Vi slipper sjelden ut av bussfengselet, det tar ikke guiden sjansen på, men vi vinker og smiler til alle, og de er hyggelige tilbake. Samvittigheten over å rase gjennom landet deres uten å hilse på er fremdeles litt dårlig, men vi får i hvert fall utvekslet bittelitt glede.		We're rarely released from our rolling prison, the guide just won't risk it. But we do smile and wave at everyone we drive past. While it leaves us with a bad conscience, driving through their country without stopping and saying hello, we do at least exchange a little bit of joy this way.