§ 2 Definisjon av tiltak

Tiltak

Med tiltak menes i denne sammenheng arbeidsrettede tiltak som omfattes av forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. Tiltak i denne sammenheng kan også være egenetablering.

Utdanning

For enslig mor eller far, tidligere familiepleier eller gjenlevende ektefelle som skal motta tilleggsstønader under gjennomføring av aktivitet, er det kun utdanning eller arbeidssøking som er godkjent aktivitet som gir rett til tilleggsstønader.

Det er et krav for rett til tilleggsstønader ved utdanning at NAV har godkjent gjennomføringen av utdanningen som nødvendig og hensiktsmessig for at bruker skal kunne få eller beholde arbeid. Bruker kan kun tilstås tilleggsstønader dersom det fremgår at utdanningsaktiviteten er godkjent. For vurdering av godkjenning av utdanning vises det til rundskrivet til folketrygdloven § 15-6 med tilhørende forskrift.

Medisinsk behandling og utredning

Medisinsk behandling og medisinsk utredning anses ikke som arbeidsrettet aktivitet etter tilleggsstønadsforskriften.

§ 3 Stønader til reise til deltakere på tiltak og arbeidsrettet utredning

Stønad etter § 3 skal dekke bruker sine nødvendige utgifter til reise ved gjennomføring av arbeidsrettede tiltak og arbeidsrettet utredning.

Brukere som er reelle arbeidssøkere og mottar ytelse etter folketrygdloven kap 15 og 17, jf.

§ 1 bokstav b og d, og arbeidssøkere, jf. § 1 andre ledd, har ikke rett til stønader etter § 3.

Utgifter til ledsager dekkes ikke etter § 4.

Vilkår

Utgiftene til reise etter § 3 må være nødvendige for å kunne gjennomføre godkjent aktivitet for at bruker skal kunne tilstås stønad til reiseutgifter.

§ 3 – første ledd bokstav a – Daglig reise

[Endret 2/16]

Bruker som deltar på en arbeidsrettet aktivitet eller er under arbeidsrettet utredning, har rett på stønad til dekning av nødvendige reiseutgifter mellom bosted og aktivitetssted.

Med daglig reise menes reise mellom bosted og aktivitetssted hvor bruker reiser frem og tilbake på samme dag.

Dersom bruker bor nær stedet der tiltaket gjennomføres, er det vanligvis ikke nødvendig å gi tilskudd til dekning av daglige reiseutgifter. Avstanden mellom bostedet og aktivitetsstedet må som hovedregel være mer enn seks kilometer hver vei før det kan ytes stønad til daglig reise. Ved beregning av avstanden legges korteste gangavstand til grunn. Det kan gis stønad der avstanden er kortere enn seks kilometer dersom bruker på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom har et særskilt behov for transport. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring hvor årsaken til at bruker har et særskilt behov for transport må fremgå.

Dersom det benyttes kjente tjenester på internett hvor reiseavstand kan beregnes for å fastslå avstanden bruker skal reise og ulike verktøy gir ulike svar, skal valg av beregningsverktøy gjøres til gunst for bruker. Det vil si at ved avvik mellom beregningsverktøy skal som hovedregel lengste målte avstand legges til grunn.

Lærlinger som får dekt daglig reise gjennom lærlingekontrakt

Lærlinger som får dekt daglig reise gjennom sin lærlingekontrakt, har ikke rett til stønad til daglig reise. NAV må innhente kopi av lærlingekontrakt før det avgjøres om bruker kan tilstås stønad til daglig reise.

Skoleelever som får dekt skyssutgifter

Skoleelever som får dekt skyssutgifter etter opplæringslova, kan ikke velge å si fra seg denne retten for heller å motta stønad til daglig reise etter bokstav a.

Ordinære elever i videregående skole som må bruke kollektive transportmidler eller egen bil til skolen har krav på dekning av skyssutgifter, jf. opplæringslova § 7-2. Vilkåret er at veilengden er minst seks kilometer en vei. Brukere som omfattes av denne bestemmelsen, har ikke rett til stønad til daglig reise etter bokstav a.

Ordinære elever med varig eller midlertidig funksjonshemming har krav på dekning av sine reiseutgifter etter opplæringslova § 7-3 uavhengig av reiseavstand. Disse vil ikke ha rett til stønad til daglig reise etter bokstav a.

Voksne som gjennomfører videregående opplæring som er tilrettelagt for voksne

Brukere som kommer inn under denne gruppen har ikke krav på dekning av reiseutgiftene etter opplæringslova og vil kunne ha rett på stønad til daglig reise etter bokstav a.

Grunnstønad til transport eller drift av bil

Dersom bruker har fått innvilget grunnstønad til drift av bil, er det normalt ikke nødvendig med ytterligere tilskudd til dekning av reiseutgiftene. Stønad til daglig reise etter bokstav a kan imidlertid ytes dersom reiseutgiftene under tiltaksgjennomføringen er særlig tyngende og tilståelse derfor kan antas å ha en vesentlig betydning for gjennomføringen av tiltaket. Det samme gjelder brukere som mottar grunnstønad til transport, men ikke har fått innvilget stønad til bil fra folketrygden.

§ 3 – første ledd bokstav b – Reise til og fra obligatoriske samlinger

Det kan gis stønad til dekning av nødvendige reiseutgifter til og fra obligatoriske samlinger. Dette vil i hovedsak gjelde brukere som har fått godkjent utdanning som arbeidsrettet aktivitet.

Med reise til og fra obligatoriske samlinger menes reise mellom bosted og aktivitetsstedet hvor bruker ikke reiser frem og tilbake på samme dag. Avstanden mellom bostedet og aktivitetsstedet må være mer enn 30 kilometer hver vei før det kan ytes stønad til etter bokstav b.

Hvis bruker i forbindelse med godkjent aktivitet må gjennomføre opptaksintervju, opptaksprøve eller avlegge eksamen borte fra sitt bosted, kan det gis stønad til dekning av reiseutgiftene.

Studiereiser

Bruker kan ikke få reisestønad etter bokstav b i forbindelse med studiereiser. Utgifter til studiereiser som er nødvendige for å kunne ta eksamen vil nå inntas som en del av tilskuddet til arrangøren av det aktuelle opplæringstiltaket, og gis som tilskudd etter kap. 7 i tiltaksforskriften. Brukere som fyller vilkårene i kap 15, 16 og 17, jf. § 15-11, har ikke rett til å få dekket eventuelle utgifter til studiereiser.

§ 3 – første ledd bokstav c – Reise til og fra tiltaksstedet ved oppstart og avslutning

Det kan ytes stønad til reise ved oppstart og avslutning for brukere som må bo midlertidig borte fra hjemmet for å delta på arbeidsrettet aktivitet.

§ 3 – første ledd bokstav d – Hjemreise

Det kan ytes stønad til hjemreise for brukere som må bo midlertidig borte fra hjemmet for å delta på arbeidsrettet aktivitet. Formålet med bestemmelsen er å kompensere for merutgiftene som oppstår fordi bruker må bo borte fra hjemmet under gjennomføringen av arbeidsrettet aktivitet.

Som hovedregel gis det stønad til fire hjemreiser (tur/retur) per år. Hvis tiltaksperioden varer under ett år, reduseres antall reiser forholdsmessig. Tiltaket bør således ha en viss varighet for det kan tilstås en hjemreise.

Det gis stønad til åtte hjemreiser (tur/retur) per år dersom bruker har barn som ikke har fullført fjerde skoleår og som blir igjen på hjemstedet. Hvis tiltaksperioden varer under ett år, reduseres antall reiser forholdsmessig.

I særlige tilfeller kan det gis stønad til flere hjemreiser (tur/retur). Familiemessige eller behandlingsmessige årsaker er eksempler på slike spesielle tilfeller.

Med familiemessige årsaker menes for eksempel når brukers barn og/eller ektefelle av helsemessige årsaker har behov for at bruker er hjemme oftere. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring. Også andre tungtveiende årsaker kan gi grunnlag for å tilstå stønad til flere hjemreiser. Antall hjemreiser må vurderes i det konkrete tilfellet.

Med behandlingsmessige årsaker menes tilfeller hvor bruker på grunn av helsesituasjonen har behov for flere hjemreiser for eksempel for behandling. Forholdet må dokumenteres ved legeerklæring.

§ 3 – første ledd bokstav e – Reiser etter bokstav c og d for barn under 18 år

Det kan gis stønad til reise etter bokstav c og d for barn under 18 år som flytter med bruker til tiltaksstedet. Det gis ikke stønad til reise til ektefelle/samboer som flytter med bruker til tiltaksstedet.

§ 3 – andre ledd – Stønad til reiser ved arbeidsrettet utredning

Det kan gis stønad etter første ledd ved arbeidsrettet utredning i forbindelse med tiltak.

Med arbeidsrettet utredning menes henvisning til NAV Arbeidsrådgivning eller NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. Reiser i forbindelse med medisinsk utredning dekkes ikke etter denne bestemmelsen.

§ 4 Stønad til reise for å fremme geografisk mobilitet

Arbeidssøkere etter § 1 andre ledd som uforskyldt ikke får arbeid på hjemstedet kan få stønad til reise etter § 4.

Brukere som tidligere har mottatt stønad etter § 1 første ledd, må fylle vilkårene i § 1 andre ledd for at reise skal gis etter § 4.

Utgifter til ledsager dekkes ikke etter § 4.

§ 4 første ledd – Vilkår for stønaden

[Endret 2/16]

Stønad kan etter § 4 gis til brukere som er:

• registrert som reelle arbeidssøkere hos NAV, jf. folketrygdloven §§ 4-5 og 4-8, og
• er helt eller delvis uforskyldt arbeidsløse og
• ikke kan få arbeid på hjemstedet og
• er villig til å ta arbeid annet sted i Norge, Norden eller EØS området.

Reiseutgiftene må være nødvendige og reiseavstanden må være 50 kilometer eller mer hver vei. Ved beregningen av reiseavstanden legges korteste kjørevei til grunn. Dersom det benyttes kjente tjenester på internett hvor reiseavstand kan beregnes for å fastslå avstanden bruker skal reise og ulike verktøy gir ulike svar, skal valg av beregningsverktøy gjøres til gunst for bruker. Det vil si at ved avvik mellom beregningsverktøy skal som hovedregel lengste målte avstand legges til grunn.

Bruker må være registrert som arbeidssøker hos NAV på tidspunktet reisen finner sted.

Ved vurderingen hvorvidt bruker kan få arbeid på hjemstedet må det legges vekt på om bruker har vært registrert som arbeidssøker hos NAV noe tid uten å være formidlet til ny jobb, eventuelt om brukers kompetanse på annen måte kan vurderes som utilstrekkelig i forhold til det lokale arbeidsmarked. Vurderingen må fremgå av vedtaket.

Brukere som er i ferd med å avvikle en selvstendig næringsvirksomhet på fraflyttingsstedet og i den sammenheng registrerer seg som arbeidssøker hos NAV, er også omfattet.

Stillingen på det nye arbeidsstedet må være meldt til NAV eller være offentlig utlyst/kunngjort på annen måte.

Brukere som får reiseutgiftene dekket av arbeidsgiveren eller på annen måte etter lov, avtale eller praksis, fyller ikke vilkårene i § 4 da de ikke lenger har en utgift. Dersom bruker kun får dekket deler av reiseutgiftene, vil bruker kunne få dekket de resterende utgiftene etter § 4.

§ 4 andre ledd – Uforskyldt ledig

Ved uforskyldt ledig menes at bruker ikke med rimelighet kunne unngått å bli ledig ved å handle annerledes. «Rimelig grunn» vurderingen er tilsvarende praksis etter folketrygdloven §§ 4-10 og 4-20. Det innebærer for eksempel at ledighet pga. sykdom som gjør at bruker ikke lenger kan stå i stillingen, ikke rammes. Det samme gjelder dersom man ikke har bestått prøvetiden i en jobb, at bruker slutter i arbeidet pga. mobbing, trakassering eller dersom det foreligger vesentlig brudd på arbeidsmiljøloven på arbeidsplassen. Forholdene må dokumenteres.

Ved vurderingen om at bruker er uforskyldt ledig, skal NAV ikke legge vekt på forhold som ligger lengre tilbake enn åtte uker. Fristen løper fra det tidspunktet stillingen faktisk opphører/utløpet av oppsigelsestid/man ikke lenger kunne ha stått i stillingen.

§ 4 tredje ledd – Når kan stønad gis

Stønad kan gis

• ved innkalling til NAV i forbindelse med oppfølging for å komme i arbeid
• i forbindelse med jobbintervju på annet sted enn bosted, og
• i forbindelse med tiltredelse på nytt arbeidssted.

Ved innkalling til NAV i forbindelse med oppfølging for å komme i arbeid menes kun innkallinger i forbindelse med jobbsøking/formidlingsrelaterte innkallinger, ikke innkallinger til samtaler i forbindelse med ytelsesforvaltning, tiltaksgjennomføring etc. Ved innkalling til/deltakelse på jobbmesser o.l. som er i regi av andre enn NAV, gis det ikke stønad etter tredje ledd.

Reise ved jobbintervju/tiltredelse på nytt arbeidssted utbetales i utgangspunktet etterskuddsvis på bakgrunn av kvittering. Jobbintervjuet må dokumenteres.

§ 4 fjerde ledd- Nærmere retningslinjer for prioriteringer

Stønad etter § 4 er et rammestyrt arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som kan benyttes når det er bevilget penger til formålet. Geografisk mobilitet kan være nødvendig for at den enkelte arbeidssøker skal få arbeid, eller for å skaffe arbeidskraft til et område i landet hvor det er mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det er opp til NAV å prioritere og fordele midlene der behovet og effekten er størst, innenfor de budsjettmessige rammene som foreligger.

Det er viktig at NAVs virkemiddelbruk fremstår som helhetlig og basert på rimelig skjønn. Fordeling av budsjettmidlene for å fremme geografisk mobilitet skal skje i tråd med sentrale og lokale føringer i arbeidsmarkedspolitikken. Stønaden skal benyttes som et aktivt virkemiddel rettet mot brukere og distrikter med særlige utfordringer. Vurdering av den enkelte brukers bistandsbehov er derfor også et moment som må vektlegges.

§ 5 Beregning av stønad til reise

Stønad til daglig reise utbetales for faktiske dager bruker deltar på tiltaket. Brukere som gjennomfører deltidsutdanning og som har behov for å benytte for eksempel utdanningsstedets bibliotek, lesesal o.l. de dagene bruker ikke har undervisning, vil kunne får dekket stønad til daglig reise også disse dagene. Bruker må begrunne behovet for selvstudie utenfor hjemmet.

§ 5 første ledd – Billigste reisemåte

[Endret 2/16]

Stønaden til reise etter §§ 3 og 4 skal dekke utgiftene ved den billigste reisemåten med et rutegående transportmiddel. Utgiftene må dokumenteres og stønaden utbetales i utgangspunktet etterskuddsvis, på bakgrunn av fremlagte kvitteringer. Månedskort til buss vil som oftest utbetales forskuddsvis.

I vurderingen av hva som er billigste alternativ i valget mellom månedskort, klippekort og enkelt billetter må man være oppmerksom på at det i noen tilfeller vil være en kombinasjon av disse. Det kan være tilfeller hvor varigheten av aktiviteten ikke samsvarer med perioden for månedskort. Det kan for eksempel medføre at det gis stønad til månedskort for to måneder og enkeltbilletter for tre dager. Denne vurderingen skal gjøres ved fastsettelse av betalingsplan for vedtak om daglig reise med rutegående transportmiddel.

Dersom bruker velger å benytte privat bil uten at vilkårene i andre ledd er oppfylt, kan bruker likevel få dekket utgiftene tilsvarende billigste rutegående transportmiddel.

§ 5 andre ledd – Unntak fra billigste reisemåte

[Endret 2/16]

Bruker som på grunn av kommunikasjonsforholdene er nødt til å bruke privat bil til/fra tiltaksstedet, kan få dekket utgiftene til bruk av privat bil etter faste satser. Behovet for bruk av privat bil kan skyldes manglende kollektive transportmidler, eller at avgangene/korrespondansen ikke passer.

Dersom bruker på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom ikke kan benytte vanlige kollektive transportmidler kan utgiftene til bruk av privat bil dekkes. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring.

Hvis bruker må bringe og hente barn i barnehage/SFO eller hos dagmamma/-pappa, kan bruk av egen bil godkjennes, forutsatt at en annen løsning vil ta urimelig mye tid og medføre vansker av betydning. Flere steder er skoleskyssordningen (gratis befordring av skolebarn fra bosted til/fra skole) lagt opp slik at skolebussen kun går i skoletiden og bruk av privat bil kan da være nødvendig for å bringe/hente barn på SFO. Ved godkjenning av egen bil for å bringe og hente barn i barnehage/SFO er det kun avstanden mellom bosted og aktivitetsstedet som dekkes. Det innebærer at dersom det å bringe/hente barn medfører ekstra reiseavstand, dekkes ikke den ekstra reiseavstanden av NAV.

Dersom bruker får godkjent bruk av privat bil, dekkes reiseutgifter med fast kronesats kilometer, seoversikt over satser på nav.no. Stønadsdekningen er begrenset til den faktiske avstanden mellom bosted og aktivitetssted. Andre nødvendige utgifter som bompenger, piggdekkavgift, parkeringsutgifter dekkes også. Disse utgiftene trenger man ikke dokumentere ved kvittering, unntatt parkeringsutgifter over kr. 100 per dag som må dokumenteres med kvittering.

§ 5 tredje ledd – Stønad til dekning av drosjeutgifter

Dersom det ikke er praktisk mulig å bruke et rutegående transportmiddel eller privat bil, dekkes utgifter til drosje til/fra aktivitetsstedet. Dette kan skyldes manglende kollektive transportmidler, eller at avgangene/korrespondansen ikke passer og at bruker heller ikke har mulighet til å bruke egen bil. NAV dekker ikke bruk av leiebil.

Brukere som på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom er avhengig av å bli hentet hjemme eller på tiltaksstedet kan få dekket utgifter til drosje til/fra aktivitetsstedet. Forutsetningen er at det foreligger en legeerklæring der det fremgår hvorfor drosje til/fra aktivitetsstedet er nødvendig på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom.

Utbetaling

Månedskort til offentlig transport utbetales forskuddsvis.

Dersom bruker har fått innvilget stønad daglige reise ved bruk av privat bil utbetales reiseutgiftene etter innsendte kjørelister. Bruker kan velge ukentlig eller månedlig innsending av kjørelister. Selv om bruker har valgt ukentlig innsending kan bruker likevel velge å sende inn opplysninger for flere uker av gangen i ettertid.

Dersom bruker har fått innvilget stønad ved bruk av privat bil etter bokstav b) til d) må utgiftens størrelse være oppgitt før det fattes vedtak.

Dersom bruker har fått innvilget stønad til fly, tog o.l. må utgiftens størrelse være oppgitt og dokumentert før det kan fattes vedtak. Det innebærer at stønaden ikke kan utbetales før bruker har levert kvittering for reisen, eller framlagt annen dokumentasjon som viser utgiftens størrelse.

Dersom bruker har fått innvilget bruk av drosje, kan bruker velge selv å legge ut for turene, og få dekning i etterkant fra NAV. Alternativt kan det inngås avtale mellom NAV og drosjeselskapet om at regning kan sendes til NAV, og at NAV deretter utbetaler direkte til drosjeselskapet. Avtalen må være inngått før gjennomføring av aktiviteten starter og kun gjelde for perioden hvor bruker har reelt behov for å reise med drosje.

§ 6 Stønad til flytting

Stønad etter § 6 første ledd skal dekke brukers utgifter til flytting i forbindelse med gjennomføring av tiltak som nevnt i § 2, jf. § 1.

Stønad etter § 6 andre ledd skal dekke brukers nødvendige utgifter til flytting fra hjemstedet for å starte i arbeid et annet sted i Norge, Norden eller i EØS området.

Vilkår

Utgiftene til flytting etter § 6 må være nødvendige for at bruker skal kunne tilstås stønad til dekning av flytteutgiftene.

§ 6 første ledd – Flytting for å delta på tiltak

Brukere som må flytte fra hjemstedet for å kunne gjennomføre en godkjent arbeidsrettet aktivitet har rett på stønad til dekning av flytteutgiftene.

Så lenge det er en ny arbeidsrettet aktivitet som gjør at bruker må flytte, kan det tilstås stønad til flytting flere ganger i forbindelse med arbeidsrettet aktivitet. Dette omfatter både utgifter i forbindelse med flytting til tiltakssted og utgifter i forbindelse med flytting tilbake til hjemstedet.

Brukere som er reelle arbeidssøkere og mottar ytelse etter folketrygdloven kap 15 og 17, jf.

§ 1 bokstav b og d, og arbeidssøkere etter § 1 andre ledd, har ikke rett til stønader til flytting etter § 6 første ledd.

§ 6 andre ledd – Flytting i forbindelse med oppstart i arbeid

Brukere som må flytte fra hjemstedet for å starte i arbeid et annet sted i Norge, Norden eller EØS, kan gis stønad til flytting. Det er et vilkår at bruker uforskyldt ikke kan få arbeid på hjemstedet samt at bruker er registrert som arbeidssøker hos NAV.

Først må det vurderes om bruker uforskyldt ikke kan få arbeid på hjemstedet og deretter må det vurderes om bruker må flytte for å starte i nytt arbeid. Det er i tillegg et vilkår at stillingen på det nye arbeidsstedet må vært meldt til NAV eller være offentlig utlyst/kunngjort på annen måte.

Ved vurderingen av om bruker uforskyldt ikke kan få arbeid på hjemstedet må det ta hensyn til flere momenter som for eksempel:

• om bruker ikke selvforskyldt er blitt arbeidsledig
• har bruker søkt flere jobber på hjemstedet i perioden bruker har vært registrert som arbeidssøker hos NAV
• hvor lang tid har bruker søkt arbeid på hjemstedet/vært forsøkt formidlet til arbeid på hjemstedet
• brukers kompetanse sett opp mot arbeidsmarkedet på hjemstedet.

Med selvforskyldt ledig menes at bruker ikke med rimelighet kunne unngått å bli ledig ved å handle annerledes. Det må vurderes om det foreligger rimelig grunn til at tidligere arbeidsforhold opphørte. «Rimelig grunn» vurderingen er tilsvarende praksis etter folketrygdloven §§ 4-10 og 4-20. Det innebærer for eksempel at ledighet pga. sykdom som gjør at bruker ikke lenger kan fortsette i jobben, ikke anes som selvforskyldt ledighet. Det samme gjelder dersom man ikke har bestått prøvetiden i en jobb, at bruker slutter i arbeidet pga. mobbing, trakassering eller dersom det foreligger vesentlig brudd på arbeidsmiljøloven på arbeidsplassen. Forholdene må dokumenteres.

Ved vurderingen om at bruker er uforskyldt ledig, skal NAV ikke legge vekt på forhold som ligger lengre tilbake enn åtte uker. Fristen løper fra det tidspunktet stillingen faktisk opphører/utløpet av oppsigelsestid/man ikke lenger kunne ha stått i stillingen og frem til bruker søker om stønad til flytting.

Ved vurderingen av hvor lang tid bruker har søkt jobber på hjemstedet/vært forsøkt formidlet til arbeid på hjemstedet må dette inngå i en helhetsvurdering, men perioden bør ikke være mindre enn åtte uker. Brukers jobbsøking på hjemstedet kan dokumenteres ved for eksempel jobblogg eller brev hvor det fremgår at jobbsøknad er mottatt. NAV må videre vurdere om jobbene som bruker har søkt er relevante i forhold til brukers kompetanse.

Ved vurderingen av hvorvidt bruker må flytte for å ta nytt arbeid må det ta hensyn til flere momenter som for eksempel:

• er det nye arbeidsstedet i naturlig pendleravstand fra bostedet
• arbeidets varighet.

Ved vurderingen av hva som er naturlig pendleravstand må man se på alle forhold knyttet til den enkelte bruker, hvorvidt bruker har eneansvar for barn, må kjøre en omvei for å levere barn i barnehage/skole, om pendlingen avhenger av ferjeforbindelse etc.

Varigheten på arbeidet på tilflyttingsstedet bør i utgangspunktet ikke være mindre enn tolv måneder. Det må imidlertid ses hen til hvor lenge bruker har stått tilmeldt NAV uten å ha vært i arbeid samt brukers kompetanse.

Dersom bruker bor et sted, men ikke ønsker å ta imot tilbud om høvelig arbeid på dette stedet fordi han/hun heller vil flytte til en annen del av landet, så kan ikke flyttestønaden innvilges selv om bruker får et konkret tilbud om høvelig arbeid på det andre stedet.

Søkere som får flytteutgiftene dekket av arbeidsgiveren eller på annen måte etter lov, avtale eller praksis, fyller ikke vilkårene i § 6 andre ledd da de ikke lenger har en utgift. Dersom bruker kun får dekket deler av flytteutgiftene, vil bruker kunne få dekket de resterende utgiftene etter andre ledd.

§ 7 Beregning av stønad til flytting

Første ledd regulerer bruk av transportør ved flytting, mens andre ledd regulerer de tilfellene bruker velger å flytte selv.

Brukere som får dekket utgiftene til flytting av arbeidsgiveren eller på annen måte etter lov, avtale eller praksis har ikke rett til stønad til flytting etter § 7.

§ 7 første ledd – Bruk av transportør

Dersom bruker velger å benytte transportør ved flytting, må bruker innhente to skriftlige pristilbud fra transport- eller flyttebyrå. NAV dekker laveste anbud.

Det er bare nødvendige utgifter som dekkes. Med dette menes utgifter som er rimelige og som naturlig inngår som et ledd i flytteprosessen. Flytteutgifter vil derfor kun omfatte utgifter til transport av innbo o.l.

Utgiftene dekkes etter regning på grunnlag av innhentet pristilbud og NAV dekker utgiftene etter laveste pristilbud.

§ 7 andre ledd – Bruker velger å flytte selv

Dersom bruker velger å flytte selv dekkes kun utgiftene til kjøring med egen bil én vei med fast kronesats per kilometer, jf. § 5 andre ledd, se oversikt over satser på nav.no. Nødvendige utgifter som påløper i forbindelse med reisen som bompenger, piggdekkavgift og parkering, kan også dekkes.

Dersom bruker, etter å ha innhentet to skriftlige pristilbud, velger å flytte selv dekkes nødvendige utgiftene opptil laveste pristilbud. Bruker får da dekket kjøring etter samme sats som i § 5 på bakgrunn av fremlagte kjørelister. Nødvendige utgifter som påløper i forbindelse med reisen som bompenger, piggdekkavgift og parkering, kan også dekkes. I tillegg kan bruker, ved å fremlegge kvittering, få dekket leie til tilhenger o.l. begrenset oppad til laveste pristilbud.

Det tilstås ikke utgifter til leid hjelp når bruker velger å flytte selv. Det dekkes heller ikke utgifter til kost og losji i forbindelse med flyttingen.

§ 8 Stønad til bolig og overnatting

Bruker kan få stønad til merutgifter til bolig begrenset oppad til et maksimalbeløp per måned.

§ 8 første ledd – Deltar på tiltak eller arbeidsrettet utredning

[Endret 2/16]

Det gis stønad til nødvendige merutgifter til bolig eller overnatting for brukere som må bo borte under gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak/utdanning eller arbeidsrettet utredning, jf. § 2. Hvis bruker må gjennomføre opptaksintervju, opptaksprøve eller avlegge eksamen borte fra sitt bosted, kan det gis stønad til dekning av overnattingsutgiftene.

Utgifter til bolig og overnatting må dokumenteres med for eksempel husleiekontrakt, oversikt over renteutgifter på lån til boligen, strøm eller utgifter til hotell, motell, hytte etc.

Studiereiser

Bruker kan ikke få stønad til overnattingsutgifter etter § 8 i forbindelse med studiereiser som er nødvendige for å kunne ta eksamen. Slike utgifter vil nå inntas som en del av tilskuddet til arrangøren av det aktuelle opplæringstiltaket, og gis som tilskudd etter kapitel 7 i tiltaksforskriften. Brukere som fyller vilkårene i kap. 15, 16 og 17, jf. § 15-11, har ikke rett til å få dekket eventuelle utgifter til studiereiser.

§ 8 andre ledd bokstav a – Utgifter til bolig i tillegg til boutgifter på hjemstedet

Det kan gis stønad til boutgifter for brukere som har boutgifter på hjemstedet og som i tillegg får nødvendige utgifter til bolig på aktivitetsstedet som følge av tiltaksgjennomføring/utdanningen. Dette vil gjelde brukere som velger å beholde bolig på hjemstedet og som må bo borte fra hjemmet for å gjennomføre tiltaket/utdanningen.

Bruker må dokumentere utgifter både på hjemsted og aktivitetsstedet. Eventuelle inntekter av utleie av bolig på hjemstedet går til fradrag og kan medføre at bruker ikke har utgifter til bolig på hjemstedet. Ved vurdering av hva som er nødvendig merutgifter må det vurderes om aktivitetsstedet er i naturlig pendleravstand fra bostedet. Ved vurderingen av hva som er naturlig pendleravstand må man se på alle forhold knyttet til den enkelte bruker, hvorvidt bruker har eneansvar for barn, må kjøre en omvei for å levere barn i barnehage/skole, om pendlingen avhenger av ferjeforbindelse etc.

§ 8 andre ledd bokstav b – Høyere boutgifter på tiltaksstedet

Det kan gis stønad til boutgifter til brukere som får høyere boutgifter på utdannings- tiltaksstedet enn hva de hadde på hjemstedet. Dette vil gjelde for brukere som velger å flytte fra hjemstedet til aktivitetsstedet og som ikke lenger har utgifter til bolig på hjemstedet.

Når det gjelder boutgifter, så er det ikke krav om at bruker har hatt boutgifter på hjemstedet. Når bruker får en boutgift/overnattingsutgift på aktivitetsstedet, vil det foreligge en merutgift uavhengig av om bruker tidligere hadde utgifter til bolig på hjemstedet.

Som utgangspunkt tas det bare hensyn til nødvendige boutgifter. Det må derfor alltid vurderes hva som er nødvendig i det enkelte tilfellet. Ved vurdering av hva som er nødvendig merutgifter må det blant annet vurderes om aktivitetsstedet er i naturlig pendleravstand fra bostedet. Ved vurderingen av hva som er naturlig pendleravstand må man se på alle forhold knyttet til den enkelte bruker, hvorvidt bruker har eneansvar for barn, må kjøre en omvei for å levere barn i barnehage/skole, om pendlingen avhenger av ferjeforbindelse etc.

Bruker må dokumentere eventuelle tidligere boutgifter på hjemstedet, samt boutgiftene på aktivitetsstedet. Med boutgifter menes her husleie, renter på boliglån, utgifter til strøm og brensel og forsikring av hus. Avdrag på boliglån skal ikke medtas. Dersom bruker deler bolig med andre voksne personer, må boutgiftene deles likt mellom beboerne.

Bruker vil ha en merutgift dersom utgiftene til bolig på aktivitetsstedet er høyere enn tidligere utgifter til bolig på hjemstedet. Eventuelle inntekter av utleie av bolig på hjemstedet går til fradrag fra utgiftene til bolig på aktivitetsstedet.

Opphold på institusjon, kompetansesenter eller lignende

Ved opphold på institusjon, kompetansesenter eller lignende dekker NAV kun utgifter/egenandeler som omfatter undervisning/skolepenger, ikke utgifter til kost og/eller losji. Bruker vil kunne ha krav på stønad til boutgifter etter forskrift om tilleggsstønader. Utgifter til kost må dekkes av bruker sin livsoppholdsytelse.

Dersom bruker har fått godkjent et tiltak på skole, kurs eller bedrift og har behov for vernet botilbud, kan bare vanlige utgifter til leie av hybel / leilighet dekkes - ikke utgifter som gjelder personell/assistanse.

Utgifter til opphold ved vanlig skoleinternat kan bare dekkes i den utstrekning dette ikke kommer inn under skolemyndighetenes ansvar, se opplæringslova.

§ 9 Beregning av stønad til bolig og overnatting

[Endret 2/16]

Det kan gis stønad til faktiske merutgifter som bruker har til bolig og overnatting begrenset oppad til et fast beløp pr. måned, se oversikt over satser på nav.no. Det betyr at både størrelsen på de dokumenterte utgiftene og maksbeløpet per måned vil være bestemmende for stønadsbeløpet.

Dersom en bruker av helsemessige årsaker har høyere merutgifter til bolig og overnatting sammenlignet med andre i samme situasjon, kan bruker få dekket de faktiske utgiftene til bolig og overnatting på aktivitetsstedet. Beløpsbegrensningen for hvor høye utgifter som dekkes per måned gjelder ikke for denne gruppen.

Brukere som må bo borte fra hjemmet i kortere perioder vil ikke ha faste merutgifter til bolig/overnatting. Disse vil kunne få dekket de faktiske merutgifter til bolig/ overnatting per måned for de periodene de må bo borte fra hjemmet, begrenset oppad til maksimalbeløpet per måned.

Dersom bruker har en fast månedlig merutgift til bolig, utbetales stønaden én gang per måned.

For brukere som får en merutgift til bolig eller overnatting ved kortere opphold borte fra hjemmet, utbetales stønaden etterskuddsvis etter kvittering/dokumentasjon.

§ 9 andre ledd – Bruker mottar bostøtte

Brukere som har rett til bostøtte til dekning av de samme boutgiftene etter bustøttelova har ikke rett til stønad til bolig. Brukere som mottar slik bostøtte kan likevel ha en merutgift dersom de for eksempel har utgifter til overnatting i kortere perioder på grunn av godkjent aktivitet. Disse merutgiftene kan bruker få dekket i henhold til første ledd.

§ 10 Stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer

Stønad etter § 10 skal dekke bruker sine nødvendige utgifter til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer i forbindelse med gjennomføring av tiltak som nevnt i § 2, jf. § 1. Det gis også stønad til barnetilsyn til arbeidsrettet utredning. Tilsynsutgiftene må dokumenteres.

Stønad etter § 10 kan også gis til enslig mor eller far/gjenlevende ektefelle som er tilmeldt NAV som reell arbeidssøker og som har arbeidssøking som yrkesrettet aktivitet, jf. § 1 bokstav b og d.

§ 10 første ledd – Stønad til tilsyn for barn

[Endret 2/16]

Brukere som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak har rett til stønad til dekning av nødvendige utgifter til tilsyn for barn som ikke har fullført fjerde skoleår. Det er et vilkår at leid hjelp er nødvendig.

Det er et vilkår for stønad etter første ledd at bruker har overlatt tilsynet av barnet/barna til andre på grunn av gjennomføring av arbeidsrettet tiltak eller arbeidsrettet utredning. Bruker er da selv forhindret fra å passe barnet/barna og får derfor en utgift til barnetilsyn. Det gis kun stønad til barnetilsyn for egne barn. Det vil si biologiske og adopterte barn. Det gis ikke stønad til barnetilsyn for samboers særkullsbarn selv om disse hører til samme husstand.

I tillegg ytes det stønad til barnetilsyn for fosterbarn dersom brukeren har forsørget fosterbarn de siste to årene før krav om stønad settes fram. NAV kan fravike kravet om at fosterbarn skal ha vært forsørget de siste to årene før krav om stønad til barnetilsyn settes fram, hvis særlige forhold tilsier dette. Slike særlige forhold kan for eksempel være når fosterhjemsordningen er av varig karakter. Dersom det ytes barnetrygd for barnet til fosterforeldre, regnes fosterhjemsordningen for å være av varig karakter.

De aller fleste barnehager pålegger foreldrene å ta ut barnet i fire uker i løpet av et barnehageår i tillegg til planleggingsdager, og disse fire ukene skal være betalingsfrie. De fleste barnehager praktiserer derfor elleve måneder med betaling og en måned betalingsfri per år. Tilsvarende gjelder for SFO som holder stengt fire uker om sommeren. For at det skal tilstås stønad til barnetilsyn for tolv måneder i året må bruker dokumentere utgifter til annet tilsyn enn barnehage/SFO eller dokumentasjon som viser at de faktisk betaler for barnehageplass tolv måneder per år.

Krav til barnepasseren / den leide hjelpen

Dersom det benyttes privat barnepass, kan den leide private hjelpen ikke være medlem av samme husstand som bruker selv, og heller ikke under 18 år.

Stønad til barnetilsyn kan tilstås i de tilfeller der bruker arbeider i samme barnehage, skolefritidsordning eller familiebarnehage som barnet er. I slike tilfeller anses barnehagen, skolefritidsordning eller familiebarnehagen for å ha tilsynet med barnet. Dette vil for eksempel være aktuelt for stønadsmottakere som er førskolelærere og arbeider i samme barnehage som barnet er.

§ 10 første ledd bokstav a – Barn med vesentlig tilsynsbehov

Etter fjerde skoleår kan det gis stønad når barnet trenger vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende. Behovet for vesentlig mer tilsyn må dokumenteres med attest fra lege, pedagogisk‑psykologisk tjeneste e.l. Omfanget av tilsynsbehovet skal fremgå av attesten, og de problemer som sykdommen eller forholdene for øvrig består av, må beskrives. Dokumen­tasjonen må særlig beskrive tilsynsbehov og forhold omkring dette barnet sammenlignet med barn på samme alder. Hvor grensen går for at barn trenger vesentlig mer tilsyn enn jevnaldrende, må vurderes i det enkelte tilfellet. På den ene siden er det klart at hvis barnet bare for eksempel trenger ekstra hjelp til lekselesing, er dette ikke nok. Sykdom, funksjonshemning, store sosiale problemer og psykisk belastning, for eksempel ved tap av den andre av foreldrene, kan imidlertid legges til grunn for vurderingen av tilsynsbehovet.

§ 10 første ledd bokstav b – Borte fra hjemmet i lenger perioder eller til andre tidspunkt enn vanlig

Det kan også gis stønad til barnetilsyn etter fjerde skoleår når bruker på grunn av arbeidsrettede tiltak må være borte fra hjemmet og fraværet er mer langvarig eller uregelmessig enn det en vanlig arbeidsdag medfører.

Behovet for tilsyn vurderes i forhold til barnets alder og fraværets karakter og omfang. Det er lagt til grunn at stønad til barnetilsyn på grunn av uregelmessig eller langvarig fravær fra hjemmet vanligvis ikke kan gis ut over det tidspunkt barnet har fullført tiårig skole. Det kan likevel forekomme tilfeller hvor den andre forelder har fravær av en slik karakter at stønad til barnetilsyn kan gis, for eksempel hvis den andre forelder er sjømann, nordsjøarbeidere o.l.

For at fraværet skal anses som mer langvarig enn vanlig, må det overstige ti timer per dag. Som uregelmessig fravær regnes fravær om kvelden og natten, skiftarbeid, helgearbeid, turnustjeneste. Forholdene må dokumenteres.

§ 10 andre ledd – Stønad til tilsyn for andre familiemedlemmer

Brukere som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak har rett til stønad til dekning av nødvendige utgifter til pleie og tilsyn for andre familiemedlemmer. Pleie og tilsynsbehovet må dokumenteres ved erklæring fra lege eller annen sakkyndig.

Som familiemedlemmer anses som hovedregel ektefelle, samboer og foreldre, jf. folketrygdloven § 1-5.

§ 10 tredje ledd – Stønad til tilsyn ved arbeidsrettet utredning/reell arbeidssøkere

Det kan gis stønad etter første og andre ledd ved arbeidsrettet utredning i forbindelse med tiltak. Med arbeidsrettet utredning menes henvisning til NAV Arbeidsrådgivning eller NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. Barnetilsyn i forbindelse med medisinsk utredning dekkes ikke etter denne bestemmelsen.

Det kan også gis stønad etter første og andre ledd til enslig mor eller far/gjenlevende ektefelle som er tilmeldt NAV som reell arbeidssøker og som har arbeidssøking som yrkesrettet aktivitet. Det er et vilkår for rett til stønad til tilsyn av barn og andre familiemedlemmer at forsørgeren til enhver tid er registrert som reell arbeidssøker hos NAV, jf. forskrift om stønad til enslig mor eller far § 4. For å kunne anses som reell arbeidssøker, må bruker overholde meldeplikten i § 15-6 tredje ledd. Dersom meldeplikten ikke opprettholdes kan dette medføre at tilleggsstønaden stanses, se tilleggsstønadsforskriften § 14).

§ 10 fjerde ledd – Begge foreldre eller flere pårørende deltar på tiltak

Det gis kun ett tilsynstillegg per barn. Det innebærer at dersom begge foreldre fyller vilkårene for stønad til barnetilsyn, utbetales stønaden kun til en av foreldrene. Ved delt omsorg tilstås stønaden til den som først satte frem søknad, eventuelt til den som etter enighet mellom foreldrene oppgis som rette mottaker.

Hvis flere pårørende deltar på tiltak gis stønad til tilsyn for samme familiemedlem til kun én av de pårørende. Stønaden tilstås til den som først satte frem søknad, eventuelt til den som etter enighet mellom partene oppgis som rette mottaker.

Forholdet til stønad til barnetilsyn etter § 15-10

[Endret 2/16]

Brukere som gjennomfører godkjent utdanning og fyller vilkårene for tilleggsstønader i folketrygdloven § 15-11 og samtidig fyller vilkårene for stønad til barnetilsyn på grunn av arbeid etter folketrygdloven § 15-10, har ikke rett til stønad til barnetilsyn etter § 10 dersom bruker kun har én tilsynsordning, for eksempel barnehage. Bruker kan ikke frasi seg retten til stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-10 for å motta stønad til barnetilsyn etter § 10.

Dersom bruker har to tilsynsordninger vil bruker kunne fylle vilkårene for stønad til barnetilsyn etter § 10. Dette vil være i de tilfellene bruker gjennomfører godkjent utdanning/er reell arbeidssøker og fyller vilkårene i folketrygdloven § 15-11 og i tillegg jobber for eksempel ettermiddag/kveld/natt/ helger og må ha dagmamma eller annen tilsynsordning i tillegg til barnehage. Bruker vil i slike tilfeller kunne få stønad til barnetilsyn etter§ 10 for nødvendige utgifter til den tilsynsordningen som knytter seg til utdanningen/arbeidssøkingen og få dekket stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-10 for utgifter til den andre tilsynsordningen som knytter seg til arbeid.

Eksempel:

Bruker gjennomfører utdanning og har nødvendige tilsynsutgifter til barnehage de dagene han/hun gjennomfører utdanningen. I tillegg jobber bruker er par ettermiddager og annen hver helg og har da tilsynsutgifter til dagmamma. Bruker vil da kunne få stønad til barnetilsyn for nødvendige barnehageutgifter etter § 6 for de dagene bruker gjennomfører utdanning og stønad til dagmammautgifter etter folketrygdloven § 15-10.

Enslig mor/far eller gjenlevende ektefelle som er arbeidssøker, men som også er ringevikar skal vurderes som arbeidssøker. Dette fordi en ringevikar ikke har en fast tilknytning til arbeidslivet. Bruker kan da ha rett til å motta stønad til barnetilsyn etter § 10.

§ 11 Beregning av stønad til tilsyn for barn mm

Tilsynstillegg ytes etter to satser, høy sats og lav sats. Utgiftene til tilsyn må dokumenteres overfor NAV, men stønaden utbetales med en fast sats uavhengig av størrelsen på utgiften. Dette gjelder også i tilfeller hvor foreldrebetalingen er redusert på grunn av lav inntekt etter forskrift til barnehageloven.

Det utbetales stønad for alle dager med avtalt tiltak. Dersom bruker deltar på tiltak tre dager per uke, har bruker kun rett til barnetilsyn for disse tre dagene. Brukere som gjennomfører deltidsutdanning og som har behov for å benytte for eksempel utdanningsstedets bibliotek, lesesal, lese på egenhånd o.l. de dagene bruker ikke har undervisning, vil kunne får dekket stønad til barnetilsyn også disse dagene. Bruker må begrunne behovet for selvstudium ut ifra studieomfanget og sine forutsetninger for å kunne gjennomføre studiet.

Stønaden ytes ikke hvis barnet/familiemedlemmet eller forsørgeren/den pårørende mottar annen særlig stønad til pass av barnet/familiemedlemmet. Dette kan for eksempel være:

• Hjelpestønad etter folketrygdloven kapittel 6.
• Tidligere familiepleier som gjennomfører godkjent utdanning etter folketrygdloven kap. 16 og som fyller vilkårene for stønad til tilsyn etter § 15-11
• Gjenlevende ektefelle som gjennomfører godkjent utdanning etter folketrygdloven kap. 17 og som fyller vilkårene for stønad til tilsyn etter § 15-11
• Enslig mor eller far som fyller vilkårene for stønad til tilsyn etter folketrygdloven § 15-11

Forutsetningen er imidlertid at stønaden skal dekke samme formål. Hjelpestønad til særskilt tilsyn og pleie er ment å kompensere utgifter/skaffe seg privat hjelp for å avhjelpe et særskilt, personlig hjelpebehov. Med ”særskilt” menes det ekstra behovet for hjelp som vedkommende har i forhold til friske personer. Det behov for hjelp som også friske personer har, skal holdes utenfor ved vurderingen av hjelpebehovets omfang.

Kontantstøtte regnes ikke som annen særlig stønad til pass av barnet.

§ 11 første ledd - Tilsyn for barn

[Endret 2/16]

Stønad til tilsyn for første barn dekkes med høy sats per dag mens stønad for hvert av de andre barna dekkes med lav sats per dag. Se oversikter over satser på nav.no

§ 11 andre ledd - Tilsyn for andre familiemedlemmer

[Endret 2/16]

Stønad til tilsyn for andre familiemedlemmer er tilsvarende høy sats for stønad til tilsyn av barn. Se oversikt over satser på nav.no.

Utbetaling

Stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer utbetales én gang per måned.

§ 12 Stønad til læremidler

Formålet med stønaden er å dekke brukers utgifter til bøker og undervisningsmateriell ved arbeidsrettede tiltak i skole, kurs eller bedrift.

Bruker må gjennomgå utdanning som ledd i et arbeidsrettet tiltak. Utdanningen kan foregå i skole, bedrift, hos kursleverandør eller lignende. ADL-trening i folkehøgskole regnes som aktiv behandling, og ikke som arbeidsrettet tiltak.

Hva er nødvendige utgifter til læremidler

Utgifter til læremidler dekkes etter faste satser, jf. § 13. Stønaden skal dekke utgifter til lærebøker/kladdebøker, internettkostnader, datautstyr, utgifter til frivillig medlemskap i elev-/studentorganisasjoner, kopiering, annet undervisningsmateriell o.l. Dette omfatter også arbeidsmateriell ved gjennomføring av praktisk opplæring/fagprøve slik som for eksempel blomster, metaller, verktøy, verneutstyr, arbeidsklær o.l.

For AMO-kurs inngår vanligvis læremidler i prisen på tiltaket. Men for personer som får tildelt Individuell AMO eller AMO-enkeltplass kan det påløpe ekstra kostnader til læremidler. I slike tilfeller kan det tilstås stønad til bøker og undervisningsmateriell etter § 12.

Dekkes etter andre bestemmelser

Skolepenger/kursavgift omfattes ikke av § 12, men tilstås som tilskudd til utdanningstiltak, jf. forskrift om arbeidsrettede tiltak § 7-4 eller etter folketrygdloven § 15-11 fjerde ledd.

Med skolepenger/kursavgift menes semesteravgift, eksamensgebyr og utgifter som direkte relaterer seg til det å gi undervisning/opplæring, for eksempel utgifter til undervisningskrefter, undervisningslokaler og øvrige driftsutgifter som utdanningsstedet har for å få levert en opplæringstjeneste. Autorisasjonsgebyr og påmeldingsavgifter som er en forutsetning for å starte og fullføre tiltaket og gå opp til avsluttende prøve/eksamen anses også som skolepenger/kursavgift. Ved noen undervisningsinstitusjoner omfatter utgifter til skolepenger/kursavgift både betaling for undervisning og læremidler. Det er kun den delen av skolepengene/kursavgiften som er betaling for læremidler som kan dekkes etter § 12.

Stønad til læremidler skal ikke dekke utgifter til hjelpemidler. Disse utgiftene må i tilfelle dekkes av stønad til hjelpemidler i henhold til folketrygdloven § 10-7.

Det gis ikke stønad til ordinært datautstyr etter tilleggsstønadsforskriften. Utgifter til spesialtilpasset datautstyr eller tilrettelegging av ordinært datautstyr, kan bruker søke stønad til etter folketrygdloven § 10-7.

Rettigheter etter opplæringslova

Fylkeskommunen er ansvarlig for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. Dette gjelder både for elever med ungdomsrett etter opplæringslova § 3-1 og voksne etter § 4A-3. For elever med ungdomsrett er det i tillegg innført et ikke-behovsprøv stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning. Dette skal være med på å dekke utgifter som elevene har til andre læremidler og nødvendig individuelt utstyr som for eksempel egenandel til leie og kjøp av PC, klær i forbindelse med yrkesfag, idrettsutstyr eller kalkulator. Siden stipendet ikke er behovsprøvd, betyr det at også personer som mottar en folketrygdytelse kan motta stipendet uten reduksjon. Elever med ungdomsrett kan derfor ikke få stønad til læremidler etter § 12.

Elever med voksenrett kan ikke få utstyrsstipend, og må dekke utgifter til nødvendig individuelt utstyr som for eksempel kladdebøker, kalkulator o.l. selv. Lærlinger og lærekandidater er ikke omfattet av ordningen med gratis læremidler. Elever med voksenrett og lærlinger/lærekandidater kan derfor få stønad til bøker og undervisningsmateriell etter § 12.

§ 14 Fravær fra fastsatt aktivitet

Tilleggsstønader kan kun innvilges for perioder hvor bruker gjennomfører en arbeidsrettet aktivitet. Disse aktivitetene kan være tiltak, utredning knyttet til eventuell fremtidig tiltaksgjennomføring, utdanning og arbeidssøking. Dersom tiltaksgjennomføring avbrytes skal tilleggsstønadene stanses. Vurderingen av om tiltaksgjennomføring skal avbrytes følger av forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. § 1-12. Vurderingen av om gjennomføring av utdanning har blitt avbrutt må foretas med hjemmel i folketrygdloven kapittel 15. Vurderingen av om en bruker fortsatt er å anse som en reell arbeidssøker og fortsatt har rett til å motta tilleggsstønader fremgår av de ulike vurderingene i rundskrivet til forskriften § 1.

Tilleggsstønader til enslig mor eller far som er reell arbeidssøker kan ikke stanses uten at det er gjort en vurdering av om bruker fortsatt er å anse som reell arbeidssøker/ ikke har overholdt meldeplikten. Se rundskrivet til folketrygdloven § 15-6 angående denne vurderingen.

Dersom en enslig mor eller far som er arbeidssøker nekter å ta imot tilbudt arbeid, nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling til NAV må det vurderes midlertidig bortfall av rett til tilleggsstønader, jf. folketrygdloven § 15-12. Dersom den enslige moren eller faren har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for retten til stønader etter dette kapittelet eller unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til tilleggsstønader kan utestenging ilegges, jf. folketrygdloven § 15-12.

Selv om bruker ikke deltar på aktivitet på faste eller bevegelige helligdager vil bruker få utbetalt tilleggsstønader for slike dager dersom helligdagene faller på en ukedag som bruker skulle ha gjennomført aktivitet. Dersom bruker gjennomfører samme aktivitet både før og etter sommerferie vil bruker kunne få tilleggsstønader for dokumenterte utgifter som bruker har i ferieperioden fra aktiviteten.

Dersom bruker har fått utbetalt tilleggsstønader og deretter avbrutt aktivitetsgjennomføringen, bør tilbakekreving kun vurderes dersom bruker ikke allerede har benyttet utbetalt stønad til å dekke formålet som stønaden ble utbetalt for å dekke.

§ 15 Framsetting av krav

Det fremgår av første ledd at alle som omfattes av § 1 må sette frem krav for å få en tilleggsstønad.

Dersom bruker gjennomfører flere aktiviteter, må bruker må bruker søke om tilleggsstønader for hver av aktivitetene.

Dersom aktiviteten bruker gjennomfører blir forlenget, må bruker søke på nytt om tilleggsstønader for den perioden som aktiviteten forlenges.

I de tilfellene bruker av ulike årsaker har avbrutt avtalt aktivitet og tilleggsstønadene er stanset, kan tilleggsstønadene igangsettes fra det tidspunkt bruker igjen fyller vilkårene dersom dette er innenfor opprinnelig vedtaksperiode. Bruker vil da kunne motta tilleggsstønader ut den opprinnelige vedtaksperioden.

Andre ledd regulerer frister for fremsetting av krav og fra hvilket tidspunkt stønaden kan utbetales fra. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid kun brukere som er innvilget tilleggsstønader etter § 1 første ledd bokstav a) til d).

Når krav anses for å være satt frem

Tidspunktet for når et krav anses for å være fremsatt vil som hovedregel være dagen:

a) kravskjemaet/søknaden er levert ved personlig fremmøte,

b) kravskjemaet/søknaden, sendt per post til NAV-kontoret, når de mottas minus to virkedager for postgang,

c) kravskjemaet/søknaden, sendt til skanningssentralen, når de er skannet minus to virkedager for postgang eller

d) kravskjemaet/søknaden er sendt elektronisk til riktig elektronisk adresse.

Dersom et krav sendt per post eller til skanningssentralen mottas på en onsdag, blir kravdato mandag. Mottas kravet på en tirsdag, blir kravdato fredag. Tilsvarende blir kravdato torsdag, dersom kravet er mottatt på en mandag.

Dagen for kravsfremsettelse kan være av avgjørende betydning både for å kunne avgjøre om fristen for å fremsette krav er overholdt, og for å kunne gi en månedsytelse fra riktig måned.

Det hender at krav blir fremsatt uten særlig dokumentasjon fordi medlemmet vil forsikre seg om at kravet ikke blir avslått som for sent fremsatt. NAV-kontoret bør da sette en frist for fremskaffelse av den nødvendige dokumentasjon, for eksempel en regning eller kvittering. Dersom dokumentasjonen ikke kommer innen den opprinnelige fristen, eventuelt den fristen NAV-kontoret har satt, kan kravet avslås på grunn av at det ikke er dokumentert at vilkårene for ytelsen er til stede, jf. folketrygdloven § 21-3 og 21-7 for bruker som omfattes av § 1 første ledd bokstav a) til d). Etter praksis benyttes reglene i folketrygdloven §§ 21-3 og 21-7 analogisk for § 1 første ledd bokstav e og § 1 andre ledd.

§ 15 første ledd – Må fremsette søknad

Det er et vilkår for rett til tilleggsstønader at bruker leverer søknad om stønad. Søknaden fremsettes elektronisk på www.nav.no. For brukere som trenger spesiell veiledning eller som ikke kan logge seg på med nivå 4 på www.nav.no, kan veileder ved NAV-kontoret skrive ut papirsøknad som bruker må fylle ut.

§ 15 andre ledd – Frister for fremsetting av krav

[Endret 2/16]

Brukere som mottar en folketrygdytelse, jf. § 1 første ledd bokstav a) til d) er omfattet av folketrygdloven § 22-13. Det innebærer at disse vil kunne få etterbetalt stønad forut for krav dato dersom vilkårene for rett til stønad er oppfylt i denne perioden. Stønader som gis som engangsbeløp reguleres i folketrygdloven § 22-13 andre ledd. Stønad som gis per dag eller måned er regulert i folketrygdloven § 22-13 tredje ledd.

Etter folketrygdloven § 22-13 sjette ledd vil brukere i særskilte tilfeller også kunne få etterbetalt stønad utover det som fremgår av andre og tredje ledd.

Bruker som er omfattet av  § 1 andre ledd omfattes ikke av folketrygdloven § 22-13. Stønad til brukere etter § 1 andre ledd, kan gis fra den dagen bruker leverer søknaden til NAV.

Brukere som omfattes av § 1 første ledd bokstav e omfattes heller ikke av folketrygdloven § 22-13.  For disse brukerne kommer de vanlige foreldelsesreglene til anvendelse, jf. foreldelsesloven §§ 2 og 3.

Vanlige foreldelsesregler gjelder også dersom bruker har fått innvilget tilleggsstønad, men hvor utbetaling er betinget av at bruker sender inn dokumentasjon på utgift i etterkant av innvilgelse, jf. foreldelsesloven §§ 2 og 3. Dette er i hovedsak kun aktuelt i saker hvor bruker har fått innvilget daglig reise med egen bil og hvor utbetaling først foretas når bruker har sendt inn kjøreliste.

§ 15 tredje ledd – Søknad om stønad for å fremme geografisk mobilitet, jf. § 1 andre ledd

Brukere som omfattes av § 1 andre ledd og som søker om stønad til reise etter § 5 må som hovedregel søke om stønad til reise før reisen foretas.

Søknad kan likevel fremmes etter at reisen er foretatt

• dersom bruker kan påberope seg manglende orientering fra NAV om adgangen til å få slik stønad, eller
• i forbindelse med tiltredelse på nytt arbeidssted dersom NAV har formidlet bruker fra et annet land til arbeid her i landet.

Ved vurderingen av hvorvidt bruker har fått manglende orientering fra NAV vil momenter som hvilken informasjon bruker har fått skriftlig eller muntlig fra NAV, hvorvidt bruker har vært i kontakt med NAV og konkret spurt om mulighet for stønad til reise i forbindelse med innkalling til NAV, jobbintervju eller tiltredelse på nytt arbeidssted, være av betydning.

§ 16 Klageadgang mv.

Vedtak etter tilleggsstønadsforskriften kan påklages til NAV Klageinstans. Klagen skal fremmes for NAV-kontoret der bruker oppholder seg.

§ 16 første ledd – Klage etter folketrygdloven § 21-12

For brukere som har fått vedtak om tilleggsstønader etter § 1 første ledd bokstav a til d gjelder reglene om klage og anke i folketrygdloven § 21-12.

Fristen for å fremsette klage er seks uker, se folketrygdloven § 21-12 med tilhørende rundskriv.

Vedtak fattet av NAV Klageinstans kan påankes til Trygderetten, jf. trygderettsloven § 12. Fristen for å fremsette anke er seks uker, se trygderettsloven § 10.

§ 16 andre ledd – Klage etter arbeidsmarkedsloven

For brukere som har fått vedtak om tilleggsstønader etter § 1 første ledd bokstav e og § 1 andre ledd gjelder reglene om klage i arbeidsmarkedsloven § 17.

Fristen for å fremsette klage er seks uker, se arbeidsmarkedsloven § 17. For øvrig gjelder de alminnelig saksbehandlingsregler som følger av arbeidsmarkedsloven kap. 6. Det innebærer at, med unntak av klagefristen lengde, er det forvaltningsloven regler for behandling av klage som gjelder, se Hovednummer 36 – Forvaltningsloven kap. VI.

Vedtak etter arbeidsmarkedsloven kan ikke påankes til Trygderetten.

§ 17 Ikrafttredelse m.v.

 -

§ 18 Overgangsregler

Den nye forskriften gjelder for vedtak som fattes med virkningstidspunkt, altså fra-dato, fra og med 1. januar 2016. Det er virkningstidspunktet for tilleggsstønaden, og ikke dato for når søknad settes frem eller vedtak fattes, som er styrende for om et vedtak skal fattes etter gammelt regelverk eller etter tilleggsstønadsforskriften. Både ved engangsstønader og løpende stønader vil det være datoen som bruker fyller vilkår for stønaden fra som er avgjørende for hvilket regelverk som skal anvendes.

Brukere som har løpende vedtak om ytelser tilsvarende tilleggsstønadene i henhold til tidligere regelverk kan beholde stønadene ut vedtaksperioden på de vilkår og etter de satser som gjaldt per 31. desember 2015, dersom vedtaket har virkningstidspunkt før denne datoen. Overgangsbestemmelsen er lik for alle brukere som omfattes av tilleggsstønadsforskriften.