En beskjeden markør som forteller at jeg fremdeles er på rett vei. De er overalt, så mange at det snart bare er underbevisstheten som legger merke til dem. Det gjør at hodet kan konsentrere seg om å tenke på helt andre ting, og sånn sett egner det å gå til Santiago seg fint som meditasjon.		A modest marker tells me I'm on the right path. They're everywhere, so many that soon only the sub-conscious mind pays any attention to them. The rest of the brain can dedicate itself to deeper thought, making walking the trail to Santiago excellent for meditation.