Rundskriv

Hovednr. 45 - Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Utarbeidet av Arbeids- og Velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, seksjon for Fag og regelverksutvikling, 01.03.2012.

14.1 - Innledning

14.1.1 Generelt

Etter forordning 883/2004 kan folketrygden yte foreldrepenger ved fødsel og adopsjon til en person som arbeider i Norge mens vedkommende er bosatt og oppholder seg i et annet EØS-land. Ytelsen fastsettes på grunnlag av lovgivningen i det land vedkommende arbeider, det kompetente land.

Personer som arbeider i et annet EØS-land, men som er bosatt i Norge, omfattes av trygdeordningen i det landet de arbeider, og opparbeider rettigheter og plikter på lik linje med dette landets borgere.

EØS-reglene om foreldrepenger gjelder for

a) Statsborgere av en medlemsstat

b) Statsløse og flyktninger som er bosatt i en medlemsstat eller som er omfattet av lovgivningen i en eller flere medlemstater

c) Disse gruppenes familiemedlemmer eller etterlatte (uansett statsborgerskap)

d) Familiemedlemmer eller etterlatte som er statsborgere av en medlemsstat, selv om ”hovedpersonen” ikke hadde slikt statsborgerskap

e) Yrkesaktive og ikke-yrkesaktive (art.11-3 (c) i 883/2004). 

Dersom en person har rett til ytelser i bostedslandet, er det ikke til hinder for at vedkommende får rettigheter etter andre medlemsstaters lovgivning. Dette innebærer at en EØS-borger med opptjent rettigheter i et medlemsland kan flytte til Norge med sine opptjeningsperioder som sammen med opptjeningsperioder i Norge, kan gi rett til foreldrepenger fra Norge. M.a.o. hvis et land har regler som gjør retten til en ytelse avhengig av forutgående opptjening, må det også tas hensyn til tilsvarende opptjening i andre medlemsland – hvis det er nødvendig for å ha rett til ytelsen, jfr. art.6 i 883/2004. 

Forordningen åpner for anerkjennelse av faktiske forhold og hendelser på tvers av grensene (art. 5 i 883/2004).

Se også rundskrivet til Nordisk konvensjon om trygd — Hovednummer 41‑14.

14.1.2 Regelverk

14.1.2.1 - Oversikt

Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr 883/2004 av 29. april 2006 om samordning av trygdeytelser samt Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr 988/2009 forordning av 16. september 2009 om endring av forordning 883/2004 av 29. april 2006. 

Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr 987/2009 av 16. september 2009 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av forordning (EF) nr 883/2004 om samordning av trygdeytelser. 

Foreldrepenger er ikke en ”familieytelse” iht. forordningen 883/2004 men faller under kapittel 1 ”sykepenger og foreldrepenger” art. 21 i samme forordning.

Det er lovvalgsreglene i art. 21 i forordning 883/2004 som bestemmer hvilket lands lovgivning en person er underlagt. Se nærmere om lovvalg under Hovednr. 45, kapittel 0 og Hovednr. 45, kapittel 2 og nedenfor. 

14.1.2.2 - E tt lands lov skal anvendes (art. 11-1 i 883/2004)

Prioritetsregler er satt for å avgjøre ansvaret til relevant kompetente institusjoner da kumulasjon av ytelser (innvilgelse fra to medlemsland for samme periode) er umulig (jf. art. 10 i 83/2004), 

Det kan foreligge opptjening fra flere medlemsland samtidig. Det som legges til grunn for beregning av foreldrepenger er personens totale inntekt som beskattes i det kompetente landet.

14.2 - Kravfremsettelse og kompetanse

14.2.1 – Hvordan sette fram krav samt frist for å gjøre det

Samarbeidsinstitusjoner har samarbeidsplikt for å sikre at prioritetsregler følges uansett søkerens ønske. Det skal fokuseres på prioritetsregler for å avgjøre hvilket land som skal behandle kravet og utbetale ytelsen. 

Institusjonen som mottar søknaden har ansvaret for identifisering av kompetent institusjon/land. Men det er den yrkesaktive som skal informere myndigheten i søknadslandet om han/hun jobber i flere land. 

Dersom søkeren framsetter et krav til en institusjon som ikke anser seg selv som kompetent, må denne institusjonen videresende kravet til relevant institusjon. Art. 60 (2) og (3) i 987/2009 overstyrer nasjonale regler som krever at det er søkeren selv som må framsette krav. Dersom søkeren ikke har rett til ytelser i det landet han/hun framsetter kravet, videresendes kravet til relevant land (jf. SED H065-H066). 

Det følger av art. 16 (3) i forordning 987/2009 at en institusjon plikter å svare på innkommende forespørsler fra samarbeidsinstitusjoner innen 2 måneder. 

All kommunikasjon mellom institusjonene skjer elektronisk ved bruk av SED. For foreldrepenger er S-SED’ene aktuelle.

Dersom søkeren har rett til foreldrepenger fra Norge er det folketrygdloven § 14 som gjelder.

14.2.2 - Hvem foretar utbetaling fra Norge

I tilfeller der Norge er kompetent land for utbetaling av foreldrepenger til en person som er bosatt og oppholder seg i et annet EØS-land, skal utbetalingen foretas av NAV Internasjonalt.

Hvis Norge er kompetent land og personen er bosatt i et annet EØS- land, men oppholder seg i Norge i stønadsperioden, skal NAV forvaltning på oppholdsstedet håndtere saken.

14.3 - Foreldrepenger

Når det gjelder foreldrepenger, er sammenleggingsbestemmelsen i artikkel 5 (883/2004) særlig viktig, idet den gir anledning til å legge sammen arbeidsperioder opptjent i ulike EØS-land.

I forhold til folketrygdloven kapittel 14 er sammenlegging av opptjeningsperioder aktuelt i følgende tilfeller:

- Krav om opptjeningstid for rett til foreldrepenger, jfr. § 14‑6.

14.3.1 Sammenlegging av arbeidsperioder

Sammenleggingsbestemmelsen betyr at man kan ta arbeid i Norge før fødselen eller omsorgsovertakelsen og legge denne perioden sammen med tidligere arbeidsperiode(r) i andre EØS-land som han eller hun har hatt i løpet av de siste 10 månedene før stønadsperioden begynner. Man kan således få rett til foreldrepenger etter de norske bestemmelsene selv om man ikke har arbeidet i Norge i hele opptjeningstiden. Det er tilstrekkelig at man arbeider en dag i Norge for å kunne anvende sammenleggingsbestemmelsen. Det vil imidlertid alltid være nødvendig å vurdere om det foreligger et reelt arbeidsforhold, og om vedkommende faktisk har tiltrådt stillingen.

Ved beregning av grunnlaget for foreldrepengene er det imidlertid bare det siste arbeidslandets inntekt som skal legges til grunn.

14.3.2 Samtidig arbeidsforhold i Norge og i et annet EØS-land

Ved samtidig arbeidsforhold i Norge og i et annet EØS-land, skal vedkommende være medlem i folketrygden i det arbeidslandet hvor hun/han også er bosatt. Vedkommende kan ikke være medlem i to land. I slike tilfeller skal det betales trygdeavgift av den samlede inntekten i begge landene til bostedslandet og vedkommende vil ha fulle trygderettigheter i dette landet. Dette følger av forordningen artikkel 13.

14 .3.3 - Foreldrepenger til en person som har arbeidstilknytning til Norge, men som bor i et annet EØS-land

En person som etter å ha opptjent rett til foreldrepenger etter folketrygdloven § 14‑6 , reiser tilbake til bostedslandet har rett til å få foreldrepengene utbetalt fra folketrygden i bostedslandet dersom vilkårene i kapitel 14 i folketrygdloven for øvrig er oppfylt. Jf. forordningen artikkel 7.

14.3.4 - Foreldrepenger under midlertidig opphold i utlandet

Foreldrepenger som en person har rett til fra folketrygden kan i henhold til norsk rett også utbetales under midlertidig opphold i utlandet.

Dersom en person med rett til foreldrepenger etter folketrygdloven kapitel 14 ønsker å oppholde seg midlertidig (dvs. inntil 12 md.) i et annet EØS-land under foreldrepengeperioden uten å flytte dit, har fortsatt rett til å få foreldrepengene utbetalt fra folketrygden, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. I slike tilfeller kommer forordningen ikke til anvendelse, og NAV forvaltning fortsetter å utbetale foreldrepengene.

14.3.5 - Foreldrepenger ved flytting til annet EØS-land

Foreldrepenger som utbetales etter en medlemsstats lovgivning eller etter forordningen, skal ”ikke reduseres, endres, stanses midlertidig, bortfalle eller beslaglegges som følge av at mottakeren eller medlemmer av hans/hennes familie er bosatt i en annen medlemsstat enn medlemsstaten der institusjonen som har ansvar for å gi ytelser, ligger”, jfr art. 7 i forordningen 883/2004.

Det som imidlertid kan fremstå som et problem er å avgjøre fra hvilket tidspunkt medlemmet har fått rett til foreldrepenger. Det kan her tenkes flere alternative tidspunkt:

•        fra det tidspunktet rettigheten er opptjent etter § 14‑6

•        fra utbetaling av foreldrepenger finner sted

•        fra det tidspunktet fødselen eller omsorgsovertakelsen finner sted.

Norge har valgt den tolkningen at medlemmet får rett til foreldrepenger fra Norge fra det tidspunktet retten til foreldrepenger etter folketrygdloven § 14‑6 er opptjent. Selv om medlemmet flytter fra Norge før utbetaling eller fødselen eller omsorgsovertakelsen har funnet sted, har vedkommende rett til foreldrepenger fra Norge. Dette forutsetter imidlertid at vedkommende ikke tar arbeid i tilflytningslandet før fødselen eller omsorgs­overtakelsen. I så fall vil vedkommende ha rett til foreldrepenger etter tilflytningslandets lovgivning jf. sammenlegningsbestemmelsen i artikkel 6. Norge er ikke lenger kompetent stat. Det kan her tenkes at andre land velger andre alternativer for utløsning av rett til foreldrepenger.

14.3.6 - Fedrekvote

Når det gjelder de ukene av stønadsperioden som er forbeholdt faren (fedrekvoten) er det et vilkår at både mor og far har opparbeidet seg rettigheter til foreldrepenger i Norge. Dette medfører at det ikke foreligger rett til fedrekvote hvis det bare er faren som har opparbeidet seg rett til foreldrepenger fra Norge.

14.4 - Engangsstønad

I henhold til norsk rett har en kvinne som føder barn eller adopterer barn under 15 år, rett til engangsstønad fra Norge hvis hun på fødselstidspunktet, eller på tidspunktet for omsorgsovertakelsen, er medlem i folketrygden (folketrygdloven kapittel 2).

Hvis kvinnen flytter til et annet EØS-land før fødselen eller omsorgsovertakelsen så er ikke Norge lenger kompetent stat på det tidspunktet retten til ytelsen oppstår. Kvinnen har således ikke rett til engangsstønad fra Norge.

Etter sin ordlyd kunne bestemmelsen i artikkel 19 (1408/71) fått anvendelse på engangsstønad til ektefelle som er bosatt i et annet EØS-land. Norge har imidlertid tatt forbehold i vedlegg II (II) til forordning 1408/71, slik at engangsstønad ikke skal ytes til en ektefelle som er bosatt i et annet EØS-land, selv om hun er forsørget av en EØS-borger som arbeider i Norge.

I henhold til folketrygdlovens regler vil det i praksis forekomme unntak i forhold til det ovennevnte:

•        Ektefelle (som er norsk statsborger) til en statens lønte tjenestemann i utlandet er pliktig medlem, jamfør folketrygdloven § 2‑5 andre ledd og har derfor krav på engangsstønad etter folketrygdloven § 14‑17.

•        Ektefelle til utsendte arbeidstaker kan ha rett til engangsstønad under forutsetning av at hun har selvstendig medlemskap i norsk trygd.

14.5 - Utsettelse av stønadsperioden på grunn av fulltidsarbeid og gradert uttak av foreldrepenger

Foreldrepengeperioden kan ikke utsettes på grunn av fulltidsarbeid i utlandet. Foreldrepenger kan heller ikke tas ut som gradert uttak i utlandet. Dersom den som mottar foreldrepenger begynner å arbeide i utlandet, helt eller delvis, opphører som hovedregel retten til foreldrepenger da Norge ikke lenger er kompetent land. Dette gjelder ikke utsendte arbeidstakere, statens tjenestemenn i utlandet o.l., som gjennom sitt arbeid fortsatt er omfattet av norsk trygdelovgivning.