Rundskriv

Utarbeidet av Arbeids- og Velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, seksjon for Fag og regelverksutvikling, 01.02.2012.

7.1 - Innledning

7.1.1 Generelt

Stønader ved gravferd er omfattet av trygdekoordineringsreglene i den nye EØS‑avtalen.

Utgangspunktet etter norsk rett er at avdøden var medlem i folketrygden på tidspunktet for dødsfallet. For personer som omfattes av forordningen må dette prinsippet fravikes slik at man får mulighet til å eksportere stønader ved gravferd til et annet EØS-land.

Personer som dør i et EØS-land (herunder ”medlemsland”) vil omfattes av trygdeordningen i det landet de arbeider eller får pensjon fra i lik linje med dette landets borgere. Stønader ved gravferd betales også av arbeids- eller pensjonslandet ved dødsfall til deres familiemedlemmer. 

De nye forordningene tar utgangspunkt i at begrepet ”familiemedlem” er stort innen EØS-området og har valgt en pragmatisk behandling av denne utfordringen. De faktiske forholdene mellom familiemedlemmer og avdøden skal derfor vurderes nå for å velge hvem ytelsen skal innvilges til.

EØS-reglene om stønader ved gravferd gjelder for

a) Statsborgere av en medlemsstat

b) Statsløse og flyktninger som er bosatt i en medlemsstat eller som er omfattet av lovgivningen i en eller flere medlemstater

c) Disse gruppenes familiemedlemmer eller etterlatte (uansett statsborgerskap)

d) Familiemedlemmer eller etterlatte som er statsborgere av en medlemsstat, selv om ”hovedpersonen” ikke hadde slikt statsborgerskap

e) Yrkesaktive og ikke-yrkesaktive 

På grunn av at EØS-reglene også gjelder for ikke-yrkesaktive, ansees en person som flytter til Norge som bosatt i riket fra innflyttingsdagen. Dermed kan personen få rett til gravferdsstønad fra måneden etter innflytting til Norge uavhengig av landets nasjonale regler, jfr. Folketrygdloven kapitel 7 § 2. 

Dersom en person har rett til ytelser i bostedslandet, er det ikke til hinder for at vedkommende får rettigheter etter andre medlemsstaters lovgivning. Hvis et land har regler som gjør retten til gravferdsstønad avhengig av forutgående opptjening, må det også tas hensyn til tilsvarende opptjening i andre medlemsland – hvis det er nødvendig for å ha rett til ytelsen, jfr. art.6 i 883/2004. Dette innebærer at en EØS-borger med opptjent rettigheter i et medlemsland kan flytte til et annet EØS-land med sine opptjeningsperioder som sammen med opptjeningsperioder i det andre landet, kan gi rett til gravferdsstønad fra dette landet. 

Forordningen åpner for anerkjennelse av faktiske forhold og hendelser gjennom grensene (art. 5 i 883/2004)

7.1.2 Regelverk

7.1.2.1 - Oversikt

Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr 883/2004 av 29. april 2006 om samordning av trygdeytelser. 

Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr 987/2009 av 16. september 2009 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av forordning (EF) nr 883/2004 om samordning av trygdeytelser. 

Gravferdsstønad er etter art. 1 (y) i forordning 883/2004 ”en engangsytelse ved dødsfall, unntatt kapitaliserte ytelser som omhandlet i bokstav w).

Gravferdsstønad er omhandlet i forordning 883/2004 kapittel 3 (artikkel 42 - 43).

Det er lovvalgsreglene i art. 42-43 i forordning 883/2004 som bestemmer hvilket lands lovgivning en person er underlagt. Se nærmere om lovvalg under Hovednr. 45, kapittel 0 og Hovednr. 45, kapittel 2 og nedenfor.

Praktiske regler vedrørende “gravferdsstønad” finner vi i gjennomføringsforordning 987/2009 (art. 42 i 987/2009).

7.1.2.2 - E tt lands lov skal anvendes (art. 11-1 i 883/2004)

De nye forordningene tar utgangspunkt i 4 koordineringsprinsipper

a) Likebehandling

Et medlemsland kan ikke ha andre/gunstigere bestemmelser for egne statsborgere enn for andre medlemslands borgere (konsekvenser for folketrygden paragraf 2-11) 

b) Sammenlegging for å åpne rett 

c) Egne regler for differanseutbetaling av familieytelser 

d) Eksport

kontantytelser kan ikke holdes tilbake, reduseres eller kreves tilbake med begrunnelse i at mottakeren eller hans/hennes familiemedlemmer bor i et annet EØS-land (herunder medlemsland). 

Prioritetsregler er satt for å avgjøre ansvaret til relevant kompetente institusjoner da kumulasjon av ytelser (innvilgelse fra to medlemsland for samme periode) er umulig (jf. art. 10 i 83/2004). Vi viser til art. 13 i 883/2004 for prioriteringsregler når rett til stønader til gravferd er åpen i to medlemsland (jf. eget rundskriv om lovvalg).

7.2 - Kravfremsettelse og kompetanse

7.2.1 – Hvordan sette fram krav samt frist for å gjøre det

Samarbeidsinstitusjoner har samarbeidsplikt for å sikre at prioritetsregler følges uansett søkerens ønske. Det skal fokuseres på prioritetsregler for å avgjøre hvilket land som skal behandle kravet og utbetale ytelsene. 

Institusjonen som mottar søknaden har ansvaret for identifisering av kompetent institusjon/land. Men det er den yrkesaktive som skal informere myndigheten i søknadslandet om han/hun jobber i flere land. 

Art. 60 (2) og (3) i 987/2009 overstyrer nasjonale regler som krever at det er søkeren selv som må framsette krav. 

Dersom søkeren framsetter et krav til en institusjon som ikke anser seg selv som kompetent, må denne institusjonen videresende kravet til relevant institusjon. Dersom søkeren ikke har rett til ytelser i det landet han/hun framsetter kravet, videresendes kravet til relevant land med SED H065-H066. 

Dersom søkeren framsetter et krav til en institusjon som ikke anser seg selv som primær, må denne institusjonen også videresende kravet til relevant institusjon. Dersom søkeren kan ha rett til ytelser i landet han/hun framsetter kravet, må kompetanse avgjøres med andre kompetente land (jf. SED H-030). 

Det følger av art. 16 (3) i forordning 987/2009 at en institusjon plikter å svare på innkommende forespørsler fra samarbeidsinstitusjoner innen 2 måneder. Dersom mottakerorgan ikke svarer innen 2 måneder er midlertidig vedtak endelig. 

All kommunikasjon mellom institusjonene skjer elektronisk ved bruk av SED. For stønader ved gravferd er SED H001-H002 og H030 aktuelle.

7.2.2 – Kompetanse

Det er avgjørende å først fastsette prioritet før saksbehandler innvilger ytelsen. For å vite hvilket land er primærlandet må én følge definisjoner og regler gitt i art. 42 og 43 i 883/2004.

Forespørsel om avgjørelse om kompetanse sendes med SED H-030. Dersom mottakerinstitusjon trenger yterligere opplysninger sender den SED H-001 som blir besvart med SED H-002.

Saksbehandler må kontrollere søkerens perioder med aktivitetstilknytning, pensjon og bosted.

7.2.2.1 - Aktivitetstilknytning

Lønnet aktivitet er definert i art. 1 (a) i 883/2004 enhver aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse som betraktes som lønnet arbeid etter trygdelovgivningen i medlemsstaten der denne aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse finner sted 

Ulønnet aktivitet er definert i art. 1 (b) i 883/2004 enhver aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse som betraktes som selvstendig virksomhet etter trygdelovgivningen i medlemsstaten der denne aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse finner sted, 

Art. 11-3 (a) i 883/2004: arbeidstakere og næringsdrivende som utfører lønnet arbeid i en medlemsstat, skal omfattes av denne statens lovgivning selv om vedkommende er bosatt i en annen medlemsstat og selv om arbeidsgiveren har sitt forretningskontor eller sitt bosted i en annen medlemsstat. 

7.2.2.2 - Pensjon

Begrep ”pensjon” er definert i art. 1(w) i 883/2004. Med ”pensjon” menes det også renter, kapitaliserte ytelser som kan utbetales i stedet for pensjoner, og utbetalinger i form av refusjon av avgifter samt, med forbehold for bestemmelsene i avdeling III, forhøyelser i form av reguleringstillegg eller andre tillegg 

7.3 - Gravferdsstønad

Når en yrkesaktiv, en pensjonist, en person som har søkt om pensjon eller et familiemedlem dør i et annet EØS-land enn det land der vedkommende er trygdet, skal det i forhold til retten til gravferdsstønad anses at dødsfallet er inntruffet i det landet der vedkommende er medlem i trygden.

Dette medfører at Norge må utbetale gravferdsstønad etter folketrygdloven § 7-2 når en person som er medlem i folketrygden eller et familiemedlem til en slik person dør i et annet EØS-land. Dette gjelder også når vedkommende er bosatt i et annet EØS-land.

De samme reglene skal gjelde når dødsfallet skyldes arbeidsulykke eller yrkessykdom.

7.3.1 - Pensjonister

Når en pensjonist med pensjon fra folketrygden (eller andre norske pensjonsordninger omfattet av forordningen) dør under bosetting i et annet EØS-land, skal det ytes gravferdsstønad dersom Norge på tidspunktet for dødsfallet var kompetent land for naturalytelser ved sykdom.

7.3.2 - Familiemedlemmer

Dersom et familiemedlem til en yrkesaktiv eller til en pensjonist som er omfattet av forordningen dør, utløser det rett til gravferdsstønad fra Norge på samme måte som når en yrkesaktiv person eller en pensjonist dør.

7.4 - Dekning av utgifter til båretransport

I forhold til EØS-avtalens regler anses ytelser etter folketrygdloven § 7-3 å være en naturalytelse på linje med dekning av utgifter til syketransport. EØS-avtalen får dermed liten innvirkning på vår praksis for dekning av utgifter til båretransport. Det kreves at dødsfallet er inntruffet i Norge og at båretransporten foregår i Norge. Transport av båre med avdød fra utlandet til Norge eller ut av Norge til et annet land dekkes ikke, med mindre avdøde var pliktig medlem etter folketrygdloven § 2-5 eller dødsfallet skyldes en yrkesskade som er dekket av folketrygden. Hjemtransport til Norge av båre med avdød dekkes når avdøde var medlem i folketrygden og døde under midlertidig opphold i et annet nordisk land, se forskrift til folketrygdloven § 7-4 . Det gjøres alltid fradrag i dekningen tilsvarende 10 % av gravferdsstønaden etter § 7-2 første ledd.

Forordningens regler fører til at det i noen tilfeller kan gis noe dekning av utgifter til båretransport når en EØS-borger som er omfattet av forordningens bestemmelser dør i Norge, f.eks. under et ferieopphold. Dekning av båretransport gis da etter de samme regler som gjelder for personer som er medlem i folketrygden, dvs. at det dekkes nødvendige utgifter til båretransport, fratrukket egenandelen, til nærmeste naturlige gravsted i Norge når avstanden fra dødsstedet til gravstedet er lenger enn20 km. Dette vil føre til at det ikke gis noen dekning av båretransportutgifter når dødsfall inntreffer i byer eller tettsteder der det er kort vei til sted der avdøde kan stelles og gravlegges.

Prinsippene for dekning av transport av båre med avdød blir de samme som for dekning av syketransport. Se kapittel 5 i dette rundskrivet. Vær oppmerksom på at hjemtransport av båre med avdød medlem fra annet nordisk land ikke gis etter Nordisk konvensjon om trygd, men etter forskrift til folketrygdloven § 7-4 .

7.5 - Utveksling av informasjon mellom landene

Utveksling av informasjon mellom landene skal foregå ved bruk av standardiserte blanketter. Norge og de øvrige EØS-landene er gjensidig forpliktet til å bruke blankettene i informasjonsutvekslingen.  3 blanketter er aktuelle:

Til hjelp for riktig bruk av blankettene, er det utarbeidet en egen veiledning for hver enkel blankett i tillegg til den veiledningen som er gitt direkte i blankettene.

De aktuelle ”horisontale SED’er” er for stønader ved gravferd:

H001	Krav om (ytterligere) informasjon
H002	Svar på krav om informasjon
H030	Krav om gravferdsstønad

7.6 - Hvem skal behandle saken

7.6.1 - NAV Internasjonalt

NAV Internasjonalt skal behandle (avgjøre og utbetale) krav om gravferdsstønad i EØS - saker når medlemmet eller avdøde ikke har noen tilknytning til et NAV kontor/Forvaltningsenhet.

7.6.2 - NAV Forvaltning

NAV Forvaltning skal behandle (avgjøre og utbetale) alle krav om gravferdsstønad når et medlem eller avdøde har tilknyting til et NAV kontor/Forvaltningsenhet.

Det vil i disse sakene være aktuelt å kommunisere med andre EØS-land. Slik kommunikasjon skal som hovedregel foregå gjennom NAV Internasjonalt. Når det gjelder nordiske land, kan NAV Forvaltning kommunisere direkte med vedkommende nordiske trygdekontor dersom de finner dette mest praktisk og NAV Forvaltning har kjennskap til hvilket lokalkontor de skal henvende seg til. NAV Forvaltning må da gjøre det klart for det utenlandske lokalkontoret at svar skal sendes direkte til NAV Forvaltning (ikke gjennom NAV Internasjonalt). Også når det gjelder land utenfor Norden kan NAV Forvaltning i enkeltsaker kommunisere direkte med lokale trygdekontor i andre land når dette fremstår som naturlig og praktisk.

7.7 - Forespørsler fra andre land

Forespørsler fra andre land skal som hovedregel besvares gjennom NAV Internasjonalt. Unntak kan være forespørsler i enkeltsaker når NAV Forvaltning finner det praktisk og naturlig å besvare forespørselen direkte.

NAV Internasjonalt skal besvare alle forespørsler om trygdetid i Norge i forbindelse med krav om gravferdsstønad i andre land.

NAV Forvaltning må i nødvendig utstrekning bistå NAV Internasjonalt med nærmere opplysninger i forbindelse med forespørsler fra utlandet.

7.8 – Eksempler

A.	Et fransk ektepar er på fottur i fjellet i Norge, og mannen (som arbeider i Frankrike) eller ektefellen dør. I forhold til rett til gravferdsstønad, skal dødsfallet anses å være inntruffet i Frankrike, jf. artikkel 42 nr. 1. Det foreligger dermed ingen rett til gravferdsstønad fra Norge. Det skal imidlertid gis dekning etter folketrygdloven § 7-3 til dekning av nødvendige utgifter (fratrukket egenandelen) til transport av avdøde fra dødsstedet i fjellet til nærmeste sted der det kan foretas stell av avdøde, eventuell kremasjon og gravlegging på norsk gravlund. Det gis ikke dekning av transport til Frankrike.
B.	En pensjonist med pensjon bare fra folketrygden er bosatt i Spania og dør der. Avdøde hadde etter forordningen rett til naturalytelser fra Norge, og det skal da utbetales gravferdsstønad etter folketrygdloven § 7-2 . Det kan imidlertid ikke gis noen dekning av utgifter til båretransport, ettersom dødsfallet er inntruffet i utlandet.
C.	En svensk statsborger arbeider i Norge (ikke utsendt), men bor i Sverige. Hans hjemmeværende hustru nedkommer med et dødfødt barn. Hustruen er, som familiemedlem til en yrkesaktiv i Norge, dekket av folketrygden med hensyn til naturalytelser og skal ha utbetalt gravferdsstønad etter § 7-2 fjerde ledd dersom det dødfødte barnet blir gravlagt. Sverige yter ikke gravferdsstønad, og bestemmelsene om forhindring av dobbeltutbetaling er da ikke aktuelle.