Rundskriv

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Sykepenge- og attføringskontoret 15.02.2001

Sist endret 12.01.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontoret for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet.

Endringer er gjort i de fleste punkter som følge av ny forordning.

 

9.1 - Innledning

EØS-avtalen ble undertegnet 2. mai 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994.

Rådsforordning 1408/71 av 14.juni 1971 er erstattet av Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) 883/2004 av 29. april 2006 om samordning av trygdeytelser for personer som flytter innenfor Fellesskapet. Forordningen trådte i kraft 1. mai 2010 for EU. Når det gjelder gjennomføringsforordning til grunnforordningen er rådsforordning 574/72 av 21. mars 1972 erstattet av Europaparlamentets og Rådets forordning 987/2009 av 16. september 2009. Når forordningen trer i kraft for EFTA/EØS-landene Norge, Island, Liechtenstein, samt for Sveits, vil rundskrivet til hovednummer 45 erstatte tidligere rundskriv til hovednummer 40.

Den nye forordningen skal sikre tydeligere regler og gjøre det lettere å administrere ordningene. Forordningen er også mer tilpasset det moderne og teknologiske samfunnet og den har innarbeidet rettspraksis.

Det legges i den nye forordningen opp til at man skal gå over til elektronisk utveksling av trygdeinformasjon mellom landene. E-blankettene skal erstattes av SED-er (structured electronic documents).

9.2 - Generelt om betydningen av EØS-avtalens trygdebestemmelser

EØS-avtalen grunner på EUs fellesskapsrett, og målet med trygdeforordningene er å sikre at personer som benytter seg av retten til fri bevegelighet for å arbeide i, eller flytte til et annet medlemsland, ikke skal tape trygderettigheter eller utsettes for forskjellsbehandling.

9.2.1 - Forordningenes bestemmelser går foran nasjonal lovgivning

Forordningene koordinerer bruken av landenes trygdelovgivninger. Et lands nasjonale lovbestemmelser kan ikke praktiseres slik at de kommer i strid med forordningens regler og prinsipper. I tilfeller der det er motstrid mellom norsk trygdelovgivning og EØS-avtalens trygdebestemmelser, går avtalens bestemmelser foran den nasjonale lovgivningen. Anvendelsen av forordningens bestemmelser innebærer således at norsk trygdelovgivning må fravikes på en rekke områder, jf. de fire prinsippene som er nevnt nedenfor.

De lover som er berørt av EØS-reglene er listet opp i rundskriv hovednummer 45 kapittel 0, pkt 0.6.

9.2.2 - Koordineringsprinsipper

I alle saker der forordning 883/2004 kommer til anvendelse, må følgende fire hovedprinsipper legges til grunn for saksbehandlingen:

• Likebehandling (ikke-diskriminering)

Det skal være likebehandling av egne og andre EØS-lands statsborgere som er bosatt på et EØS-lands territorium. Dette fremgår av artikkel 4 i forordningen.

I EØS-saker er konsekvensen at når det i vår trygdelovgivning står ”norsk statsborger” må dette leses som ”statsborger av et EØS-land”.

• Sammenlegging av trygdetid

Artikkel 6 fastslår at trygdetid i de enkelte land som hovedregel skal legges sammen hvis det er nødvendig for å oppfylle vilkårene i et lands lovgivning om en minste forutgående trygdetid eller opptjeningstid for å åpne rett til en ytelse.

• Proratisering

I dette ligger at det skal tilstås og utbetales delpensjoner fra hvert land hvor det er opptjent rettigheter.

• Eksport

Opptjente kontantytelser skal utbetales uavhengig av i hvilket land den berettigede oppholder seg. Prinsippet fremgår av artikkel 7.

9.2.3 - Reglene om hvilket lands lovgivning som skal anvendes

Ved vurderingen av om det foreligger rett til en ytelse fra folketrygden, må det først tas stilling til om vedkommende person er omfattet av norsk lovgivning. Forordningen slår i artikkel 11 nr. 1 fast at de personer som forordningen gjelder for, bare skal være omfattet av trygdelovgivningen i én medlemsstat.

Hovedregelen er at yrkesaktive personer skal være omfattet av trygdelovgivningen i det landet der vedkommende er i arbeid. Ikke yrkesaktive skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet.

Det finnes særskilte lovvalgsregler for arbeidstakere som i en begrenset tid skal arbeide for sin arbeidsgiver i et annet EØS-land enn der hvor de er medlem i trygden. Likeledes finnes det spesielle regler for personer som er yrkesaktive i flere land og for sjøfolk. Forordningens lovvalgsregler er kommentert i rundskriv 45-02.

Forordning 883/2004 har detaljerte regler om hvilket lands lovgivning som skal gjelde, og dersom en person etter disse skal være omfattet av et annet EØS-lands trygdeordning, men samtidig blir medlem i folketrygden etter folketrygdlovens regler, må folketrygdloven fravikes.

Etter forordning 883/2004 kan folketrygden yte stønad etter kapittel 9 til en person som arbeider i Norge mens vedkommende er bosatt og oppholder seg i et annet EØS - land. Ytelsen fastsettes på grunnlag av lovgivningen i det land vedkommende arbeider, det kompetente land.

Personer som arbeider i et annet EØS - land, men som er bosatt i Norge, omfattes av trygdeordningen i det landet de arbeider, og opparbeider rettigheter og plikter på lik linje med dette landets borgere.

9.3 - Norden

Samtlige nordiske land er medlemmer av EU eller EØS. Nordiske statsborgere omfattes derfor av EU-forordningene på samme måte som statsborgerne i de øvrige EØS - land. Se for øvrig de særlige dokumentasjonsregler i medhold av Nordisk konvensjon om trygd i punkt 9.5.

Det er utarbeidet en ny nordisk konvensjon som medfører at reglene i forordning 883/2004 skal omfatte tredjelandsborgere som beveger seg mellom de nordiske land. Denne konvensjonen er ennå ikke trådt i kraft. Inntil så skjer gjelder den nordiske konvensjonen av 18. august 2003. Dette innebærer at reglene i 1408/71 fortsatt får anvendelse for tredjelandsborgere innenfor Norden. Konvensjonsteksten og rundskrivet til denne er tatt inn i hovednummer 41.

9.4 - Hvem foretar utbetaling fra Norge

I de tilfeller da Norge som kompetent land utbetaler stønad etter kapittel 9 til en person som er bosatt og oppholder seg i et annet EØS - land, skal utbetalingen foretas av NAV Internasjonalt.

Hvis Norge er kompetent land og personen som er bosatt i et annet land oppholder seg i Norge i stønadsperioden, skal forvaltningsenheten på oppholdsstedet.

9.5 - Oversikt over flyter og SED-er som kan anvendes ved krav om ytelse etter folketrygdloven kapittel 9. Fortsatt bruk av E-blanketter

For å sikre et tettere og mer effektivt samarbeid mellom trygdeinstitusjonene i de ulike landene er det besluttet at man skal utveksle trygdeinformasjon elektronisk mellom landene Dette skal gjøres på SED-er structured electronic documents – som er satt sammen i ulike flyter (flows) – med SED-er som hører sammen ut fra spørsmål og svar.

Inntil Norge har innført en elektronisk løsning for mottak og sending av SED-er, skal man inntil videre fortsette å bruke E-blankettene på sykepengeområdet. Vi vil imidlertid kunne motta SED-er fra de andre landene.

 

Flyt:       SED nr:    Navn på SED:                                                 Tilsvarer E-blankett

F-S012	S055	Søknad om kontantytelser	E115 del B/E116
F-S013	S063	Krav om administrativ kontroll eller legeundersøkelse
	S065	Informasjon om kostnader for legeundersøkelse eller administrativ kontroll
	S066	Godkjennelse eller ikke godkjennelse av legeundersøkelse eller administrativ kontroll
	S064	Svar på krav om administrativ kontroll eller legeundersøkelse	E116
F-S014	S046	Informasjon om utbetaling eller ikke utbetaling av kontantytelser	E117 + E118
	S047	Informasjon om avsluttet arbeidsuførhet	E118
F-S024	S040	Forespørsel om medlems-, arbeids- eller botidsperioder ved sykdom, svangerskap eller fødsel	(E104)
	S041	Svar på forespørsel om medlems-, arbeids- eller botidsperioder ved sykdom, svangerskap eller fødsel	(E104)

Følgende blanketter i E - 100 - serien er aktuelle ved ytelse etter kapittel 9:

E 001 - Generell forespørselsblankett

E 104 - "Attest om sammenlegging av trygde - , arbeids - eller botidsperioder"

E 115 - "Krav om kontantytelser på grunn av arbeidsuførhet"

(Krav om omsorgs - , pleie - eller opplæringspenger)

E 116 - "Legeerklæring vedrørende arbeidsuførhet. (Sykdom, svangerskap og fødsel, yrkesskade, yrkessykdom.)"

(Legeerklæring ved barns sykdom)

E 117 - "Tilståelse av kontantytelser ved svangerskap og fødsel og arbeidsuførhet"

(Vedtak, tilståelse av eller avslag på stønad etter kapittel 9)

E 118 - "Melding om at arbeidsuførhet ikke er anerkjent eller er opphørt"

(Vedtak, avslag eller opphør av ytelse etter kapittel 9)

E 119 - "Attest for rett til ytelser ved sykdom, svangerskap eller fødsel for arbeidsløse og deres familiemedlemmer"

Innen Norden er man blitt enige om å begrense bruken av E - blanketter i forbindelse med gjennomføringsforordningen. For nordiske statsborgere og innen Norden kan det i stedet benyttes nasjonale dokumentasjonsrutiner, dvs. blanketter og erklæringer på visse begrensede områder.

Det er også utarbeidet tilsvarende N - blanketter i 100 - serien. Disse skal benyttes ved gjennomføringen av den nye nordiske konvensjon for personer som ikke omfattes av forordning 883/2004, men som er bosatt i Norden (for eksempel ikke nordiske statsborgere). Også for denne personkrets er man blitt enige om at det innen Norden i stedet kan benyttes nasjonale dokumentasjonsrutiner, dvs. blanketter og erklæringer på visse begrensede områder. For stønad etter kapittel 9 gjelder dette blankett N 115, N 116, N 117 og N 118.

Blankettene i E 100 - serien skal finnes hos kompetent institusjon i alle EØS - land.

Blankettene i N 100 - serien foreligger på NAV-kontorene.

Dersom NAV Internasjonalt mottar  krav om ytelse som gjelder pleiepenger eller opplæringspenger (etter folketrygdloven kapittel 9 del 3), må det innhentes nødvendige opplysninger om barnets eller den nære pårørendes helsetilstand fra bostedslandet. Det finnes ingen egen blankett for dette. E 116 må imidlertid kunne brukes, men det kan være nødvendig å be om tilleggsopplysninger. Til dette kan man bruke E001, eller eventuelt den horisontale SED’en H001. NAV-blankettene som gjelder ved søknad om pleiepenger (NAV 09-11.05) og søknad opp opplæringspenger (NAV 09 -11.08) kan brukes som mønster for hva slags opplysninger som må innhentes i slike saker.

9.6 - Stønad under opphold i det kompetente land

Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som omfattes av forordningen har under opphold i det land der de arbeider rett til ytelse etter det kompetente lands lovgivning. Dette gjelder også ved flytting til kompetent stat. Retten til ytelse tilsvarer den rett de som er bosatt i staten har.

Aktuell situasjon 1: Vedkommende som har rett til stønad fra Norge etter folketrygdloven kapittel 9, men som er bosatt i et annet land, oppholder seg i Norge på stønadstidspunktet. Det vil som hovedregel si at også barnet eller den nære pårørende må oppholde seg i Norge på stønadstidspunktet, jf. vilkårene i kapittel 9.

Aktuell situasjon 2: Vedkommende som har rett til stønad fra Norge etter folketrygdloven kapittel 9, men som er bosatt i et annet land, flytter til Norge i stønadsperioden. Det vil som hovedregel si at også barnet eller den nære pårørende flytter til Norge, jf. vilkårene i kapittel 9.

9.7 - Stønad ved opphold i utlandet

Folketrygdloven § 9-4 .

Etter folketrygdloven § 9-4 ytes det som hovedregel ikke stønad etter kapittel 9 utenfor riket. Bestemmelsen viser til folketrygdloven § 8-9 om sykepenger. Forordning 883/2004 gjør at vi i mange tilfeller må fravike hovedregelen i folketrygdloven i § 9-4 jfr § 8-9 for medlemmer som er omfattet av forordningen.

9.7.1 - Stønad ved tilfeller som inntreffer under opphold i bostedslandet

Artikkel 21 (1) i forordning 883/2004

Etter denne bestemmelsen har en EØS - borger, bosatt i et annet EØS - land enn der vedkommende arbeider og er medlem, rett til stønad fra det kompetente land utbetalt i bostedslandet dersom vilkårene for rett til stønad ellers er oppfylt. Stønad ytes etter det kompetente lands lovgivning.

En dansk statsborger som arbeider i Norge (uten å ha flyttet hit), vil således ha rett til stønad etter folketrygdlovens kapittel 9 utbetalt i Danmark dersom vedkommendes barn blir syk.

Artikkel 27 i gjennomføringsforordning 987/2009.

Artikkel 27 (987/2009) gir anvisning på saksrutiner for ytelser etter forannevnte artikkel 21 (883/2004).

Det vises til saksrutinene som er beskrevet i rundskrivets punkt 8.7.1.

9.7.2 – Rett til kapittel 9 ytelse under reise eller flytting til et annet EØS-land

Tidligere trygdeforordning krevde at man for å få med seg ytelse etter kapittel 9 måtte søke den kompetente institusjon om å reise eller flytte til et annet EØS – land. Den nye forordningen har ikke på samme måte noe uttrykkelig krav til at man må søke om å få med seg ytelsen ved reise eller flytting til annet EØS-land. Innledningsbestemmelsene til forordning 883/2004 legger vekt på at det skal være vide muligheter til å eksportere trygdeytelser og bevege seg fritt mellom landene som er tilsluttet forordningen, se særlig innledningsbestemmelse nr. 20, 21,og 37.

9.8 - Beregning av stønad etter kapittel 9

Artikkel 21 (1) og (2) i 883/2004.

Det vises til hovednummer 45-08 rundskrivets punkt 8.8.

9.8.1 - Omsorgspenger

Folketrygdloven § 9-5 til § 9-9.

En arbeidsgiver utbetaler omsorgspenger i 10 stønadsdager. Beregningen foretas på samme måte som når arbeidsgiver utbetaler sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Etter dette overtar trygden.

9.8.2 - Pleie - og opplæringspenger

Folketrygdloven § 9-10 til § 9-13.

Trygden betaler stønad i disse tilfellene. Beregningen foretas på samme måte som beregning av sykepenger etter kapittel 8.

9.5 - Sammenlegging av tid for rett til ytelser

Artikkel 6 i forordning 883/2004 og artikkel 12 i forordning 987/2009.

Artikkel 6 (883/2004)

Etter artikkel 6 skal medlemstid, tid i inntektsgivende arbeid, eller botid opptjent i et annet EØS-land, legges til grunn som om den var opptjent i det kompetente land, dersom det kompetente lands lovgivning krever slik tid for rett til ytelser.

I forhold til folketrygdloven kapittel 9 er sammenlegging av tid aktuelt når det gjelder kravet om fire uker opptjening for å få rett til ytelser, jf. § 9-2.

Det vises til hovednummer 45-08  rundskrivets punkt 8.10.

9.6 - Sammenlegging av tidligere forbrukte ytelser

Artikkel 5 i forordning 883/2004 og artikkel 12 (1) i forordning 987/2009.

Det vises til rundskrivets punkt 8.11.