Rundskriv

Yrkesskade

RIKSTRYGDEVERKET 15.9.90

x)	Følgende meldinger til Hovednr. 35 utgår: 2/79, 4/82, 5/82, 6/82 med vedleggende 1, 2 og 3, 1/86, 2/86 OG 3/86.

1 - Innledning

Yrkesskadesaker der arbeidsulykke har skjedd før 1971 har vært regulert etter lov om yrkesskadetrygd eller de eldre ulykkestrygdlover. Også yrkessykdommer der enten hele den sykdomsfremkallende påvirkning i arbeidet har skjedd før 1971 eller sykdommen er diagnostisert før dette tidspunkt er blitt vurdert etter den nevnte lovgivning.

Trygdekontorene har til nå hatt begrenset avgjørelsesmyndighet i yrkesskadesaker fra før 1971. I dette rundskriv gis trygdekontorene utvidet avgjørelsesmyndighet i medhold av lov om yrkesskadetrygd § 35 annet ledd. Videre orienteres det om nye regler om lovvalg for gamle yrkesskadesaker som meldes etter 31.12.89, og om skadekur (sykepenger). Det orienteres også om saksbehandlingen.

2 - Behandlingen av nye saker (ikke tidligere meldt)

2.1 - Ulykkesskader og yrkessykdommer

Ved lovendring av 15.12.89 er det bestemt at yrkesskadetrygdloven ikke skal anvendes på skader (både ulykkesskader og yrkessykdommer) som har inntruffet før 1.1.71 dersom de først meldes etter 31.12.89. I slike tilfeller kommer bestemmelsene i folketrygdlovens kap. 11 til anvendelse, jf. nytt annet ledd i lov om yrkesskadetrygd § 55 (lov av 12.12.58 nr.10).

På samme måte skal folketrygdlovens kap. 11 også anvendes på skader som omfattes av bestemmelsene i lov av 24.6.31 om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v., lov av 24.6.31 om ulykkestrygd for sjømenn og lov av 10.12.20 om ulykkestrygd for fiskere dersom de meldes etter 31.12.89, jf. § 55, tredje ledd i yrkesskadetrygdloven.

I saker som meldes etter 31.12.89 og som gjelder arbeidsulykke som er skjedd eller skadelig påvirkning i arbeidet som er opphørt før 1.1.71, skal skadetidspunktet settes til 1. januar 1971. Dersom skadelig påvirkning i arbeidet er skjedd både før og etter 1.1.71, skal skadetidspunktet settes til 1.1.71 dersom sykdommen er påvist før sistnevnte dato, jf. yrkesskadetrygdlovens § 55 annet ledd.

Sosialdepartementet har den 29.1.90 gitt forskrifter for fastsettelse av antatt årlig arbeidsinntekt i saker hvor skadetidspunktet etter disse regler er fastsatt til 1. januar 1971, jf. § 11-6 nr. 3.

Dersom slike skader som foran nevnt meldes første gang nå, blir de dermed å behandle etter bestemmelsene i folketrygdlovens kap. 11. Da disse sakene vil være å anse som for sent meldt, må det bl.a. tas standpunkt til spørsmålet om dispensasjon for oversittelse av meldefristen, jf. folketrygdlovens § 14-9 annet ledd. Når det gjelder de nærmere regler om vurdering og avgjørelsesmåten etter reglene i folketrygdlovens kap. 11, vises det til gjeldende bestemmelser og rundskriv til dette kapittel.

3 - Nye krav i tidligere godkjente saker

3.1 - Krav på medisinsk stønad.

Særreglene for yrkesskade i folketrygdlovens kap. 2 gjelder også for yrkesskadesaker som er godkjent etter lov om yrkesskadetrygd eller etter tidligere ulykkestrygdlover, se yrkesskadetrygdlovens § 11 nr. 1. Det vil si at nye krav om medisinsk stønad (for eksempel fornyet tannprotese) i allerede godkjente saker etter lovgivningen fra før 1971 skal behandles og avgjøres av trygdekontoret i samme utstrekning som trygdekontoret behandler og avgjør yrkesskadesaker etter folketrygdlovens kap. 11.

3.2 - Skadekur (sykepenger) fra yrkesskadetryqden.

Til nå har trygdekontoret kunnet tilstå skadekur (sykepenger fra yrkesskadetrygden) ved tilbakefall i inntil tre måneder. Trygdekontoret kan heretter tilstå skadekur utover tre måneder i tilbakefallstilfeller forutsatt at det foreligger sykmelding/legeerklæring som godtgjør at den godkjente yrkesskaden er årsak til tilbakefallet. I prinsippet er det ingen tidsbegrensning på skadekur etter yrkesskadetrygdloven. Det er derfor opp til trygdekontoret eventuelt i samråd med rådgivende lege å avgjøre hvor lenge denne ytelsen med rimelighet bør løpe. Skadekuren utgjør i utgangspunkt det samme beløp som pensjonsytelse etter tilsvarende uføregrad etter yrkesskadetrygdloven. Mens uførepensjonen er en varig ytelse er skadekuren en ytelse av midlertidig karakter som det er aktuelt å tilstå i tilfeller der den skadede etter folketrygdloven er berettiget til sykepenger, eventuelt attføringspenger. Dersom det ved utløpet av skadekurperioden er grunnlag for å fastsette ny varig uføregrad, skal saken behandles som beskrevet under punkt 3.3.2.

3.2.1 - Skadekur i sak uten løpende yrkesskadetrygdpensjon. samtidig rett til sykepenger fra folketrygden (kap.3).

Spørsmålet om å tilstå skadekur kan dukke opp i saker som er godkjent etter yrkesskadetrygdloven uten at det er gitt noen løpende pensjonsytelse. (F.eks. kan uføregraden være satt til under 15 prosent eller det er gitt engangsutløsning fordi uføregraden er mellom 15 og 30,prosent.) I et slikt tilfelle skal det under hel sykmelding pga. godkjent skade/sykdom gis skadekur (sykepenger fra yrkesskadetrygden) tilsvarende full uførepensjon fra yrkesskadetrygden.

Hvis vedkommende oppebærer sykepenger fra folketrygden samtidig med at han har rett til skadekur fra yrkesskadetrygden, skal folketrygdens sykepenger komme til fradrag som bestemt i lov om yrkesskadetrygd § 11 nr. 2 annet ledd. Det vil si at folketrygdens sykepenger skal ligge “i bunnen” slik at det ikke blir noen utbetaling av skadekur (sykepenger fra yrkesskadetrygden) dersom folketrygdens sykepenger er høyest. Dersom skadekur er høyest, skal vedkommende få utbetalt differansen i tillegg til folketrygdens sykepenger.

3.2.2 - Sak med løpende yrkesskadetrygdpensjon.

Samtidig rett til sykepenger/attføringspenger fra folketrygden.

Skadekur (sykepenger) fra yrkesskadetrygden kan ytes i tillegg til løpende yrkesskadetrygdpensjon som ikke er beregnet etter full uførhet (under 100 prosent). Under hel sykmelding som dekkes av yrkesskadetrygden skal det ytes skadekur i tillegg til løpende pensjon slik at samlet ytelse fra yrkesskadetrygden tilsvarer full pensjon.

Yrkesskadetrygdpensjonisten kan samtidig ha rett til vanlige sykepenger etter folketrygdlovens kap. 3. For skadekurytelsen fra yrkesskadetrygden gjelder at det skal gjøres fradrag for folketrygdens sykepenger som beskrevet under punkt 3.2.1.

Etter at sykepenger er ytt i max. stønadstid fra folketrygden, vil ofte vedkommende gå over på attføringspenger etter folketrygdens kap. 5. Skadekur etter yrkesskadetrygden har i prinsippet ingen tidsbegrensning. Vedkommende vil da ha rett til både attføringspenger og skadekur (eventuelt løpende yrkesskadepensjon + skadekur). I slike tilfeller skal ytelsen fra yrkesskadetrygden (både pensjon/skadekur, eventuelt bare skadekur dersom pensjon ikke er tilstått) samordnes med attføringspengene, jf. yrkesskadetrygdlovens § 11 nr. 2 annet ledd og § 12 nr. 3 fjerde ledd samt samordningslovens § 20 tredje ledd.

For uførepensjonsytelsen fra yrkesskadetrygden gjelder at folketrygdens sykepenger kommer til fradrag i den utstrekning de to ytelsene dekker samme tap av ervervsevne. (Se lov om yrkesskadetrygd § 12 nr. 3 sjette ledd, tilføyet ved lovendring av 24. mai 1985.) Det skal ikke gjøres fradrag i yrkesskadetrygdpensjonen dersom denne er gitt for (delvis) bortfall av en inntekt som ikke inngår i folketrygdens sykepengegrunnlag.

Eksempel:

Skadede har siden 1965 oppebåret løpende 40 prosent yrkesskadetrygdpensjon pga. en armskade. Han har utnyttet de resterende 60 prosent i inntektsgivende arbeid.

Sykepengegrunnlaget etter folketrygdlovens kap. 3 er satt lik den inntekten han således oppebærer ved.siden av y-pensjonen. Han blir sykmeldt for armlidelsen og får rett til skadekur tilsvarende 60 prosent y-pensjon, slik at samlet ytelse fra y-trygden tilsvarer 100 prosent pensjon. Samtidig får han rett til fulle sykepenger fra folketrygden, beregnet ut fra den bortfalte arbeidsinntekten. De 40 prosent løpende yrkesskadetrygdpensjon dekker ikke samme tap av ervervsevne som folketrygdens sykepenger. Det kan da ikke gjøres noe fradrag i de 40 prosent pensjon, som løper uendret. Derimot kan det gjøres fradrag for folketrygdens sykepenger i de 60 prosent skadekur fra yrkesskadetrygden.

3.2.3 - Beregning av skadekurens størrelse.

3.2.3.1 - Skadede har løpende yrkesskadetrygdpensjon.

Når vedkommende har en løpende uførepensjon fra yrkesskadetrygden (under 100 prosent) og får rett til skadekur i tillegg under sykmelding, kan trygdekontoret beregne skadekurens størrelse slik: Løpende pensjonsytelse i kroner divideres med uføregraden og multipliseres med 100. Fra resultatet trekkes det løpende pensjonsbeløpet. Differansen deles på 26 for å få dagsatsen.

Eksempel:

Skadede oppebærer 40 prosent yrkesskadetrygdpensjon med 3031 kroner pr. mnd. 100 prosent y-ytelse blir:

skadekur pr. dag blir

som ytes ved siden av løpende 40 prosent y-pensjon.

Se også eksempler i rundskriv 35 - 00 Nr. 10 punkt 2.

3.2.3.2 - Skadede har ikke løpende yrkesskadetrygdpensjon.

Spørsmålet om skadekur/sykepenger kan oppstå i saker som tidligere er meldt/godkjent av Rikstrygdeverket som yrkesskade/yrkessykdom, men hvor det ikke løper noen ytelse etter lov om yrkesskadetrygd eller hvor det bare løper en liten invaliderente etter en av de tidligere ulykkestrygdlovene. Også i slike saker skal eventuell skadekur i dag ytes etter reglene i lov om yrkesskadetrygd. Den spesielle omregning som da må til, foretas av Rikstrygdeverket. Saken må da sendes 1. Yrkesskadekontor med anmodning om beregning av skadekurens størrelse.

Hvis skadekur allerede har vært beregnet for en periode etter 1980, vil trygdekontoret likevel selv ha grunnlag for å beregne den igjen ved eventuell gjentatt skadekurperiode. Ytelsen står fra 1980 som kjent i et visst forhold til folketrygdens grunnbeløp og kan regnes ut ved bruk av forholdstallet (Yg) og aktuelt grunnbeløp. jf. rundskriv 35 - 00 Nr. 10.

3.3 - Krav om endret ytelse i saker med løpende uførepensjon etter yrkesskadetrygdloven eller rente etter ulykkestrygdlovene.

Ikke sjelden fremsettes krav om høyere pensjons- eller renteytelse i saker som allerede er avgjort med en bestemt løpende ytelse. Begrunnelsen kan være at yrkesskaden nå gir seg større ervervsmessige utslag enn tidligere og/eller at det er skjedd en medisinsk forverring av den godkjente skade.

I noen tilfeller viser det seg i forbindelse med krav om uførepensjon etter folketrygdlovens kap. 8 at en tidligere godkjent yrkesskade spiller en større tulle medisinsk eller ervervsmessig enn hva man tidligere har lagt til grunn. Dersom trygdekontoret mener at det kan ha skjedd en vesentlig endring av de forhold som siste vedtak i yrkesskadesaken bygget på, må trygdekontoret undersøke om skadede ønsker ny prøving av yrkesskadesaken og i tilfelle følge opp dette. Også dersom trygdekontoret mener at det har skjedd en vesentlig endring som tilsier en lavere yrkesskadeytelse må trygdekontoret to opp spørsmålet om endret ytelse.

3.3.1 - Rentesaker.

Dersom saken gjelder rente etter lovgivningen om ulykkestrygd for industriarbeidere, sjømenn, fiskere eller militærpersoner, skal saken sendes Rikstrygdeverket for avgjørelse etter de spesielle regler som gjelder for slike rentesaker. Jf. punkt 8 nedenfor om saksforberedelsen.

3.3.2 - Saker med ytelse beregnet etter lov om yrkesskadetrygd.

3.3.2.1 - Krav på rent ervervsmessig grunnlag.

Dersom det ikke er påberopt noen spesiell medisinsk forverrelse av skadefølgen og trygdekontoret heller ikke har noen grunn til å to dette opp til nærmere vurdering, vil et krav om ny prøving måtte vurderes under hensyn til rent ervervsmessige endringer på grunn av den tidligere godkjente yrkesskade.

I slike tilfeller skal trygdekontoret klarlegge de ervervsmessige forhold best mulig. Dersom det fremstår som klart at den ervervsmessige situasjon har endret seg på grunn av godkjent yrkesskade, skal trygdekontoret fatte vedtak om ny uføregrad etter lov om yrkesskadetrygd som beskrevet nedenfor under bokstavene A og B.

A. ervervstapet er nå blitt 100 prosent.

Hvis ervervstapet på grunn av yrkesskaden tidligere er satt til under 100 prosent og skadede nå er å anse som 100 prosent varig ervervsufør på grunn av skaden, skal trygdekontoret fatte vedtak om å sette uføregraden opp til 100 prosent. Saken bør eventuelt ha vært forelagt rådgivende lege til vurdering av om den beskrevne skadefølge kan forklare fullt ervervsutfall.

Virkningstidspunktet for forhøyelsen av den løpende pensjonsytelse settes til den 1. i kravmåneden, jf. lov om yrkesskadetrygd § 12 nr. 5 annet punktum. Eventuell periode mellom sykmeldingstidspunkt for skaden og det tidspunkt da krav om høyere pensjonsytelse ble fremsatt eller må anses fremsatt dekkes med skadekur (sykepenger) som beskrevet i punkt 3.2 ovenfor. På denne måten skal vedkommende få kompensasjon fra yrkesskadetrygden fra sykmeldingstidspunktet selv om krav først fremsettes under eller ved utløpet av sykmeldingsperioden.

Dersom den skadede fyller vilkårene for ordinære sykepenger etter folketrygden, skal han ha denne ytelsen inntil max. sykepengeperiode i den grad disse overstiger skadekuren fra yrkesskadetrygden. Eventuell forhøyet uførepensjon fra yrkesskadetrygden blir da å tilstå fra utløpet av max. sykepengeperiode.

Vedlegg 1 kan brukes som mønstervedtak.

B. økt ervervstap. men fortsatt under 100 prosent.

Dersom trygdekontorets ervervsvurdering resulterer i at skadede må anses for fortsatt å ha en restarbeidsevne i behold som kan utnyttes, skal trygdekontoret fatte vedtak om gradert pensjon på grunnlag av gjenværende ervervsevne.

Eksempel:

Skadet i 1957, oppebærer (omregnet) løpende 60 prosent uførepensjon etter lov om yrkesskadetrygd inntil den gamle yrkesskaden forårsaker at han må redusere sin arbeidsinnsats. Han kan nå bare utføre halvparten av det arbeid han har utført etter at han i sin tid ble satt til 60 prosent ervervsufør. Øket ervervsmessig uføregrad anses å være halvparten av de 40 prosent han hadde i behold. Ny samlet uføregrad blir 60 %. + 20 %, dvs. 80 %.

Vedlegg nr. 2 kan brukes som mønstervedtak.

3.3.2.2 - Påberopt medisinsk forverrelse.

Hvis kravet begrunnes med at det har skjedd en vesentlig medisinsk forverrelse av skadefølgen (herunder at nye lidelser påberopes å være følge av den gamle skaden), må trygdekontoret innhente ny lege-/spesialisterklæring til belysning av tilstanden nå. Dette kan eventuelt gjøres i samråd med rådgivende lege. Opplysninger om de ervervsmessige forhold må også innhentes.

Dersom trygdekontoret - i samråd med rådgivende lege - finner det åpenbart at det er forverret yrkesskade som er årsak til at skadede nå er blitt helt ervervsufør, skal trygdekontoret fatte vedtak som beskrevet under punkt 3.3.2.1 bokstav A ovenfor, jf. 3.2.3.1.

Dersom det er påberopt medisinsk forverrelse av skadefølgen, men trygdekontoret ikke finner klart grunnlag for å anse vedkommende så mye som 100 prosent ervervsufør pga. yrkesskaden alene, skal trygdekontoret to hensyn til følgende:

Det er § 12 nr. 2 i lov om yrkesskadetrygd som er hjemmel for fastsetting av den totale uføregrad. Lovbestemmelsen innebærer at det skal gis en samlet kompensasjon (uføregrad) både for inntektstapet og for menet (invaliditeten) som følge av skaden. Inntektstapet skal fastsettes gjennom en uføregrad som tilsvarer det prosentvise inntektstapet. Til denne uføregraden kan det legges en uføregrad som en ren kompensasjon for menet, jf. lovens § 12 nr. 2 annet punktum, der det heter at det også kan tas “særskilt omsyn til skadens medisinske art og størrelse”. I praksis tolkes denne bestemmelsen dithen at en i tillegg til uføregraden som tilsvarer det prosentvise inntektstapet har lagt til halvparten av den rene medisinske invaliditet for skadens følger.

Eksempel 1:

Den skadede oppebærer yrkesskadepensjon etter en uføregrad på 40 prosent. Den medisinske invaliditet som følge av skaden er øket og skadede krever ny prøving av saken. Etter ny undersøkelse og legeerklæring konkluderer rådgivende lege med at den rene medisinske invaliditet er øket med 20 prosent (fastsatt i overensstemmelse med Sosialdepartementets invaliditetstabell av 5.5.72). Dersom vi forutsetter at den skadede ikke har hatt noe ytterligere inntektstap som følge av forverrelsen, blir den samlede uføregrad å fastsette til 50 prosent (40 + 20/2).

Eksempel 2:

Den skadede oppebærer en yrkesskadepensjon etter en uføregrad på 40 prosent. Den skadede krever ny prøving av saken idet han viser til at både ervervstapet og den medisinske invaliditet er øket som følge av skaden. Etter ny undersøkelse konkluderes det med at den medisinske invaliditet er øket med 40 prosent. I tillegg er inntektstapet øket med 20 prosent. Den samlede nye uføregraden blir da 40 % + 20 % + 40/2 % = 80 %.

Vedleggene 1 og 2 kan brukes som mønstervedtak.

3.3.3 - Årsaksfaktorer utenom yrkesskade/-sykdom.

Den tidligere godkjente yrkesskade må være årsak til den eventuelle forverrelsen/forhøyelsen. Dersom andre årsaksfaktorer påberopes eller må anses nærliggende, slik at man får flere sannsynlige årsaksfaktorer bak den økede ervervsuførhet, skal saken vurderes etter de samme retningslinjer som gjelder for kap. 11sakene på dette området, jf. rundskriv 11 - 00 Nr. 1 Kom. punkt 9.2 og 11 - 00 Nr. 2 Kom. punkt 5.8.3.1 flg. Trygdekontoret bør så langt råd er selv fatte vedtak også i disse tilfeller.

3.3.4 - Krav om løpende/forhøyet ytelse i saker uten løpende pensjon eller rente.

Hvis det settes frem krav om pensjons- eller renteytelse i sak som tidligere er blitt - godkjent, men hvor det ikke er noen løpende ytelse fordi det ble gitt engangsutløsning eller uføregraden ble satt under lovens minstegrense for pensjon/rente, skal saken forelegges Rikstrygdeverket til avgjørelse. Trygdekontoret må da ha innhentet medisinske og ervervsmessige opplysninger og foretatt en vurdering av saken før den sendes Rikstrygdeverket, jf. pkt. 8 nedenfor.

4 - Forsørgingstillegg

4.1 - Yrkesskadetrygdloven (§ 13).

Trygdekontoret har avgjørelsesmyndighet til å tilstå eller fatte vedtak om opphør av forsørgingstillegg til barn som den skadede forsørger, jf. lov om yrkesskadetrygd § 13 (jf. rundskriv 07 - 08 punkt 4 når det gjelder forsørgingsbegrepet).

Til full pensjon (eventuelt skadekur) fra yrkesskadetrygden gis tillegg på 900 kroner året for hvert barn under 18 år. Ved delvis tap av ervervsevnen avkortes tillegget tilsvarende. Dersom ervervsevnen er nedsatt med mindre enn 30 prosent, gis ikke forsørgingstillegg fra yrkesskadetrygden. Trygdekontoret kan tilstå barnetillegg også etter barnets 18. år, men ikke utover den måned barnet fyller 21 år, dersom dette er rimelig av omsyn til barnets utdannelse, jf. § 13 punkt 4 og § 22 punktene 2 og 5. Trygdekontoret må gi skriftlig melding om at forsørgingstillegget stoppes fra og med måneden etter barnet fylte 18 år og gjøre oppmerksom på adgangen til å søke forlenget forsørgingstillegg inntil barnets fylte 21 år dersom det er under utdannelse/yrkesopplæring.

Når barnet inntekt under opplæringen, kan trygdekontoret tilstå forlenget forsørgingstillegg når inntekten ikke overskrider grunnbeløpet i folketrygden, jf. rundskriv 07 - 08 og det foranstående.

Ved behandlingen av krav om forlenget forsørgingstillegg må det innhentes bekreftede opplysninger om utdannelsen. Ved skolegang må det foreligge skolebevis, da opptagelsesbevis alene ikke anses å være tilstrekkelig. Trygdekontoret må kontrollere at skolegangen/opplæringen ikke opphører tidligere enn planlagt. Det bør for eksempel innhentes nytt skolebevis ved hvert skoleårs begynnelse.

Dersom Barnet har avbrudd i utdannelsen på mer enn tre kalendermåneder, skal forlenget forsørgingstillegg stoppes den siste dag i den måned skolen/opplæringen slutter og ikke gjenopptas før fra og med den måned utdannelsen påbegynnes igjen.

Eksempel:

Barnet avslutter en skole eller et kurs 15. april og begynner på skole eller kurs 5. september samme år. “Pausen” mellom kursene blir da fire kalendermåneder (mai, juni, juli, august). Forlenget forsørgingstillegg skal i dette tilfelle opphøre 30. april og tilstås på nytt fra 1. september.

Under militærtjeneste utbetales ikke forlenget forsørgingstillegg.

Forsørgingstillegg for hustru ytes ikke etter yrkesskadetrygdloven.

Vedlegg 3 kan brukes som mønstervedtak.

4.2 - Ulykkestrygdlovene.

Visse yrkesskade-/yrkessykdomssaker sorterer under de.eldre ulykkestrygdlovene, jf. yrkesskadetrygdlovens § 53 nr. 2 a. I slike saker betales forsørgingstillegg etter reglene i ulykkestrygdlovene. Etter disse lovene kan det gis tillegg for forsørget hustru. Arbeidsevnen må være nedsatt med 25 prosent eller mer for at forsørgingstillegg skal kunne gis. Ved full arbeidsuførhet utgjør forsørgingstillegget for første forsørgede 600 kroner pr: år og for hver av de øvrige 300 kroner, forholdsmessig avkortet ved delvis tap av arbeidsevne. I tillegg gis 10 prosent dyrtidstillegg dersom tap av arbeidsevne er minst 30 prosent. Forsørgingstillegg for barn gis t.o.m. den måned barnet fyller 16 år (i saker som hører inn under lov om uføretrygd for militærpersoner er aldersgrensen 18 år1. De eldre ulykkestrygdlovene har ikke bestemmelser om forlenget barnetillegg under utdannelse/ yrkesopplæring. Trygdekontoret må gi skriftlig melding om stopp av forsørgingstillegg den måned barnet fyller 16 år (v/MUT-18 år).

4.3 - For sent fremsatt krav om forsørgingstillegg.

Det hender at spørsmålet om forsørgingstillegg blir tatt opp først en tid etter at vilkårene for øvrig var oppfylt for å tilstå slikt tillegg. Dette kan f.eks. skyldes at trygdekontoret ikke har fått melding om at yrkesskadepensjonisten har fått et barn til.

Trygdekontoret gis fullmakt til i slike tilfeller å tilstå forsørgingstillegg fra det tidspunkt vilkårene ellers var oppfylt (dvs. i de fleste tilfeller fra måneden etter fødselsmåneden) med mindre det er gått mer enn tre år siden vilkårene var oppfylt og forsørgingstillegg kunne ha vært tilstått.

5 - Revisjonssaker

Med dette menes saker hvor Rikstrygdeverket har bestemt at revisjon skal skje på et bestemt tidspunkt, i den hensikt å kontrollere om det er skjedd vesentlige endringer i de forhold som ble lagt til grunn for siste vedtak.

For fremtiden skal disse saker behandles slik: Når trygdekontoret har innhentet ajourførte opplysninger pr. revisjonstidspunkt, skal det fatte vedtak om endret uføregrad etter de retningslinjer som er gitt under punkt 3.3 (fremsatt krav) ovenfor. Dersom de medisinske og ervervsmessige forhold er uendret -altså ikke noe grunnlag for å endre den fastsatte uføregraden - skal vedtaket gå ut på det. Saken avgjøres i samråd med rådgivende lege.

Som vedlegg 4 og 5 følger mønster for trygdekontorets revisjonsvedtak. Trygdekontoret bør i samråd med rådgivende lege vurdere om det er grunn til å fastsette noen ny konkret revisjonsdato og i tilfelle følge opp saken på det tidspunkt, jf. punkt 7.6. Vanligvis vil imidlertid mønstervedtakets avsnitt om adgangen til å ta saken opp på nytt ved vesentlige endringer være tilstrekkelig.

6 - Beregning av nytt pensjonsbeløp ved endret uføregrad

Pensjonsytelsen etter lov om yrkesskadetrygd er knyttet til folketrygdens grunnbeløp som beskrevet i rundskriv 35 - 00 Nr. 10. Beregning av nytt pensjonsbeløp og nytt forholdstall Yg ved endret uføregrad skjer som beskrevet i nevnte rundskrivs punkt 2, jf. punkt 3.2.3.1 i dette rundskriv. Denne fremgangsmåten er en forenklet beregningsmetode som i noen tilfeller kan medføre et visst avvik i forhold til ordinær beregning. Trygdekontoret må derfor etter at vedtaket er effektuert sende inn kopi av dette sammen med saksdokumentene til 1. Yrkesskadekontor for kontrollberegning. I sitt vedtak må trygdekontoret to forbehold om at beløpet senere kan bli korrigert. Eventuelt for meget utbetalt beløp vil da ~ikke bli krevet tilbake, jf. punkt 7.4.

7 - Etterlattesaker

7.1 - Når vurdering skal skje.

Vurdering av yrkesskadens/yrkessykdommens betydning for dødsfallet, med vedtak til mulige berettigede etterlatte, skal i utgangspunktet skje selv om formelt krav om etterlatteytelser ikke er fremsatt.

Gjelder dødsfallet en skadet som ikke oppebar løpende ytelse, men som på et tidligere tidspunkt fikk engangsutløsning, eller uføregraden/invaliditeten ble satt under nedre grense for rett til ytelser, vil det likevel ikke være nødvendig for trygdekontoret å to opp spørsmålet om årsakssammenheng (med mindre det er fremkommet opplysninger som tilsier at skaden likevel har hatt betydning for dødsfallet). Saken kan henlegges uten noen videre behandling.

Dersom trygdekontoret finner at det ikke eksisterer etterlatte som kan være berettiget til videre ytelser, opphører rente- eller pensjonsutbetalingen måneden etter dødsfallet. Saken kan henlegges uten videre behandling.

7.2 - Innhenting av opplysninger om dødsfallet.

Grunnvilkåret for tilståelse.av etterlattepensjon (til enke eller barn under 21 år) etter lov om yrkesskadetrygd, er at yrkesskaden eller yrkessykdommen mest sannsynlig eller mest nærliggende var årsak til dødsfallet eller at yrkesskaden var en vesentlig medvirkende årsak til dødsfallet.

Straks trygdekontoret mottar opplysning om dødsfall, må det undersøkes om avdøde etterlater seg enke eller andre som kan ha rett til ytelser fra yrkesskadetrygden. Også fraskilt ektefelle kan ha rett til ytelser etter avdøde. Opplysninger om enkens (eventuelt fraskilt ektefelles) navn og fødselsnummer samt om når ekteskapet ble inngått (og eventuelt oppløst) må foreligge i akten.

Hvis det finnes etterlatte som kan ha rett til ytelser fra yrkesskadetrygden, innhenter trygdekontoret dødsattest med angivelse av dødsårsaken. Hvis dødsdiagnosen ikke kan angis eller bare angis til mors subita (plutselig død) e.l., innhentes så vidt mulig nærmere opplysninger fra lege eller sykehus om de forhold som lå bak dødsfallet.

7.3 - Trygdekontorets vedtaksmyndighet.

I en rekke saker vil det være åpenbart at det ikke er noen årsakssammenheng mellom dødsfallet og tidligere skade, selv om skadede har oppebåret løpende ytelse fra yrkesskadetrygden frem til dødsfallet. Som eksempel kan nevnes en alderspensjonist som har oppebåret en liten rente etter tidligere ulykkestrygdlov pga. avkuttede fingre og som dør av hjertelidelse.

Et annet eksempel kan være en person som har oppebåret 70 prosent uførepensjon etter lov om yrkesskadetrygd pga. betydelig benskade og som dør av sukkersyke i høy alder.

Trygdekontoret gis med dette myndighet til. å fatte vedtak om v a overfor etterlatt enke og eventuelle barn under 21 år dersom det fremstår som åpenbart at det ikke er noen sammenheng mellom tidligere yrkesskade/yrkessykdom og dødsfallet.

Dersom trygdekontoret kommer til at yrkesskade/yrkessykdommen mest sannsynlig eller mest nærliggende var årsak til dødsfallet, skal trygdekontoret fatte vedtak om tilståelse av enkepensjon, eventuell pensjon til barn under 21 år.

Dersom trygdekontoret er i tvil om dødsfallet mest sannsynlig eller mast nærliggende har sin årsak i den tidligere yrkesskaden/yrkessykdommen, forelegges saken for rådgivende lege med anmodning om hans vurdering av årsakssammenhengen.

Spørsmålet om årsakssammenheng mellom dødsfallet og yrkesskaden/yrkessykdommen skal alltid prøves av trygdekontoret og vedtak skal sendes selv om enken ikke selv har satt frem krav om etterlatteytelse.

Vedlegg 6 er mønster for trygdekontorets avslagsvedtak etter lov om yrkesskadetrygd. Vedlegg 7 er tilsvarende vedtak etter ulykkestrygdlovene. Vedlegg 8 er mønster for tilståelse av enkepensjon.

7.4 - Enkepensjon. (§§18 og 19).

Enkepensjonen beregnes på grunnlag av pensjonen til avdøde ektefelle.

Etter yrkesskadetrygdlovens § 19 skal enkepensjonen utgjøre 40 prosent av den trygdedes arbeidsinntekt, Hvordan den trygdede arbeidsinntekt skal beregnes, fremgår av § 25. Avdødes pensjon tilsvarte 60 prosent av hans trygdede arbeidsinntekt ved full uførhet. Forholdstallet mellom uførepensjonen og enkepensjonen blir dermed:

For å komme frem til den aktuelle pensjonsytelse må vi to utgangspunkt i avdødes pensjonsytelse, dividere på uføregraden og multiplisere med forholdstallet 66,667. (Avdødes uførepensjon er blitt oppregulert gjennom tidligere tillegg til pensjonen).

Eksempel:

Ektefellen oppebar yrkesskadepensjon etter en uføregrad på 50 prosent med 3796 kroner. Enkepensjonen utgjør da:

Denne fremgangsmåten er en forenklet beregningsmåte av enkepensjonen som i noen tilfeller kan medføre et visst avvik i forhold til ordinær beregning av denne ytelsen, jf. rundskriv 35 - 00 Nr. 10. Trygdekontoret må derfor etter at vedtaket er effektuert sende inn kopi av dette sammen med saksdokumentene til 1. Yrkesskadekontor for kontrollberegning etter ordinær beregningsmetode. Trygdekontoret må da også ha beregnet nytt forholdstall (Yg), jf. punkt 6 foran.

Dersom yrkesskaden har medført døden og avdøde oppebar en ytelse (rente) etter de tidligere ulykkestrygdlovene, må saken sendes inn til 1. Yrkesskadekontor for beregning av etterlatteytelsen.

Merk at dersom avdøde etterlater seg fraskilt ektefelle - eventuelt både fraskilt ektefelle og “ordinær” enke, - må trygdekontoret sende inn saken til Rikstrygdeverket.

Enkepensjonen faller bort dersom enken gifter seg igjen. 81ir hun igjen enke eller dersom det nye ekteskap oppløses, kan spørsmålet om gjenoppliving av enkepensjonen tas opp med Rikstrygdeverket, jf. yrkesskadetrygdlovens § 20. Enkepensjonen løper ut kalendermåneden etter enkens død.

7.5 - Barnepensjon - yrkesskadetrygdloven (§§ 18 og 22).

Barn under 18 år har rett til pensjon fra og med den måned forsørgeren dør, dersom dødsfallet er en følge av yrkesskaden/yrkessykdommen, jf. yrkesskadetrygdlovens § 22.

Barnepensjon fra yrkesskadetrygden stoppes fra og med måneden etter at barnet har fylt 18 år. Trygdekontoret må gi barnet melding om dette og orientering om adgangen til å søke forlenget barnepensjon under utdannelse/yrkesopplæring, jf. vedlagte mønster nr. 9 for utforming av melding til pensjonisten. Trygdekontoret kan tilstå barnepensjon inntil fylte 21 år når barnet er under utdannelse/yrkesopplæring. Det som er sagt under punkt 4.1 om forlenget forsørgingstillegg gjelder tilsvarende. Hvis noen av barna som yrkesskadetrygden yter barnepensjon for, ikke mottar barnepensjon fra folketrygden - fordi de er.over 18 år eller av andre grunner -, skal den del av den samlede barnepensjon som faller på disse barna holdes utenfor samordning.

I alle yrkesskadesaker inntruffet før 01.01.1971 der det skal beregnes etterlattepensjoner tenkepensjon eller barnepensjon) er det yrkesskadetrygdloven som kommer til anvendelse, jf. § 53 nr. 1 — (ikke ulykkestrygdlovene). Dette gjelder imidlertid ikke tilfeller som meldes første gang etter 1.1.90, jf. punkt 2. 1 foran.

7.6 - Nærmere om saksbehandlingen i etterlattesaker.

Trygdekontoret må sørge for å følge opp saker etter yrkesskadetrygdloven/ ulykkestrygdlovene ved å etablere et fremleggssystem i forbindelse med tilståelse/opphør av forsørgingstillegg/barnepensjon.

Gjenpart av melding om tilståelse/opphør av barnepensjon/forsørgingstillegg må alltid sendes til andre berørte pensjons- eller trygdeordninger som pensjonisten mottar ytelse fra.

8 - Generelt om saksbehandlingen

En sak som gjelder yrkesskadetrygdlovgivningen fra før 1971 bør så langt det passer forberedes og vurderes av trygdekontoret etter de samme retningslinjer som gjelder for saksforberedelse og sakspresentasjon etter folketrygdlovens kap. 11.

Dersom trygdekontoret er i tvil i en sak der de er delegert avgjørelsesmyndighet i følge dette rundskriv, bør trygdekontoret to telefonisk kontakt med Rikstrygdeverket, 1. Yrkesskadekontor, for, nærmere veiledning. En slik avklaring pr. telefon bør være forsøkt i alle tilfeller før saken eventuelt sendes Rikstrygdeverket som tvilssak.

I tilfeller der trygdekontoret sender inn saken til Rikstrygdeverket for avgjørelse/kontrollberegning bør det klart fremgå hvilke øvrige ytelser den skadede eventuelt oppebærer fra folketrygden og med angivelse av beløp/tidsrom.

En del skadeakter vedrørende yrkesskader inntruffet før 01.01.1971 er allerede overført til trygdekontorene, jf. tidligere melding nr. 1/85 til Hovednr. 35. Fortsatt oppbevares en del skadeakter i Rikstrygdeverket og trygdekontoret må derfor be om å få saksakten tilsendt når de står overfor et konkret skadetilfelle. Henvendelse rettes da til Sentralarkivet i Uførhetsavdelingen: Ved korrespondanse med Rikstrygdeverket bes skadedes fødselsnummer alltid oppgitt og så vidt mulig også eventuelt gammelt skadenummer. I saker der Rikstrygdeverket tidligere har bedt om revisjon må trygdekontoret ved revisjonstidspunktet avgjøre saken selv dersom trygdekontoret er delegert avgjørelsesmyndighet. Vi forutsetter. at trygdekontoret tidligere har notert revisjonstidspunkt i disse tilfellene. Eventuell fremtidig revisjon av saken må trygdekontoret selv to hånd om. De retningslinjer for saksbehandling og avgjørelsesmyndighet som er gitt i dette rundskriv gjelder straks.

Når det gjelder anker over vedtak som trygdekontoret har fattet i medhold av dette rundskriv gjelder følgende: Paragraf 11 nr. 2 i lov om anke til Trygderetten ble endret med virkning fra 15. juni 1990. Lovendringen innebærer at fylkesnemnda/fylkeskontoret er ankemotpart på de saksområder hvor Rikstrygdeverket har delegert sin avgjørelsesmyndighet til trygdekontoret. I rundskriv 11 - 00 Nr. 1 Sak. punkt 16.1.2 er det gjort nærmere rede for ankebehandlingen i delegerte yrkesskadesaker etter kap. 11. Tilsvarende fremgangsmåte som er beskrevet i det nevnte rundskriv skal også legges til grunn ved ankebehandling av yrkesskadesaker etter lovgivningen før 1971.

Vedlagt dette rundskriv følger en generell oversikt over yrkesskadetrygden.