Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 15.01.2001
Sist endret 15.11.2005, jf. overskriftene:
Hovednr. 34 og note tilføyd.
§ 17 — Saksbehandling
Kommentarer
Saksbehandling m.m.
Søknad om kontantstøtte settes frem av den barnet bor fast sammen med. Når barnet bor fast sammen med begge foreldrene, settes søknaden frem av en av disse.
Søknaden settes frem skriftlig for trygdekontoret på søkerens bosted. Har søkeren ikke fast bosted, settes søknaden frem for trygdekontoret på søkerens oppholdssted. Det trygdekontor som søkeren henvender seg til, plikter å gi ham eller henne nødvendig veiledning.
Det er den barnet bor fast sammen med, som kan sette frem krav om kontantstøtte. I tilfeller hvor barnet bor sammen med begge foreldrene, kan foreldrene selv velge hvem som skal søke om kontantstøtte. I tilfeller hvor barnet bare bor sammen med den ene av foreldrene, kan denne søke om kontantstøtte. I tilfeller hvor foreldrene har inngått avtale om at barnet skal ha delt bosted og ønsker delt utbetaling av kontantstøtte, må begge foreldrene søke om kontantstøtte, se kommentarene til § 9.
Når det gjelder den nærmere forståelsen av hva som ligger i uttrykket hvem barnet bor fast hos, er det reglene i barneloven kapittel 5 som skal legges til grunn.
Bestemmelsen angir hvor søknaden som hovedregel skal settes frem.
Søknaden settes frem for trygdekontoret på søkerens bosted. Har ikke søkeren fast bosted, fremsettes kravet for trygdekontoret på søkerens oppholdssted.
Se kommentarene til § 2 tredje ledd om kravsfremsettelse for personer som oppholder seg på Svalbard.
Søknad om kontantstøtte settes frem skriftlig på blankett utarbeidet av trygdeetaten.
Bestemmelsen slår fast at det trygdekontoret som får henvendelse fra en søker, plikter å gi vedkommende nødvendig veiledning.
Forvaltningsloven gir anvisning på det samme. En har imidlertid valgt å understreke veiledningsplikten ved å ha en egen bestemmelse i kontantstøtteloven. Bestemmelsen forstås slik at trygdekontoret plikter å gi veiledning selv om den som henvender seg til trygdekontoret, ikke bor i den aktuelle kommunen.
Trygdekontoret avgjør søknad om kontantstøtte. Avgjørelse om kontantstøtte er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Det følger av denne bestemmelsen at avgjørelsesmyndigheten i saker om kontantstøtte er lagt til trygdekontoret.
Når det gjelder avgjørelser i saker for personer som oppholder seg på Svalbard, se kommentarene til § 2 tredje ledd.
I Ot.prp. nr. 56 (1997-98) heter det:
“Bestemmelsen slår fast at avgjørelse om kontantstøtte er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette gjelder avgjørelse om tildeling av og størrelse på kontantstøtte, avslag, stans i utbetaling, tilbakekreving mv. Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, deriblant reglene om saksforberedelse og klage, vil således komme til anvendelse.”
Bestemmelsen er for så vidt ikke nødvendig idet dette også følger av reglene i forvaltningsloven.
Søkeren plikter å gi de opplysninger og levere de erklæringer og attester som er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne avgjøre om vedkommende har rett til kontantstøtte. Trygdekontoret fører kontroll med de opplysninger søkeren har gitt, jf barnehageloven § 8a.
Regelen slår fast at søkeren har plikt til å gi de opplysningene og levere de erklæringene og attestene som er nødvendige for at trygdekontoret skal kunne vurdere om vedkommende har rett til kontantstøtten. Dette gir trygdeetaten en generell hjemmel til å kreve at søkeren gir bestemte opplysninger. Dersom søkeren ikke fremskaffer slike opplysninger, kan søknaden avslås, se kommentarene til § 13.
Trygdeetaten skal føre kontroll med alle opplysninger søkeren eller støttemottakeren gir.
Noen av opplysningene kan kontrolleres ved hjelp av de opplysningene trygdeetaten får fra de kommunale kontrollregistrene, jf. barnehageloven § 8a. Når det gjelder kontrollregistrenes innhold og hvordan opplysningene overføres, se kommentarene til § 19.
[Endret 11/05]
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folketrygdloven §§ 20-8 , 21-4, 21-9, 21-10 første ledd og 21-11 gjelder så langt de passer.
[Endret 10/05]
Bestemmelsen gjør det klart at forvaltningsloven gjelder ved behandlingen av saker om kontantstøtte. Se kommentarene til forvaltningsloven som er gitt sammen med kommentarene til folketrygdlovens kapittel 21 i del III.
I tillegg til forvaltningsloven er enkelte av folketrygdlovens spesielle regler gitt anvendelse. Disse reglene går foran eventuelle tilsvarende regler i forvaltningsloven. Det dreier seg om følgende bestemmelser:
• |
med regler om revisjon |
|
• |
med regler om innhenting av opplysninger fra andre enn søkeren eller støttemottakeren |
|
• |
med regler om taushetsplikt som er noe strengere enn forvaltningslovens regler |
|
• |
med reglene i første ledd om at en sak skal avgjøres uten ugrunnet opphold |
|
• |
med regler om omgjøring av vedtak |
Se nærmere omtale av bestemmelsene i kommentarene til folketrygdlovens kapittel 21 del I.