Forskriften her gir regler om enkelte forhold i tilknytning til ileggelse av gebyr og tvangsmulkt etter bestemmelsene i folketrygdloven § 25-3 for arbeidsgiver som ikke oppfyller plikten etter loven § 25-1 til å gi meldinger til arbeidstakerregisteret eller plikten etter loven § 25-2 til å føre statistikk over sykefravær og å redegjøre for tiltak for sykmeldte.

Dersom arbeidsgiver ikke returnerer årskontrollen innen fastsatt frist, kan det ilegges et gebyr svarende til gebyret etter folketrygdloven § 25-3andre ledd.

Det kan videre ilegges gebyr for manglende oppfyllelse av meldeplikten som oppdages i forbindelse med årskontrollen. Gebyret skal utgjøre minst et halvt rettsgebyr, men kan økes dersom graden av forsømmelse og omstendighetene for øvrig tilsier det. Gebyret i forbindelse med årskontrollen kan ikke settes høyere enn det gebyr som ellers ville blitt ilagt for de aktuelle forsømmelsene av meldeplikten.

Gebyr for manglende oppfyllelse av plikten til å føre statistikk over sykefravær skal utgjøre minst et halvt rettsgebyr, men kan økes dersom graden av forsømmelse og omstendighetene for øvrig tilsier det. Gebyret kan ikke settes høyere enn fire ganger rettsgebyret.

Gebyr for manglende oppfyllelse av plikten til å redegjøre for tiltak for sykmeldte skal utgjøre et halvt rettsgebyr pr. krav om slik redegjørelse som ikke etterkommes innen fastsatt frist.

Endring 

Arbeids- og velferdsdirektoratet skal ha melding om tvangsmulkt som løper i lengre tid enn tre uker.

Gebyr skal utelukkende anvendes når arbeidsgiver ikke har oppfylt pliktene etter folketrygdloven §§ 25-1 og 25-2 innenfor de frister som er fastsatt, slik at det må purres. Dersom det gis en ny frist til å rette på forholdet, er det tvangsmulkt som skal anvendes for å framtvinge oppfyllelse av pliktene.

Endring 

Endring 

Vedtak om gebyr eller tvangsmulkt kan påklages til nærmeste overordnede organ etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI Om klage og omgjøring. Det kan videre søkes om at nevnte organ ettergir gebyret eller tvangsmulkten.

Ilagt gebyr eller tvangsmulkt kan ettergis dersom arbeidsgiver godtgjør at det forelå sykdom eller andre særlige forhold som gjorde det uforholdsmessig vanskelig å oppfylle pliktene etter folketrygdloven § 25-1 eller § 25-2 innenfor de fastsatte frister. Avgjørelsen av spørsmålet om ettergivelse kan ikke påklages.

Grunngitt klage eller søknad om ettergivelse må være framsatt for det organ som har gjort vedtaket om gebyr eller tvangsmulkt innen seks uker etter at skriftlig melding om vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Klage over ilagt gebyr eller tvangsmulkt eller søknad om ettergivelse har oppsettende virkning.

Forskriften trer i kraft 1. juli 2000.

Fra samme tid oppheves forskrift av 15. april 1997 nr. 325 om tvangsmulkt for arbeidsgiver som ikke etterkommer trygdekontorets krav om meldinger eller redegjørelser etter folketrygdloven §§ 25-1 og 25-2, med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 25-3andre ledd.