Beslutning nr.185 av 27. juni 2002 om endring av beslutning nr. 153 (blankett E 108) og beslutning nr. 170

Beslutning nr.185 av 27. juni 2002 om endring av beslutning nr. 153 (blankett E 108) og beslutning nr. 170 (utarbeiding av de oversikter som er omhandlet i artikkel 94 nr. 4 og artikkel 95 nr. 4 i rådsforordning (EØF) nr. ...

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor 15.08.2005,

tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 152/2003 (eøs32), se listen over EØS-tilpasninger om trygd.

De europeiske fellesskaps administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere har -

under henvisning til artikkel 81 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, som pålegger den å behandle alle administrative spørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71og senere forordninger,

under henvisning til artikkel 2 nr. 1 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72 av 21. mars 1972, som pålegger den å utarbeide blankettene til de attester, bekreftelser, erklæringer, henvendelser og andre dokumenter som er nødvendige for anvendelsen av forordningene,

under henvisning til beslutning nr. 153 om utarbeiding og tilpasning av de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av forordningene (E 001, E 103 til E 127),

under henvisning til beslutning nr. 170 om utarbeiding av de oversikter som er omhandlet i artikkel 94 nr. 4 og artikkel 95 nr. 4 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72, og

ut fra følgende betraktninger:

1. Det er nødvendig å foreta en tilpasning av de nevnte blanketter for å ta hensyn til endringer i medlemsstatenes nasjonale lovgivninger.

2. Den nåværende utforming av blankett E 108, som er gjengitt i beslutning nr. 153, gjør det ikke mulig for institusjonen på bostedet å underrette den kompetente institusjon om bortfall av retten til naturalytelser for både pensjonisten og de familiemedlemmene som er bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente stat.

3. Endringen av blankett E 108 gjør det nødvendig å foreta en rekke endringer i beslutning nr. 170 for å tilpasse den til den nye funksjonen til blankett E 108.

4. Når blankett E 121 utstedes av en institusjon i Tyskland, Frankkrike, Italia eller Portugal, er den bare gyldig i ett år, dersom den vedrører anvendelsen av artikkel 30, og ikke artikkel 29, i rådsforordning (EØF) nr. 574/72 -

truffet denne beslutning:

1. Den blankett E 108, som er gjengitt i beslutning nr. 153, skal erstattes med vedlagte blankett.

2. Beslutning nr. 170 endres i samsvar med vedlegget til denne beslutning.

3. Denne beslutning er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende (L 55 av 01.03.2003, s. 74) og får anvendelse fra 27. juni 2002

Vedlegg:

I beslutning nr. 170 gjøres følgende endringer

a) I artikkel 1 del I gjøres følgende endringer:

i) Nr. 3 skal lyde:

”3.         Den kompetente institusjon eller institusjonen på bostedet, alt etter omstendighetene, skal underrette institusjonen på bostedet eller den kompetente institusjon om suspensjon eller bortfall av retten til naturalytelser ved å sende den to eksemplarer av blankett E 108 med del A utfylt. Etter å ha fylt ut blankettens del B, sender den institusjonen som har mottatt blanketten ett eksemplar tilbake til den institusjonen som har utstedt blanketten.”

ii) I nr. 4 skal ny bokstav c) lyde:

”c)         datoen for suspensjon eller bortfall av retten til ytelser, som meddeles den kompetente institusjon av institusjonen på bostedet. Denne datoen skrives inn i blankett E 108, og er den dato da blankett E 109 utløper,”

Bokstav c) og d) blir henholdsvis bokstav d) og e).

iii) Nr. 5 skal lyde:

”5.         Institusjonen på bostedet skal holde oversikten à jour på grunnlag av egne opplysninger og opplysningene fra den kompetente institusjon om ervervelse av rett til ytelser (blankett E 109) eller om suspensjon eller bortfall av denne retten til ytelser (blankett E 108), og idet det tas hensyn til at blankett E 109 som utstedes av institusjoner i Tyskland, Frankrike, Italia eller Portugal er gyldige i bare ett år etter at de ble utstedt, med mindre annet følger av den blanketten som gjør det mulig å oppheve retten til ytelser dersom det inntreffer omstendigheter som i henhold til disse staters lovgivning medfører suspensjon eller bortfall av retten til ytelser.”

b) I artikkel 1 del II gjøres følgende endringer:

i) Nr. 3 skal lyde:

”3.         Den kompetente institusjon eller institusjonen på bostedet, alt etter omstendighetene, skal underrette institusjonen på bostedet eller den kompetente institusjon om suspensjon eller bortfall av retten til naturalytelser ved å sende den to eksemplarer av blankett E 108 med del A utfylt. Etter å ha fylt ut blankettens del B, sender den institusjonen som har mottatt blanketten ett eksemplar tilbake til den institusjonen som har utstedt blanketten.

Når blankett E 108 suspenderer eller opphever blankett E 121, skal den på samme måte som blankett E 121 utstedes til den enkelte person, og dersom flere blanketter E 121 for medlemmer av samme familie suspenderes eller oppheves, skal det utstedes like mange blanketter E 108 som blanketter E 121, selv om datoen for suspensjon eller bortfall er den samme eller de berørte personene hører inn under samme institusjon på bostedet.”

ii) I nr. 4 skal ny bokstav c) lyde:

”c)         datoen for suspensjon eller bortfall av retten til ytelser, som meddeles den kompetente institusjon av institusjonen på bostedet. Denne datoen skrives inn i blankett E 108, og er den dato da blankett E 121 utløper,”

Bokstav c) og d) blir henholdsvis bokstav d) og e).

iii) Nr. 5 skal lyde:

”5.         Institusjonen på bostedet skal holde oversikten à jour på grunnlag av egne opplysninger og opplysningene fra den institusjonen som utbetaler pensjonen eller fra den kompetente syketrygdinstitusjonen i den stat som utbetaler pensjonen, om ervervelse av rett til ytelser (blankett E 121) eller om suspensjon eller bortfall av denne retten til ytelser (blankett E 108), og idet det tas hensyn til at blankett E 121 som utstedes av institusjoner i Tyskland, Frankrike, Italia eller Portugal, og som gjelder tilfeller der pensjonistens familiemedlemmer er bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente stat der pensjonisten er bosatt (artikkel 30 i forordning (EØF) nr. 574/72), er gyldige i bare ett år etter at de ble utstedt, med mindre annet følger av den blanketten som gjør det mulig å oppheve retten til ytelser dersom det inntreffer omstendigheter som i henhold til disse staters lovgivning medfører suspensjon eller bortfall av retten til ytelser.”