Diyarbakır er et godt eksempel på et sted hvor folk er fattige og vel så det, men hvor de likevel legger litt jobb i å få det til å se litt pent ut rundt dem. Vegger males, folk har hullete, men rene klær og de bygger seg hager i form av ett eller annet grønt plantet i et malingspann eller en gammel trillebår.

Jeg tolker alt sånt som gode tegn. De har ikke mye, men de gjør alt de selv kan for å ha det bra.

Diyarbakır is a good example of the kind of place where people are poor and then some, but where they still make an effort to make the best out of it. The walls are painted in cheerful colours. People may wear clothes with holes in them, but they are clean clothes. Even in the densest parts of the city people build "gardens" by planting various greenery in old buckets, bathtubs and wheelbarrows.

I love that.