Beslutning nr.147 av 10. oktober 1990 om anvendelse av artikkel 76 i forordning (EØF) nr.1408/71

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 01.08.2006,

endret ved beslutning nr. 155 av 6. juli 1994 (bare blankettene),

tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 82/97 (eøs1), se listen over EØS-tilpasninger om trygd.

De europeiske fellesskaps administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere har -

under henvisning til artikkel 81 bokstav a) i, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, som pålegger den å behandle alle administrative spørsmål og fortolkningsspørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72,

under henvisning til artikkel 2 nr. 1 i forordning (EØF) nr. 574/72, som pålegger den å utarbeide blanketter til de attester, bekreftelser, erklæringer, henvendelser og andre dokumenter som er nødvendige for anvendelsen av forordningene,

under henvisning til forordning nr. 3427/89 av 30. oktober 1989, om endring av bl.a. artikkel 76 i forordning (EØF) nr. 1408/71, og

ut fra følgende betraktninger:

Artikkel 76 fastsetter nå i nr. 1 at dersom det foreligger samtidig rett til familieytelser i henhold til den kompetente stats lovgivning og i henhold til lovgivningen i familiemedlemmenes bostedsstat, skal beløpet som fastsettes etter den kompetente stats lovgivning suspenderes med inntil det beløp som er fastsatt i lovgivningen i familiemedlemmenes bostedsstat, og artikkel 76 nr. 2 fastsetter at dersom krav om ytelser ikke er satt fram i bostedsstaten, kan den kompetente institusjon i den andre staten anvende bestemmelsene i nr. 1, som om det var utbetalt ytelser i førstnevnte stat.

Det er derfor nødvendig å fastsette de nærmere regler om gjennomføringen av nevnte artikkel, både med hensyn til opplysningene som institusjonen på bostedet skal meddele den kompetente institusjon for at ovennevnte rett til ytelser kan suspenderes, og med hensyn til sammenligningen mellom de beløp som er fastsatt i begge de berørte, samt med hensyn til fastsetting av det differansebeløp, som eventuelt skal utbetales av den kompetente institusjon.

Til dette formål er det nødvendig å utarbeide en endret blankett E 411.

Språket som blankettene skal utstedes på er fastsatt i Den administrative kommisjons rekommandasjon nr. 15.

Det er endelig nødvendig å fastsette hvilken omregningskurs for valuta som skal anvendes ved ovennevnte sammenligning —

truffet denne beslutning:

1. a) Dersom den kompetente institusjon ikke har opplysninger om at det i familiemedlemmenes bostedsstat utøves en yrkesvirksomhet (eller foreligger en situasjon som kan likestilles med dette i henhold til beslutning nr. 119), som gir rett til familieytelser, skal nevnte institusjon utbetale familieytelsene i sin helhet.

b) I tvilstilfelle eller når det er godtgjort at det i familiemedlemmenes bostedsstat utøves en yrkesvirksomhet (eller foreligger en situasjon som kan likestilles med dette i henhold til beslutning nr. 119), som gir rett til familieytelser, kan den kompetente institusjon suspendere utbetalingen av familieytelsene. Den kompetente institusjon skal umiddelbart anmode institusjonen på familiemedlemmenes bosted om opplysninger om rett til familieytelser i familiemedlemmenes bostedsstat, ved hjelp av vedlagte, endrede blankett E 411.

Medlemsstatenes kompetente myndigheter skal stille vedlagte blankett til rådighet for vedkommende kompetente institusjoner. Blanketten skal foreligge på Fellesskapets offisielle språk og skal være slik utformet at de ulike språkversjoner er helt sammenfallende, slik at enhver mottaker kan motta en blankett som er trykt på vedkommendes eget språk.

c) Den kompetente institusjon skal deretter hvert år sende blankett E 411 til institusjonen på familiemedlemmenes bosted. Denne institusjonen skal returnere blanketten til den kompetente institusjon innen en frist på tre måneder fra de mottok blanketten.

d) Etter å ha mottatt opplysningene fra bostedets institusjon, skal den kompetente institusjon foreta en sammenligning for hvert familiemedlem, mellom på den ene side den familieytelsen som er fastsatt i lovgivningen i familiemedlemmenes bostedsstat (og som er attestert av bostedets institusjon) og på den annen side den familieytelsen som er fastsatt i lovgivningen som denne institusjonen anvender.

e) Etter sammenligningen skal den kompetente institusjon, om nødvendig, utbetale et tillegg til familieytelsen fastsatt i lovgivningen i familiemedlemmenes bostedsstat, som skal svare til differansen mellom familieytelsen som er fastsatt i den nevnte lovgivning og den familieytelsen som følger av den kompetente stats lovgivning.

Tillegget skal fastsettes første gang senest ved utløpet av et tidsrom på tolv måneder etter at retten til ytelser ble ervervet, i så vel familiemedlemmenes bostedsstat som i den kompetente stat. Deretter skal tillegget fastsettes minst hver tolvte måned.

Dersom det ikke er fastsatt ytelser for det samme familiemedlem i den kompetente stats lovgivning eller dersom ytelsen i henhold til denne lovgivning er lavere enn den ytelsen som er attestert av institusjonen på familiemedlemmenes bosted, skal den kompetente institusjon ikke utbetale noe tillegg.

Dersom det er fastsatt slike ytelser for samme familiemedlem i den kompetente stats lovgivning, og ytelsen overstiger den ytelsen som er attestert av institusjonen på familiemedlemmenes bosted, skal den kompetente institusjon utbetale et tillegg som svarer til differansen mellom de to ytelsene.

Dersom det kan kreves ytelser etter den lovgivning den kompetente institusjon anvender uten at det er fastsatt noen ytelser i bostedsstatens lovgivning for samme familiemedlem, skal den kompetente institusjon utbetale ytelsene i sin helhet.

Den kompetente institusjon kan legge sammen tilleggene som kan kreves utbetalt for hele familien før de nevnte beløp utbetales til vedkommende.

f) Den kompetente institusjon kan utbetale et forskudd på tillegget. Dersom det skulle vise seg at forskuddet overstiger det beløp som kan kreves, skal den kompetente institusjon foreta den nødvendige regulering ved å holde tilbake det beløp som er betalt for mye i det tillegget som utbetales til vedkommende for det påfølgende tidsrom.

g) I tilfelle krav om familieytelser ikke er satt fram i familiemedlemmenes bostedsstat, og dersom de opplysninger institusjonen på bostedet har, ikke angir hvilket familieytelsesbeløp, som kunne vært krevd dersom det var blitt satt fram krav, skal institusjonen på familiemedlemmenes bosted oversende den kompetente institusjon en oversikt over de alminnelige ytelsessatser som er fastsatt i lovgivningen den anvender og som gjelder for det eller de berørte tidsrom.

2. For å kunne sammenligne de to beløpene, skal den kompetente institusjon omregne til sin nasjonale valuta det familieytelsesbeløp som er fastsatt i lovgivningen i familiemedlemmenes bostedsstat, ved å anvende omregningskursen nevnt i artikkel 107 nr. 1 i forordning (EØF) nr. 574/72 . Omregningskursen som skal tas i betraktning er den kursen som gjelder på sammenligningsdatoen.

3. Denne beslutning er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende (L 235 av 23.08.1991, s. 21) og får anvendelse fra 1. september 1991.