommende har tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning, anses som tidsrom med tilstedeværelse i Storbritannia eller eventuelt i Nord-Irland, for å oppfylle vilkårene om tidsrom med tilstedeværelse i Storbritannia eller eventuelt i Nord-Irland i Det forente kongerikes lovgivning om rett til ytelser til barn (child benefit).

b) Dersom Det forente kongerikes lovgivning i henhold til forordningens avdeling II med unntak av artikkel 13 nr. 2 bokstav f), får anvendelse på en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som ikke oppfyller vilkåret i Det forente kongerikes lovgivning om ytelser til barn (child benefit), når det gjelder:

i) tilstedeværelse i Storbritannia eller eventuelt i Nord-Irland, skal vedkommende for å oppfylle dette vilkår anses for å være til stede der,

ii) tidsrom med tilstedeværelse i Storbritannia eller eventuelt i Nord-Irland, skal trygdetid, ansettelsestid eller tidsrom med selvstendig næringsvirksomhet som nevnte arbeider har tilbakelagt etter en annen medlemsstats lovgivning, for å oppfylle dette vilkår, anses som tidsrom med tilstedeværelse i Storbritannia eller eventuelt i Nord‑Irland.

c) Ved krav om barnetrygd (family allowances) etter lovgivningen i Gibraltar får bokstav a) og b) tilsvarende anvendelse.

4. Enkestønad (widow's payment) tilstått etter Det forente kongerikes lovgivning, skal ved anvendelse av forordningens kapittel 3 anses som en etterlattepensjon.

5. Ved anvendelse av artikkel 10a nr. 2 på bestemmelsene om hjelpestønad (attendance allow­ance), pleiestønad (attendance allowance) og stønad til livsopphold ved uførhet (disability living allowance), skal et tidsrom med ansettelse, med selvstendig næringsvirksomhet eller botid tilbakelagt på en annen medlemsstats territorium enn Det forente kongerike, medregnes i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle vilkårene om tilstedeværelse i Det forente kongerike før det tidspunkt rett til vedkommende stønad inntreffer.

6. Dersom en arbeidstaker som omfattes av Det forente kongerikes lovgivning, i løpet av sitt arbeid etter å ha forlatt en medlemsstats territorium for å reise til en annen medlemsstats territorium, utsettes for en ulykke før han kommer dit, skal hans rett til ytelser når det gjelder denne ulykken fastsettes:

a) som om ulykken inntraff på Det forente kongerikes territorium, og

b) med sikte på å avgjøre om vedkommende var arbeidstaker (employed earner) i henhold til lovgivningen i Storbritannia eller i Nord-Irland eller arbeidstaker

(employed person) i henhold til lovgivningen i Gibraltar, skal det ikke tas hensyn til vedkommendes fravær fra disse territorier.

7. Forordningen får ikke anvendelse på de bestemmelser i Det forente kongerikes lovgivning som skal sette i kraft trygdeavtaler inngått mellom Det forente kongerike og en tredje stat.

8. Ved anvendelse av forordningens avdeling III kapittel 3 skal verken graderte avgifter som den trygdede har betalt etter lovgivningen i Det forente kongerike eller de graderte aldersytelser som utbetales i henhold til nevnte lovgivning, medregnes. De graderte ytelsesbeløp skal legges til det ytelsesbeløp som skal komme til utbetaling i henhold til Det forente kongerikes lovgivning som fastsatt i samsvar med nevnte kapittel. Summen av de to ytelsesbeløp skal utgjøre den ytelse som vedkommende faktisk får utbetalt.

9. .....

10. Ved anvendelse av forordningen om trygdeytelser som ikke er avgiftsbaserte, samt om trygd ved arbeidsløshet (Gibraltar) [Non-Contributory Social Insurance Benefits and Unemployment Insurance Ordinance (Gibraltar)], skal en person som denne forordning får anvendelse på, anses som om vedkommende hadde fast bosted i Gibraltar dersom vedkommende er bosatt i en medlemsstat.

11. Ved anvendelse av forordningens artikkel 27, 28, 28a, 29, 30 og 31 skal ytelser som utbetales utenfor Det forente kongerike utelukkende på grunnlag av forordningens artikkel 95b nr. 8, anses som ytelser ved uførhet.

12. Ved anvendelse av forordningens artikkel 10 nr. 1 skal en person som mottar en ytelse i henhold til Det forente kongerikes lovgivning, og som oppholder seg på en annen medlemsstats territorium, under dette oppholdet anses som om han var bosatt på den annen medlemsstats territorium.

13.1. Ved beregning av inntektsfaktoren (earnings factor) med sikte på å fastsette retten til ytelser etter Det forente kongerikes lovgivning skal, med forbehold for nr. 15, hver uke i løpet av hvilken en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende har vært omfattet av en annen medlemsstats lovgivning, og som i henhold til Det forente kongerikes lovgivning ­begynte i det aktuelle inntektsskatteår, medregnes etter følgende regler:

a) tidsrom fra 6. april 1975 til 5. april 1987:

i) for hver uke vedkommende er trygdet, i arbeid eller er bosatt som arbeidstaker skal vedkommende anses i ha innbetalt avgifter som arbeidstaker (employed earner) på grunnlag av inntekt som svarer til to tredeler av den øvre inntektsgrensen for dette skatteåret,

ii) for hver uke vedkommende er trygdet, i arbeid eller er bosatt som selvstendig næringsdrivende skal vedkommende anses i ha innbetalt klasse 2 avgifter som selvstendig næringsdrivende.

b) tidsrom fra 6. april 1987:

i) for hver uke vedkommende er trygdet, i arbeid eller er bosatt som arbeidstaker skal vedkommende anses å ha blitt godskrevet eller betalt avgifter som arbeidstaker for en ukentlig inntekt tilsvarende to tredeler av den øvre inntektsgrensen for denne uken,

ii) for hver uke vedkommende er trygdet, i arbeid eller er bosatt som selvstendig næringsdrivende, skal vedkommende anses å ha innbetalt klasse 2 avgifter som selvstendig næringsdrivende.

c) for hver hele uke i løpet av hvilken vedkommende har tilbakelagt et tidsrom likestilt med trygdetid, ansettelsestid, botid eller tidsrom med selvstendig næringsvirksomhet, skal vedkommende anses å være godskrevet avgifter eller inntekter, i den utstrekning det er nødvendig for å bringe hans samlede inntektsfaktor for det aktuelle inntektsskatteår opp til det nivå som kreves for at skatteåret skal være et godkjent år (reckonable year) i henhold til Det forente kongerikes lovgivning om godskriving av avgifter eller inntekter.

13.2. Ved anvendelse av forordningens artikkel 46 nr. 2 bokstav b), når:

a) en arbeidstaker i et inntektsskatteår som begynte 6. april 1975 eller senere, utelukkende har tilbakelagt trygdetid, ansettelsestid eller botid i en annen medlemsstat enn Det forente kongerike, og anvendelsen av nr. 1 bokstav a) i) eller nr. 1 bokstav b) i) fører til at dette året anses som et kvalifiserende år (qualifying year) etter Det forente kongerikes lovgivning ved anvendelse av forordningens artikkel 46 nr. 2 bokstav a), skal vedkommende anses å ha vært trygdet i 52 uker i løpet av dette året i den annen medlemsstat,

b) ethvert innteksskatteår fra og med 6. april 1975 ikke regnes som et kvalifiserende år i henhold til Det forente kongerikes lovgivning ved anvendelse av forordningens artikkel 46 nr. 2 bokstav a), skal det ses bort fra enhver trygdetid, ansettelsestid eller botid tilbakelagt i det året.

13.3. Ved omregning av inntektsfaktoren til trygdetid skal den inntektsfaktor som i henhold til Det forente kongerikes lovgivning er oppnådd for det aktuelle inntektsskatteår, divideres med dette årets laveste inntektsgrense. Resultatet skal uttrykkes i et helt tall, idet desimaler ikke skal medregnes. Det tall som er beregnet på denne måten, skal anses for å representere det antall uker som trygdet tilbakelagt i henhold til Det forente kongerikes lovgivning i dette skatteåret, dersom dette tallet ikke overstiger det antall uker vedkommende i nevnte år var omfattet av denne lovgivning.

14. Ved anvendelse av artikkel 40 nr. 3 bokstav a) ii) skal bare tidsrom da arbeidstakeren eller den selvstendig næringsdrivende var arbeidsufør i henhold til Det forente kongerikes lovgivning, medregnes.

15.1. Ved beregning av det teoretiske beløp i henhold til forordningens artikkel 46 nr. 2 bokstav a) for den del av pensjonen som består av en tilleggsdel i henhold til Det forente kongerikes lovgivning. skal:

a) begrepene "inntekter", "avgifter" eller "tillegg" i forordningens artikkel 47 nr. 1 bokstav b) forstås som overskudd i inntektsfaktoren som definert i lov om pensjonstrygd av 1975 (Social Security Pensions Act 1975) eller eventuelt forordning om pensjonstrygd i Nord‑Irland 1975 (Social Security Pensions (Northern Ireland) Order 1975).

b) gjennomsnittet av overskuddet i inntektsfaktoren beregnes i samsvar med forordningens artikkel 47 nr. 1 bokstav b) forstått som angitt i bokstav a) ovenfor, ved å dividere det samlede overskudd registrert etter Det forente kongerikes lovgivning med det antall inntektsskatteår i henhold til Det forente kongerikes lovgivning (herunder delvise inntektsskatteår) som i vedkommende trygdetidsrom er tilbakelagt i henhold til denne lovgivning etter 6. april 1978.

15.2. Ved beregning av den del av pensjonen som består av en tilleggsdel i henhold til Det forente kongerikes lovgivning, skal begrepene "trygdetid eller botid" i forordningens artikkel 46 nr. 2 forstås som trygdetid eller botid tilbakelagt etter 6. april 1978.

16. En arbeidsløs som reiser tilbake til Det forente kongerike etter utløpet av det tidsrom på tre måneder i løpet av hvilket vedkommende fortsatt har mottatt ytelser etter Det forente kongerikes lovgivning ved anvendelse av forordningens artikkel 69 nr. 1, skal uten hensyn til artikkel 69 nr. 2 ha rett til ytelser ved arbeidsløshet, dersom han oppfyller de vilkår som er fastsatt i nevnte lovgivning.

17. For rett til ytelser ved alvorlig uførhet skal en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som er eller har vært omfattet av Det forente kongerikes lovgivning i samsvar med forordningens avdeling II, med unntak av artikkel 13 nr. 2 bokstav f):

a) anses for å ha vært til stede eller ha vært bosatt i Det forente kongerike i hele tidsrommet i løpet av hvilket vedkommende var arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende og var omfattet av Det forente kongerikes lovgivning mens han var til stede eller bosatt i en annen medlemsstat,

b) ha rett til å få trygdetid vedkommende som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende har tilbakelagt på territoriet og etter lovgivningen til en annen medlemsstat, behandlet som tidsrom vedkommende har vært til stede eller vært bosatt i Det forente kongerike.

18. Et tidsrom da en person har vært omfattet av Det forente kongerikes lovgivning i samsvar med forordningens artikkel 13 nr. 2 bokstav f) kan ikke:

i) tas i betraktning i henhold til denne bestemmelse som et tidsrom vedkommende har vært omfattet av Det forente kongerikes lovgivning ved anvendelse av forordningens avdeling III, eller

ii) gjøre Det forente kongerike til kompetent stat for tilståelse av ytelser etter forordningens artikkel 18, 38 eller 39 nr. 1.

19. Med forbehold for enhver avtale inngått med individuelle medlemsstater, skal Det forente kongerikes lovgivning ved anvendelse av forordningens artikkel 13 nr. 2 bokstav f) og gjennomføringsforordningens artikkel 10b opphøre å få anvendelse ved utløpet av den siste av de dager som er angitt nedenfor, for enhver person som tidligere var omfattet av Det forente kongerikes lovgivning som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende:

a) den dag vedkommende flytter til den annen medlemsstat omhandlet i artikkel 13 nr. 2 bokstav f),

b) den dag det varige eller midlertidige lønnede arbeid eller den selvstendige næringsvirksomhet, under hvilken vedkommende var omfattet av Det forente kongerikes lovgivning, opphører,

c) den siste dag i ethvert tidsrom det utbetales britiske ytelser for ved sykdom, svangerskap og fødsel (herunder naturalytelser som Det forente kongerike er den kompetente stat for) eller ytelser ved arbeidsløshet som:

i) begynte før den dag vedkommende flyttet til en annen medlemsstat eller, dersom tidsrommet begynte på en senere dag som,

ii) umiddelbart etterfulgte lønnet arbeid eller selvstendig næringsvirksomhet i en annen medlemsstat mens vedkommende var omfattct av Det forente kongerikes lovgivning.

20. Det forhold at en person er blitt omfattet av en medlemsstats lovgivning i samsvar med forordningens artikkel 13 nr. 2 bokstav f), gjennomføringsforordningens artikkel 10b og nr. 19 ovenfor, skal ikke være til hinder for at:

a) Det forente kongerike som kompetent stat overfor vedkommende anvender bestemmelsene om arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende i avdeling III kapittel 1 og kapittel 2 avsnitt 1 og artikkel 40 nr. 2 i forordningen, dersom vedkommende i henhold til disse bestemmelser fortsatt har status som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende og i denne egenskap sist var trygdet etter Det forente kongerikes lovgivning,

b) vedkommende behandles som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i henhold til avdeling III kapittel 7 og 8 i forordningen eller gjennomføringsforordningens artikkel 10 eller artikkel 10a dersom den britiske ytelse etter avdeling III kapittel 1 kan tilstås i samsvar med bokstav a).

21. Dersom det i samme tidsrom og for samme familiemedlem består rett til familieytelser bare i henhold til irsk lovgivning eller i henhold til forordningens artikkel 73, 74, 77, 78 eller 78a, bortfaller retten til familiestønad som består bare i henhold til lovgivningen i Det forente kongerike, inntil det beløp som tilsvarer disse ytelsene.

ZA. Island

1. Når et arbeidsforhold eller en selvstendig nærings­virksomhet i Island har opphørt og trygdetilfellet inntreffer under et arbeidsforhold eller en selvstendig næringsvirksomhet i en annen stat der denne forordning får anvendelse, og når uførepensjonen både i trygdeordningen og i de supplerende pensjonsordninger (pensjonsfond) i Island ikke lenger omfatter tidsrommet fra trygdetilfellet inntreffer til pensjonsalderen inntrer (framtidige tidsrom), skal det tas hensyn til trygdetid etter lovgivningen i en annen stat der denne forordning får anvendelse når det gjelder kravet til framtidige tidsrom, som om det dreide seg om trygdetid i Island.

2. En person med bosted i Island som er omfattet av en særordning for tjenestemenn, og

a) som bestemmelsene i avdeling III kapittel 1 avsnitt 2 til 7 ikke gjelder for, og

b) som ikke er berettiget til islandsk pensjon,

skal betale for utgiftene til naturalytelser som gis ham eller hans familie i Island, i den utstrekning naturalytelsene er omfattet av den aktuelle særordningen og/eller en privat tilleggsforsikring.

3. Personer med bosted i Island som er trygdet i Island og oppført i det nasjonale folkeregisteret, og som begynner å studere i en annen stat der denne forordning får anvendelse, er dekket av den islandske trygdeordningen. Studentens trygde­dekning er uavhengig av studienes varighet. En student som endrer bosted til eller tar arbeid i en annen stat der denne forordning får anvendelse, mister sin trygdedekning.

ZB. Liechtenstein

1. Arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende som ikke lenger omfattes av Liechtensteins lovgivning om uføretrygd, skal ved anvendelse av forordningens avdeling III kapittel 3, anses som trygdet etter denne trygdeordningen ved tilståelse av alminnelig uførepensjon, dersom de

enten den dag trygdtilfellet inntreffer etter bestemmelsene i Liechtensteins lovgivning om uføretrygd,

i) nyter godt av rehabiliteringstiltak i henhold til Liechtensteins ordning for uføretrygd, eller

ii) er trygdet etter lovgivningen om alderstrygd, etterlattetrygd eller uføretrygd i en annen stat der denne forordning får anvendelse, eller

iii) kan godtgjøre at de har krav på pensjon fra uføretrygden eller alderstrygden i en annen stat der denne forordning får anvendelse, eller dersom de mottar en slik pensjon, eller

iv) er arbeidsuføre etter lovgivningen i en annen stat der denne forordning får anvendelse, og kan godtgjøre at de har krav på ytelser fra denne statens syketrygd eller ulykkestrygd, eller dersom de mottar en slik ytelse, eller

v) kan godtgjøre at de på grunn av arbeidsløshet har krav på kontantytelser fra arbeidsløshetstrygden i en annen stat der denne forordning får anvendelse, eller dersom de mottar en slik ytelse,

b) eller har arbeidet som grensearbeider i Liechtenstein og har innbetalt avgifter etter Liechtensteins lovgivning i minst 12 måneder innenfor et tidsrom på tre år umiddelbart før trygdetilfellet inntreffer etter denne lovgivning, eller

c) må oppgi sitt arbeid eller sin selvstendige næringsvirksomhet i Liechtenstein som følge av skade eller sykdom så lenge de oppholder seg i Liechtenstein; de skal da betale avgift på samme grunnlag som personer uten inntektsgivende arbeid.

2. Uten hensyn til bestemmelsene i forordningens artikkel 10 nr. 2 vil opptjente ytelser (Freizügigkeitsleistung) i henhold til lov av 20. oktober 1987 om yrkesbaserte ytelser på anmodning bli tilbakebetalt kontant til arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende som i henhold til bestemmelsene i forordningens avdeling II ikke lenger er omfattet av Liechtensteins lovgivning, dersom de forlater det liechtensteinske og sveitsiske område for godt før 1. januar 1998 og gjør krav på kontantutbetalingen før 1. januar 1998.

ZC. Norge

1. Overgangsbestemmelsene i norsk lovgivning som fører til en reduksjon av den trygdetid som kreves for full tilleggspensjon for personer født før 1937, får anvendelse på personer som omfattes av forordningen, forutsatt at de har vært bosatt i Norge eller har hatt inntektsgivende arbeid som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i Norge i det antall år som kreves etter deres 16. fødselsdag og før 1. januar 1967. Det antall år som kreves, er ett år for hvert år vedkommende er født før 1937.

2. En person som er trygdet i henhold til lov om folketrygd, og som har omsorg for trygdede pleietrengende eldre, funksjonshemmede eller syke, skal i samsvar med fastsatte vilkår gis pensjonspoeng for slike tidsrom. På samme måte skal en person som har omsorg for små barn, gis pensjonspoeng under opphold i en annen stat enn Norge der denne forordning får anvendelse, forutsatt at den berørte person har fødselspermisjon i henhold til norsk arbeidsrettslovgivning.

3. I den utstrekning norsk etterlatte- eller uførepensjon kommer til utbetaling i henhold til forordningen, beregnet i samsvar med artikkel 46 nr. 2 og ved anvendelse av artikkel 45, får bestemmelsene i folketrygdlovens § 8-1 nr. 3, § 10-1 nr. 3 og § 10-11 nr. 3, der det er fastsatt at en pensjon kan tilstås ved unntak fra hovedkravet om 12 måneders trygdetid etter folketrygdloven umiddelbart før trygdetilfellet inntreffer, ikke anvendelse.

4. Personer som er trygdet i Norge og omfattet av denne forordning, og som mottar lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning og begynner å studere i en annen stat der denne forordning får anvendelse, er dekket av den norske folketrygden. Med hensyn til studier i Danmark, Finland, Island og Sverige må studenten også være oppført i det norske folkeregisteret. Studentens trygdedekning er uavhengig av studienes varighet. En student som tar arbeid i en annen stat der denne forordning får anvendelse, mister sin trygdedekning.