Rundskriv

Hovednr. 45 - Kapittel 12 - Uføretrygd

Utarbeidet 25.06.15 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.

 Endret 09.03.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for pensjonsytelser, jf. overskriftene:

 

12.2.2 Vilkår om minst ett eller tre års medlemskap i folketrygden for rett til sammenlegging, underoverskrift "Minst tre år for personer som ikke har vært yrkesaktive" 

12.5.4 Beregning av uføretrygd etter EØS-reglene, underoverskrift "Når vilkåret om forutgående medlemskap er oppfylt gjennom sammenlegging av trygdetid – pro rata beregning"

12.13.5 Videre behandling av kravet, underoverskrift  "Når folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap ikke er oppfylt"

 Innhold

12.1 Generell kommentar 
12.2 Forutgående medlemskap i andre EØS-land - sammenlegging av medlemsperioder 
12.3 Eksport av uføretrygd til EØS-land 
12.4 Medisinske vilkår og uføregrad 
12.5 Beregning av uføretrygd etter EØS-reglene 
12.6 Trygdetid kortere enn ett år 
12.7 Beregning av uføretrygd når det ikke foreligger pensjonsrett i alle land samtidig 
12.8 Forverring av uførhet 
12.9 Barnetillegg til uføretrygd 
12.10 Uføretrygd og trygdeytelser fra andre EØS-land 
12.11 Uføretrygd og inntekter i andre EØS-land 
12.12 SED som anvendes i uføresaker 
12.13 Praktiske retningslinjer for behandling av uføresaker for personer bosatt i Norge

 

12.1 Generell kommentar

12.1.1 Generelt om EØS-avtalen og forordningene

EØS-avtalen ble undertegnet 2. mai 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994.

Europaparlamentets og Rådets forordning 883/2004 og 987/2009 trådte i kraft for EU 1.mai 2010, og for medlemslandene i EU, og for EFTA/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein 1. juni 2012. Forordningene erstatter tidligere Rådsforordning 1408/71 og 574/72. Tidligere forordninger og rundskriv finnes under Hovednummer 40.

Forordning 883/2004 skal sikre tydeligere regler og gjøre det lettere å administrere ordningene. Forordningen er også mer tilpasset det moderne og teknologiske samfunnet og den har innarbeidet rettspraksis.

Det følger av artikkel 4 i forordning 987/2009 (gjennomføringsforordningen) at all utveksling av trygdeinformasjon mellom medlemslandene skal skje elektronisk og ikke i form av papirblanketter. De elektroniske blankettene kalles SED (Structured Electronic Documents). Det er laget egne serier av SED for de forskjellige fagområdene. For uføretrygd og pensjoner anvendes SED i P-serien. Se rundskriv til kapittel 0 under Hovednummer 45 og oversikt og veiledning i vedlegg til dette rundskrivet.

NB! Inntil videre skal NAV for uføretrygd og pensjoner bruke E-blanketter i papirform inntil elektronisk løsning for SED er på plass. Tidspunktet for overgang til elektronisk SED er ikke fastsatt. Andre land kan ha valgt andre løsninger enn Norge, men NAV skal besvare SED med E-blanketter.

12.1.2 Personer som avtalen gjelder for (personkretsen)

Forordning 883/2004 gjelder for personer som er statsborgere av en medlemsstat og for flyktninger/statsløse som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i en medlemsstat. Jf. artikkel 2 nr. 1. Det betyr at forordningen også gjelder for personer som ikke har vært yrkesaktive. Dette er ulikt personkretsen i Forordning 1408/71, som kun ga direkte rettigheter til de yrkesaktive. Se punkt 0.4 i rundskriv under Hovednummer 45.

De nevnte gruppenes familiemedlemmer er også omfattet. Det er ikke stilt krav til at disse må være statsborgere av et EØS-land. Av artikkel 2 nr. 2 fremgår det at gjenlevende etter personer som ikke er statsborgere av noe EØS-land (tredjelandsborgere) også er omfattet hvis gjenlevende selv er statsborgere av et medlemsland.

Fra 1. januar 2011 gjelder forordningene 883/2004 og 987/2009 også for statsborgere fra land utenfor EU, men dette gjelder ikke for EFTA/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. Forordningens regler kan likevel komme til anvendelse for tredjelandsborgere og deres familiemedlemmer gjennom Nordisk konvensjon om trygd og bilaterale avtaler med andre EØS-land som er revidert etter 1994 (Luxembourg, Nederland og Østerrike). Se punkt 0.7 i rundskriv under Hovednummer 45, Nordisk konvensjon om trygd under Hovednummer 41 og andre trygdeavtaler under Hovednummer 42.

12.1.3 Bestemmelser som gjelder for uføretrygd

Uføretrygd kommer inn under EØS-avtalens regler. Dette følger av artikkel 3 nr. 1 bokstav c i forordning 883/2004 og Forskrift om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS - avtalen, fastsatt ved kgl. res. 22. juni 2012. Bestemmelser om ytelser ved uførhet står i forordning 883/2004 artikkel 44 - 49. 

Uføretrygd fra folketrygden er en ytelse som beregnes på grunnlag av opptjeningstid (trygdetid), altså en «type B-lovgivning» som nevnt i artikkel 46, og skal fastsettes etter  reglene om pensjoner i forordningen kapittel 5. Ytelsene fastsettes etter prinsippet om delytelser fra hvert enkelt land hvor vedkommende har opptjent rettigheter (pro rata-prinsippet), jf. artikkel 6 og artikkel 52. Se punkt 12.5.

Bestemmelsene om ytelser ved uførhet i forordningen kapittel 4, artikkel 44 til 46, gjelder personer som bare omfattes av lovgivninger hvor ytelsene beregnes uavhengig av opptjeningstid («type A-lovgivning»). Ytelse ved uførhet skal da bare gis fra det landet hvor vedkommende var medlem da uførheten inntraff, altså fra ett land. I andre tilfeller gjelder bestemmelsene om pensjoner i artikkel 50 til 60, dvs. når den yrkesaktive bare omfattes av lovgivninger hvor ytelsene beregnes på grunnlag av opptjeningstid («type B-lovgivning»), eller omfattes av lovgivninger av begge typer.

Arbeids- og sosialdepartementet fastsatte 12. februar 2015 Forskrift om beregning av uføretrygd etter EØS-avtalen, med hjemmel i folketrygdloven § 25-15, jf. § 1-3. Forskriften er kommentert under punkt 12.5.

Forordningens regler medfører at folketrygdlovens regler om forutgående og fortsatt medlemskap kan fravikes.  Medlemskap i andre EØS-lands trygdeordninger kan anvendes til sammenlegging for å fylle vilkåret om tre års forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 første ledd, jf. forordningen artikkel 6. Det er et vilkår for sammenlegging at vedkommende samlet har minst ett års medlemskap i folketrygden før uføretidspunktet, jf. artikkel 57. Personer som ikke har vært yrkesaktive i noe EØS-land må ha vært bosatt i Norge i samlet minst tre år før uføretidspunktet for at sammenlegging kan gjøres. Se punkt 12.2.

Uføretrygd eksporteres, med visse unntak, fritt til andre EØS-land, jf. forordningen artikkel 7. Se punkt 12.3.

12.2 Forutgående medlemskap i andre EØS-land - sammenlegging av medlemsperioder

12.2.1 Generelt om sammenlegging

Regler om sammenlegging av medlemstid for rett til og opprettholdelse eller gjenervervelse av ytelser ved uførhet står i forordningen artikkel 6. Se også artikkel 51, jf. 45. Artikkel 51 gjelder opptjening i særordninger basert på yrke eller fag. Prinsippet om sammenlegging er det samme i begge bestemmelsene. Medlemstid i andre EØS-land medregnes ved vurderingen av inngangsvilkåret om forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 første ledd for rett til uføretrygd. Se punkt 12.2.3. Når uføretrygd gis etter sammenlegging, skal den beregnes pro rata etter forordningen artikkel 52, se punkt 12.5.

Personer som har vært yrkesaktive i EØS-land må til sammen ha minst ett års medlemstid i folketrygden forut for uføretidspunktet for å få rett til uføretrygd etter reglene om sammenlegging. For personer som ikke har vært yrkesaktive i noe EØS-land er kravet til sammen minst tre års medlemstid.  Se punkt 12.2.2.

Ved sammenlegging kan det i visse tilfeller medregnes perioder som i andre land ikke regnes som pensjonsgivende medlemsperioder, for å oppfylle folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap. Se punkt 12.2.3.

Reglene om sammenlegging med perioder i andre EØS-land gjelder ikke ved anvendelse av unntaksreglene i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd. Dette er en etablert praksis etter tidligere forordning 1408/71, som er besluttet videreført. Se punkt 12.2.5.

12.2.2 Vilkår om minst ett eller tre års medlemskap i folketrygden for rett til sammenlegging

Minst ett år for yrkesaktive personer

Personer som har vært yrkesaktive i minst et EØS-land må ha vært medlem i folketrygden i til sammen minst ett år forut for uføretidspunktet for å få uføretrygd etter sammenleggingsregelen i forordningen artikkel 6. Dvs. at medlemskapsperioder med rett til pensjonsytelser og uføretrygd i tiden fra fylte 16 år til uføretidspunktet sammenlagt må utgjøre minst ett år. Alle faktiske medlemskapsperioder medregnes, også perioder før 1.1.1967.

Regelen følger av bestemmelsen i artikkel 57. nr. 1 i forordning 883/2004. Etter denne bestemmelsen er et land ikke forpliktet til å gi ytelser basert på medlemstid som samlet er kortere enn ett år, med mindre landets lovgivning gir slik rett. Ettersom folketrygdloven ikke åpner for å beregne uføretrygd basert på kortere medlemstid enn ett år, kreves det at vedkommende har vært medlem i folketrygden i minst ett år før uføretidspunktet for at det skal kunne gis uføretrygd etter EØS-avtalens regler. Andre land hvor det er opptjent pensjonsrettigheter, skal medregne slike medlemsperioder ved beregningen av teoretisk beløp, se nærmere om hvordan dette skal gjøres i punkt 12.6.

Selv om folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til uføretrygd basert på kortere medlemstid enn ett år, er ikke forordningen til hinder for å gi slik rett. Det finnes flere EØS-land som har nasjonal lovgivning som åpner for dette. Saker der det er opplyst at vedkommende har hatt kortere opphold i et annet EØS-land enn ett år skal således også behandles som et krav om ytelse i det andre landet, se punkt 12.13.2.

Minst tre år for personer som ikke har vært yrkesaktive

[Endret 3/16]

Personer som ikke har vært yrkesaktive i noe EØS-land må ha vært medlem i folketrygden i til sammen minst tre år forut for uføretidspunktet for å få uføretrygd etter sammenleggingsreglene i forordningen artikkel 6. Dvs. at medlemskapsperioder med rett til pensjonsytelser og uføretrygd i tiden fra fylte 16 år til uføretidspunktet sammenlagt må utgjøre minst tre år. Alle faktiske medlemskapsperioder medregnes, også perioder før 1.1.1967.

Dette er et unntak for Norge fra forordningens regler, og framgår av merknad til vedlegg XI til forordning 883/2004, gitt i Vedlegg VI til EØS-avtalen.

12.2.3 Sammenlegging med medlemsperioder i andre EØS-land

Hva som skal regnes som medlemstid i et land defineres av vedkommende lands myndigheter og oppgis på SED P5000.

Periodene som oppføres på SED P5000 brukes til beregning av pensjon og uføretrygd. Det kan forekomme at vedkommende har mer faktisk medlemstid enn det som oppføres på SED P5000. Dette vil spesielt gjelde i land med bostedstrygd, som f.eks. de nordiske landene. Faktisk medlemstid i et EØS-land skal anvendes til sammenlegging, selv om reglene i vedkommende land er slik at tiden umiddelbart forut for et pensjonstilfelle ikke brukes til beregning og derfor ikke føres opp på SED P5000.

Perioder med løpende kontantytelser som dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger mv. medregnes også ved sammenlegging for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap, selv om vedkommende land ikke har ført periodene opp på SED P5000.

12.2.4 Sammenlegging når periodene på SED P5000 ikke er dekkende

Ved sammenlegging gjelder følgende retningslinjer:

A - den uføre bor i et land med botidsbasert trygdesystem og mottar pensjon eller uføreytelse etter en ordning som er omfattet av 883/2004 eller av nordisk konvensjon om trygd.

Botid fram til uføretidspunktet brukes til sammenlegging etter artikkel 6.

B - den uføre bor i et land med utelukkende yrkes- eller inntektsbasert opptjening og mottar pensjon eller uføreytelse etter en ordning som er omfattet av 883/2004.

Perioder som pensjonist eller uføretrygdet etter en ordning omfattet av forordningen likestilles med medlemstid i folketrygden med rett til uføretrygd, og brukes til sammenlegging etter artikkel 6.

C - den uføre er i arbeid i et land med utelukkende yrkes - eller inntektsbasert opptjening.

Arbeidsperioder eller trygdeperioder brukes til sammenlegging etter artikkel 6. Dette skal også gjelde når vedkommende var over aldersgrensen for pensjonsopptjening i arbeidslandet, noe som kan være aktuelt når vedkommende har utsatt uttak av alderspensjon. (De som har alderspensjon vil komme inn under tilfeller som nevnt foran under punkt B.)

12.2.5 Tilfeller hvor sammenlegging ikke kan gjøres

Reglene om medregning av perioder i andre EØS-land gjelder ikke ved anvendelse av unntaksreglene i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd. I praksis betyr dette:

• For personer som blir uføre før fylte 26 år kan det ikke anvendes medlemstid i et annet EØS-land for å oppfylle vilkåret i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd bokstav a om å ha vært medlem i trygden da uførheten inntraff.

• For personer som mangler mer enn fem års medlemskap i Norge når uførheten inntreffer, kan medlemstid i andre EØS-land ikke anvendes for å oppfylle vilkåret i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd bokstav b.

• Vilkåret om å ha vært medlem i trygden i minst ett år før det kan settes fram krav om uføretrygd etter folketrygdloven § 12-2 tredje ledd kan ikke oppfylles ved anvendelse av medlemstid i annet EØS-land.

12.2.6 Eksempler på forutgående medlemskap og sammenlegging

Eksempel 1

En EØS-borger har bodd i Norge og vært medlem i folketrygden i 5 år fra fylte 16 år. Flytter til et annet EØS-land. Er medlem i det andre EØS-landet i 5 år og blir da ufør.

Personen har rett til en uføretrygd fra Norge (delytelse) etter sammenlegging av medlemstid. Han kan også ha rett til uføreytelse fra det andre EØS-landet, etter dette landets lovgivning og forordningen. Fordi personen har bodd i Norge i mer enn tre år før uføretidspunktet, er det uten betydning for rett til norsk pensjon eller uføretrygd om han har vært i arbeid i noe EØS-land eller ikke.

Eksempel 2

En EØS-borger har vært medlem i trygdeordning i et annet EØS-land i 15 år før hun flyttet til Norge. Hun blir ufør etter å ha arbeidet i Norge i ett år.

Hun har rett til uføretrygd fra Norge etter sammenlegging av medlemstid, fordi hun har minst ett års medlemskap i folketrygden. Hun kan også ha rett til uføreytelse fra det andre EØS-landet, etter dette landets lovgivning og forordningen. Hvis hun ikke hadde arbeidet i noe EØS-land, ville hun fått avslag i Norge, fordi hun ikke ville fylt vilkåret for ikke-yrkesaktive om samlet minst tre års bosetting i Norge.

12.2.7 Tilfeller hvor vilkåret i folketrygdloven § 12-2 fjerde ledd er oppfylt ved medlemskap i annet EØS-land på uføretidspunktet

Etter folketrygdloven § 12-2 fjerde ledd gis det unntak fra vilkåret om minst tre års forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd for personer som har lang botid i Norge, og er medlem i folketrygden på uføretidspunktet. Det er et vilkår at vedkommende har tilstrekkelig opptjening av trygdetid til at en full uføretrygd beregnet etter trygdetid fram til uføretidspunktet (faktisk trygdetid) minst svarer til halvparten av en full minsteytelse. Ytelsen blir beregnet etter faktisk trygdetid. Se rundskriv til folketrygdloven § 12-2 fjerde ledd.

I brev av 15. mai 2009 presiserte Arbeids- og inkluderingsdepartementet at regelen om sammenlegging av trygdetid i artikkel 45 i EØS-avtalen (1408/71) og eventuelle bestemmelser om sammenlegging av trygdetid i andre trygdeavtaler skal komme til anvendelse også på bestemmelser som stiller krav til trygdetilknytning på et bestemt tidspunkt. Så lenge det er uten betydning hvor man er medlem i saker hvor det gjelder et krav om forutgående trygdetid, mener departementet at det også må være uten betydning hvor man er medlem når det gjøres unntak fra dette kravet om forutgående trygdetid.

Bestemmelsen i forordning 1408/71 artikkel 45 er videreført og presisert i forordning 883/2004 artikkel 5 og 6. Artikkel 5 likestiller faktiske forhold og hendelser og anses å være en kodifisering av praksis etter forordning 1408/71. Se punkt 0.3 i rundskriv under Hovednummer 45.

Dette innebærer at medlemskap i et avtaleland på uføretidspunktet må likestilles med medlemskap i Norge når det gjelder unntaksbestemmelsen i § 12-2 fjerde ledd. Det kan gis uføretrygd etter denne bestemmelsen til en person som blir ufør i et annet EØS-land på et tidspunkt da vedkommende er medlem i trygden der. Det stilles ikke krav til tre års forutgående medlemskap etter sammenlegging eller krav om fortsatt medlemskap. Det gis ikke uføretrygd etter denne bestemmelsen dersom vilkåret i § 12-2 første ledd er oppfylt ved sammenlegging av trygdetid og personen derfor har rett til en pro rata beregnet delytelse etter forordningen artikkel 52 nr. 1 bokstav b.

Eksempel

En EØS-borger har bodd i Norge og vært medlem i folketrygden fra fylte 16 år. Flytter til et annet EØS-land i fem år hvor han ikke opptjener trygdetid fordi han ikke er i arbeid der og landet ikke har bostedstrygd, eller til et land utenfor EØS. Flytter deretter til Sverige og blir ufør der etter et år.

Personen fyller ikke vilkåret folketrygdloven § 12-2 første-tredje ledd. Han fyller heller ikke vilkåret for pro rata beregnet uføretrygd etter sammenlegging med trygdetid i annet EØS-land. Fordi han er medlem i Sverige på uføretidspunktet, kan han likevel få innvilget en ytelse etter § 12-2 fjerde ledd og EØS-reglene (artikkel 5), forutsatt at han har tilstrekkelig opptjening i folketrygden for å fylle vilkåret i fjerde ledd.

12.3 Eksport av uføretrygd til EØS-land

12.3.1 Generelt om eksport

Artikkel 7 i forordning 883/2004 opphever bostedsvilkår gitt i nasjonal lovgivning. Kontantytelser skal utbetales uavhengig av hvilket EØS-land personen bor i. Dette medfører at kravet om fortsatt medlemskap i trygden for rett til uføretrygd i folketrygdloven § 12-3 ikke gjelder.

Det kan likevel gjøres unntak fra dette prinsippet om «fri eksport» for særlige ikke-avgiftsbaserte ytelser etter artikkel 70. Slike ytelser skal være oppført i vedlegg X til forordningen. Unntak fra fri eksport for Norges del gjelder bl.a. uføretrygd til unge uføre.

12.3.2 Uføretrygd som kan eksporteres

Forordning 883/2004 artikkel 7 medfører at uføretrygd kan eksporteres fritt til andre EØS-land for personer som kommer inn under forordningens personkrets (EØS-borgere). Personkretsen som har rett til eksport utvides imidlertid på grunn av bestemmelser i Nordisk konvensjon om trygd, slik at retten til eksport av uføretrygd til andre EØS-land er uavhengig av statsborgerskap. Regelen om fri eksport gjelder også barnetillegg og gjenlevendetillegg til uføretrygd.

Regelen om fri eksport til andre EØS-land gjelder også uføretrygd gitt etter unntaksreglene i folketrygdloven § 12-2 tredje og fjerde ledd eller tilsvarende bestemmelser som gjaldt for uførepensjon fram til 1. januar 2015.

NAV praktiserte tidligere eksportforbud for uførepensjon tilstått etter folketrygdloven § 12-2 tredje ledd. Etter anvisning fra Arbeids- og sosialdepartementet ble denne praksis lagt om fordi den ble ansett å være i strid med forordning 1408/71 og forordning 883/2004. Uføretrygd gitt etter § 12-2 tredje ledd kan derfor eksporteres etter artikkel 7. Eldre saker der det er gitt avslag på eksport kan tas opp til ny behandling i den utstrekning de gjenfinnes.

12.3.3 Uføretrygd som ikke kan eksporteres

Unge uføre

I artikkel 70 i forordning 883/2004 er det gitt en bestemmelse om at visse ytelser som kommer inn under forordningen likevel skal være unntatt fra regelen om opphevelse av bostedsvilkåret. Dette gjelder bestemte såkalte ikke-avgiftsbaserte ytelser. Slike ytelser er oppført i Vedlegg X til forordningen.

Unntak fra fri eksport av pensjon for Norge er gitt for garantert minste tilleggspensjon til fødte eller unge uføre. Dette er tatt inn i merknad til Vedlegg X til forordning 883/2004, gitt i Vedlegg VI til EØS-avtalen. Dette eksportforbudet skal også gjelde for uføretrygd, dvs. både minste årlige ytelse til unge uføre etter folketrygdloven § 12-13 tredje ledd, og for unge uføre som mottar uføretrygd som er omregnet etter Forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd, fastsatt 3. juli 2014.

Personer som har fått minsteytelse til unge uføre etter folketrygdloven § 12-13 tredje ledd, skal få omregnet ytelsen ved eksport til EØS-land. Uføretrygden fastsettes etter ordinær eller høy sats etter § 12-13 andre ledd, eller på grunnlag av eget beregningsgrunnlag etter § 12-11, hvis det gir et høyere beløp. Ytelsen beregnes etter den trygdetiden som er fastsatt. Trygdetiden kan være beregnet med faktisk og framtidig trygdetid, eller bare framtidig trygdetid hvis personen kom ufør til Norge, og fikk uføretrygd etter § 12-2 tredje ledd.

Hvis uføretrygden er en omregnet uførepensjon med garantert tilleggspensjon til ung ufør gitt etter folketrygdloven § 3-21 slik den lød fram til 1. januar 2015, vil rettigheten som ung ufør inngå i beregningsgrunnlaget for uføretrygden. Ved eksport må beregningsgrunnlaget i slike tilfeller omregnes etter Forskrift om uføretrygd, fastsatt 5. desember 2014, § 7-6. Det vil si at uføretrygden ved eksport skal beregnes på grunnlag av en omregnet uførepensjon uten garanterte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Ytelsen beregnes etter den trygdetiden som er fastsatt.

Flyktninger

For personer som har fått uførepensjon eller uføretrygd etter særreglene for flykninger i folketrygdloven, gjelder eksportforbudet i folketrygdloven § 12-3 fjerde ledd også ved flytting til EØS-land. Slike ytelser faller utenfor EØS-reglene. Se rundskriv til folketrygdloven § 12-3.

12.4 Medisinske vilkår og uføregrad

12.4.1 Fastsettelse av uføregrad

De medisinske vurderingene og vurderingen av inntektsevnen foretas etter det enkelte lands nasjonale lovgivning. Dette medfører at uførhet i ett land ikke nødvendigvis blir godkjent som tilsvarende uførhet i et annet land.

Norge er ikke bundet av bestemmelsen i artikkel 46 nr. 3 i forordning 883/2004 om felles kriterier for uføregrad. Det betyr at vi skal foreta vår vurdering av uføregraden etter vår lovgivning, uavhengig av andre lands avgjørelser. Se folketrygdloven § 12-10 om fastsetting og endring av uføregrad.

12.4.2 Vilkår om nedsatt inntektsevne for rett til uføretrygd

Vilkåret i folketrygdloven § 12-7 første ledd er at inntektsevnen skal være varig nedsatt med minst halvparten. Etter § 12-7 andre ledd er det likevel tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 40 prosent for personer som mottar arbeidsavklaringspenger når kravet om uføretrygd settes fram. Mottak av tilsvarende ytelser fra annet EØS-land skal likestilles med arbeidsavklaringspenger når det gjelder dette minstevilkåret, jf. artikkel 5 a) i forordning 883/2004.

Arbeidsavklaringspenger er definert som en kontantytelse ved sykdom etter forordningen, jf. Avdeling III, Kapittel 1. Tilsvarende ytelser i andre EØS-land være ulike former for rehabiliteringsytelser. Sykepenger i annet EØS-land kan regnes i denne forbindelse ikke som tilsvarende ytelse.  

12.5 Beregning av uføretrygd etter EØS-reglene

12.5.1 Generelt

Uføretrygd etter folketrygdloven beregnes på grunnlag av opptjeningstid, (trygdetid), altså en «type B-lovgivning som nevnt i artikkel 46. Når uføretrygd gis etter EØS-reglene, er det derfor forordningens regler om pensjoner som skal anvendes. Se henvisningen fra kapittel 4 om uføreytelser i 883/2004 artikkel 46 til forordningens kapittel 5 om alders- og etterlattepensjoner. Bestemmelsene om hvordan pensjonen skal beregnes står i artikkel 52, jf. artikkel 6 og 51. Prinsippet i forordningen kapittel 5 er at det skal gis delytelse fra hvert enkelt EØS-land hvor vedkommende har vært medlem i trygdeordning og opptjent rettigheter.

Arbeids- og sosialdepartementet fastsatte den 12. februar 2015 Forskrift om beregning av uføretrygd etter EØS-avtalen. Forskriften er fastsatt med hjemmel i folketrygdloven § 25-15, jf.§ 1-3. Forskriften er kommentert under aktuelle punkter nedenfor. Den inneholder bl.a. særlige regler om hvordan grunnlaget for beregning av uføretrygd etter folketrygdloven § 12-11 skal fastsettes ved beregning av delytelser (pro rata beregning) etter forordning 883/2004 artikkel 52 nr. 1 b).

12.5.2 Prinsipper for fastsettelse av uføretrygd etter EØS-reglene

Hvis et land har regler som gjør retten til en ytelse avhengig av forutgående opptjening, må det også tas hensyn til tilsvarende opptjening i andre medlemsland hvis det er nødvendig for å åpne rett til ytelsen (sammenleggingsprinsippet). Dette vil føre til "oppsatte ytelser” (opparbeidede rettigheter i påvente av at stønadstilfellet inntreffer). Sammenleggingsbestemmelsene står i artikkel 6 i forordning 883/2004, jf. artikkel 51 og forordning 987/2009 artikkel 12. Se nærmere om sammenlegging under punkt 12.2 ovenfor.

Ytelsene vil avhenge av den opptjeningstiden personen har i de enkelte land, dvs. at hvert land betaler sin forholdsmessige del (pro rata prinsippet). Forordningen har regler om hvordan delytelser skal beregnes forholdsmessig (pro rata). Forordningen innskrenker imidlertid ikke pensjonsrettigheter som følger av nasjonal lovgivning. Hvis vilkårene for ytelsen er oppfylt etter nasjonal lovgivning, dvs. uten sammenlegging, skal denne utbetales dersom den gir et høyere beløp enn en delytelse beregnet pro rata etter avtalen. Regler om beregning av pensjonsytelser står i forordning 883/2004 artikkel 52.

12.5.3 Eksempler på fastsettelse av uføretrygd etter EØS-reglene

Anne har tidligere bodd i et EØS-land som ikke har botidsbasert trygdesystem. Hun har så bodd i Norge i tre år og blir ufør her. Hun har aldri vært i arbeid.

Anne har ingen rett til å få uføretrygd fra folketrygden beregnet etter forordningens regler siden hun ikke har trygdetid i annet EØS-land, men vil ha rettigheter etter folketrygdlovens alminnelige regler om uføretrygd.

Bjørn har tidligere bodd og arbeidet i et annet EØS-land i flere år etter fylte 16 år. Han har deretter bodd i Norge og vært medlem i folketrygden i tre år. Blir så ufør.

Bjørn er omfattet av forordningen og det skal da beregnes uføretrygd både etter forordningens bestemmelser om pensjon (pro rata) og etter folketrygdlovens alminnelige regler for uføretrygd. Det beste alternativet skal velges.

Carlos bor i et annet EØS-land og blir ufør der. Han har tidligere bodd i Norge i mer enn ett år og har vært yrkesaktiv i både Norge og i bostedslandet.

Carlos er omfattet av forordningen og det skal beregnes delytelse (pro rata) fra Norge etter forordningens bestemmelser om pensjoner, forutsatt at han fyller vilkåret om minst tre års forutgående medlemskap etter folketrygdloven § 12-2 ved sammenlegging med opptjeningstid i annet EØS-land.

12.5.4 Beregning av uføretrygd etter EØS-reglene

Når vilkåret om forutgående medlemskap er oppfylt uten sammenlegging av trygdetid - sammenlignende beregning

Hvis vilkåret om tre års forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 første ledd for rett til uføretrygd er oppfylt uten sammenlegging med trygdetid fra annet EØS-land, skal uføretrygden etter forordning 883/2004 beregnes både etter folketrygdlovens regler (artikkel 52 nr.1 bokstav a) og pro rata (artikkel 52 nr. 1 bokstav b). Deretter skal det alternativet som gir det høyeste beløpet velges (artikkel 52 nr. 3).

Ved beregning av uføretrygd etter folketrygdlovens regler kan bestemmelser i Nordisk konvensjon føre til avkortning av framtidig trygdetid i uføretrygden. jf. artikkel 9 i Nordisk konvensjon av 12. juni 2012.

Når vilkåret om forutgående medlemskap er oppfylt gjennom sammenlegging av trygdetid – pro rata beregning

[Endret 3/16]

Hvis vilkåret om tre års forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 første ledd for rett til uføretrygd bare er oppfylt gjennom sammenlegging med trygdetid i annet EØS-land, skal ytelsen beregnes pro rata (forholdsmessig) etter reglene i forordning 883/2004 artikkel 52 nr. 1 b). Nærmere regler om pro rata beregning av uføretrygd er gitt i Forskrift om beregning av uføretrygd etter EØS-avtalen fastsatt 12. februar 2015.

Uføretrygden ytes med 66 prosent av grunnlaget fastsatt etter § 2 i forskriften eller med sats for minste årlige ytelse etter folketrygdloven § 12-13. Jf. § 3 i forskriften. Deretter avkortes ytelsen etter reglene om fastsettelse av teoretisk og faktisk beløp, og beløpet graderes etter uføregraden.  Jf.forskriften § 4 og § 5.

Det skal først beregnes et teoretisk beløp lik den uføretrygden vedkommende hadde fått dersom all trygdetid i EØS-land hadde vært tilbakelagt i Norge(forordningen artikkel 52 nr. 1 b) (i)).

Det teoretiske beløpet for uføretrygden ved full uførhet tilsvarer 66 prosent av grunnlaget for uføretrygden eller minsteytelse etter folketrygdloven § 12-13 andre og tredje ledd, multiplisert med en brøk der teoretisk trygdetid er teller og 40 er nevner.. Teoretisk trygdetid er trygdetid fastsatt etter folketrygdloven § 12-12, men slik at trygdetid i andre EØS-land likestilles med trygdetid etter folketrygdloven § 12-12 andre ledd. Teoretisk beløp ved full uførhet = 0,66 x grunnlaget for uføretrygden x teoretisk trygdetid (faktisk + framtidig) /40

Deretter fastsettes et faktisk beløp for uføretrygd (forordningen artikkel 52 nr. 1 b) (ii)):

Faktisk beløp for uføretrygden fastsettes ved at det teoretiske beløpet multipliseres med en brøk der norsk faktisk trygdetid forut for uføretidspunktet fastsatt i antall måneder er teller, og summen av norsk trygdetid og trygdetid i andre EØS-land forut for uføretidspunktet fastsatt i antall måneder er nevner.

Faktisk beløp = Det teoretiske beløp x faktisk trygdetid i Norge / summen av faktisk trygdetid i Norge og andre EØS-land

Trygdetiden begrenses til tidsrom som kan regnes som trygdetid etter folketrygdloven § 12-12, jf. § 5 andre ledd første punktum i forskriften. Det regnes f.eks. ikke med trygdetid i annet EØS-land før fylte 16 år.

Trygdetiden i brøken for faktisk beløp angis i antall måneder og kan ikke utgjøre mer enn 480 måneder  i teller eller nevner, jf. § 5 andre ledd andre punktum i forskriften.

Det faktiske beløpet graderes etter uføregrad, jf. forskriften § 5 tredje ledd.

Vi avrunder ikke det teoretiske beløpet, og formelen for EØS pro rata-beregningen pr. mnd. blir slik:

0,66 x grunnlaget for uføretrygden x teoretisk trygdetid i antall år (faktisk + framtidig) /40 x faktisk trygdetid i  Norge i antall måneder / samlet faktisk trygdetid i alle EØS-land i antall måneder x uføregrad / 12.

12.5.5 Fastsettelse av grunnlaget for beregning av uføretrygd ved pro rata beregning

Beregningsgrunnlaget for uføretrygd skal etter folketrygdloven § 12-11 første ledd fastsettes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i tre av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet. Gjennomsnittlig inntekt i de tre beste inntektsårene legges til grunn. I § 12-11 andre til fjerde ledd er det gitt særlige regler for behandling av år da en person har mottatt uføretrygd, år da et medlem har avtjent førstegangstjeneste og år da et medlem har fått pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid.

Fordi uføretrygden skal fastsettes som delytelse (pro rata) etter pensjonsbestemmelsene i forordningen,  må reglene for pro rata beregning suppleres med særlige regler for fastsettelse av beregningsgrunnlaget for uføretrygd. Formålet er å sikre et beregningsgrunnlag for personer som har vært yrkesaktive i andre EØS-land i de årene som inngår i beregningsgrunnlaget. Hvis en person har hatt arbeidsinntekt i annet EØS-land i de fem kalenderårene før uføretidspunktet, skal inntekter opptjent i Norge benyttes for å fastsette beregningsgrunnlaget.

I Forskrift om beregning av uføretrygd etter EØS-avtalen er det i § 2 gitt særlige regler for fastsetting av grunnlaget for beregning av pro rata uføretrygd etter forordning 883/2004 artikkel 52 nr. 1 b). Alternativt skal det beregnes en pro rata minste årlig ytelse, jf. forskriften § 3.

Ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget etter forskriften skal det også tas hensyn til reglene i folketrygdloven § 12-11 andre til sjette ledd. Det vil f.eks. si at hvis det er omsorgsopptjening i de årene med pensjonsgivende inntekt i Norge som det i utgangspunktet skal tas hensyn etter reglene i forskriften, må det også tas hensyn til år med pensjonsgivende inntekt forut for disse.

I eksemplene nedenfor under dette punktet har vi angitt oppjustert pensjonsgivende inntekt i andel av grunnbeløpet (G).

Følgende regler gjelder i henhold til forskriften:

§ 2 første ledd - Personen har pensjonsgivende inntekt i Norge i alle de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet

Beregningsgrunnlaget fastsettes etter folketrygdloven § 12-11.

§ 2 andre ledd - Personen har ikke pensjonsgivende inntekt i Norge eller arbeidsinntekt i annet EØS-land i noen av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet

Beregningsgrunnlaget fastsettes til 0 kroner. Det innebærer at vedkommende kun får en minsteytelse etter folketrygdloven § 12-13. Dette innebærer at hvis personen bare har rett til uføretrygd etter sammenlegging blir resultatet en pro rata minsteytelse. Hvis personen også har rett til uføretrygd uten sammenlegging, får vedkommende en minsteytelse beregnet etter folketrygdloven.

§ 2 tredje ledd - Personen har ikke pensjonsgivende inntekt i Norge i noen av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, men har arbeidsinntekt i annet EØS land i alle disse fem årene

Beregningsgrunnlaget skal fastsettes ved at det tas utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt som sist var opptjent i Norge forut for uføretidspunktet og pensjonsgivende inntekt i de fire foregående kalenderårene. For år uten pensjonsgivende inntekt skal gjennomsnittet av inntekten i årene med pensjonsgivende inntekt legges til grunn. Grunnlaget tilsvarer gjennomsnittet av inntektene i de tre beste av disse fem inntektsårene.

Det er presisert i forskriften at folketrygdloven § 12-11 andre til sjuende ledd gjelder tilsvarende.

Hvis personen aldri har hatt pensjonsgivende inntekt i Norge forut for uføretidspunktet blir beregningsgrunnlaget 0 kroner.

Eksempel - inntekt i annet EØS-land i alle de siste fem årene før uføretidspunktet

Vi tar utgangspunkt i det året forut for uføretidspunktet hvor vedkommende sist hadde pensjonsgivende inntekt i Norge, som her er 1990, tar med de fire årene forut for dette i en «ramme» på fem år. Personen har pensjonsgivende inntekt i Norge i tre av de fem årene i rammen. For de resterende to årene beregnes et gjennomsnitt av de tre årene med pensjonsgivende inntekt i Norge. Deretter fastsettes beregningsgrunnlaget etter folketrygdloven § 12-11.

1986	1987	1988	1989	1990
Gjennomsnitt av inntektene i Norge i rammen: 3+ 4 + 5 /3 = 4 G	Gjennomsnitt av inntektene i Norge i rammen: 3+ 4 + 5 /3 = 4 G	Inntekt i Norge 3G	Inntekt i Norge 4G	Inntekt i Norge 5G

Beregningsgrunnlaget for pro rata beregningen blir gjennomsnittet av tre beste av de fem årene i rammen: 4 + 4 + 5 / 3 = 4,33 G

§ 2 fjerde ledd - Personen har ikke pensjonsgivende inntekt i Norge i noen av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, men har arbeidsinntekt i annet EØS-land i ett, to, tre eller fire av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet

Beregningsgrunnlaget skal fastsettes ved at det tas utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt som sist var opptjent i Norge forut for uføretidspunktet. I disse tilfellene vil «rammen» bestå av like mange år som vedkommende har arbeidsinntekt i EØS-land de siste fem årene. Følgende regler gjelder:

Har vedkommende arbeidsinntekt i annet EØS-land i kun ett av de fem siste årene før uføretidspunktet, skal grunnlaget tilsvare pensjonsgivende inntekt for det ene året som sist var opptjent i Norge dividert med 3.

Har vedkommende arbeidsinntekt i annet EØS-land i to av de fem siste årene før uføretidspunktet, skal grunnlaget tilsvare summen av pensjonsgivende inntekt for det året som sist var opptjent i Norge og året forut for dette, dividert med 3.

Har vedkommende arbeidsinntekt i tre av de fem siste årene før uføretidspunktet, skal grunnlaget tilsvare summen av pensjonsgivende inntekt for det året som sist var opptjent i Norge og de to årene forut for dette, dividert med 3.

Har vedkommende arbeidsinntekt i fire av de fem siste årene før uføretidspunktet, skal grunnlaget tilsvare gjennomsnittet av de tre beste årene blant det siste året med pensjonsgivende inntekt i Norge forut for uføretidspunktet og de tre foregående årene.

For år uten pensjonsgivende inntekt i «rammen» på to, tre eller fire år skal en inntekt lik gjennomsnittet av inntekten i årene med pensjonsgivende inntekt legges til grunn. (Se eksempel 2 nedenfor).

Det er presisert i forskriften at folketrygdloven § 12-11 andre til sjuende ledd gjelder tilsvarende.

Eksempel 1 - inntekt i annet EØS-land i ett av de fem siste årene før uføretidspunktet

Personen har arbeidsinntekt i annet EØS-land i ett av de fem siste årene før uføretidspunktet, men ingen pensjonsgivende inntekt i Norge i disse årene.

Vi tar utgangspunkt i det året forut for uføretidspunktet hvor vedkommende sist hadde pensjonsgivende inntekt i Norge, som her er 1980. Vedkommende har i dette året en pensjonsgivende inntekt i Norge på 6 G.

1980

Inntekt i Norge 6 G

Beregningsgrunnlaget for pro rata beregningen blir 6 /3 = 2 G. Dette gir mindre enn en minsteytelse etter folketrygdloven § 12-13. Hvis det bare foreligger rett til uføretrygd etter sammenlegging får vedkommende en pro rata minsteytelse.

Eksempel 2 - inntekt i annet EØS-land i fire av de fem siste årene før uføretidspunktet

Personen har arbeidsinntekt i annet EØS-land i fire av de fem siste årene før uføretidspunktet, men ingen pensjonsgivende inntekt i Norge i disse årene.

Vi tar utgangspunkt i det året forut for uføretidspunktet hvor vedkommende sist hadde pensjonsgivende inntekt i Norge, her 1999, og de tre årene forut for dette. Det er pensjonsgivende inntekt i Norge i to av de fire årene i rammen. For de resterende to årene beregnes et gjennomsnitt av de to årene med pensjonsgivende inntekt i Norge. Deretter fastsettes beregningsgrunnlaget.

1996	1997	1998	1999
Gjennomsnitt av inntektene i Norge i rammen: 6 + 3 / 2 = 4,5 G	Gjennomsnitt av inntektene i Norge i rammen 6 + 3 / 2 = 4,5 G	Inntekt i Norge 6 G	Inntekt i Norge 3 G

Beregningsgrunnlaget for pro rata beregningen blir gjennomsnittet av tre beste av de fire årene i rammen: 4,5 + 4,5 + 6 / 3 = 5 G

§ 2 femte ledd - Personer som har både pensjonsgivende inntekt i Norge og arbeidsinntekt i annet EØS-land i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet

Bestemmelsen i femte ledd gjelder dersom personen har hatt pensjonsgivende inntekt i Norge i ett, to, tre eller fire (dvs. i inntil 4) av de fem siste årene før uføretidspunktet, og arbeidsinntekt i annet EØS-land i ett eller flere av de fem siste årene. Inntekt for hvert enkelt av de fem siste år hvor personen hadde inntekt i annet EØS-land skal da beregnes som et gjennomsnitt av de pensjonsgivende inntektene i Norge. Hvis inntektene er i samme år, gjøres dette bare dersom det lønner seg.

Bestemmelsen omfatter ikke de som har hatt pensjonsgivende inntekt i Norge i alle de fem siste årene før uføretidspunktet. Disse skal ha grunnlaget fastsatt etter folketrygdloven § 12-11, jf. regelen i § 2 første ledd.

§ 2 femte ledd andre punktum - Inntekten i Norge og annet EØS-land er ikke i samme inntektsår:

Hvis personen i de siste fem årene har inntil fire år med inntekt inntekt i Norge og inntekt i annet EØS-land, men ikke i samme inntektsår, skal inntekten for arbeidsår i annet EØS-land være lik gjennomsnittet av de pensjonsgivende inntektene i Norge i perioden.

Eksempel - inntekt i Norge i ett av de fem siste årene og i annet EØS-land tre av de fem siste årene før uføretidspunktet, men ikke i samme inntektsår

Rammen utgjør de fem siste årene før uføretidspunktet.

Ingen inntekt	Inntekt i annet EØS-land	Inntekt i annet EØS-land	Inntekt i annet EØS-land	Inntekt i Norge
	Gjennomsnittet av inntektene i Norge de fem siste årene før uføretidspunktet = 5 G	Gjennomsnittet av inntektene i Norge de fem siste årene før uføretidspunktet = 5 G	Gjennomsnittet av inntektene i Norge de fem siste årene før uføretidspunktet = 5 G	5 G

Beregningsgrunnlaget for pro rata beregningen blir 5+5+5/ 3 = 5 G

Beregningsgrunnlaget for en beregning etter folketrygdloven blir 0+0+5 / 3 = 1,67 G

§ 2 femte ledd tredje punktum - Inntekt i Norge og annet EØS-land i samme inntektsår:

Hvis personen har inntekt både i Norge og annet EØS-land i samme inntektsår, skal inntekten for det aktuelle året være det høyeste av pensjonsgivende inntekt i Norge og gjennomsnittet av de pensjonsgivende inntektene i Norge i perioden.

Eksempel - inntekt i Norge i tre av de fem siste årene og i annet EØS-land tre av de fem siste årene før uføretidspunktet, i samme inntektsår og ikke i samme inntektsår

Rammen utgjør de fem siste årene før uføretidspunktet.

Inntekt i annet EØS-land	Inntekt i annet EØS-land	Inntekt i Norge og inntekt i annet EØS-land	Inntekt i Norge	Inntekt i Norge
Gjennomsnittet av inntektene i Norge de fem siste årene før uføretidspunktet: 5+6+5/ 3 = 5,33	Gjennomsnittet av inntektene i Norge de fem siste årene før uføretidspunktet: 5+6+5/ 3 = 5,33	Inntekt i Norge 5 G Det høyeste av 5 G og gjennomsnittet av inntektene i Norge de fem siste årene før uføretidspunktet: 5+6+5/ 3 = 5,33	6 G	5 G

Beregningsgrunnlaget for pro rata beregningen blir 5,33 + 5,33 +6+/ 3 = 5,55 G

Beregningsgrunnlaget for en beregning etter folketrygdloven blir 5+6+5/ 3 = 5,33 G

12.5.6 Eksempler på beregning av uføretrygd etter EØS-reglene

Vilkår om forutgående medlemskap er oppfylt uten sammenlegging med trygdetid i annet EØS-land - sammenlignende beregning:

Eksempel 1 - beregning etter folketrygdlovens regler gir det høyeste beløpet

Anna bodde i Norge fra fylte 16 år (15.4.1976), og var i arbeid i Norge i noen år. Anna flyttet til Sverige 1.6.2000 og tilbake til Norge 1.4.2012. Hun blir 100 prosent ufør 1.5.2015. Hun fyller vilkåret om tre års forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 første ledd uten sammenlegging med trygdetid i Sverige. Hun var medlem i Sverige i hele perioden der.

Uføretrygden skal beregnes både etter folketrygdlovens regler og pro rata etter EØS-reglene. Den beregningen som gir det høyeste beløpet velges.

Anna har ikke pensjonsgivende inntekt i Norge de siste fem årene før uføretidspunktet, men har arbeidsinntekt i Sverige i 2010, 2011og 2012, dvs. tre av de siste fem årene. Inntektsgrunnlaget for EØS-beregningen skal fastsettes etter § 2 fjerde ledd i Forskrift om beregning av uføretrygd etter EØS-avtalen.

Beregningene er gjort med G 88 370, og inntekter er oppregulert til virkningstidspunktet.

Beregning av uføretrygden etter folketrygdlovens regler:

Faktisk trygdetid i Norge:

Fra og med 15.4.1976 til og med 1.6.2000  = 24 år 1 mnd. 16 dager

Fra og med 1.4.2012 til og med. 30.4.2015 = 3 år 1 mnd.

Samlet faktisk trygdetid i Norge = (27 x 12) + 3 = 327 mnd.

Opptjeningstiden: f.o.m. 05.76 t.o.m. 04.15 = 39 år = 468 mnd.

4/5 av opptjeningstiden: 468 x 4/5 = 374,4 mnd. Den faktiske trygdetiden er mindre enn 4/5 av opptjeningstiden, og framtidig trygdetid blir redusert.

Framtidig trygdetid: 480 – 374,4 = 105,6 mnd.

Samlet norsk trygdetid: 327 + 105,6 = 432,6 / 12 = 36,05 = 36 år.

Anna har ikke noe beregningsgrunnlag etter folketrygdloven, og full uføretrygd etter folketrygdlovens regler blir en minsteytelse avkortet etter trygdetid. Som enslig får hun:

2,48 (høy sats) x 88 370 x 36/40 /12 = 16 437 kroner pr. mnd.

Beregning av uføretrygden pro rata etter EØS-reglene:

Faktisk trygdetid i Sverige: fra og med 2.6.2000 til og med 31.3. 2012 = 11 år 8 mnd. 30 dager = 141 mnd.

Teoretisk trygdetid: 40 år (full faktisk trygdetid fra fylte 16 år og full framtidig trygdetid)  

Pro rata brøk: 327/ (327+141) = 327/468

EØS beregningsgrunnlag etter EØS-forskriften § 2 fjerde ledd:

Anna har arbeidsinntekt i Sverige i tre av de siste fem år før uføretidspunktet. Pensjonsgivende inntekt sist opptjent i Norge forut for uføretidspunktet er i 2000. Anna hadde også pensjonsgivende inntekt i 1999, men ikke i1998. Pensjonsgivende Inntekt i eksemplet er oppjustert med grunnbeløpet på virkningstidspunktet (88 370).

1998	1999	2000
Gjennomsnitt av pensjonsgivende inntekt i Norge i 1999 og 2000 375 000 + 350 000 /2 = 362 500	Pensjonsgivende inntekt i Norge 375 000	Pensjonsgivende inntekt i Norge 350 000

Beregningsgrunnlaget blir 362 500 + 375 000 + 350 000/3 = 362 500

Full pro rata uføretrygd etter EØS-reglene:

0,66 x 362 500 x 40/40 x 327/468/ 12 = 13 901 kroner pr. mnd.

Dette er et høyere beløp enn pro rata minsteytelse etter høy sats som blir 2,48 x 88 370 x 40/40 x 327/468 / 12 = 12 761 kroner. EØS-beløpet på 13 901 kroner er et lavere beløp enn det hun får etter folketrygdlovens regler som er 16 437 kroner.

Full uføretrygd for Anna blir 16 437 kroner pr. mnd. som er en minsteytelse beregnet og avkortet etter trygdetid etter folketrygdlovens regler.

Eksempel 2 - pro rata beregning etter EØS-reglene gir det høyeste beløpet

Birger bodde i Norge fra fylte 16 år (15.4.1976). Han flytter til Tyskland 1.3.2009 og tilbake til Norge 1.4.2012. Birger blir 100 prosent ufør 1.3.2015. Han fyller ikke vilkåret om tre års forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 første ledd uten sammenlegging, men han fyller vilkåret i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd bokstav b, fordi han etter fylte 16 år ikke har mer enn fem år uten medlemskap i trygden. Han fyller også vilkåret i § 12-2 første ledd etter sammenlegging med trygdetid i Tyskland. Uføretrygden skal beregnes både etter folketrygdlovens regler og pro rata etter EØS-reglene. Den beregningen som gir det høyeste beløpet velges.

I de siste fem årene før uføretidspunktet har Birger pensjonsgivende inntekt i Norge i 2013 og 2014 og arbeidsinntekt i Tyskland i 2010, 2011og 2012. Inntektsgrunnlaget for EØS-beregningen skal fastsettes etter § 2 femte ledd (andre punktum) i Forskrift om beregning av uføretrygd etter EØS-avtalen.

Beregningene er gjort med G 88 370, og inntekter er oppregulert til virkningstidspunktet.

Beregning av uføretrygden etter folketrygdlovens regler:

Faktisk trygdetid i Norge:

Fra og med 15.4.1976 til og med 1.3.2009 = 32 år 10 mnd. 15 dager

Fra og med 1.4. 2012 til og med 28.2. 2015                = 2 år 10 mnd. 28 dager

Samlet faktisk trygdetid i Norge = (34 x12) + 22 = 430 mnd.

Opptjeningstiden: fra og med 05.76 til og med 02.15 = 38 år 10 mnd. = 466 mnd.

4/5 av opptjeningstiden: 4/5 x 466 = 372,8 mnd. Den faktiske trygdetiden er høyere enn 4/5 av opptjeningstiden, og det beregnes full framtidig trygdetid. Samlet norsk trygdetid blir 40 år.

Beregningsgrunnlag etter folketrygdloven 0 + 470 000 (2013) + 530 000 (2014)/ 3 = 333 333

Full uføretrygd etter folketrygdlovens regler:

0,66 x 333 333 x 40/40 /12 = 18 333 kroner pr. mnd.

Dette er mer enn en minsteytelse etter folketrygdloven § 12-13 som med høy sats ville utgjøre (88 370 x  2,48 x 40/40 / 12 = 18 263 kroner pr. mnd.

Beregning av uføretrygden pro rata etter EØS-reglene:

Faktisk trygdetid i Tyskland:

Fra og med  2.3.2009 til og med 31.3.2012 = 3 år  30 dager = 37 mnd.

Teoretisk trygdetid blir 40 år (full faktisk trygdetid fra fylte 16 år og full framtidig trygdetid)

Pro rata brøk: 430/(430 + 37) = 430/467

EØS-beregningsgrunnlag etter EØS-forskriften § 2 femte ledd (andre punktum):

Birger har pensjonsgivende inntekt i Norge de to siste av de fem årene før uføretidspunktet og arbeidsinntekt i Tyskland i de tre årene forut for disse. Pensjonsgivende Inntekt i eksemplet er oppjustert med grunnbeløpet på virkningstidspunktet (88 370).

2010 inntekt i Tyskland	2011 Inntekt i Tyskland	2012 Inntekt Tyskland	2013 Inntekt i Norge	2014 Inntekt i Norge
Gjennomsnitt av pensjonsgivende inntekt i Norge i 2013 og 2014 470 000+530 000/ 2 = 500 000	Gjennomsnitt av pensjonsgivende inntekt i Norge i 2013 og 2014 470 000+530 000/ 2 = 500 000	Gjennomsnitt av pensjonsgivende inntekt i Norge i 2013 og 2014 470 000+530 000/ 2 = 500 000	Pensjonsgivende inntekt i Norge 470 000	Pensjonsgivende inntekt i Norge 530 000

Beregningsgrunnlag blir 500 000 + 500 000 + 530 000 /3 = 510 000

Full uføretrygd med beregningsgrunnlaget etter EØS-reglene blir:

0,66 x 510 000 x 40/40 x 430/467/ 12 = 25 828 kroner pr. mnd.

Dette er et høyere beløp enn en minsteytelse etter EØS-reglene som blir: 2,48 (høy sats) x 88 370 x 40/40 x 430/ 467/ 12 = 16 816 kroner pr. mnd. Det er også et høyere beløp enn beløpet beregnet etter folketrygdlovens regler som er 18 333 kroner pr. mnd.

Full uføretrygd for Birger blir 25 828 kroner pr. mnd., beregnet pro rata etter EØS-reglene.

Vilkår om forutgående medlemskap etter folketrygdloven er bare oppfylt etter sammenlegging med trygdetid i annet EØS-land - pro rata beregning:

Eksempel 3 - pro rata beregning

Dorte bodde i Norge fra fylte 16 år (15.5.1991). Hun flyttet til Danmark 1.5.2009 og blir 100 prosent ufør der 1.5.2015. Dorte fyller vilkåret om tre års forutgående medlemskap i § 12-2 gjennom sammenlegging med trygdetid i Danmark. Hun var medlem i Danmark i hele perioden der. Uføretrygden skal beregnes pro rata.

Beregningene er gjort med G 88 370, og inntekter er oppregulert til virkningstidspunktet.

Beregning av pro rata uføretrygd etter EØS-reglene:

Faktisk trygdetid i Norge fra og med 15.5.1991 til og med 1.5.2009: 17 år 11 mnd. 17 dager = 216 mnd.

Faktisk trygdetid i Danmark fra og med 2.5.2009 til og med 30.4 2015: 5 år 11 mnd. 29 dager = 72 mnd.

Teoretisk trygdetid blir 40 år (Full faktisk trygdetid fra fylte 16 år og full framtidig trygdetid)

Pro rata brøk. 216/(216+72) = 216/288

Dorte hadde ikke pensjonsgivende inntekt i Norge, men arbeidsinntekt i Danmark i alle de fem siste årene før uføretidspunktet. Inntektsgrunnlaget for EØS-beregningen skal fastsettes etter EØS-forskriften § 2 tredje ledd

Pensjonsgivende inntekt sist opptjent i Norge forut for uføretidspunktet er i 2009. Hun har også pensjonsgivende inntekt i 2008. Pensjonsgivende Inntekt i eksemplet er oppjustert med grunnbeløpet på virkningstidspunktet (88 370).

2005	2006	2007	2008	2009
Gjennomsnitt av pensjonsgivende inntekt i 2008 og 2009 180 000 + 200 500 /2 = 190 250	Gjennomsnitt av pensjonsgivende inntekt i 2008 og 2009 180 000 + 200 500 /2 = 190 250	Gjennomsnitt av pensjonsgivende inntekt i 2008 og 2009 180 000 + 200 500 /2 = 190 250	Pensjonsgivende inntekt i Norge 180 000	Pensjonsgivende inntekt i Norge 200 500

Beregningsgrunnlaget for pro rata beregningen blir gjennomsnittet av de tre siste årene i rammen på fem år:

190 250 + 190 250 + 200 500/ 3 = 193 667

Pro rata uføretrygd etter beregningsgrunnlaget blir 0,66 x 193 667 x 40/40 x 216/288 / 12 = 7 989 kroner pr. mnd. Dette er mindre enn en minsteytelse beregnet pro rata, beregnet med ordinær eller høy sats.

Pro rata minsteytelse (ordinær sats) blir

2,28 x 88 370 x 40/40 x 216/288/ 12 = 12 593 kroner pr. mnd.

Pro rata minsteytelse (høy sats) blir

2.48 x 88 370 x 40/40 x 216/288/12 = 13 697 kroner pr. mnd.

Full uføretrygd for Dorte blir en minsteytelse beregnet pro rata etter EØS-reglene.  

Eksempel 4 - pro rata beregning 

Elena, født 15.5.1975, kom fra Italia til Norge 1.6.2005 og bodde her til 30.6.2010, da hun flyttet tilbake til Italia. Hun blir 100 prosent ufør der 1.5.2015. Elena fyller vilkåret om tre års forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 gjennom sammenlegging med trygdetid i Italia. Italia har ikke bostedstrygd, og hun har ikke faktisk trygdetid for all tiden der. Uføretrygden skal beregnes pro rata.

Beregningene er gjort med G 88 370, og inntekter er oppregulert til virkningstidspunktet.

Beregning av pro rata uføretrygd etter EØS-reglene

Faktisk trygdetid i Norge:

Fra og med1.6.2005 til og med 30.6.2010 = 5 år 30 dager = 61 mnd.

Faktisk trygdetid i Italia:

Fra og med 2.7.2000 til og med 31.5.2005 = 4 år 10 mnd. 30 dager

Fra og med 1.7.2010 til og med 30.4.2015 = 4 år 9 mnd. 30 dager

Samlet faktisk trygdetid i Italia 117.mnd.

Samlet faktisk trygdetid i Norge og Italia: 178 mnd.

Opptjeningstiden: fra og med 06.91 til og med 04.15 = 23 år 11 mnd. = 287 mnd.

4/5 av opptjeningstiden: 287 x 4/5 = 229,6 mnd. Den faktiske trygdetiden er lavere enn 4/5 av opptjeningstiden, og framtidig trygdetid blir redusert.

Framtidig trygdetid: (40x12) – 229,6 mnd.= 250,4

Teoretisk trygdetid: 178 + 250,4 /12 = 35,7 = 36 år

Pro rata brøk: = 61/178

Elena har ikke pensjonsgivende inntekt i Norge i noen av de fem siste årene før uføretidspunktet. Hun har arbeidsinntekt i Italia i fire av de fem siste årene Beregningsgrunnlaget skal fastsettes etter EØS-forskriften § 2 femte ledd (andre punktum).

Pensjonsgivende inntekt sist opptjent i Norge forut for uføretidspunktet er i 2009. Vi tar utgangspunkt i 2009 og de tre årene forut for dette.

2006	2007	2008	2009
Pensjonsgivende inntekt i Norge 450 000	Gjennomsnitt av pensjonsgivende inntekt i Norge i 2006, 2008 og 2009 450 000+475 000+ 475 000/ 3 = 466 667	Pensjonsgivende inntekt i Norge 475 000	Pensjonsgivende inntekt i Norge 475 000

Beregningsgrunnlaget blir 466 667+475 000+ 475 000/ 3 = 472 222

Full pro rata uføretrygd etter EØS-reglene:

0,66 x 472 222 x 36/40 x 61/178/ 12 = 8 011 kroner pr. mnd.

Dette er et høyere beløp enn full pro rata minsteytelse (høy sats) som blir:

2,48 x 88 370 x 36/40 x 61/178/ 12 = 5 633

Full pro rata uføretrygd til Elena blir 8 011 kroner pr. mnd.

Eksempel 5 - pro rata beregning

Francisco, født 1.1.1990 kom til Norge fra Spania 1.6.2012. Han blir 100 prosent ufør 24 år gammel 1.5.2014, Han fyller vilkåret om tre års forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 første ledd gjennom sammenlegging med trygdetid i Spania. Uføretrygden skal beregnes pro rata.  Spania har godskrevet trygdetid fra 2.6.2006.

Beregningene er gjort med G 88 370, og inntekter er oppregulert til virkningstidspunktet.

Faktisk trygdetid i Norge fra og med 1.6.2012 til og med 30.4.2014 = 1 år 10 mnd. 30 dager = 23 mnd.

Faktisk trygdetid i Spania: fra og med  2.6.2006 til og med. 31.5.2012 = 5 år 11 mnd. 30 dager = 72 mnd.

Samlet faktisk trygdetid i Norge og Spania: 23 + 72 = 95 mnd.

Pro rata brøk: 23/ 95

Opptjeningstiden: fra og med 02.2006 til og med 04.2014 = 7 år 3 mnd.= 99 mnd.

4/5 av opptjeningstiden: 99 x 4/5 = 79,2 mnd. Den faktiske trygdetiden i EØS-land er høyere enn 4/5 av opptjeningstiden, og det beregnes full framtidig trygdetid.

Teoretisk trygdetid blir: 95 mnd. +full framtidig trygdetid fram til og med året han fyller 66. Trygdetiden avkortes til 40 år.

Francisco har pensjonsgivende inntekt i Norge i 2012, 2013, og arbeidsinntekt i Spania i 2011 og 2012. Beregningsgrunnlaget skal fastsettes etter EØS-forskriften § 2 femte ledd (andre og tredje punktum). Pensjonsgivende Inntekt i eksemplet er oppjustert med grunnbeløpet på virkningstidspunktet (88 370).

2009 Ingen inntekt	2010 Ingen inntekt	2011 Inntekt i Spania	2012 Inntekt i Norge og Spania	2013 Inntekt i Norge
0	0	Gjennomsnitt av inntekt i Norge i 2012 og 2013 230 000 + 450 000 /2 = 340 000	Det høyeste av pensjonsgivende Inntekt i Norge 230 000 og gjennomsnitt av inntekt i Norge i 2012 og 2013 340 000	Pensjonsgivende inntekt i Norge 450 000

Beregningsgrunnlaget for pro rata beregningen blir 340 000 + 340 000 + 450 000 / 3 = 376 667

Full pro rata uføretrygd etter beregningsgrunnlaget: 0,66 x 376 667 x 40/40 x 23/95 /12 = 5 016 kroner

Full pro rata minsteytelse (høy sats) 2,48 x 88 370 x 40/40 x 23/95 / 12 = 4 422

Full pro rata minsteytelse ung ufør:

2,91(høy sats) x 88 370 x 40/40 x 23/95 / 12 = 5 188 kroner, eller

2,66 (lav sats) x 88 370 x 40/40 x 23/95 / 12 = 4 743 kroner.

Full uføretrygd for Francisco uten rettighet som ung ufør blir 5 016 kroner pr. mnd. etter beregningsgrunnlaget.

Minsteytelsen til enslig ung ufør (høy sats) på 5 188 er høyere enn dette.Hvis Francisco innvilges rettighet som ung ufør etter høy sats blir full uføretrygd 5 188 pr. mnd. Dette beløpet beholder han så lenge han er enslig og fortsatt er medlem i trygden, jf. punkt 12.3 om eksport av uføretrygd i dette rundskrivet.

12.6 Trygdetid kortere enn ett år

Bestemmelsen står i forordning 883/2004 artikkel 57.

Artikkel 57 nr. 1 fritar et land fra å tilstå ytelser på grunnlag av trygdetid på under ett år når dette ikke gir pensjonsrett etter landets nasjonale lovgivning. Denne bestemmelsen er også kommentert i punkt 12.2.2. og 12.13.2.

Trygdetid på under ett år i et EØS-land skal likevel anvendes ved beregningen av det teoretiske beløp, av det eller de EØS-land som skal yte pensjon. Trygdetid på under ett år skal imidlertid ikke medregnes ved beregningen av det faktiske beløp, jf. artikkel 57 nr. 2. Det vil si at den tas med som faktisk trygdetid ved beregningen av teoretisk trygdetid, men ikke tas med i nevneren i pro rata brøken. Hvis vedkommende ikke har minst ett års trygdetid i noe EØS-land, og dermed ingen pensjonsrett i noen av landene, skal det EØS-land hvor vedkommende sist var medlem yte pensjon beregnet etter sin nasjonale lovgivning som om all trygdetid i EØS-land var opptjent der, jf. artikkel 57 nr. 3. Det er en forutsetning at vilkårene for pensjonsytelse etter dette landets lovgivning er oppfylt etter sammenleggingen.

På denne måten kompenserer andre land for trygdetid som vedkommende ellers ikke ville fått noe igjen for.

Eksempel – uføretrygd (artikkel 57 nr. 2)

Lars får rett til norsk uføretrygd. Lars har opptjent trygdetid i to andre EØS-land, og trygdetiden er under ett år i det ene av landene. Pro rata beregningen av den norske uføretrygden skal gjøres slik:

Faktisk trygdetid i land 1: 11 måneder. Dette gir ingen pensjonsrett i landet

Faktisk trygdetid i land 2: 4 år (48 mnd.). Det tilstås delpensjon fra dette landet.

Faktisk trygdetid i Norge: 16 år og 2 måneder (194 mnd.).

Samlet EØS-trygdetid: 21 år 1 måned (253 mnd.)

Pro rata beregning av den norske uføretrygden skal da gjøres etter følgende mønster:

Det teoretiske beløp skal beregnes på grunnlag av 253 mnd. (Teoretisk trygdetid blir 253 mnd. + beregnet framtidig trygdetid)

Det faktiske beløp for uføretrygden blir beregnet pro rata:

Det teoretiske beløp x 194 mnd. i Norge / 242 mnd. i (Land 2 og Norge)

Hvis det også foreligger rett til uføretrygd etter nasjonale regler, sammenlignes denne med den pro rata beregnede uføretrygden på vanlig måte etter bestemmelsene i artikkel 52, og det høyeste beløpet velges.

12.7 Beregning av uføretrygd når det ikke foreligger pensjonsrett i alle land samtidig

Bestemmelsene står i forordning 883/2004 artikkel 50.

Det kan forekomme at retten til pensjon eller uføreytelse inntrer på ulike tidspunkt i de berørte land. Dette kan f.eks. skyldes at aldersgrensen for rett til alderspensjon er ulik eller at de medisinske eller ervervsmessige vilkår for rett til uføreytelse er forskjellige i landenes nasjonale lovgivning. Det kan også forekomme andre ulikheter vedrørende pensjonsvilkår. Artikkel 50 nr. 2 og 4 skal anvendes i tilfeller der vilkårene for pensjon eller uføreytelse ikke samtidig er oppfylt i alle de EØS-land der vedkommende har opptjening.

Hvis vedkommende har bedt om at en alderspensjon stilles i bero, regnes det som om det ikke foreligger noen rett til denne pensjonen.

Når det i et EØS-land foreligger rett til pensjon uten hensyn til trygdetid i land der vilkårene for pensjon ikke er oppfylt, skal trygdetiden i EØS-land der vilkårene ikke er oppfylt ikke medregnes ved pensjonsberegningen, med mindre det vil lønne seg å gjøre det. Dersom det i slike tilfeller foreligger opptjening i minst tre land, må det foretas to sammenlignende pro rata beregninger og eventuelt sammenlignende beregning etter nasjonal lovgivning. Den beregningen som gir høyest ytelse velges. Dette følger av artikkel 50 nr. 2.

Når det i slike tilfeller bare foreligger pensjonsrett i ett land og vilkårene etter nasjonal lovgivning er oppfylt, skal det foretas en sammenlignende beregning av pensjon etter nasjonale regler og en pro rata beregning som om all opptjening i EØS-land hadde vært tilbakelagt i dette landet. Den beregningen som gir høyest ytelse velges. Hvis vilkårene for pensjon etter nasjonal lovgivning bare er oppfylt etter sammenlegging med trygdetid i annet EØS-land, foretas det kun en pro rata beregning på grunnlag av all opptjening i EØS-land. Dette følger av artikkel 50 nr. 2.

Etter hvert som vilkårene for pensjon oppfylles i andre land, eller tilståtte pensjoner bortfaller, skal den eller de tidligere tilståtte pensjoner omregnes. Jf. artikkel 50 nr. 4.

Eksempel

Nicoline har opptjent trygdetid i tre land og pensjonsytelser blir tilstått i følgende rekkefølge:

1.08.2015 - Uføretrygd tilstås fra Norge uten sammenlegging av trygdetid for å fylle inngangsvilkåret. Pensjonen beregnes både etter norsk lovgivning og pro rata etter forordningens artikkel 52 nr. 1, bokstav a og b (all EØS-trygdetid), og det høyeste beløpet velges. Dette følger av bestemmelsene i artikkel 52 nr. 3.

1.11.2015 - Alderspensjon fra land B etter sammenlegging med norsk trygdetid for å fylle inngangsvilkåret. Land B skal beregne pensjonen pro rata på to alternative måter:

1. Teoretisk og faktisk beløp basert på all EØS trygdetid (Norge, land B og land C).

2. Teoretisk og faktisk beløp basert på trygdetid opptjent bare etter egen (land B) og norsk lovgivning.

Dette følger av bestemmelsene i artikkel 50 nr. 2.

Den norske uføretrygden skal nå beregnes på nytt, slik at beregningen etter norsk lovgivning også sammenlignes med en pro rata beregning hvor det bare tas hensyn til trygdetid i Norge og land B. (Jf. artikkel 50 nr. 4).

1.11.2016 - Alderspensjon tilstås fra land C.

Nå foreligger det rett til pensjonsytelse fra alle de 3 land hvor vedkommende har opptjent trygdetid, og artikkel 50 kommer ikke lenger til anvendelse for noe land. All EØS-trygdetid skal medregnes ved beregningen av det teoretiske og faktiske beløp i alle tre land. Dersom det beste resultatet til nå har vært en pro rata beregning basert på trygdetid bare i Norge og land B, skal uføretrygden fastsettes på nytt og all EØS-trygdetid tas med i pro rata beregningen. For Norge blir det da en ny sammenligning, lik den som ble foretatt pr.1.08.2015 (Jf. artikkel 52 og artikkel 50 nr. 4).

1.11.2017- Den norske uføretrygden går over til alderspensjon. Alle 3 land må foreta nye beregninger etter artikkel 52 nr. 1 bokstav b, jf. artikkel 50 nr. 4. Når det gjelder regler om overgang fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år i EØS-saker vises det til rundskriv under Hovednr. 45, kapittel 3,19 og 20.

12.8 Forverring av uførhet

Disse reglene fremgår av artikkel 47 i 883/2004. De sikrer ny beregning av ytelsen fra de aktuelle land når uførheten blir forverret.

Hvis en person mottar uføreytelser fra et eller flere land, skal ytelsene revurderes og beregnes etter reglene om pensjoner i forordningen kapittel 5, jf. artikkel 47 nr.1a). Det vil si at alle berørte land skal revurdere uføregrad og beregning. Dette vil også gjelde for uføretrygd fra folketrygden.

Hvis en person bare har vært omfattet av type A-lovgivninger, og senere ikke har vært omfattet av lovgivningen i noe annet land, skal uføreytelsen fastsettes etter artikkel 44 nr. 2, som gjelder personer som utelukkende har vært omfattet av type A-lovgivning, jf. artikkel 47 nr. 1b). Denne bestemmelsen er ikke aktuell for Norge, fordi uføretrygd er en type B-lovgivning.

Den samlede ytelsen etter revurdering og omregning skal ikke være lavere enn det vedkommende mottok fra det land som tidligere var kompetent til å utbetale ytelsen. Hvis den samlede uføreytelsen blir lavere, skal det land som tidligere utbetalte ytelsen gi differansen som et tillegg, jf. artikkel 47 nr. 2. Denne bestemmelsen gir en garanti ved overgang fra ytelse etter type A-lovgivning til ytelser etter type B-lovgivning.. Det er ikke aktuelt for Norge å utbetale noen slik differanse.

Hvis en person etter å ha mottatt ytelser bare har vært medlem av trygdeordningen i det landet som yter uføreytelsen, skal dette landet revurdere saken, jf. artikkel 47 nr. 3. Bestemmelsen er kun nødvendig for land som utbetaler ytelser etter type A-lovgivning.

12.9 Barnetillegg til uføretrygd

Bestemmelsen som gjelder barnetillegg til pensjoner står i artikkel 69 nr. 2 i forordning 883/2004.

Bestemmelsen definerer barnetillegg som et tillegg til pensjonen, og barnetillegg skal beregnes etter reglene for pensjon i artikkel 52. Bestemmelsen gjelder også for barnetillegg til uføretrygd.

Vær oppmerksom på at barnetillegg i tidligere forordning 1408/71 var definert som en familieytelse og ble beregnet etter bestemmelsene i artikkel 77 i denne forordningen. Se rundskriv til kapittel 3 under Hovednr. 40. Se punkt 26.2 om overgangsregler i dette rundskrivet til Hovednr. 45 om hvordan ytelser innvilget etter den tidligere forordningen skal behandles ved endring eller krav om omregning.

12.9.1 Beregningen av barnetillegg før inntektsprøving

Etter folketrygdloven § 12-15 skal barnetillegg til en person som mottar uføretrygd og som forsørger barn utgjøre 40 prosent av grunnpensjonen, redusert etter manglende trygdetid, men uten reduksjon for uføregrad.

Når vilkåret om forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 første ledd bare er oppfylt ved sammenlegging med medlemstid i andre land, og det gis pro rata beregnet uføretrygd, skal barnetillegget pro rata beregnes på samme måte som uføretrygden. Barnetillegget skal da være 40 prosent av grunnbeløpet beregnet pro rata etter samme trygdetid som uføretrygden. Se punkt 12.5.4 om beregning av uføretrygd.

Barnetillegget til uføretrygd beregnes pro rata på følgende måte:

0,4 x G x Teoretisk trygdetid for uføretrygden / 40 x pro rata brøken for uføretrygden

Dersom vilkåret om forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 første ledd er oppfylt uten sammenlegging med medlemstid i andre land, skal barnetillegget alltid beregnes etter folketrygdloven § 12-15, fordi dette lønner seg for den uføretrygdede. Dette lønner seg også dersom uføretrygden er avkortet etter nordisk konvensjon artikkel 9. Barnetillegget skal da utgjøre 40 prosent av grunnbeløpet, avkortet etter trygdetid dersom trygdetiden som er lagt til grunn for uføretrygden er kortere enn 40 år Resultatet kan da bli en kombinasjon av pro rata beregnet uføretrygd og nasjonalt beregnet barnetillegg.

12.9.2 Reduksjon av barnetillegg til uføretrygd på grunn av inntekt

Barnetillegget skal inntektsprøves etter bestemmelsene i folketrygdloven § 12-16. Fribeløpet skal etter folketrygdloven reduseres forholdsmessig ved manglende trygdetid. Inntektsgrunnlaget skal medregnes i sin helhet.

Fribeløpet

Ved pro rata beregning av barnetillegg skal fribeløp avkortes forholdsmessig på samme måte som uføretrygden pro rata beregnes. Fribeløpet beregnes da på følgende måte:

Fribeløpet x Teoretisk trygdetid for uføretrygden/ 40 x pro rata brøken for uføretrygden

Hvis den uføretrygdede samtidig mottar pensjonsytelse som er inntektsprøvet fra et annet EØS-land, skal fribeløpet uten reduksjon for manglende trygdetid avkortes etter pro rata brøken for uføretrygden beregnet etter EØS-reglene. Denne avkortningen skal gjøres enten barnetillegget er beregnet pro rata eller etter folketrygdlovens regler.

Fribeløpet beregnes da på følgende måte:

Fribeløpet x pro rata brøken for uføretrygden.

Inntektsgrunnlaget

Inntektsgrunnlaget skal beregnes etter folketrygdlovens regler når det ikke ytes inntektsprøvet pensjonsytelse fra noe annet land.

Når det fra et annet land gis ytelser tilsvarende norsk pensjon eller uføretrygd, og denne utenlandske ytelsen skal settes ned fordi pensjonisten har arbeidsinntekt, pensjonsinntekt eller annen inntekt, skal inntektsgrunnlaget pro rata beregnes for å unngå dobbel inntektsprøving. Den norske uføretrygden skal inngå i inntektsgrunnlaget med pro rata beløp, og øvrige inntekter skal ganges med pro rata brøken for uføretrygden.

Inntektsgrunnlaget beregnes pro rata på følgende måte:

Sum pro rata inntektsgrunnlag = (Sum norsk pro rata uføretrygd + øvrige inntekter) x pro rata brøken for uføretrygden

12.10 Uføretrygd og trygdeytelser fra andre EØS-land

I artikkel 53 - 55 i forordning 883/2004 er det gitt en rekke bestemmelser om samordning med ytelser og inntekter fra andre land. Forutsetningen for å kunne anvende disse bestemmelsene er at det finnes hjemmel for slik samordning i den nasjonale lovgivningen, jf. forordningen artikkel 53 nr. 3. Folketrygdloven har ingen bestemmelser om samordning med utenlandske pensjonsytelser, og vi kan derfor ikke anvende forordningens bestemmelser om samordning med trygdeytelser fra andre land.

Når det gjelder barnetillegg til uføretrygd, kan det imidlertid tas hensyn til pensjonsytelser fra andre land etter folketrygdloven § 12-16 andre ledd.

Når det gjelder personer som mottar pensjonsytelse fra mer enn ett nordisk land, kan det forekomme at flere land beregner ytelsen med framtidig trygdetid etter sin nasjonale lovgivning. I slike tilfeller skal det foretas en forholdsmessig fordeling av den framtidige tiden mellom landene, jf. Nordisk konvensjon om trygd, artikkel 9.

Forordningen tillater ikke at ytelser som gis på grunnlag av frivillig medlemskap samordnes, jf. artikkel 53 nr. 3 c). Når andre land skal samordne med norsk uføretrygd etter forordningens regler, må eventuelle frivillige trygdeperioder i folketrygden derfor spesifiseres og relateres til beløp for uføretrygd. Frivillige trygdeperioder oppgis i merknadsfeltet på SED P5000. På SED P6000 oppgis etter anmodning det beløp som kan anses gitt på grunnlag av frivillige trygdeperioder. Dette beregnes som følger:

Trygdetid opptjent på grunnlag av frivillig medlemskap i folketrygden uttrykkes i 40-deler og de aktuelle antall 40-deler ganges med beløpet for uføretrygd, slik at det fremkommer et beløp for uføretrygd som tilsvarer de frivillige medlemsperiodene.

Eksempel

En pensjonist har 40/40 uføretrygd. Vedkommende har hatt 10 år med frivillig medlemskap i folketrygden.

Uføretrygd på grunnlag av frivillig medlemskap (dvs. det beløp som skal trekkes fra før samordning i annet land) blir:

Uføretrygd (40/40) x 10/40

12.11 Uføretrygd og inntekter i andre EØS-land

Når det gjelder uføretrygd, kan det tas hensyn til inntekt i andre EØS-land. Arbeidsinntekt i utlandet er likestilt med arbeidsinntekt i Norge ved reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt, jf. folketrygdloven § 12-14 andre ledd.

12.12 SED som anvendes i uføresaker

Kort om portable dokumenter

NAV skal utstede såkalt portabelt dokument til bruker iht. artikkel 48 i 987/2009. Det portable dokumentet for uføretrygd heter P1. Det benyttes også for etterlattepensjon og alderspensjon. Den inneholder personopplysninger om vedkommende og en samlet oversikt over vedtakene som er gjort. Hensikten med P1 er å gi personen en mulighet til å vurdere om pensjonen fra ett eller flere medlemsland er påvirket negativt av vedtak fattet av en eller flere institusjoner. Pensjonen kan være redusert som følge av annen inntekt eller andre ytelser, eller påvirket av regler om overlappende opptjeningsperioder.

Følgende blanketter er aktuelle for uføretrygd:

P 2200 – Krav om uførepensjon (Tidligere E204)

P 3000 – Landspesifikk informasjon

P 4000 – Opplysninger om trygdetid

P 5000 – Forsikrings- /Bostedsperioder

P6000 – Melding om vedtak om pensjon

P7000 – Samlet melding om vedtak

P8000 – Forespørsel om tilleggsinformasjon

P9000 – Svar på forespørsel om tilleggsinformasjon

P10000 – Overføring av tilleggsinformasjon

P11000 – Forespørsel om pensjonsbeløp

P12000 – Informasjon om pensjonsbeløp

P13000 – Informasjon om tillegg til pensjon

Det er bare P2200 som er kun for uføretrygd, Resten er felles for uføretrygd,  alderspensjon og etterlattepensjon (ytelser til gjenlevende ektefelle og barnepensjon).

I tillegg har vi P1000 som behandler Perioder med omsorg for barn og de horisontale SED som kan være aktuelle. H001 gjelder forespørsel om ytterligere informasjon og H002 er svar på forespørsel om ytterligere informasjon. .

Veiledning til SED er gitt i vedlegg til dette rundskrivet.

12.13 Praktiske retningslinjer for behandling av uføresaker for personer bosatt i Norge

12.13.1 Generell kommentar

Forordning 883/2004 og forordning 987/2009 har en rekke bestemmelser som gjelder utveksling av opplysninger mellom landene, fremsettelse og behandling av krav om uføreytelser og pensjoner, og innhenting av medisinske opplysninger. Disse bestemmelsene er kommentert i dette rundskrivet kapittel 21 under Hovednummer 45.

Et krav om uføretrygd i et EØS-land er samtidig et krav om pensjon eller uføreytelse i andre EØS - land hvor vedkommende har vært medlem eller opptjent pensjonsrettigheter. Kravet skal behandles i alle de aktuelle landene.

Behandlingen av kravet koordineres av trygdeinstitusjonen i det landet søkeren bor, forutsatt at vedkommende har opptjent rettigheter i dette landet. I Norge er det NAV Internasjonalt som har denne koordineringsoppgaven i uføresaker. NAV internasjonalt er da kontaktinstitusjon. Krav fremsatt for NAV i Norge, skal via NAV Internasjonalt sendes videre til kompetente institusjoner i andre berørte EØS-land, slik at det kan bringes på det rene hvilke rettigheter til pensjon eller uføreytelse vedkommende har der.

Andre land skal ha underretning fra NAV Internasjonalt om Norges vedtak i uføresaken både ved innvilgelse, revurderinger og avslag.

Når det gis uføretrygd fra Norge kan det føre til at en uføreytelse som allerede er gitt fra andre land blir endret.

Selv om det gis full uføretrygd etter full opptjening (40 års samlet trygdetid) fra Norge, kan søkeren i tillegg ha rett til ytelse fra andre EØS-land hvor han eller hun har opptjent rettigheter.

Det som kjennetegner en EØS-sak er at medlemmet har bodd og/eller arbeidet i et annet EØS-land og er EØS-borger. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at nordisk konvensjon om trygd samt bilaterale avtaler Norge har inngått med EØS-land kan åpne for rettigheter også til statsborgere i tredjeland (land utenfor EØS), se punkt 12.1.2. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at andre EØS-land – både dem vi har slik trygdeavtale med og land vi ikke har slik avtale med, kan ha nasjonale regler som kan gi en tredjelandsborger rett til ytelser selv om vedkommende er bosatt i Norge. I slike saker benyttes også SED til å oversende krav.

Når det gjelder rutiner og oppgavedelingen mellom NAV-kontor, NAV forvaltning og NAV Internasjonalt i EØS-saker vises det også til gjeldende grensesnittrutiner.

12.13.2 Oversendelse av krav til NAV Internasjonalt

Når NAV mottar krav om uføretrygd fra en person som har bodd eller arbeidet i et eller flere andre EØS- land, skal kopi av kravet med de aktuelle SED og nødvendig dokumentasjon sendes fra NAV forvaltning til NAV Internasjonalt. NAV Internasjonalt vil sende kravet videre til det/de andre EØS- landene, slik at kravet også kan bli behandlet der.

Kravet sendes til NAV Internasjonalt når forvaltningsenheten har fattet sitt vedtak etter nasjonale regler. Det er viktig at sakene behandles så raskt som mulig, slik at saksbehandlingen i andre land kan starte.

De fleste sakene er nå elektronisk med skannede dokumenter, og saken sendes elektronisk. Der hvor det finnes papirkopier må forvaltningsenheten sende disse til NAV Internasjonalt for skanning eller skanne dokumentene selv.

Opphold i annet EØS-land på mindre enn ett år

Det er viktig å være oppmerksom på at SED skal fylles ut og sendes til NAV Internasjonalt i alle tilfeller der søkeren opplyser å ha bodd og/eller arbeidet i et annet EØS-land, selv om forholdet har vært kortvarig. Selv om landene iht. forordningen ikke er pålagt å tilstå pensjoner på grunnlag av opphold som har vart kortere enn 12 måneder, er det enkelte land som har nasjonal lovgivning som innebærer at pensjon kan tilstås på grunnlag av kortere perioder. Se punkt 12.2.2 og 12.6 ovenfor..

I enkelte, spesielle tilfeller kan det vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på SED P4000 og P5000 til NAV Internasjonalt, for eksempel der søker mener at han eller hun ikke har opptjent rettigheter i det andre landet. Det skal da fylles ut en P2200 og P4000 (i samarbeid med søker) og dette skal sammen med dokumentasjon på søkerens norske trygdetid og eventuelle arbeidsattester/annen dokumentasjon søkeren har på opphold i utlandet, samt kopi av den norske kravblanketten sendes til NAV Internasjonalt. Det må også sendes med et følgebrev der at NAV Internasjonalt bes om å undersøke om det kan foreligge rettigheter i det andre landet. En slik forenklet rutine bør bare brukes i tilfeller der det er svært korte opphold i det andre landet (mindre enn ett år). Har oppholdet vært av lengre varighet, bør saken sendes NAV Internasjonalt etter retningslinjene gitt nedenfor.

Saker der søkeren ikke ønsker at kravet sendes det andre landet

Det kan oppstå tilfeller der søkeren ikke ønsker å fremsette krav om uføreytelse i det andre landet. I slike saker skal NAV orientere søkeren om at kravet om uføretrygd fra folketrygden også er et krav om ytelse fra det andre landet, se artikkel 50 i forordning 883/2004, og at saken må sendes til NAV Internasjonalt. Dersom søkeren fremdeles ikke ønsker dette, skal de nødvendige SED fylles ut så langt det er mulig, og kravet sendes til NAV Internasjonalt sammen med en skriftlig bekreftelse fra søkeren om at vedkommende ikke ønsker å fremsette krav i det andre landet. NAV Internasjonalt vil så vurdere den videre behandlingen av saken.

I slike tilfeller kan det også vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på SED P2200 og P4000 til NAV Internasjonalt. Denne rutinen er beskrevet i avsnittet ovenfor om Opphold i annet EØS-land på mindre enn ett år.

Nødvendige opplysninger for behandling av krav i NAV Internasjonalt

Det er viktig at kravet om uføretrygd er godt dokumentert når det sendes til andre land. NAV Internasjonalt må ha følgende opplysninger:

• Kravblankett for folketrygden.
• Utfylt SED P2200. Dato for mottatt krav skal være påført i felt 15.
• Bekreftede (dokumenterte) opplysninger om trygdetid i Norge, samt SED P4000.
• Eventuelle attester på arbeidsforhold, trygdetid eller botid i andre EØS-land, innhentet fra brukeren.
• Norsk legeerklæring
• Legeerklæring på blankett E 213 (unntatt til Norden)
• Kopi av andre legeerklæringer og medisinsk dokumentasjon i saken.
• Kopi av dokumentasjon med opplysninger og vurderinger i forbindelse med arbeidsevne og oppfølging, evt. rehabilitering og attføring (i tillegg til punkt 4 i SED P2200).
• Eventuell kopi av kravblankett for grunn- og hjelpestønad med dokumentasjon av stønadsbehov.
• Det må fremgå av kravoppgaven til NAV Internasjonalt om det er mangler ved oversendelsen eller andre spesielle forhold.

Andre land kan ha andre vilkår for rett til uføreytelse og andre krav til dokumentasjon enn vi har. I noen tilfeller ber derfor andre land om tilleggsopplysninger gjennom NAV Internasjonalt. Andre nordiske land ber for eksempel av og til om en E 213 i tillegg til den norske legeerklæringen. Av hensyn til den samlede saksbehandlingstiden er det viktig at slike henvendelser besvares raskt av forvaltningsenheten.

Personer som ikke har vært medlem i folketrygden

Personer som bor i Norge, men ikke har vært medlem i trygden her, kan sette frem krav om uføreytelse fra andre EØS-land gjennom NAV i Norge. Kravet skal også i slike tilfeller oversendes fra forvaltningsenheten til NAV Internasjonalt. I disse tilfellene vedlegges SED P2200 og P4000, E 213 eller norsk legeerklæring, attester fra søkeren og annen relevant dokumentasjon som NAV har. NAV Internasjonalt videresender så kravet til institusjonen i det/de aktuelle EØS - land.

Dersom en slik person har uføreytelse fra et annet EØS-land og vil sette frem krav om forhøyelse av ytelsen på grunn av forverrelse, skal dette kravet settes frem overfor det land han/hun mottar uføreytelsen fra. Kravet kan fremsettes gjennom NAV i Norge, og skal videresendes fra forvaltningsenheten til NAV Internasjonalt vedlagt dokumentasjon som nevnt i forrige avsnitt. Hvis kravet leveres ved personlig fremmøte, så skal NAV-kontoret sjekke utfyllingen av dokumentene før det sendes videre til forvaltningsenheten.

12.13.3 Spesielt om medisinsk dokumentasjon og legeerklæringer

Legeerklæring ved krav om uføreytelse som skal sendes andre medlemsland, skal skrives på blankett E 213. I saker som bare vedrører nordiske land, er vanlig norsk legeerklæring tilstrekkelig.

For øvrig skal kopi av alle legeerklæringer, resultat av tester, prøver m.m. som foreligger i saken, sendes med til NAV Internasjonalt.

NAV Forvaltning er ansvarlig for å innhente legeerklæring på E 213.

Legeerklæring på EØS - blankett E 213 honoreres etter egen takst L 180.

Kravet kan ikke behandles i noe annet land før legeerklæringen foreligger. Det er derfor viktig at legeerklæring følger med kravet til NAV Internasjonalt. Manglende legeerklæringer på E 213 skal følges opp på samme måte som norske legeerklæringer. Legenes plikt til å avgi legeerklæringer gjelder også legeerklæring på denne blanketten. Se folketrygdloven § 21-4 og § 25-7.

12.13. 4 Omregning av uføreytelser

Overgangsbestemmelser for omregning av ytelser finnes i forordning 883/2004 artikkel 87. I nordiske saker kan det være aktuelt med omregning av pensjoner innvilget etter reglene i den nordiske konvensjonen som gjaldt før EØS-reglene trådte i kraft 1.januar 1994.

Ved krav om omregning i forhold til EØS-land utenfor Norden, skal det innhentes ny legeerklæring. I nordiske omregningssaker skal siste legeerklæring i den norske uføresaken ikke være mer enn et halvt år gammel ved oversendelse til NAV Internasjonalt. Hvis den er eldre, skal det innhentes ny legeerklæring med mindre sykdommen tilsier at dette er åpenbart unødvendig.

12.13.5 Videre behandling av kravet

For personer som er bosatt i Norge, skal krav om uføretrygd så langt det er mulig avgjøres av NAV forvaltning i samsvar med den vedtaksmyndighet de har i uføresaker når det gjelder de spørsmål som skal behandles utelukkende etter folketrygdlovens regler. Vilkår for rett til og utmåling av uføretrygden avgjøres helt ut etter folketrygdlovens regler, og det skal fastsettes uføretidspunkt, uføregrad og virkningstidspunkt. Forvaltningsenheten skal også vurdere om inngangsvilkårene i folketrygdloven §§ 12-2 er oppfylt.

Når forvaltningsenheten har avgjort om søkeren fyller vilkårene i folketrygdloven for uføretrygd, overføres saken til NAV Internasjonalt. Se nærmere om krav til foreløpig svar og vedtak nedenfor.

NAV Internasjonalt skal også ha overført saken dersom kravet om uføretrygd blir avslått.

Når folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap er oppfylt:

Dersom vilkårene i folketrygdloven § 12-2 samt de øvrige materielle vilkår er oppfylt, kan NAV forvaltning fatte et vedtak om foreløpig utbetaling. Bestemmelsen om utbetaling av foreløpige ytelser står i forordning 587/2009 artikkel 50 nr.1.

Vær oppmerksom på at i nordiske saker kan en uføretrygd beregnet etter folketrygdlovens regler bli avkortet etter bestemmelsene i den nordiske konvensjonen artikkel 9.

Foreløpig vedtak

Inntil alle landene som er involvert i en EØS-sak har behandlet saken og NAV Internasjonalt har fattet endelig vedtak er NAV sitt vedtak foreløpig.

Følgende skal fremgå av det foreløpige vedtaket:

• At uføretrygden kan bli regulert i forbindelse med endelig fastsettelse av trygdetid (f. eks kan fordeling av faktisk trygdetid mellom de involverte land bli justert, eller en uføretrygd som er beregnet etter folketrygdlovens regler kan bli avkortet etter bestemmelsene i Nordisk konvensjon artikkel 9)
• At for mye utbetalt ytelse kan kreves tilbake i en etterbetaling fra annet EØS-land
• At det foreligger klage/ankerett over det foreløpige vedtaket.
• Orientering om at det også kan klages på det endelige vedtaket når det foreligger

Endelig vedtak

NAV Internasjonalt fatter det endelige vedtaket om uføretrygd etter EØS-reglene, Nordisk konvensjon om trygd og andre avtaler vi har med EØS-land. Dette gjøres når alle berørte land har fattet sine vedtak.

Endelig vedtak iverksettes av NAV Internasjonalt. Det endelige vedtaksbrevet sendes fra NAV Internasjonalt til bruker og de berørte institusjonene, sammen med samlet melding om pensjonsvedtak. Inntil spørsmålet om bruk av SED er avklart, jf. punkt 12.1, anvender NAV internasjonalt E 211, P7000 og P1 slik de finner det mest hensiktsmessig. P1 inneholder i tillegg til en oversikt over vedtakene en orientering om adgangen til ny vurdering etter forordning 987/2009 artikkel 48 nr. 2.

Når folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap ikke er oppfylt:

[Endret 3/16]

Informasjon om videre behandling av søknaden

Dersom folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap i § 12-2 ikke er oppfylt og det på vedtakstidspunktet ikke er mottatt bekreftede opplysninger om forutgående trygdetid i annet avtaleland, kan det ikke innvilges en uføretrygd før dette er avklart. Søkeren skal informeres om dette i brev om den videre behandling av søknaden. Det kan ikke fattes noe vedtak om at folketrygdlovens øvrige vilkår for å få uføretrygd er oppfylt, fordi et slikt delvedtak ikke kan ankes til Trygderetten.

Informasjonsbrevet sendes bruker med oppgave til NAV Internasjonalt.

NAV forvaltning vurderer alle vilkårene i folketrygdloven kapittel 12, herunder fastsettelse av uføretidspunkt, uføregrad og et foreløpig virkningstidspunkt. Dette innarbeides som NAV forvaltning sitt vedtak i vedtaket som senere fattes av NAV Internasjonalt.

Foreløpig vedtak (forskudd)

[Endret 3/16]

Når det fremkommer opplysninger om trygdetid i berørte land som medfører at vilkåret i folketrygdloven § 12-2 første ledd er oppfylt ved sammenlegging med trygdetid i annet land kan NAV Internasjonalt fatte et foreløpig vedtak i saken. Ved innvilgelse av uføretrygd er uføretrygden som utbetales et «forskudd» etter forordning 987/2009 artikkel 50 nr. 2.

Endelig vedtak

NAV Internasjonalt fatter det endelige vedtaket om uføretrygd etter EØS-reglene, Nordisk konvensjon om trygd og andre avtaler vi har med EØS-land. Dette gjøres når alle berørte land har fattet sine vedtak. 

Endelig vedtak iverksettes av NAV Internasjonalt. Det endelige vedtaksbrevet sendes fra NAV Internasjonalt til bruker og de berørte institusjonene, sammen med samlet melding om pensjonsvedtak. Inntil spørsmålet om bruk av SED er avklart, jf. punkt 12.1, anvender NAV internasjonalt E 211, P7000 og P1 slik de finner det mest hensiktsmessig. P1 inneholder i tillegg til oversikt over vedtakene en orientering om adgangen til ny vurdering etter forordning 987/2009 artikkel 48 nr. 2.

 12.13.6 Barnetillegg

Forsørgingstillegg skal etter forordning 883/2004 art. 69 nr. 2 l beregnes som et tillegg til pensjon etter bestemmelsene om pensjoner i kapittel 5. Se nærmere om beregningen av barnetillegg i punkt 12.9.

NAV Forvaltning behandler krav om barnetillegg, og vedtar hvorvidt retten foreligger. De tar stilling til spørsmål om husstandens inntekt, antall barn, barnets/barnas bosted osv. Når alle nasjonale vilkår for uføretrygd er oppfylt, iverksetter NAV Forvaltning foreløpig tillegg beregnet med foreløpig norsk trygdetid. Ved sluttbehandling beregner NAV Internasjonalt barnetillegget inkludert utenlandske ytelser i behovsprøvingen.

I tilfeller der vilkårene i folketrygdloven § 12-2 første ledd er oppfylt ved sammenlegging, iverksettes barnetillegg normalt ikke før NAV Internasjonalt har mottatt utenlandsk vedtak. NAV Forvaltning må ha behandlet ev krav om barnetillegg i forkant, slik at det faktisk kan iverksettes ved sluttbehandlingen.

Alt vedlikehold i forbindelse med bl.a. aldersovergang, endringer i inntekt, familiesammensetning osv., foretas av NAV Forvaltning. Dette gjelder også når pensjonen er beregnet etter trygdeavtale. I slike tilfeller vil imidlertid NAV Internasjonalt kunne bistå ved behov.

12.13. 7 Tilbakekreving

Se rundskriv til Hovednr. 45 – kapittel 22 om utbetaling – inndrivelse/innkreving.

Tabellen er utarbeidet av NAV Internasjonalt.

Årsaker til feilutbetaling	Ansvarlig enhet
	NAV Internasjonalt	NAV Forvaltning
Trygdetidsendring på grunn av opplysninger fra utlandet (trygdetiden ble beregnet korrekt etter opplysninger tilgjengelig ved foreløpig beregning)	x
Pensjonen endres på grunn av avkortning i fremtidig trygdetid, jf. art. 9 i Nordisk konvensjon om trygd av 12.06.2012	x
Barnetillegget reduseres eller faller bort på grunn av pensjonsinntekten fra utlandet eller/og på grunn av reduksjonen i trygdetid som har ført til et lavere beløp	x
Uriktige opplysninger om oppholdet i utlandet	x
Beregningsfeil eller saksbehandlingsfeil ved foreløpig vedtak	Om NAV Int. har behandlet registreringsblankett, blir vi ansvarlig for behandling av tilbakekrevingssaken. NAV Int. kan også behandle tilbakekrevingssaken dersom det ble utbetalt for mye i uføretrygd  som følge av saksbehandlingsfeil ved registering av data i systemene. (f. eks. hvis foreløpig uføretrygd er beregnet riktig, og  det foreløpige vedtaket inneholder riktig beregning og beløp, men uføretrygd likevel ble feilutbetalt l).	Om den foreløpige beregningen er gjort av NAV Forvaltning og de hadde alle opplysninger i saken for riktig beregning av trygdetid, blir NAV Forvaltning ansvarlig for behandling av tilbakekrevingssaken.NAV Forvaltning blir også ansvarlig for behandling av tilbakekrevingssaken dersom det ble fastsatt feil uføretidspunkt eller virkningstidspunkt.
Ingen endring i trygdetid. Uføretrygden  reduseres på grunn av sivilstatusendring		x
Ingen endring i trygdetid. Barnetillegget reduseres på grunn av for høy samlet inntekt (inntekter fra Norge) eller tillegget opphører etter at barnet fylte 18 år		x
Reduksjon i uføretrygden/ barnetillegget skyldes både opplysninger fra utlandet og inntekt fra Norge og utlandet	x
Ingen endringer i trygdetid Uføretrygden  reduseres på grunn av endringer i opptjeningsgrunnlaget		x
Reduksjon i uføretrygd både pga opplysninger fra utlandet og feil ved beregningen av foreløpig ytelse	x