Rundskriv

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Hjelpemiddelkontoret 15.02.01

Endret av NAV Drift og utvikling, Arbeid og aktivitet, Inntektssikring  20.01.2010

Hele rundskrivet ble omarbeidet

Sist endret 12.01.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontoret for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet.

Endringer er gjort i de fleste punkter som følge av ny forordning.

 

6.1 - Innledning

EØS-avtalen ble undertegnet 2. mai 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994.

Rådsforordning 1408/71 av 14.juni 1971 er erstattet av Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) 883/2004 av 29. april 2006 om samordning av trygdeytelser for personer som flytter innenfor Fellesskapet. Forordningen trådte i kraft 1. mai 2010 for EU. Når det gjelder gjennomføringsforordning til grunnforordningen er rådsforordning 574/72 av 21. mars 1972 erstattet av Europaparlamentets og Rådets forordning 987/2009 av 16. september 2009. Når forordningen trer i kraft for EFTA/EØS-landene Norge, Island, Liechtenstein, samt for Sveits, vil rundskrivet til hovednummer 45 erstatte tidligere rundskriv til hovednummer 40.

Den nye forordningen skal sikre tydeligere regler og gjøre det lettere å administrere ordningene. Forordningen er også mer tilpasset det moderne og teknologiske samfunnet og den har innarbeidet rettspraksis.

I den nye forordningen legges det opp til at man skal gå over til elektronisk utveksling av trygdeinformasjon mellom landene. E-blankettene skal erstattes av SED’er (structured electronic documents). For grunn- og hjelpestønadsområdet er det ikke utviklet egne SED’er. Inntil videre vil E-blankettene benyttes.

6.2 – Generelt om betydningen av EØS-avtalens trygdebestemmelser

EØS-avtalen grunner på EUs fellesskapsrett, og målet med trygdeforordningene er å sikre at personer som benytter seg av retten til fri bevegelighet for å arbeide i, eller flytte til et annet medlemsland, ikke skal tape trygderettigheter eller utsettes for forskjellsbehandling.

6.2.1 Forordningenes bestemmelser går foran nasjonal lovgivning

Forordningene koordinerer bruken av landenes trygdelovgivninger. Et lands nasjonale lovbestemmelser kan ikke praktiseres slik at de kommer i strid med forordningens regler og prinsipper. I tilfeller der det er motstrid mellom norsk trygdelovgivning og EØS-avtalens trygdebestemmelser, går avtalens bestemmelser foran den nasjonale lovgivningen. Anvendelsen av forordningens bestemmelser innebærer således at norsk trygdelovgivning må fravikes på en rekke områder, jf. de fire prinsippene som er nevnt nedenfor.

De lover som er berørt av EØS-reglene er listet opp i rundskriv hovednummer 45 kapittel 0, punkt 0.6.

6.2.2 - Koordineringsprinsipper

I alle saker der Forordning 883/2004 kommer til anvendelse, må følgende fire hovedprinsipper legges til grunn for saksbehandlingen:

• Likebehandling (ikke-diskriminering)

Det skal være likebehandling av egne og andre EØS-lands statsborgere som er bosatt på et EØS-lands territorium. Dette fremgår av artikkel 4 i forordningen.

I EØS-saker er konsekvensen at når det i vår trygdelovgivning står ”norsk statsborger” må dette leses som ”statsborger av et EØS-land”.

• Sammenlegging av trygdetid

Artikkel 6 fastslår at trygdetid i de enkelte land som hovedregel skal legges sammen hvis det er nødvendig for å oppfylle vilkårene i et lands lovgivning om en minste forutgående trygdetid eller opptjeningstid for å åpne rett til en ytelse.

• Proratisering

I dette ligger at det skal tilstås og utbetales delpensjoner fra hvert land hvor det er opptjent rettigheter.

• Eksport

Opptjente kontantytelser skal utbetales uavhengig av i hvilket land den berettigede oppholder seg. Prinsippet fremgår av artikkel 7.

6.2.3 – Reglene om hvilket lands lovgivning som skal anvendes

Ved vurderingen av om det foreligger rett til en ytelse fra folketrygden, må det først tas stilling til om vedkommende person er omfattet av norsk lovgivning. Forordningen slår i artikkel 11 nr. 1 fast at de personer som forordningen gjelder for, bare skal være omfattet av trygdelovgivningen i én medlemsstat.

Hovedregelen er at yrkesaktive personer skal være omfattet av trygdelovgivningen i det landet der vedkommende er i arbeid. Ikke yrkesaktive skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet.

Det finnes særskilte lovvalgsregler for arbeidstakere som i en begrenset tid skal arbeide for sin arbeidsgiver i et annet EØS-land enn der hvor de er medlem i trygden. Likeledes finnes det spesielle regler for personer som er yrkesaktive i flere land og for sjøfolk. Forordningens lovvalgsregler er kommentert i rundskriv 45-02.

Forordning 883/2004 har detaljerte regler om hvilket lands lovgivning som skal gjelde, og dersom en person etter disse skal være omfattet av et annet EØS-lands trygdeordning, men samtidig blir medlem i folketrygden etter folketrygdlovens regler, må folketrygdloven fravikes.

Grunn- og hjelpestønad regnes som en kontantytelse jfr artikkel 21 i 883/2004. Grunn og hjelpestønad skal gis av det land som er kompetent for helsetjenester. 

6.3 Grunnstønad og hjelpestønad til yrkesaktive

Grunn- og hjelpestønad til yrkesaktive skal gis etter reglene om kontantytelser ved sykdom, jf. forordning 883/2004, artikkel 21. Retten til grunn- og hjelpestønad følger medlemskapet etter forordningens lovvalgsregler. Dette betyr at personer som er yrkesaktive i Norge og medlem i folketrygden, men bosatt i et annet EØS-land, får rett til grunn- og hjelpestønad fra Norge. Omvendt vil personer som bor i Norge men arbeider i et annet EØS-land ikke ha rett til grunn- og hjelpestønad fra Norge. Disse personer må henvende seg til arbeidslandet med krav om tilsvarende kontantytelser.

Dette betyr også at personer som arbeider og som eventuelt bor i Norge, men som er unntatt fra medlemskap i folketrygden etter forordningens lovvalgsregler, ikke vil ha rett til grunn- og hjelpestønad.

Grunn og hjelpestønad kan gis til arbeidsledige så lenge Norge er kompetent land for kontantytelser ved sykdom, dvs. så lenge vedkommende har rett til dagpenger fra Norge, se artikkel 64 og artikkel 21..

6.4 Grunnstønad og hjelpestønad til pensjonister

Grunn- og hjelpestønad til pensjonister skal gis etter reglene om kontantytelser ved sykdom, jf. forordning 883/2004, artikkel 29 om pensjonister og deres familiemedlemmer.

Det innebærer at retten til stønad avgjøres etter prioriteringsreglene som også følges for naturalytelser til pensjonister, og retten til grunn- og hjelpestønad består så lenge Norge plikter å dekke helsetjenester for pensjonisten.

Stønad gis fra bostedslandet hvis personen har pensjon derfra. Hvis personen ikke har pensjon fra bostedslandet, gis stønad fra pensjonslandet. Hvis det er flere pensjonsland gis stønad fra det landet hvor personen har vært lengst medlem. Hvis dette ikke avgjør saken, velges det landet hvor vedkommende sist var medlem.

6.5 Avledet rett til grunnstønad og hjelpestønad til familiemedlemmer til yrkesaktive og pensjonister

Grunn- og hjelpestønad vil kunne tilstås som avledet ytelse til familiemedlemmer som er bosatt i andre EØS-land når den yrkesaktive arbeider i Norge og er medlem i folketrygden. Retten vil bestå så lenge Norge plikter å dekke helsetjenester for slike personer.

Med familiemedlemmer menes her forsørget ektefelle eller barn som ikke selv er yrkesaktive.

Aldersgrensen for å regne barn som familiemedlemmer i forhold til kontantytelser er 18 år. Dette er i samsvar med den generelle aldersgrensen i folketrygdloven.

Reglene forstås slik at ytelser bare skal gis fra ett land. Det skal ikke utbetales tilsvarende ytelser til samme person fra flere land samtidig.

Grunn- og hjelpestønad vil kunne tilstås til familiemedlemmer bosatt i andre EØS-land når forsørgeren arbeider i Norge og er medlem i folketrygden.

Familiemedlemmer til pensjonister som er bosatt i et annet EØS-land kan få rett til grunn- og hjelpestønad fra Norge, så lenge Norge er kompetent land i henhold til prioriteringsreglene nevnt i punkt 6.3.

Familiemedlemmer som er bosatt i Norge og medlem av folketrygden vil ha en selvstendig rett til grunn- og hjelpestønad som medlem av folketrygden, selv om et annet EØS-land er kompetent land i henhold til forordningen. I slike tilfeller kan det ytes grunn- og hjelpestønad forutsatt at den forsørgede ikke mottar en tilsvarende ytelse fra det andre EØS-landet. Det kreves ikke at det settes fram krav om eventuelle tilsvarende ytelser i det andre EØS-landet.

6.6 Grunnstønad og hjelpestønad til personer utenfor forordningens personkrets

AFP-pensjonister får ikke rett til eksport av disse ytelsene, i og med at AFP ikke er en pensjonsytelse som er omfattet av forordningen.

Nordisk konvensjon utvider forordningens personkrets til også å omfatte statsborgere av land utenfor EØS-området (”tredjelandsborgere”), se punkt 1.4 i rundskriv nr. 41-01.

6.7 Beregning av grunnstønad og hjelpestønad til pensjonister

Grunn- og hjelpestønad til pensjonister avkortes etter manglende trygdetid, jf. folketrygdloven § 6-6.

Hvis pensjonen er beregnet pro rata etter forordningens artikkel 52, skal grunn-og hjelpestønad proratiseres på samme måten som pensjonen, og beregnes slik:

Det teoretiske beløp	=	stønadssats	x trygdetiden (faktisk og fremtidig) i det teoretiske beløp for grunnpensjonen________________
			40
Det faktiske beløp	=	Det teoretiske beløp	x faktisk trygdetid i Norge Samlet faktisk EØS-trygdetid

Eksempel

Grunnstønad sats 1 til i 2009 når faktisk trygdetid i Norge er 94 mnd og faktisk trygdetid i andre EØS-land er 38 mnd.

Trygdetid i teoretisk beløp er beregnet til 32/40.

7188 x 32/40 x 94/132 = 4094,98 pr. år = 341,24 = 341 kroner pr.md.

Se punkt 3.3.3 Hovednummer 45-03 rundskrivet om pro rata-beregninger.

6.8 Revurdering og oppfølging

I saker der bruker ikke er bosatt i Norge er det spesielt viktig med jevnlig oppfølging for å fange opp endringer som kan påvirke retten til ytelse.

Trygdetilknytningen skal minimum kontrolleres en gang pr. tredje år.

For øvrige revurderinger vises til rundskriv til § 6-7.

6.9 Opphør av rett til grunnstønad og hjelpestønad

Retten til grunn- og hjelpestønad fra Norge opphører dersom arbeidsforholdet opphører eller Norge ikke lenger anses som kompetent land for helsetjenester.

6.10 Praktiske retningslinjer for behandling av krav

6.10.1 Generelt

Regelendring som ga rett til eksport av grunn- og hjelpestønad som gjelder fra 1. juli 2007 gjennomføres for nye krav og for saker som kommer opp til revurdering. Andre løpende saker er det vanskelig å fange opp.

NAV Internasjonalt behandler saker for personer som er bosatt i utlandet. Dersom en person som har grunn- og hjelpestønad flytter til utlandet, må saken overføres til NAV Internasjonalt. Dersom saken overføres til NAV Internasjonalt må forvaltningsenheten huske å sende med G03 - flytterapport.

Grunn- og hjelpestønad må beregnes manuelt i de tilfellene vedkommende er pensjonist og stønaden skal beregnes pro rata etter EØS-reglene.

6.10.2 Yrkesaktive personer og deres familiemedlemmer

Yrkesaktive personer som oppholder seg i Norge men ikke er bosatt her, setter frem krav om grunn- og hjelpestønad for NAV på oppholdsstedet. Hvis personen oppholder seg i Norge fatter forvaltningsenheten vedtak.

Hvis personen oppholder seg i bostedslandet skal saken oversendes og behandles av NAV Internasjonalt.

Hvis personen oppholder seg i bostedslandet kan kravet settes frem for institusjonen der. NAV Internasjonalt har ansvar for saksbehandlingen dersom personen oppholder seg i bostedslandet.

Hvis kravet settes frem i Norge og gjelder familiemedlem som bor i et annet EØS-land oversendes kravet til NAV Internasjonalt for videre behandling.

Krav om ytelser fra brukere som arbeider i Norge og som eventuelt bor i Norge, men som er unntatt fra folketrygden, skal også sendes til NAV Internasjonalt for videre behandling og for oversendelse til kompetent land. Det samme gjelder krav fra familiemedlemmer.

Oversendelse til NAV Internasjonalt skal inneholde:

• Kravblankett for grunn- og hjelpestønad
• Andre dokumenter som belyser ekstrautgifter eller behovet for tilsyn og pleie
• Ved søknad om ytelser til familiemedlemmer (avledet rett) må navn og fødselsdato oppgis samt navn og fødselsnummer på den som gir avledet rett. Dersom kravet gjelder barn, må navn og fødselsdato på begge foreldrene oppgis.
• Fullstendig bostedsadresse i annet EØS-land må oppgis.

6.10.3 Pensjonister og deres familiemedlemmer

Dersom personen bor i Norge og har pensjon fra Norge skal forvaltningsenheten behandle kravet. Det samme gjelder krav fra familiemedlemmer.

Dersom personen har pensjon både fra Norge og fra et annet EØS land skal forvaltningsenheten behandle kravet da Norge er kompetent stat etter prioriteringsreglene i artikkel 29 - 883/2004. Det samme gjelder krav fra familiemedlemmer.

Krav som mottas fra personer som ikke har pensjon fra Norge men som mottar pensjon fra et annet EØS-land, skal sendes til NAV Internasjonalt for behandling og for oversendelse til kompetent land. Det samme gjelder krav fra familiemedlemmer.

Oversendelse til NAV Internasjonalt skal inneholde:

• Kravblankett for grunn- og hjelpestønad
• Aktuelle felter på kravblankett E 204. Dato for mottatt krav skal være påført felt 13.
• Legeerklæring på blankett E 213 (til andre nordiske land er vanlig norsk legeerklæring tilstrekkelig)
• Andre dokumenter som belyser ekstrautgifter eller behovet for tilsyn og pleie
• Ved søknad om ytelser til familiemedlemmer (avledet rett) må navn og fødselsdato oppgis samt navn og fødselsnummer på den som gir avledet rett. Dersom kravet gjelder barn, må navn og fødselsdato på begge foreldrene oppgis.