Rundskriv

Hovednr. 34 - Kommentarer til de enkelte paragrafene i kapittel 2

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 15.01.2001

Endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen 18.12.2012  jf. overskriftene:

§ 2 Vilkår knyttet til barnet

§ 2 Første ledd - Aldersvilkåret, bosattvilkåret og forholdet til opphold i barnehage med offentlig driftstilskudd - Forholdet til foreldrepenger

 

Vilkår for kontantstøtte

§ 2 - Vilkår knyttet til barnet

[Endret 11/05, 7/12]

Kontantstøtte ytes for barn mellom 1 og 2 år som er bosatt i riket, og som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass som det ytes offentlig driftstilskudd for, jf § 7 tredje ledd.

Når det gjelder adoptivbarn, se kommentarene til § 10 tredje ledd.

Et barn anses som bosatt i riket når det har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder. Et midlertidig utenlandsopphold på opptil 3 måneder avbryter ikke et bostedsforhold.

Loven gjelder for barn som oppholder seg på Svalbard og som er medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3 .

§ 2 Første ledd - Aldersvilkåret, bosattvilkåret og forholdet til opphold i barnehage med offentlig driftstilskudd

[Endret 12/98, 1/01, 11/05, 1/06, 1/12, 7/12]

Aldersvilkåret

Kontantstøtte gis i utgangspunktet for barn i alderen ett til to år i maksimalt 11 måneder. Kontantstøtte kan tidligst tilstås fra måneden etter at barnet fyller ett år og aldri lenger enn til og med måneden før barnet fyller to år.

Når det gjelder adoptivbarn, se kommentarene til § 10 tredje ledd.

Kontantstøtten ytes pr. barn. Foreldre med tvillinger vil f.eks. kunne være berettiget til kontantstøtte for begge barna.

Forholdet til foreldrepenger

[Endret 11/05, 1/06, 6/06, 1/07, 7/12, 12/12]

I Ot prp nr 56 (1997-98) er det bl.a. sagt:

“Formålet med fødselspenger er at foreldrene skal kunne være hjemme med barnet på heltid i barnets første leveår. Det foreslås derfor at det i utgangspunktet ikke skal være mulig å motta kontantstøtte og fulle fødselspenger samtidig.”

Hvis foreldrene velger foreldrepenger med 80 % lønnskompensasjon, vil foreldrepengeperioden løpe til etter at barnet har fylt ett år. Foreldrene vil dermed kunne få en tilnærmet sammenhengende periode med foreldrepenger og kontantstøtte frem til og med måneden før barnet fyller to år.

I noen tilfeller blir stønadsperioden for foreldrepenger forskjøvet fordi mottakeren tar ut restferie. Dette har ikke betydning for fra hvilket tidspunkt kontantstøtte kan tas ut.

Foreldrene kan også velge å ta ut deler av foreldrepengeperioden som graderte foreldrepenger . Stønadsperioden kan på denne måten strekkes ut i tid. Det kan utbetales foreldrepenger og kontantstøtte samtidig hvis foreldrene velger å forlenge uttaket av foreldrepengene på denne måten.

Ved en flerbarnsfødsel vil foreldrene få forlenget foreldrepengeperioden med fem uker pr. ekstra barn ved valg av 100 % lønnskompensasjon og syv uker ved 80 % lønnskompensasjon. En eventuell forlengelse av stønadsperioden som følge av en flerbarnsfødsel får ikke innvirkning på retten til kontantstøtte.

Stønadsperioden for foreldrepenger kan i noen tilfeller utsettes som følge av sykdom. I slike tilfeller kan det utbetales kontantstøtte samtidig med fulle foreldrepenger eller sykepenger.

Foreldre med et barn mellom ett og to år og som har foreldrepenger for et nytt barn, har rett til kontantstøtte for det eldste barnet dersom dette barnet ikke benytter fulltids barnehageplass, forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt.

Når det gjelder forholdet til foreldrepenger ved adopsjon og engangsstønad ved adopsjon, vises det til kommentarene til § 10.

Bosattvilkåret

Det er et vilkår for rett til kontantstøtte at barnet er bosatt i riket. Hvorvidt barnet anses som bosatt i riket, er nærmere definert i paragrafens andre ledd. Se kommentarene til denne.

Bruk av barnehageplass med offentlig driftstilskudd

[Endret 12/98, 7/99, 11/05, 1/12, 7/12]

Størrelsen på kontantstøtten er avhengig av om og i hvilket omfang barnet benytter barnehageplass med offentlig driftstilskudd. Fordi kontantstøtten er et alternativ til plass i barnehage med offentlig driftstilskudd, kan det ikke ytes kontantstøtte når barnet har full plass i barnehagen (20 timer eller mer i uken). Det er den avtalte oppholdstiden i barnehagen som er avgjørende for hvor stort det offentlige tilskuddet er, og for om det foreligger rett til kontantstøtte. Hvis barnet oppholder seg kortere tid i barnehagen enn avtalt, er det likevel den avtalte oppholdstiden som skal legges til grunn ved utmålingen av støtten. Det er den avtalte oppholdstiden som fremkommer av kommunenes total- og endringslister som skal legges til grunn ved behandling av kontantstøttesaker.

Barnehager med offentlig driftstilskudd kan være både kommunale barnehager, private barnehager og familiebarnehager.

Hva som defineres som full barnehageplass eller delvis barnehageplass, omtales nedenfor i kommentarene til § 7 tredje ledd.

"Åpen barnehage"

Åpne barnehager skiller seg vesentlig fra andre driftsformer ved at barna ikke tildeles plass, men kommer sammen med foreldre eller en annen omsorgsperson når de selv ønsker det. Åpen barnehage er et korttidstilbud, vanligvis inntil 20 timer pr. uke, og foreldrebetalingen er de fleste stedene svært lav eller gratis. Det er en forutsetning at foreldrene deltar aktivt. Åpne barnehager er gjenstand for offentlig godkjenning.

Familier som bare benytter åpen barnehage, har rett til full kontantstøtte.

§ 2 Andre ledd første punktum - Når barnet anses som "bosatt i riket"

[Endret 1/07, 7/12]

Med “riket” menes Norge, unntatt Svalbard, Jan Mayen og norske biland. Når det gjelder forholdet til Svalbard, se likevel kommentarene til § 2 tredje ledd.

Et barn anses som bosatt i riket når det har oppholdt seg i Norge i 12 måneder. Et barn som kommer til Norge, vil også kunne anses som bosatt her hvis det sannsynliggjøres at oppholdet skal ha en varighet på mer enn 12 måneder. Dersom det ikke er sannsynliggjort at varigheten av oppholdet vil bli på minst 12 måneder, skal ikke NAV utbetale kontantstøtte før det er avklart hvor lenge oppholdet vil vare. Når det blir klart at oppholdet vil bli på minst 12 måneder, skal NAV etterbetale fra det tidspunktet vilkårene var oppfylt.

Asylsøkere

Med “asylsøker” menes person som oppholder seg i Norge og som søker om asyl her.

Den lokale politimyndigheten har opplysninger om hvilke personer som er asylsøkere. De fleste blir innkvartert i asylmottak. Utlendingsdirektoratet (UDI) avgjør asylsøknader i første instans.

Retten til kontantstøtte for asylsøkere inntrer tidligst fra måneden etter at asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er innvilget.

Eksempel:

Et vedtak om oppholdstillatelse er undertegnet 1. september 1998 og gjelder oppholdstillatelse for perioden 1. juli 1998 til 1. juli 1999, dvs. et vedtak med tilbakevirkende kraft. Rett til kontantstøtte inntrer da først fra 1. oktober 1998, dersom de andre vilkårene i loven er oppfylt.

Bosattvilkåret gjelder også for asylsøkere som har fått asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Disse vil kunne anses som bosatt hvis det sannsynliggjøres at oppholdet vil vare mer enn 12 måneder.

Hvis det allerede er gitt oppholdstillatelse på 12 måneder, er det stor sannsynlighet for at denne vil bli forlenget. Det kan da legges til grunn at bosattvilkåret er oppfylt med mindre det foreligger opplysninger som tyder på det motsatte.

Overføringsflyktninger

Overføringsflyktninger som kommer til Norge, kan innvilges kontantstøtte etter de vanlige reglene om at de må ha oppholdt seg eller skal oppholde seg i Norge i mer enn 12 måneder.

Bostedsvilkåret i forhold til EØS-avtalens regler og i forhold til Nordisk konvensjon om trygd

[Endret 12/98, 1/01, 8/03]

Vi viser til kommentarene til § 22.

§ 2 Andre ledd andre punktum - Midlertidig utenlandsopphold

Ved et kortvarig midlertidig utenlandsopphold som ikke skal vare mer enn tre måneder, anses barnet fortsatt som bosatt i riket. Støttemottakeren vil dermed kunne beholde retten til kontantstøtte under utenlandsoppholdet.

I tilfeller der det på forhånd er usikkert om utenlandsoppholdet skal vare i mer enn tre måneder, opphører retten til kontantstøtte fra og med måneden etter utreisen. Dersom det senere viser seg at utenlandsoppholdet ikke ble på mer enn tre måneder, kan kontantstøtten etterbetales for utenlandsperioden.

Hvis et barn som er bosatt i Norge skal oppholde seg sammenhengende i utlandet i mer enn tre måneder, anses ikke barnet lenger å oppfylle bostedsvilkåret, og retten til kontantstøtte faller dermed bort. Etter et slikt utenlandsopphold må barnet igjen fylle vilkåret om å skulle oppholde seg her i mer enn 12 måneder, regnet fra hjemkomsten, for at retten til kontantstøtte er til stede.

Det er ikke gitt muligheter for dispensasjon fra bostedsvilkåret for midlertidige utenlandsopphold utover tre måneder.

Hyppige skifter av opphold i og utenfor Norge

[Tilføyd 3/99]

Det forekommer tilfeller der støttemottakeren og/eller barnet har hyppige opphold i utlandet, men ingen av oppholdene er av så lang varighet som tre måneder. Noen ganger oppholder vedkommende seg mer i utlandet enn i Norge, mens det andre ganger kan være omvendt. Hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret og etter skjønn. Er oppholdene i Norge nærmest å regne som besøk, er det sannsynlig at vedkommende oppholder seg i utlandet. Dersom støttemottakeren heller ikke har egen bolig i Norge, øker denne sannsynligheten.

At man oppholder seg mer i utlandet enn i Norge, fører ikke uten videre til at man ikke har rett til kontantstøtte. Men dette er ofte et viktig moment for å gi avslag. Det må tas utgangspunkt i lovens intensjon, nemlig at bare korte utenlandsopphold (besøk, ferie ol) gir rett til å beholde kontantstøtten.

§ 2 Tredje ledd - Opphold på Svalbard

[Endret 11/05, 1/07, 7/12]

Formålet med å la ordningen med kontantstøtte få anvendelse også på Svalbard er å gi de med norsk trygdemessig tilknytning som oppholder seg på Svalbard, del i ordningen. Det er derfor et vilkår for rett til kontantstøtte for barn som skal oppholde seg på Svalbard i mer enn tre måneder, at barnet er fullt medlem av folketrygden under oppholdet. Hvem som er fullt medlem av folketrygden, fremgår av folketrygdloven § 2‑3.

Barn som blir født på Svalbard er ikke medlemmer i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3 fordi barnet ikke har vært trygdet i Norge i forkant av oppholdet på Svalbard. Hensikten med bestemmelsen er å gi de som oppholder seg på Svalbard, og som har tilknytning til den norske folketrygden, rett til kontantstøtte. Det virker lite rimelig å utelukke de som får barn under oppholdet på Svalbard, mens de som har barn før de reiser dit, får beholde ytelsen.

Problemstillingen er ikke direkte omtalt i forarbeidene, men av NOU 1990:20 Forenklet folketrygdlov, går det fram følgende i tilknytning til den aktuelle bestemmelsen:

”Utvalget har vurdert om det bør lovfestes at en person skal bli medlem når han eller hun blir født i disse områdene av foreldre som er medlemmer i trygden. Vi antar imidlertid at en slik regel er unødvendig å lovfest, da barnas trygdeforhold må regnes som selvsagt i slike tilfeller.”

Kontantstøtte kan derfor utbetales for barn som fødes på Svalbard og bor sammen med foreldre som er medlemmer i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3.

Det samme gjelder dersom bare en av foreldrene er medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3. I slike tilfeller skal kontantstøtten utbetales til den av foreldrene som er medlem i trygden.

EØS-avtalen (Europaparlamentets og Rådets forordninger 883/2004 og 987/2009) gjelder ikke for Svalbard. Det kan derfor ikke ytes kontantstøtte til borgere fra andre EØS-land som oppholder seg på Svalbard, med unntak av EØS-borgere som under oppholdet på Svalbard fyller vilkårene i folketrygdloven § 2-3 om medlemskap i trygden.

Når et barn oppholder seg på Svalbard og har sitt faste bosted på fastlandet i Norge, skal krav om kontantstøtte settes frem for NAV  i søkerens bostedskommune. Eventuell kontantstøtte skal da også utbetales av dette NAV kontoret . Dersom søkeren ikke har fast bopel på fastlandet, skal krav fremsettes for NAV Tromsø avdeling Svalbard i Longyearbyen.

Departementet vil gi nærmere regler for hvordan kontantstøtteordningen skal gjennomføres på Svalbard. Disse reglene er ikke gitt.

§ 3 - Vilkår knyttet til støttemottaker

Kontantstøtte ytes til den som barnet bor fast hos. Støttemottakeren må være bosatt i riket. Regelen i § 2 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 3 Første punktum - "den barnet bor fast hos"

Det er den barnet bor fast sammen med, som har rett til kontantstøtte. Ved vurderingen av hvem barnet bor fast sammen med, er det reglene i barneloven som skal legges til grunn. Se også kommentarene til §§ 9 og 14.

Bortføring til utlandet

[Tilføyd 11/03]

Dersom et barn blir bortført/kidnappet til utlandet av den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos, kan kontantstøtten fortsatt utbetales til stønadsmottakeren i inntil 3 måneder etter bortføringen. Det er en forutsetning at forholdet er politianmeldt og under etterforskning av politiet.

§ 3 Andre og tredje punktum - Bosattvilkåret

Som hovedregel skal kontantstøtte bare utbetales dersom både støttemottakeren og barnet er bosatt i riket. Innholdet i “bosattbegrepet” er det samme for begge. Se kommentarene til § 2 andre og tredje ledd.

§ 3a - Arbeidstakere på kontinentalsokkelen

[Tilføyd 11/05]

Kontinentalsokkelen og EØS-avtalen

[Tilføyd 11/05, Endret 1/07, 7/12]

Bestemmelsen omhandler arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen og svarer til folketrygdloven § 2‑4.

Etter bestemmelsen skal trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen gjelde tilsvarende for sokkelarbeidere, som om de hadde arbeidet på land i Norge. Det er en forutsetning at de er omfattet av EØS-avtalens personkrets.

Dette innebærer at det i en viss utstrekning skal utbetales kontantstøtte til EØS-borgere som er i arbeid på den norske delen av kontinentalsokkelen og som har barn i kontantstøttealder bosatt i andre EØS-land.

Eksempel nr.1:

Norge er primærland og skal utbetale kontantstøtte:

En fransk familie bor i Nederland. Barnets far arbeider på den norske kontinentalsokkelen, og barnets mor er ikke yrkesaktiv: Norsk kontantstøtte skal utbetales uredusert.

Eksempel nr. 2:

Norge er sekundærland og skal utbetale differansen mellom norsk og utenlandsk kontantstøtte:

En finsk familie bor i Finnland. Barnets mor arbeider på den norske kontinentalsokkelen, og barnets far er yrkesaktiv i Finnland. Norge skal utbetale differansen mellom norsk kontantstøtte og den kontantstøtten som utbetales fra Finnland, hvis den norske kontantstøtten er høyere enn bostedslandets.

Eksempel nr. 3:

Norge skal ikke utbetale kontantstøtte:

Hvis personen som arbeider på norsk kontinentalsokkel, er unntatt fra medlemskap av folketrygden, skal det ikke utbetales norsk kontantstøtte. Dette kan for eksempel være tilfelle for utsendte arbeidstakere, hvis de fortsatt er omfattet av trygdelovgivningen i utsenderlandet, mens de arbeider på norsk kontinentalsokkel.

Bestemmelsen om kontantstøtte for sokkelarbeiderne trådte i kraft 1. november 2004, men ble gitt virking fra 1. august 1998, dersom søknad er satt fram senest 1. januar 2006 og vilkårene for kontantstøtte er oppfylt. Søknader som kommer etter denne dato, behandles etter de alminnelige etterbetalingsbestemmelsene i kontantstøtteloven.

Bestemmelsen omfatter bare personer som arbeider om bord på faste eller flyttbare innretninger som er i virksomhet i forbindelse med leting etter eller utvinnig av naturforekomster på havbunnen. Den berører ikke personer som omfattes av sjømannslovgivningen.

Det vises til rundskrivet til folketrygdloven kapitel 2, generell del pkt. 3.2 og kommentarene til § 2-4 samt EØS-rundskrivet — Hovednummer 45, Kapitel 34 kontantstøtte.

Krav om kontantstøtte for personer som er i arbeid på kontinentalsokkelen og som ikke er bosatt i Norge, behandles av NAV Internasjonalt.

§ 4 - Kontantstøtte for barn som forsørges av tilsatte ved ambassader og andre utenlandske representasjoner

Hovedregelen er at kontantstøtte ikke kan gis for barn som forsørges av tilsatte ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket. Personer som f.eks. tjenestegjør eller er ansatt ved en ambassade, et konsulat eller arbeider for NATO i Norge, vil ikke ha rett til kontantstøtte selv om barnet ellers fyller vilkårene for rett til kontantstøtte.

Det kan imidlertid gjøres unntak fra hovedregelen. I følgende tilfeller kan kontantstøtte tilstås hvis de øvrige vilkårene er oppfylt:

•        Dersom vedkommende tilsatt er norsk statsborger.

•        Dersom den tilsatte er fast bosatt i riket og betaler skatt av sin arbeidsinntekt i Norge.

•        Dersom det gjelder barn (fellesbarn eller særkullsbarn) av ektefelle eller samboer til utsendt tilsatt ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket, når denne ektefellen eller samboeren helt eller delvis forsørger barnet og betaler skatt i Norge av årlig arbeidsinntekt som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp.

§ 5 - Forskriftshjemmel

[Endret 1/07]

Med hjemmel i denne bestemmelsen kan Barne- og likestillingsdepartementet gi forskrift om unntak fra retten til kontantstøtte for barn i tilfeller hvor det foreligger tilfredsstillende dekning fra utlandet. Slik forskrift er ikke gitt.

§ 6 - Fosterbarn, barn i institusjon og barn på sykehus

Fosterbarn

Med fosterhjem menes i denne sammenheng private hjem som defineres som fosterhjem i henhold til lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) § 4‑22.

I formaliserte fosterforhold utfører fosterforeldrene oppgaver på vegne av barneverntjenesten, og de får dekket utgifter og mottar godtgjørelse for arbeidet de utfører. Videre blir det gitt særlig kompensasjon dersom en av foreldrene må være hjemme med barnet på heltid (forsterket fosterhjem).

Det skal ikke gis kontantstøtte til fosterforeldre for barn som er plassert i fosterhjem.

Barn i institusjon

For barn som er plassert i institusjoner i medhold av lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven), skal det ikke gis kontantstøtte. Disse institusjonene får dekket sine utgifter via tilskudd fra det offentlige.

Hvis oppholdet i institusjonen antas å bli lenger enn tre måneder, opphører retten til kontantstøtte fra og med kalendermåneden etter at oppholdet tar til. Dersom oppholdet i institusjonen antas å bli kortere enn tre måneder, vil foreldrene kunne beholde retten til kontantstøtte under institusjonsoppholdet. Blir oppholdet likevel over tre måneder, faller retten til kontantstøtte bort.

Barn på sykehus

Barn som er innlagt på sykehus i medhold av lov 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus, har rett til kontantstøtte hvis de øvrige vilkårene er oppfylt.