Formålet med konsesjon til anlegg og drift av taubaner, tillatelse for drift av kabelbaner og driftstillatelse er å ivareta brukernes, allmenhetens og det offentliges interesser ved anlegg og drift av taubaneanlegg som nevnt i § 2.

Konsesjon og driftstillatelse etter lov av 14. juni 1912 nr. 1 kreves for:

a)   Taubaner for persontransport, herunder skitau, skitrekk, stolheiser, totausbaner, kabelkraner og andre taubaneanlegg

b)   Godstaubaner som er lengre enn 2 km eller som går over annenmanns grunn.

Tillatelse for drift og driftstillatelse etter jernbaneloven av 11. juni 1993 nr. 100 kreves for kabelbaner for offentlig persontransport.

Taubaneanlegg - anlegg som faller inn under § 2 i forskriften her.

Konsesjon til anlegg og drift - tillatelse til på nærmere angitte vilkår å anlegge og drive en taubane som faller inn under forskriften her.

Tillatelse for drift - tillatelse til på nærmere angitte vilkår å anlegge og drive en kabelbane som faller inn under forskriften her.

Driftstillatelse - tillatelse til å drive et taubaneanlegg. Driftstillatelse tildeles kun taubaneanlegg som har fått konsesjon eller tillatelse til drift.

Konsesjonshaver - den som har konsesjon etter taubaneloven eller tillatelse etter jernbaneloven.

Samferdselsdepartementet gir tillatelse for drift av kabelbaner.

Fylkesmannen gir konsesjon til anlegg og drift av taubaner.

Taubanetilsynet gir driftstillatelse til taubaner og kabelbaner.

Samferdselsdepartementet er klageinstans for avgjørelser fattet av fylkesmannen.

Fylkesmannen er klageinstans for vedtak om driftstillatelse og pålegg om midlertidig driftsstans fattet av Taubanetilsynet, med unntak av vedtak vedrørende kabelbaner som Samferdselsdepartementet er klageinstans for. Samferdselsdepartementet er klageinstans for avgjørelser vedrørende avgifter og andre økonomiske forhold, som er fattet av Taubanetilsynet.

Myndighetene kan i enkeltvedtak eller forskrift hver for seg fastsette vilkår for bygging og drift av anlegg.

Søknad om konsesjon til anlegg og drift av taubaner sendes til vedkommende myndighet i tre eksemplarer, og skal inneholde følgende opplysninger:

a)   Søkerens navn, adresse og telefonnummer. For selskaper eller andre sammenslutninger skal dato og år for sammenslutningens registrering og registreringssted oppgis, samt en ansvarlig person.

b)   Eieren av taubaneanlegget.

c)   For hvor lang tid tillatelsen ønskes gitt.

d)   I hvilken kommune taubaneanlegget skal bygges, og en nærmere stedsangivelse.

e)   Type taubane (jf. § 2), skrå og horisontal lengde, høydeforskjell og transportkapasitet.

f)   Opplysninger om hvor langt taubaneanlegget ligger fra offentlig eller privat vei, turstier, elektriske ledninger i luft, hus, gårdstun, hage, kulturminner, viltområder, naturvernområder og offentlige friluftsområder.

g)   Opplysninger om hvilke eiendommer som berøres av taubaneanlegget, samt om eiere og rettighetshavere har gitt samtykke til at anlegget etableres.

h)   Beskrivelse av terrengets og naturens art på det stedet taubaneanlegget ønskes etablert.

i)   Redegjørelse for nødvendige inngrep i naturen i forbindelse med etableringen av taubaneanlegget.

j)   Opplysninger om og i tilfelle hvilke alternative plasseringer som er vurdert, og om andre plasseringer er mulige.

k)   Vurdering av forhold som kan innvirke på taubaneanleggets sikkerhet slik som rasfare, klimatiske forhold mv.

For søknad om tillatelse for drift av kabelbaner gjelder første ledd så langt det passer.

På nærmere forespørsel kan myndigheten kreve at søkeren gir ytterligere opplysninger.

Søknaden skal være vedlagt følgende:

a)   Vedtekter dersom det er et selskap eller en annen form for sammenslutning som søker.

b)   Oversiktskart (fortrinnsvis topografisk kart M 1:50.000) og situasjonskart med stadfestet reguleringsplan der det finnes (topografisk kart M 1:5.000 eller større), med taubaneanlegget inntegnet, og som viser stasjoner, eiendomsgrenser, bebyggelse, veier, stier, elektriske ledninger mv.

c)   Tegning som viser anleggets vertikalprofil i M 1:1.000 med stasjoner inntegnet.

d)   Erklæring fra grunneiere og eventuelle rettighetshavere om at taubaneanlegget tillates etablert.

e)   Kopi av avtale mellom konsesjonshaver og taubaneeier dersom dette ikke er samme person.

f)   EndringUttalelser fra: Kommunen, det stedlige elektrisitetsverk, vedkommende teleområde, regionvegkontoret, fylkeskommunen, og i tillegg uttalelser fra fylkesmannen ved søknad om tillatelse for drift av kabelbaner.

g)   Garantierklæring fra forsikringsselskap, på skjema fastsatt av Samferdselsdepartementet (jf. § 9 tredje ledd).

Konsesjon eller tillatelse for drift kan gis til enkeltpersoner, selskaper eller andre sammenslutninger med en ansvarlig leder.

Konsesjon eller tillatelse for drift vil normalt i tillegg til innvilgningsåret, bli gitt for 20 år for permanente taubaneanlegg, 10 år for skitau og for det omsøkte antall år for taubaneanlegg som skal bygges for å løse et transportbehov av kortere varighet enn nevnt foran.

Det kan knyttes betingelser til den enkelte konsesjon eller tillatelse for drift.

Endringer og utvidelser av taubaneanlegg krever særskilt godkjennelse av myndighetene.

Konsesjonen eller tillatelse for drift bortfaller

a)   hvis det ikke foreligger gyldig garantierklæring fra forsikringsselskap

b)   hvis taubaneanlegget ikke er fullført og satt i drift innen 2 år

c)   ved utgangen av det andre året etter at driftstillatelsen er inndratt.

Etter søknad kan vedkommende myndighet forlenge fristen for idriftssettelse eller forlenge bortfallsfristen utover det andre året etter at driftstillatelsen er inndratt.

Ved mislighold kan vedkommende myndighet trekke konsesjonen eller tillatelsen tilbake, eventuelt midlertidig for et bestemt tidsrom.

Konsesjonshaveren plikter dersom det ikke er urimelig tyngende, å unngå ødeleggelser av natur, miljø, plante- og dyreliv, samt rette på skader på naturen i forbindelse med taubaneanlegget, f.eks. ved tilsåing og påfylling av masse. Når taubaneanlegg ikke lenger er i drift skal konsesjonshaveren fjerne installasjonene og rydde traseen. Dersom konsesjonshaveren ikke overholder sin plikt til å rydde og fjerne installasjonene, kan vedkommende myndighet beslutte å få dette arbeidet utført av andre på konsesjonshaverens eller eierens bekostning.

Konsesjonshaveren plikter å melde taubaneanlegget til Luftfartsverket dersom det har faste konstruksjoner eller spenn høyere enn 10 m.

Konsesjonshaveren skal stille en nærmere fastsatt sikkerhet (jf. § 6 bokstav g) for oppfyllelsen av de forpliktelser som han ved taubaneanlegget eller dets drift måtte pådra seg overfor andre. Ytterligere sikkerhet kan kreves for overholdelse av de betingelser som er fastsatt i konsesjonen.

Konsesjonshavers plikter gjelder også for innehaver av tillatelse for drift av kabelbane.

Før bygging av et taubaneanlegg begynner, skal konsesjonshaveren sende inn til Taubanetilsynet nødvendig dokumentasjon for å bedømme om taubaneanlegget tilfredsstiller disse forskrifter og vilkår satt av Taubanetilsynet. For taubaneanlegg som faller inn under forskrift om tekniske krav til taubaneanlegg inkludert kabelbaneanlegg til persontransport, skal det framlegges en sikkerhetsanalyse med sikkerhetsrapport og liste over inngående sikkerhetskomponenter og delsystemer.

Igangsetting av bygging av taubaneanlegget med infrastruktur inklusive fundamenter eller annet forberedende arbeid, skal ikke begynne før klarsignal er gitt av Taubanetilsynet.

Konsesjonshaveren plikter å gi melding til Taubanetilsynet om vesentlige fravik fra den innsendte dokumentasjon og vesentlige uregelmessigheter som oppstår under byggingen av taubaneanlegget.

Driftstillatelse til taubaner og kabelbaner gis av Taubanetilsynet, som også foretar inspeksjon og løpende kontroll, og gir nødvendige pålegg i tilknytning til driften av taubaneanleggene.

Driftstillatelsen gis av Taubanetilsynets hovedkontor på grunnlag av besiktigelsesmannens rapport og eventuelle tilleggsopplysninger.

Dersom besiktigelsesmannen i forbindelse med inspeksjon, kontroll og funksjonsprøving av et ferdigstillet anlegg, antar at taubaneanlegget tilfredsstiller de krav som stilles i forskriften her, i forskrift om tekniske krav til taubaneanlegg inkludert kabelbaneanlegg til persontransport eller i regler fastsatt av Taubanetilsynet kan konsesjonshaveren tildeles driftstillatelse under forutsetning av at de gjenstående arbeider skal utføres innen en gitt frist.

Endringer og utvidelser i taubaneanlegg som er gitt driftstillatelse krever særskilt godkjennelse fra Taubanetilsynet. Det samme gjelder om det foretas endringer på viktige egenskaper, delsystemer eller sikkerhetskomponenter. Slike endringer og deres konsekvenser må som helhet tilfredsstille de grunnleggende kravene i § 2-1 i forskrift om tekniske krav til taubaneanlegg inkludert kabelbaneanlegg til persontransport.

Konsesjonshaver plikter å rapportere til Taubanetilsynet om ulykker og uhell med skade på person eller andre uhell og ekstraordinære begivenheter som i årsak, forløp eller følger berører tilsynets virksomhet. Innberetning om utbetalte personskadeserstatninger skal også sendes til Taubanetilsynet.

Konsesjonshaver plikter også å sende inn opplysninger om drifts- og trafikkforhold og om tekniske data vedrørende anlegget, dersom Taubanetilsynet krever det. Større reparasjoner og vedlikeholdsarbeider skal på forhånd meldes til Taubanetilsynet.

Taubanetilsynet kan beslutte at en driftstillatelse inndras dersom det finner at driften ikke lenger skjer forsvarlig etter gjeldende regler, pålegg og sikkerhetsnormer.

Klage (jf. § 4) over avgjørelser fattet av Fylkesmannen, Taubanetilsynet eller Samferdselsdepartementet har oppsettende virkning. Dette gjelder dog ikke klage over pålegg som av myndighetene vurderes å ha vesentlig sikkerhetsmessig betydning.

Konsesjonshaver skal betale en årlig avgift til Taubanetilsynet fastsatt av Samferdselsdepartementet.

I tillegg til den faste årlige avgiften skal konsesjonshaver betale til Taubanetilsynet for kostnader forbundet med følgende tilsynsoppgaver vedrørende det enkelte taubaneanlegg:

a)   Dokumentgjennomgang, besiktigelser, prøver mv. i forbindelse med tildeling av konsesjon, tillatelse til drift og driftstillatelse

b)   Endring Magnetinduktiv prøving av ståltau

c)   Ekstra tilsyn og prøving av anlegg som av spesielle konstruktive, tilstandsmessige, bruksmessige eller andre årsaker må ha tilsyn eller prøving i tillegg til den løpende kontroll.

Overdragelse av taubaneanlegg, deler av taubaneanlegg, eller andeler i selskap eller sammenslutninger, slik at styringsretten går over til en annen enn den som har konsesjon eller tillatelse til drift, krever særskilt godkjennelse av vedkommende myndighet.

Taubaneanlegg skal plasseres og bygges slik at taubaneanlegget, driften av dette og annen virksomhet i området ikke settes i fare, og slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås for de som ferdes i taubaneanlegget. I rasfarlig terreng tillates ikke bygging av taubaneanlegg med mindre det sikres på betryggende måte mot isras, steinsprang, jord- eller snøras. Taubaneanlegg skal også plasseres slik at de ikke hindrer den alminnelige ferdsel eller setter denne i fare.

Terrenget og omgivelser skal så langt råd er skånes. Taubaneanlegget med stasjoner og linjeoppbygg skal gis en tilfredsstillende arkitektonisk utforming.

Taubaneanlegg skal konstrueres og utformes slik at nødvendig kontroll- og vedlikeholdsarbeid samt utskifting av deler kan utføres på en sikker og hensiktsmessig måte.

Sporvidden skal være så stor at kjøretøy/medbringere ved oppadgående og nedadgående kjøring har tilfredsstillende pendlingsfrihet i forhold til hverandre eller faste hindringer som master, ved største pendling av kjøretøyene og utsving av tau under drift. For åpne kjøretøy kan det i tillegg kreves en sikkerhetsavstand.

For svevebaner skal minste avstand til bakken, snødekket, trær, kabel eller annen hindring under ugunstigste forhold fra det laveste punkt på kjøretøy, last eller tau være slik at man oppnår tilstrekkelig sikkerhet mot kollisjon.

Største tillatte avstand til bakken skal bestemmes ut fra type av kjøretøy, redningsutstyr og om taubaneanlegget er for offentlig eller begrenset personbefordring.

Kjørehastigheten skal velges slik at en får en rolig og sikker framføring av kjøretøy, spesielt over master, uten for store akselerasjoner. (Retardasjoner under oppbremsing skal ikke sette driften i fare.)

For omløpsbaner hvor på- og avstigning skjer mens banen er i bevegelse, skal kjørehastigheten være slik at på- og avstigning kan skje på fullt forsvarlig måte.

For omløpsbaner skal videre avstanden mellom kjøretøy/medbringere for skitrekk være slik at på- og avstigning kan skje uten fare.

For kontroll av tau skal taubaneanlegget kunne kjøres med så lav hastighet at en grundig kontroll av tauene kan utføres.

Bæretau for totausbaner skal alltid være i kontakt med bæretauskoene. Dette gjelder også for ugunstigste forhold for taubane ute av drift.

Bæretau for omløpsbaner (stolheiser og skitrekk) skal ha tilstrekkelig opplagertrykk på skivebatteriene til at risikoen for avsporing er tilfredsstillende liten. Hvor avsporing kan forekomme, skal skivebatteriet være forsynt med innretninger som fanger opp tauet i tilfelle avsporing.

For trekktau på totausbaner skal det være føringer i mastene som sikrer at tauet legger seg ned på tauskivene, også ved største tillatte vindhastighet under drift.

Det skal benyttes en taukonstruksjon som er egnet for formålet.

For bæretau, trekktau og strammetau skal det utstedes sertifikat på at tauene tilfredsstiller spesifikasjon som er godkjent av Taubanetilsynet.

Påkjenningene på tauet fra strekkbelastning, bøyning og flatetrykk skal være slik at en har tilstrekkelig sikkerhet mot brudd og en tilfredsstillende levetid.

Tauene skal strammes slik at en får den nødvendige friksjon på drivskiven, tilstrekkelig opplagertrykk i master og tilfredsstillende lav bøyepåkjenning i tauet fra egen tyngde, vekt av kjøretøy samt fra miljølaster. Den nødvendige strammekraft skal være sikret under alle driftsforhold og over tauenes levetid.

Ved totausbaner skal videre bæretau og trekktau strammes slik at de ikke berører hverandre under normal drift og ved oppbremsing.

Forankring og endefester av tau skal være utført etter en anerkjent metode. Bæretauet skal være slik forankret at det kan forskyves tilstrekkelig antall ganger over opplagerstedet i bæretauskoene.

Sikkerheten mot brudd av deler i strammeanordningen skal være tilfredsstillende høy.

Stasjoner skal være slik arrangert at trafikken kan avvikles på en betryggende måte. Hverken maskinanlegg, elektriske anlegg eller kjøretøy/medbringere skal utsette personale eller passasjerer for unødig fare eller ulempe.

Alle rom som ikke er beregnet for offentlig adgang skal sperres for publikum.

Svevebaner skal foruten hoveddrivverket normalt ha et hjelpedrivverk uavhengig av hoveddrivverket.

For svevebaner og kabelbaner skal hoveddrivverket normalt være utstyrt med to bremser som er uavhengige av hverandre. Den ene av bremsene skal virke direkte på drivskiven. Hver av bremsene skal kunne stoppe taubaneanlegget med en sikkerhetsmessig forsvarlig retardasjon.

Maskinkomponenter skal ha tilstrekkelig sikkerhet mot havari som følge av brudd, knekking, utmatting eller overdreven slitasje. Materialer, dimensjonering og arbeidsutførelse skal være i henhold til anerkjente normer og god praksis under hensyntagen til den risiko som er forbundet med den aktuelle komponent.

Aksler, tannhjulsveksler, koblinger, tauskiver og andre roterende deler skal være forsvarlig skjermet for å hindre personskader.

Alt nødvendig utstyr for overvåking av taubaneanleggets drift skal være samlet på kjøreplassen.

Bærende deler av kjøretøy, hengestell og løpeverk skal ha tilstrekkelig sikkerhet mot de statiske og dynamiske belastninger de blir utsatt for. Utmatting av materialer skal også tas i betraktning.

Kjøretøy skal være slik konstruert at passasjerene ved normal oppførsel ikke kan falle ut. Dører skal være utstyrt med lås. Uforvarende åpning skal ikke være mulig. Dersom passasjerer befordres stående skal det installeres håndlister eller hengestropper. Det skal være tilstrekkelig plass for passasjerene.

Tillatt antall passasjerer, nyttelast og andre opplysninger skal bekjentgjøres ved oppslag. For kjøretøy uten fører skal det være oppslag om hvordan passasjerene skal forholde seg ved driftsstans og andre uregelmessigheter.

Under jevn bevegelse skal alle løpeverkets hjul være likt belastet.

De maksimale svingninger og hastighetsendringer i lengde- og tverretning som kan oppstå under drift og kjøring over master skal ikke kunne forårsake løfting og avsporing av løpeverket.

Klemmer skal være slik konstruert at de ikke skader tauet og at de ved største stigning, ved smurt tau og redusert taudiameter har tilstrekkelig sikkerhet mot glidning på tauet.

Totausbaner med kjøretøy for mer enn 6 personer og alle kabelbaner skal normalt utstyres med fangbrems. Ved brudd på trekk- eller balansetau skal kjøretøyet automatisk bremses på bæretau/skinne.

Bærende konstruksjoner skal beregnes for den ugunstigste kombinasjon av de laster som kan forekomme når taubaneanlegget er i drift og ute av drift.

Beregning og dimensjonering skal være i henhold til Norsk Standard.

Tilsvarende utenlandske standarder kan benyttes når de gir tilnærmet samme sikkerhet.

Sveising av viktige konstruksjonsdeler skal utføres av sertifiserte sveisere.

Betongarbeider kan kreves utført av entreprenører som er godkjent for tilsvarende arbeid i henhold til godkjenningsordninger i plan- og bygningsloven.

Bærende konstruksjoner skal normalt stå på fjell eller betongfundament. Fundamentet skal føres over terrenghøyde. I telefarlig grunn skal fundamentet føres ned til telefri dybde.

For taubaneanlegg for persontransport skal stasjonene normalt ha forbindelse med hverandre over en driftstelefon med egen ledning eller fast installert radioforbindelse med skjermet kanal.

For svevebaner med persontransport skal det være mulighet for kommunikasjon med passasjerene.

Driftspersonellet skal på en enkel måte kunne tilkalle nødvendig assistanse ved uhell eller ulykker.

Alle taubaneanlegg skal ut fra deres konstruksjon, driftsbetingelser og lokale forhold utstyres med de instrumenter og sikkerhetsinnretninger som er nødvendige for å avvikle driften med akseptabel sikkerhet og på en hensiktsmessig måte.

Sikkerhetsinnretninger, instrumenter og elektriske systemer skal være av en slik utførelse at de under alle forhold har akseptabel sikkerhet mot funksjonsfeil.

De elektriske systemene skal utformes slik at nødvendig kontroll og vedlikehold, samt utskifting av deler, kan utføres på en sikker og hensiktsmessig måte.

Alle sikkerhetsinnretninger som automatisk skal stanse taubaneanlegget, skal kobles inn i en kontinuerlig overvåket sikkerhetsstrømkrets etter hvilestrømprinsippet.

Det elektriske anlegget skal tilfredsstille gjeldende forskrifter for elektriske anlegg.

Startanordningen skal være låsbar.

Stålkonstruksjoner, maskineri, tau etc. skal normalt jordes ved stasjonene. Jording av master skal utføres etter spesiell vurdering. Jordingssystem for isolerte tau som benyttes som strømkrets, skal enkelt kunne kobles fra når taubaneanlegget er i drift.

For hvert taubaneanlegg skal det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsinstruks som skal oppbevares ved taubaneanlegget tilgjengelig for driftspersonalet. Kopi skal sendes til Taubanetilsynet.

Denne instruks skal omfatte alle sikkerhetsmessig vesentlige forhold som angår utførelsen av tjenesten og inneholde beskrivelser av kontroller og vedlikeholdsarbeider som er påkrevet for en sikker drift og et forsvarlig, systematisk forebyggende kontroll- og vedlikeholdsarbeid.

Drifts- og vedlikeholdsinstruks skal være på norsk.

Konsesjonshaveren er ansvarlig for at taubaneanlegget er i driftssikker tilstand og blir drevet og vedlikeholdt i henhold til instruksen og gjeldende forskrifter og pålegg.

Hvis konsesjonshaveren forsømmer denne plikt kan driftstillatelsen bli inndratt. Ved gjentagelser vil konsesjonen kunne bli inndratt.

Konsesjonshaver skal utnevne en driftsleder og minst en stedfortreder. Konsesjonshaver kan selv fylle en av disse funksjoner.

Driftslederen og hans stedfortreder skal ha de nødvendige personlige og faglige egenskaper og tilstrekkelig erfaring til å lede driften sikkert og forskriftsmessig.

Driftsleders plikter:

-   å påse at de instrukser som gjelder for drift og vedlikehold av taubaneanlegget følges.

-   å påse at personell som er beskjeftiget med driften av taubaneanlegget er kvalifisert for og instruert i sine oppgaver og påse at de utfører disse.

-   å ta avgjørelser i kritiske situasjoner.

Konsesjonshaveren plikter å gi driftslederen de fullmakter som er nødvendige for å gjennomføre forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget.

Navn på driftsleder og hans stedfortreder skal innberettes til Taubanetilsynet.

Det skal være tilstrekkelig driftspersonell til at driften kan avvikles på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Passasjerer som ønsker hjelp ved på- og avstigning skal få dette.

Driftspersonellet skal være minst 18 år.

For bestemte typer taubaneanlegg kan Taubanetilsynet bestemme at driftsledere og viktig driftspersonell skal ha bestått en prøve anordnet eller godkjent av Taubanetilsynet.

Endring 

Taubanetilsynets kostnader for behandling og utstedelse av sertifikat for driftsledere og stedfortredere på taubaneanlegg og kabelbaner for persontransport dekkes gjennom gebyrer.

Det skal utføres et løpende kontroll- og vedlikeholdsarbeid i henhold til gjeldende instruks.

Kontrollen og vedlikeholdsarbeidet skal utføres av sakkyndig personell. Viktige arbeider som spleising av tau og utførelse av støpekoblinger kan kreves utført av personer med spesiell godkjennelse av Taubanetilsynet for det aktuelle arbeid.

Over den daglige drift skal det føres en driftsdagbok.

Over den løpende kontroll skal det føres protokoll. Det skal angis dato for utførte kontroll- og vedlikeholdsarbeider, hvilke deler som er kontrollerte og delenes tilstand. Utskifting av deler skal angis. Protokollen skal undertegnes av den som har utført kontrollen eller arbeidet og driftslederen.

All vesentlig teknisk dokumentasjon skal oppbevares ved taubaneanlegget.

Driften skal innstilles hvis det oppstår feil med taubaneanlegget som medfører fare for sikkerheten.

Driften skal også innstilles hvis lys- eller værforholdene er slik at sikker drift settes i fare.

For skitrekk og skitau skal driften innstilles hvis slepetraseen ikke er forsvarlig preparert.

For svevebaner skal det utarbeides en plan over hvordan passasjerene skal kunne tas ned i tilfelle driftsstans. Planen skal innberettes til Taubanetilsynet.

Det skal være tilstrekkelig redningsutstyr tilstede og organisert redningstjeneste skal kunne etableres, slik at samtlige passasjerer kan evakueres innen rimelig tid.

Hvilket redningsutstyr som behøves må bedømmes i hvert enkelt tilfelle ut fra høyde over bakken og terrengforholdene. For svevebaner for offentlig persontransport skal evakuering kunne foregå uten noen aktiv medvirkning fra passasjerene.

Det skal holdes regelmessige redningsøvelser.

Vedkommende myndighet kan i særskilte tilfeller gjøre unntak fra de regler og krav som stilles eller gis med hjemmel i forskriften her.

Overtredelser av forskriften eller de tekniske bestemmelser og vilkår, eller pålegg gitt i medhold av lov eller forskriften, straffes etter bestemmelsene i lov av 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger § 20 og lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 22.

Forskriften trer i kraft straks.

Samtidig oppheves forskrift av 30. januar 1987 nr. 66 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner med senere endringer.