Rundskriv

Hovednr. 45 - Kapittel 26 - Overgangsbestemmelser

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet 01.12.2011

Sist endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Regelverkskontoret 04.02.2013 jf. overskriften:

-  26.3 Overgangsregler for anvendelsen av forordning 465/2012

26.1 - Ikrafttreden

EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.

Det foreligger ikke rett til ytelser for tidsrom før avtalens ikrafttreden, men slike tidsrom skal medregnes ved avgjørelse av om rett til ytelser foreligger. Jf. artikkel 94/95 nr. 1 og 2 i forordning 1408/71.  Aktuelle overgangsbestemmelser knyttet til ikrafttreden av forordning 1408/71 og 574/72 er tatt inn i Hovednummer 40.

For medlemslandene i EU ble de to forordningene 1407/71 og 574/72 erstattet av henholdsvis forordning 883/2004 og 987/2009 fra 1. mai 2010.  Disse to forordningene ble inkorporert i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 76/2011 av 1. juli 2011. Forordningene trer i kraft med vikning for de tre EFTA/EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge i løpet av første halvår 2012.

26.1.1 Ingen rett til ytelser for tidsrom før forordningenes ikrafttreden

På samme måte som for den tidligere forordningen, gjelder prinsippet om at det ikke gis noen rett til ytelser etter forordning 883/2004 for tidsrom som ligger forut for dens ikrafttreden, jf artikkel 87 nr. 1.

Etter artikkel 87 nr. 2 - 3 skal perioder/opptjening i tiden før ikrafttreden imidlertid tas i betraktning ved avgjørelsen av om det foreligger rett til ytelser.

26.2 – Overgangsregler ved overgang fra forordning 1408/71 til 883/2004

26.2.1 Hvilken lovgivning skal anvendes – fortsatt bruk av forordning 1408/71, jf. 883/2004 artikkel 87 nr.8

Det følger av artikkel 87 nr. 8 i forordning 883/2004 at dersom en person ved anvendelse av den nye forordningen blir omfattet av et annet lands lovgivning enn den han eller hun allerede var omfattet av etter 1408/71, skal lovvalget etter 1408/71 fortsatt gjelde så lenge vedkommendes situasjon ikke endres, men maksimalt i inntil 10 år  etter at forordning 883/2004 tok til å gjelde.

Vedkommende kan imidlertid selv anmode om å bli vurdert etter den nye forordningen.

Formålet med bestemmelsen er å unngå at lovvalget automatisk endres for et større antall personer i forbindelse med overgangen fra gammelt til nytt regelverk. Dette ut fra hensynet til de berørte personer, som kan opprettholde sin eksisterende trygdetilknytning til et medlemsland, men også for å unngå unødige administrative belastninger for medlemslandenes trygdeinstitusjoner.

Det er to vilkår som må være oppfylt for at artikkel 87 nr. 8 skal komme til anvendelse:

- Vedkommende må ved anvendelsen av forordning 883/2004 bli omfattet av et annet lands lovgivning enn den han eller hun allerede var omfattet av etter forordning 1408/71 og

- vedkommendes hittil gjeldende situasjon må være uendret.

En endring av situasjonen vil normalt foreligge dersom de kriterier eller forhold som er lagt til grunn for lovvalget etter den gamle forordningen, er endret, og at denne endringen ville føre til at personen ble omfattet av lovgivningen i et annet medlemsland. En slik endring kan være at vedkommende bytter arbeidsgiver, at et arbeidsforhold opphører eller at vedkommende flytter fra et land til et annet.

For en utsendt arbeidstaker som det er utstedt utsendingsattest E 101, eventuelt A1 for, anses utløpet av attesten ikke som en endring såfremt vedkommende situasjon ellers er uforandret.

Eksempel: En person som er bosatt i Sverige, arbeider både i Sverige og i Norge for en norsk arbeidsgiver. 15 % av arbeidet utføres i Sverige. Etter artikkel 14 nr. 2 bokstav b i forordning 1408/71 er det bestemt at arbeidstakeren bare skal være omfattet av svensk lovgivning. Etter at forordning 883/2004 er trådt i kraft, reguleres forholdet av denne forordningens artikkel 13 nr. 1 bokstav a. Etter denne bestemmelsen skal arbeidstakeren være omfattet av norsk lovgivning fordi kravet til at minst 25 % av arbeidet må utføres i bosettingslandet ikke er oppfylt. Så lenge arbeidstakerens bo-, arbeids- og ansettelsessituasjon er uforandret, vil han/hun etter artikkel 87 nr. 8 fortsette å være omfattet av svensk lovgivning også etter at forordning 883/2004 er trådt i kraft. Dersom situasjonen forblir uendret, vil det opprinnelig fastsatte lovvalget bestå i inntil ti år eller inntil arbeidstakeren selv anmoder om en ny vurdering.

26.2.2 Anmodning om ny vurdering av lovvalget

Dersom en person ikke ønsker å beholde den eksisterende trygdetilknytningen, men heller bli omfattet av lovgivningen i det medlemslandet som følger av den nye forordningen, skal søknad om dette settes fram for vedkommende trygdemyndighet i dette medlemslandet, eventuelt for myndigheten i det landet som vedkommende er bosatt i.

Dersom anmodningen om ny vurdering er fremsatt innen tre måneder etter at forordning 883/2004 trådte ikraft, gis det nye lovvalget virkning fra og med datoen for ikrafttredelsen.

Dersom anmodningen er fremsatt mer enn tre måneder etter at forordning 883/2004 trådte i kraft, skal beslutningen om å endre lovvalget få virkning fra den første dagen i måneden etter den måned da anmodningen ble fremsatt.

26.2.3 Arbeidstakere og næringsdrivende som er utsendt etter reglene i forordning 1408/71

Etter forordning 1408/71 kan den forventede utsendingsperioden ikke overstige 12 måneder med en ytterligere forlengelse på inntil 12 måneder i tilfeller der det oppstår utforutsette omstendigheter. Etter forordning 883/2004 kan den forventede utsendingsperioden ikke overstige 24 måneder.

Forordning 883/2004 har ingen uttrykkelig overgangsbestemmelse om sammenlegging av utsendingsperioder i henhold til forordning 1408/71 og perioder med utsending etter 883/2004. Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger har uttalt at det bør være rettslig kontinuitet mellom de gamle og de nye forordningene, og at det bør sikres en ensartet anvendelse av reglene for utsending i overgangsperioden mellom disse forordningene. I Beslutning A 3 av 17. desember 2009 vedtok kommisjonen derfor at alle utsendingsperioder som er tilbakelagt i henhold til forordning 1408/71 skal tas i betraktning ved beregningen av en uavbrutt utsendingsperiode i henhold til forordning 883/2009.

Ved overgangen fra gammel til ny forordning kan den samlede, uavbrutte periode for utsending etter de to forordningene dermed ikke overstige 24 måneder.   

26.2.4 - Omregning av løpende pensjoner, artikkel 87 nr. 5 - 7

Personer som har hatt en pensjon tilstått i tiden før forordning 883/2004 trådte i kraft, kan anmode om at pensjonen vurderes på nytt etter reglene i denne forordningen.

Dersom det er satt fram et krav om omregning av løpende ytelser innen to år etter at forordningen trådte i kraft, skal virkningstidspunktet settes til datoen for forordningens ikrafttreden, jf. artikkel 87 nr.6. Folketrygdlovens bestemmelser om kortere tilbakevirkning må i slike saker settes til side.

Dersom krav om omregning er satt fram på et senere tidspunkt, skal virkningstidspunktet følge trygdelovgivningens alminnelige regler, jf. artikkel 87 nr. 7.

Ved en eventuell omregning skal det ikke foretas ny prøving mot folketrygdens regler om fastsetting og anvendelse av trygdetid. Dvs. at vilkårene om forutgående trygdetid ikke skal prøves på nytt når disse ble ansett som oppfylt da pensjonen ble innvilget, selv om lovens bestemmelser er endret siden. Det samme gjelder fastsetting av trygdetid som er anvendt ved beregning av pensjonen.

26.2.5 - Krav om ytelser etter forordningens bestemmelser, jf. artikkel 87 nr. 4

Dersom en ytelse tidligere ikke er blitt tilstått eller er bortfalt fordi vedkommende ikke har fylt vilkår om statsborgerskap eller bosted, kan søkeren sette fram nytt krav som da skal behandles etter forordning 883/2004.

Settes et slik krav fram innen to år etter at forordning 883/2004 trådte i kraft, skal eventuelle ytelser vedkommende får rett, til gis med virkning fra ikrafttredelsesdatoen dersom vilkårene for øvrig er oppfylt fra dette tidspunkt. Dette følger av bestemmelsene i artikkel 87 nr. 6.

Det kreves ikke at vedkommende tidligere faktisk har satt fram et krav som er blitt avslått. Fra norsk side anses et slikt krav å ville kunne føre til tilfeldige og urimelige resultater. Krav som fremsettes innenfor toårsfristen behandles likt, enten vedkommende tidligere har fått skriftlig eller muntlig avslag eller av annen grunn har latt være å sette fram krav tidligere.

Andre land kan ha en annen fortolkning av omregningsbestemmelsene på dette punkt.

Settes kravet fram etter utløpet av toårsfristen, gjelder trygdelovgivningenes alminnelige regler om fastsettelse av virkningstidspunkt. Dette følger av bestemmelsene i artikkel 87 nr. 7.

 

26.3 Overgangsregler for anvendelsen av forordning 465/2012

[Tilføyd 2/13]

Ved forordning 564/2012, som trådte i kraft for Norge, Island og Liechtenstein 2. februar 2013, er det tilføyd en ny artikkel 87a i forordning 883/2004.

Artikkel 87a nr. 1 er en overgangsregel etter modell av artikkel 87 nr. 8. Bestemmelsen skal sikre at et lovvalg som er fastsatt etter forordning 883/2004 slik den lød før den ble endret ved forordning 465/2012, skal beholdes uendret så lenge vedkommendes situasjon for så vidt gjelder de omstendigheter som begrunnet lovvalget, ikke er endret, dog maksimalt i inntil 10 år etter at forordning 465/2012 trådte i kraft.

Vedkommende kan selv anmode om at overgangsperioden ikke skal gjelde. I Norge er det NAV Internasjonalt som skal motta og behandle slike anmodninger.

På samme måte som ved anvendelse av artikkel 87 nr 8 er det to vilkår som må være oppfylt for at artikkel 87a nr. 1 skal komme til anvendelse:

- Vedkommende må ved anvendelsen av forordning 465/2012 bli omfattet av et annet lands lovgivning enn den han eller hun allerede var omfattet av etter forordning 883/2004 og

- vedkommendes hittil gjeldende situasjon må være uendret.

Det gjøres tilsvarende vurdering av disse vilkårene som ved anvendelse av artikkel 87 nr. 8.