Mot slutten av den sjette dagen, rett før Azofra, tok solskinnet en pause. Tykke, mørke skyer kom sigende bakfra og inspirerte meg til å gå raskere og raskere. Jeg klarte å holde regnet bak meg, og i løpet av natta, mens jeg sov, dro skyene forbi meg og videre. Det er ikke farlig med uvær når alt man merker av stormen er at man får et par timer med et fantastisk lys å fotografere i.		Towards the end of the sixth day, as I approached Azofra, some bad weather started following me. Thick, dark clouds attacked me from behind, inspiring me to walk really, really fast. I managed to keep the rain behind me, and as I slept that night, the clouds moved on. I don't mind a storm when all it does is give me a couple of hours of great light for photography.