I Sarria er absolutt siste sjanse for å begynne å gå mot Santiago. Det er en tur på ganske nøyaktig hundre kilometer, minstekravet for å få compostela/pilgrimsbevis. Det lever Sarria av. Her finner man alt en pilgrim trenger, inkludert massive kamskjell nedfelt som mosaikk på fortauene for å vise veien.

Etter Sarria gikk pilgrimsferden plutselig over fra å være meditativ til å bli en prøvelse. Skogen var full av tjukke tyskere med lange, fettete hestehaler, røykende spanjoler, folk som ikke skjønte vitsen med hoftebeltet på ryggsekken, pensjonistgrupper fra Toten og skoleklasser med ikke så veldig frivillige barnepilgrimer. Det var ganske slitsomt. Herfra og inn bare gikk jeg fort, uten å fotografere noe særlig.

Sarria is the last possible place to start your pilgrimage, although I recommend starting elsewhere. The city is located just about exactly 100 kilometres from Santiago, fulfilling the minimum requirement for a proper pilgrimage. Because of this, Sarria makes a good living from El Camino. Here you'll find everything a pilgrim needs, including massive scallop mosaics on the sidewalks, to show the way.

After Sarria, walking the trail was not a meditative exercise for me anymore. The forest was suddenly full of fat Germans with weird hairdos, chain-smoking Spaniards, people who just didn't get why there's a belt on their backpacks, groups of retired people from all over the world and school classes who were there not by their own choice. From Sarria, I just walked fast and did not take many photos.