[no.alt.frustrasjoner] Steinalderen var slett ikke kul, nei

["Martin Strand" <martin.strand@gmail.com>]

  From: "Geir Arne Moi" <gei-arne@online.nofjern>
  Newsgroups: no.alt.frustrasjoner
  Subject: Steinalderen var slett ikke kul, nei
  Date: Tue, 25 Jan 2005 17:11:55 +0100
  Message-ID: <nduJd.5942$Sl3.139365@news4.e.nsc.no>

  Hukommelse er en interessant sak. Hvordan har jeg klart å glemme
  hvor inni alle epleskogers bladstrømmer TREIGT det var i
  steinalderen? Jeg mener, det er bare et svangerskap (menneskelig et,
  ni måneder, ikke elefantsvangerskap på 22 måneder eller der omkring)
  siden jeg satt med steinalderverktøyet foran meg og syns det var
  greit nok.

  Vel, i april i fjor kjøpte jeg ny pc - det vil si, nytt tårn med
  vanvittig mye større kapasitet på alle måter enn den forrige (som
  vel var litt langsom allerede da jeg fikk den i januar 2000). Det
  gamle tårnet ble satt i et hjørne, det var jo lite man kunne bruke
  det til uten skjerm.

  Men så kjøpte jeg meg en 17" flatskjerm her på lørdag, og tenkte at
  siden jeg også samtidig kjøpte et 5+1 surround system til pc'en, at
  da har jeg sannelig en komplett pc ekstra! Så jeg rigget opp det
  gamle tårnet med mus, tastatur, gamle skjermen (blytunge de der
  billedrørgreiene), gamle stereolyden osv. Og siden allrommet hvor
  denne pc står kobla til bredbånd, _svært_ ofte er stuet fullt av
  unge jenter som driver med karaoke (noen tror kanskje at jeg
  hallusinerer, men akkurat her og nå holder to unge, pene jenter på
  med å ødelegge "This love" via karaokeprogrammet på Play Station 2
  som går gjennom 5+1 surroundsystemet til 36"-tv'en - et innkjøp som
  akkurat nå synes ekstremt forfeilet) (det er i grunnen ikke lett å
  slå Gro H.B. i ekstremsporten (obs: ett ord!) innskutte bisetninger,
  men jeg prøver, jeg prøver!), så tenkte jeg å skrive litt på
  gammel-pc'en som står fredfullt til på mitt rom. En liten sånn
  dingsboms du plugger inn i USB-port og som kan lagre 512 MB data,
  kan da flytte mine produkter til denne pc'en her på en enkel måte.

  (Har du problemer med å forstå forrige avsnitt, så prøv igjen, les
  litt seinere og tenk litt mer, så skal du se at det faktisk er
  mening i det som skrives der!).

  Det var imidlertid denne planen som utløste min tidsreise tilbake
  til steinalderen og den derpå deriverte desperasjon (gud hvor flink
  jeg er med alliterasjoner, _det_ kan i alle fall ingen ta fra
  meg... - noe heller ingen noensinne har ønsket, come to think of
  it...) som utløste denne fabelaktig fascinerende frustrasjonen.

  For gammel-pc'en jobba sikkert så hardt den kunne, den, men da jeg
  slo den på og oppdaget at jeg kunne gå på do, vaske klær, støvsuge
  gangen og ta oppvasken før noe skjedde, ble det litt stusselig. Så
  var jeg så uheldig å prøve å få den stakkars, gamle, utslitte saken
  til å gjøre noe som krevde litt mer kondis enn selv jeg har (altså
  forsvinnende lite, et tall på størrelse med Plancks konstant, og da
  tar jeg ikke for hardt i, men er utrolig saklig og nøktern til meg å
  være) (hvilket selvsagt ikke sier noe som helst, men det var gøy å
  skrive det slik), og den låste seg.

  Der sto oldingen, skjelvende og svett og klarte ikke å takle noe så
  ufattelig komplekst som å drikke et glass vann uten å treffe øyet
  med tommelen (min oldefars bror blindet faktisk seg selv på den
  måten - det er ikke løgn en gang, han stakk ut sitt eget øye med
  tommelen under forsøk på å drikke) (vi moiere har et genetisk
  betinget drikkeproblem).

  Da ble jeg frustrert.

  Men, ok, det forsteinede fossilet forsøkte (alliterasjoner! å hvor
  jeg elsker dem!) i det minste. Det går greit å be den om å ta i mot
  bokstaver via word, den klarer til og med å lagre disse bokstavene
  og en dag vil den muligens også få til å overføre bokstavene til
  dingsbomsen som flytter en halv gigabyte fra pc til pc.

  Greit, folkens, jeg skjønner at dette har trukket ut i
  langdrag. Eller som den engelskspråklige greina av familien pleier
  si: This is pulling into longdrags. (Jeg har hatt mye moro gjennom
  tidene med å si slike ting til engelsktalende mennesker, det er
  først nå det begynner å demre for meg hvorfor det så ofte dukket opp
  hyggelige mennesker i hvite frakker som ville ha meg inn i en stor,
  fin bil og kjøre meg til et vakkert sted for å slappe av, de gangene
  jeg befant meg i engelsktalende land) (men moro er det, prøv selv å
  oversette norske ordtak direkte!).

  Frustrert freak fortalte flott om sin nyeste frustrasjon. Pussig nok
  kunne jeg bare ha skrevet 'jeg ble svært frustrert da jeg prøvde å
  bruke en litt eldre pc som var uhyggelig treig', i stedet for dette
  lange epistelet.

  Men hadde det vært like artig for meg selv? Slett ikke!

  gamoi

  -- 
  "It's gonna be a breakdown/it's gonna go too far"
  http://home.online.no/~gei-arne/index.cfm


-- 
Utvalgt av Steinar Børmer
Send bidrag til no-alt-gullkorn@moderators.usenet.no
OBS: <URL:http://folk.uio.no/jani/OBS/no-alt-gullkorn.shtml>