Omregning av uførepensjon til uføretrygd – innledning

1. januar 2015 erstattes de gjeldende reglene om uførepensjon i folketrygdloven av de nye reglene om uføretrygd. Det er ikke bare navnet som er nytt, men også hvordan ytelsen beregnes og hvordan uføretrygd kan kombineres med arbeid hvis en uføretrygdet har inntekt over (den individuelt fastsatte) inntektsgrensen.

Personer som er innvilget uførepensjon vil overføres til de nye reglene ved årsskiftet. Det gjelder imidlertid noen særregler. Den aller viktigste særregelen er nok hvordan ytelsen uførepensjon blir overført til uføretrygd.

Reglene om konverting finnes i forskrift 3. juli 2014 om omregning av uførepensjon til uføretrygd. Til denne forskriften finnes det forarbeider. Se Høring - forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Saken ble sendt på høring 31. januar 2014, med høringsfrist 3. mars 2014.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Vedtakene om konvertering vil bli (stort sett automatisk) fattet i oktober/november, med grunnlag i en forskrift som på det tidspunktet ikke vil ha trådt i kraft.

Kort om uførepensjon og konverteringen

Uførepensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon. (Hvis opptjeningen av tilleggspensjon er mindre enn særtillegget får man i tillegg særtillegg, se § 3-3. Ved konvertering av uførepensjon til uføretrygd skal i hovedsak særtillegget ikke tas med. Se omregningsforskriften § 3 første ledd andre sammenholdt med tredje setning. Særtillegg er ikke tilleggspensjon. § 3-21 sørger for at unge uføre får tilleggspensjon.

De tilfellene hvor særtillegget skal inngå i «skattekompensasjonsgrunnlaget» fremgår av omregningsforskriften § 3 tredje ledd.)

Jeg har skrevet en del om konverteringen av unge uføre. Det er ikke noe spesielt med konverteringen av unge uføre, men det er en gruppe som har ganske lik pensjon, slik at det jeg skriver gjelder likt for en stor gruppe personer. Jeg har også skrevet en del om minstepensjonister. Jeg har ikke skrevet om konverteringen av brukere med uførepensjon hvor deler av uførepensjonen skyldes yrkesskade ble beregnet med yrkesskadefordeler, eller gjenlevende uførepensjonister ektefelle som mottar uførepensjon beregnet med avdødes rettigheter eller andre mer spesielle tilfelle.

Dersom hele uførheten skyldes yrkesskade, eller bare deler av uførheten skyldes yrkesskade men sluttpoengtallet fastsatt ved omregning av inntekt på skadetidspunktet er lavere enn vanlig fastsettelse av sluttpoengtallet, så er det ingen særregler for omregningen. Disse tilfellene følger § 3 i omregningsforskriften. Dersom den delen som skyldes yrkesskade er beregnet med et høyere sluttpoengtall skal det fastsettes to beregningsgrunnlag, ett for hver av delene. Man skal da ikke omregne desemberpensjonen slik den kommer til utbetaling, men man må finne ut størrelsen på de to delene uførepensjonen består av, og omregne disse. Skattekompensasjonen skal imidlertid skje ut fra størrelsen på den samlede uførepensjonen som kommer til utbetaling i desember. Men denne skal kun brukes for å velge bokstav etter omregningsforskriften § 3 tredje eller fjerde ledd. Så skal begge to grunnlagene skattekompenseres med denne satsen/bokstaven. (Begge delene må justeres opp til en uføregrad på 100 prosent. Det samme gjelder desemberpensjonen hvis uføregraden er under 100.)

Tilleggspensjon til unge uføre med et garantert fremtidig pensjonstall på 3,5 ytes tidligst fra fylte 20 år, før det mottar personer som er innvilget ung ufør minstepensjonen. (Dette er måneden man fyller 20 år, ikke måneden etter. Dette er regulert i ftrl. § 3-21 femte ledd, ikke § 22-12.

Gjeldende grunnbeløp per 1. mai 2014: kr. 88.370
Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2014: kr. 87.328

Noen begreper

Beregningsgrunnlag = grunnlag for utmåling av uføretrygd. (Man får 66 prosent av beregningsgrunnlaget utbetalt, jf. § 12-13, dette gjelder uavhengig av om grunnlaget er fastsatt etter loven (§ 12-11) eller forskriften (§ 3).)

Fiktivt beregningsgrunnlag = beregningsgrunnlag for uføretrygd som ikke er fastsatt etter folketrygdloven § 12-11, men etter omregningsforskriften § 3. (Gjelder personer som har uførepensjon og overføres til ny uføretrygd. Det er «fiktivt» siden det ikke er fastsatt ut fra reglene i § 12-11 (de tre beste av fem år før uføretidspunktet), men ut en omregning basert på størrelsen på uførepensjonen.)

«Skattekompensasjonsgrunnlag» = (desemberpensjonen*12)*gjennomsnittlig G i 2014 (87.328)/G per 1. mai 2014 (88.370).
(Dvs. første til tredje ledd i omregningsforskriften § 3. Dette beløpet må justeres til 100 prosent uføregrad hvis bruker har gradert ytelse.) (Dette er et uttrykk jeg har funnet på selv.)
Dette beløpet skal skattekompenseres ut fra valgt bokstav i tredje eller fjerde ledd, så evt. justeres for trygdetid; bruker får 66 prosent av dette grunnlaget (§ 2 andre ledd første setning) justert for uføregrad og trygdetid (sml. § 2 andre ledd tredje setning). Det kan også være at bruker at har lav egen opptjening, som da kan få en av minsteytelsene.

Merknad til paragrafhenvisningene: Linker til folketrygdloven 12 er til ny lovtekst som trer i kraft 1. januar 2015. Før endringen trer i kraft kommer lovteksten frem ved å klikke på «Ikke-ikrafttrådt». (Etter at endringen er trådt i kraft vil linkene til paragrafer i kapittel 3 gjenfinnes ved å klikke på «Historikk».)

Om konverteringen/omregningen

Forskriften § 3 første ledd første setning sier:

«Ved fastsetting av grunnlaget for beregning av uføretrygd tas det utgangspunkt i personens grunn- og tilleggspensjon per 31. desember 2014 uten reduksjon for uføregrad.» § 3 andre ledd sier: «Grunn- og tilleggspensjon som definert i første ledd skal omregnes til en årlig størrelse basert på folketrygdens gjennomsnittlig grunnbeløp for 2014.»

I tredje og fjerde ledd er det skattesatser for skattekompenseringen.

(Ved redusert trygdetid (under 40 år) må man i tillegg justere for dette; men dette gjøres etter at man har skattekompensert. Se omregningssforskriften § 3 femte ledd.)
Og så står man igjen med det fiktive beregningsgrunlaget. (Dette fastsettes, som vanlige beregningsgrunnlag fastsatt etter § 12-11, uten desimaler.)

En uføretrygdet får 66 prosent av beregningsgrunnlaget (enten det er fiktivt eller fastsatt etter § 12-11), evt. nedjustert for redusert trygdetid og uføregrad under 100 prosent (§ 12-13). Men skulle vedkommende ha lav egen opptjening får han i stedet en av minsteytelsene. (Man får ikke 66 prosent av minsteytelsen, men minsteytelsen. (Som også justeres for manglende trygdetid og uføregrad under 100 prosent.))

«Grunn- og tilleggspensjon som definert i første ledd skal omregnes til en årlig størrelse basert på folketrygdens gjennomsnittlig grunnbeløp for 2014.»

Formuleringen i forskriften kan være vanskelig å forstå, den sier at desemberpensjonen skal omregnes til en «årlig størrelse basert på folketrygdens gjennomsnittlig[e] grunnbeløp for 2014».

Som nevnt blir dette slik: (desemberpensjonen*12)*87.328/88.370. (Hvis uføregraden er under 100 må desemberpensjonen oppjusteres.)

Hva det faktisk betyr å justere ut fra det gjennomsnittlige grunnbeløpet er vanskelig å forstå ut fra forskriftsteksten. Høringsnotatet gir liten veiledning, men begrunnelsen som gis på side 50 (PDF-filen, se nummereringen nederst på siden) gir i det minste noe veiledning: «personens grunn- og tilleggspensjon per desember 2014 omregnet til en årlig størrelse uten reduksjon for uføregrad, skal fastsettes [til] et beløp, utregnet etter forskjellen i beskatning av uførepensjon og arbeidsinntekt i 2014.»

Det er ikke meningen at man skal se på «pensjonsbeholdningen» på nyttårsaften, altså legge sammen årets utbetalinger. Det ville i så fall ført til at personer som ble innvilget uførepensjon i løpet av året ville fått et lavt beregningsgrunnlag for uføretrygden. (Tilsvarende hvis man har fått endret uføregrad og nytt uføretidspunkt i løpet av året.) Man tar den pensjonen som utbetales i desember (før skatt), ganger med tolv og omregner til en årlig størrelse basert på gjennomsnittlig G. (Evt. kan se det slik at det å gange med 12 er «innbakt» i formuleringen om omregning til en årlig størrelse.

I høringsnotatet s. 49 (pkt. 9.3) sies det at «Departementet foreslår at det tas utgangspunkt i personens grunn- og tilleggspensjon per 31. desember 2014 og at disse omregnes til en årsinntekt. Det skal altså ikke tas hensyn til eventuelle endringer i personens grunn- og tilleggspensjon i løpet av 2014.» Dette gir klart uttrykk for at man ikke kan ta utgangspunkt i personens «beholdning» av utbetalt uførepensjon i løpet av året.) Strengt tatt tas det hensyn, men det tas kun hensyn til «sluttresultatet», altså størrelsen på uførepensjonen på slutten av året. Det fiktive beregningsgrunnlaget skal tilsvare den utbetalingen av uførepensjon man får på det tidspunktet man overføres til uføretrygd. Altså: Det fiktive beregningsgrunnlaget i januar 2015 skal tilsvare situasjonen uførepensjonisten befinner seg i på konverteringstidspunktet.

I Prop. 130 L (2010–2011) pkt. 9.3.4 sies det at «omleggingen av uføreytelsen har klare likhetstrekk med endringene i beregningsreglene for rehabiliterings- og attføringspengene i 2002.» (En forskjell er at overføringen til uføretrygd er varig, og så lenge det ikke skjer noen endringer så vil uføretrygden bli utbetalt med grunnlag i det fiktive beregningsgrunnlaget, og dette kan gjelde for mange år.) Se Vedlegg 2 til kap. 10 Del II - Kap 10 Rehabiliteringspenger og forskrift 14.11.2001 nr 1278 om overgangsregler for rehabiliteringspenger [OPPHEVET].

Ved å ta utgangspunkt i desemberpensjonen og omregne denne slik at den gir uttrykk for hva pensjonen ville vært på årsbasis (dersom man summerer hvert av årets månedsutbetalinger), så finner man frem til den inntekten en bruker skal beskattes for, og det er derfor dette beløpet skattekompenseringen etter omregningsforskriften § 3 tredje ledd [gifte, samboere] og fjerde ledd [ugifte] skal gjøres med. Ved å omregne desemberpensjonen slipper man å ta høyde for tilfeller hvor bruker ikke har mottatt uførepensjon hele året eller det har skjedd endringer i uførepensjonen i løpet av året.

Hvis det skulle vise seg at en annen beregning, ut fra størrelsen på uførepensjonen tidligere i året, skulle gi et høyere «skattekompensasjonsgrunnlag» enn en omregning basert på desemberpensjonen, så er det forskriften § 3 gir anvisning på en omregning med grunnlag i desemberpensjonen (dvs. grunn- og tilleggspensjonen, særtillegget skal kun tas med i nærmere angitte tilfelle).

Når man omregner for gjennomsnittlig grunnbeløp, så kommer man frem til et lavere beløp enn det 12 ganger desemberpensjon utgjør. Når man omregner ut fra gjennomsnittlig grunnbeløp så kommer man frem til et beløp som tilsvarer det som utbetales av uførepensjon i løpet av et kalenderår, 4 måneder med gammel G (fra 2013), 8 måneder med ny G (fra 2014). Det er dette beløpet en uførepensjonist blir skattlagt for.

«Skattekompensasjonsgrunnlaget» skal tilsvare det bruker i løpet av 2014 mottok i uførepensjon, ved en uføregrad på 100 prosent. (Eller ville ha mottatt i tilfelle hvor bruker ikke hadde uførepensjon hele året, eller hadde ulike uføregrader i løpet av året, eller det skjedde en annen endring av utbetaling av uførepensjon i løpet av året. Merk at det ikke skal justeres for trygdetid (forhøyes opp til 40 år hvis bruker ikke har full trygdetid ved beregningen av grunnpensjonen) før man skattekompenserer, men etter.

Det skal forøvrig ikke kompeneres på noe vis for at bruker har under 40 poengår ved beregning av tilleggspensjonen. Poengår er ikke en størrelse som videreføres til ny uføretrygd. Reglene om trygdetid videreføres, og man må (opp-)justere grunnlahget for manglende trygdetid, da (det fiktive) beregningsgrunnlaget for uføretrygd skal nedjusteres igjen ved utbetalingen, jf. § 12-13 fjerde ledd. (Også en ytelse med grunnlag et «vanlig» beregningsgrunnlag fastsatt etter reglene i § 12-11 skal nedjusteres hvis trygdetiden er under 40 år, se § 12-12 (om trygdetid) og § 12-13 fjerde ledd (om uføretrygdens størrelse). Det samme gjelder hvis en person får en minsteytelse.)

«Full tilleggspensjon ytes til den som har minst 40 poengår.», folketrygdloven § 3-8 andre ledd. («Minst» er noe misvisende: man får ikke en større tilleggspensjon hvis man har flere enn 40 poengår. Har man flere enn 40 år med pensjonspoeng så reduseres årene etter 1991 ved utmålingen, se § 3-8 fjerde ledd. Dette har først og fremst betydning hvis man også har poengår før 1992, men gir uttrykk for at man uansett ikke skal regne med flere enn 40 poengår.) At det ikke justeres for at tilleggspensjonen er beregnet med færre poengår enn 40 sees ved at det er desemberpensjonen som skal omregnes, og størrelsen på denne vil være avhengig av antall poengår (og størrelsen på sluttpoengtallet), og det er ingen regler i omregningsforskriften § 3 (eller andre paragrafer) som sier at man skal justere (desember-)pensjonen for manglende poengår. Etter at man har skattekompensert skal man (opp-)justere for manglende trygdetid, omregningsforskriften § 3 femte ledd, men altså ikke for manglende poengår.

Trygdetid er en faktor som reduserer grunnpensjonen og særtillegget etter at denne er utmålt. Poengår er med på å bestemme størrelsen på tilleggspensjonen. Hverken grunnpensjon eller tilleggspensjon videreføres til ny uføretrygd. I Prop. 130 L (2010–2011) sies det at

«På samme måte som i dag, vil det kunne oppfattes som urimelig om en person som har liten tilknytning til Norge skal få like høy uføretrygd som en som har bodd i Norge hele livet. …

… I dag reduseres den inntektsavhengige delen (tilleggspensjonen) dersom en har færre enn 40 poengår. Siden den nye uføretrygden ikke beregnes på grunnlag av poengår, foreslås det at hele uføretrygden reduseres ut fra manglende trygdetid.» (pkt. 7.7.4)

Dersom man har bodd i Norge hele sitt liv er det ikke mulig å få færre enn 40 år med trygdetid. Ved innvilgelse av uførepensjon kan man ha færre enn 40 år frem til uføretidspunktet, men det regnes også med fremtidig trygdtid (ftrl. § 3-5 tredje ledd og § 3-6). For en som har bodd i Norge hele sitt liv frem til uføretidspunktet vil det ikke kunne skje noen reduksjon etter 4/5-regelen (§ 3-6 tredje ledd). Grunnpensjonen er en inntektsuavhengig ytelse, og det holder å bo i Norge for å opptjene full trygdetid. (For uførepensjon, men ikke uføretrygd, kan man opptjene trygdetid ved å ha pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, ftrl. § 3-5 fjerde ledd.)

Tilleggspensjon (§ 3-8) er en inntektsavhengig ytelse. Tilleggspensjonen beregnes ut fra sluttpoengtallet og antall poengår. En person kan bo i Norge hele sitt liv uten å opptjene rett til tilleggspensjon. Selv om en person har vært mange år i arbeid, behøver ikke det likevel bety at vedkommende opptjener full tilleggspensjon beregnet med 40 poengår.

Sluttpoengtallet (§ 3-11) beregnes ut fra år med opptjente pensjonspoeng (år man har hatt inntekt over grunnbeløpet) og godskrevne fremtidige pensjonspoeng (§ 3-18). Videre regnes det også med fremtidige pensjonspoeng. (Det er kanskje heller mer snakk om fremtidig pensjonspoeng og fremtidige pensjonsår, siden det er det samme fremtidige poengtallet som gjelder alle disse årene.) Har man ikke rett til fremtidige pensjonspoeng (se § 3-17) blir tilleggspensjonen beregnet kun ut fra de opptjente pensjonspoengene og poengår.

Tilleggspensjonen regnes så ut fra sluttpoengtallet (snitt av opptjente pensjonspoeng og det godskrevne fremtidige pensjonspoenget) og antall poengår (år med opptjente pensjonspoeng og godskrevne fremtidige pensjonspoeng). (§ 3-14 og § 3-19 gjelder opptjening og godskriving av pensjonspoeng etter at en person er innvilget uførepensjon.)

De fremtidige pensjonspoengene kan påvirke størrelsen på sluttpoengtallet (ftrl. §§ 3-11 og 3-12. «Fremtidige poengår» kan påvirke størrelsen på tilleggspensjonen, ved at vedkommende får full tilleggspensjon på 40 år. Poengår er definert i § 3-10 og omfatter år med opptjente pensjonspoeng (§ 3-13) og år med fremtidige pensjonspoeng (§ 3-18).

Uførepensjon har et skille mellom en inntektsuavhengig komponent (grunnpensjon) og en inntektsavhengig komponent (tilleggspensjon). (Har man lav tilleggspensjon er også særtillegget inntektsuavhengig). Uføretrygd består ikke av to komponenter (én inntektsuavhengig, én inntektsavhengig). Som nevnt mente Arbeidsdepartementet at uføretrygden skulle avkortes hvis tilknytningen til Norge var svak. Dette gjøres ved at trygdetid videreføres som en «reduksjonsfaktor». Men manglende trygdetid (under 40 år) vil redusere hele ytelsen uføretrygd, ikke som for uførepensjon hvor det bare er grunnpensjonen (og særtillegget) som reduseres. Tilleggspensjonen reduseres som følge av at antall poengår er under 40. Det er ingen direkte kobling mellom trygdetid og poengår. Men kan ha 40 år med trygdetid men 0 (eller f.eks. 19 eller 39) poengår. Har man bodd i Norge i hele sitt liv vil man ha vært medlem og opptjent full trygdetid på 40 år. Men tilleggspensjonen vil avhenge av opptjente pensjonspoeng, så hvis man f.eks. har studert en del og ikke har hatt inntekt, vil antall poengår lett kunne være under 40.

Selv om uføretrygd ikke består av to komponenter, så finnes det to former for ytelser: én som i sin helhet er inntektsuavhengig (minsteytelsen, se ny § 12-13 andre ledd) og én som i sin helhet er inntektsavhengig (ytelse beregnet ut fra beregningsgrunnlaget, se ny §§ 12-11 og 12-13 første ledd). Begge disse kan reduseres ut fra manglende trygdetid. Hvis en person hadde trygdetid på 38 år og 35 poengår ved beregningen av uførepensjonen, så vil (den konverterte) uføretrygden i sin helhet reduseres ut fra trygdetiden på 38 år. Poengtall og poengår videreføres ikke til uføretrygd, men det er desemberpensjonen som skal omregnes, og denne vil være beregnet ut fra størrelsen på sluttpoengtallet og antall poengår. Men det vil ikke skje noen justering av (det fiktive) beregningsgrunnlaget ut fra at tilleggspensjonen var beregnet med færre enn 40 poengår, dette kommer bare til uttrykk i størrelsen på beregningsgrunnlaget, som altså er beregnet ut fra størrelsen på desemberpensjonen. Selve beregningsgrunnlaget for uføretrygd vil derimot ikke være redusert på grunn av trygdetid på under 40 år (se omregningsforskriften § 3 femte (nest siste) ledd). Dette fordi det ved utmålingen av uføretrygd ut fra beregningsgrunnlaget skal (hele) uføretrygden reduseres hvis trygdetiden er under 40 år.

Til personer som har opparbeidet liten eller intet beregningsgrunnlag gis det en av minsteytelsene. (Hvis en person har et beregningsgrunnlag som gir en uføretrygd som er lavere enn minsteytelsen, så vil denne personen i stedet få minsteytelsen.) Dette gjelder enten beregningsgrunnlaget er fastsatt på bakgrunn av en omregnet uførepensjon eller etter de nye reglene for uføretrygd i § 12-11. Det gis da den samme minsteytelsen. Det er ikke egne regler om minsteytelse til personer som har fått sin uførepensjon omregnet til uføretrygd. (De fleste minstepensjonister vil forøvrig bli overført en av minsteytelsene. Minstepensjonister som vil få en høyere uføretrygd enn minsteytelsen, må være gift (eller samboer) og motta full grunnpensjon (altså ikke 85 prosent av grunnbeløpet))

Alle med uførepensjon vil få et beregningsgrunnlag som er større enn 0 kroner. (Men de vil likevel kunne få en minsteytelse.) Derimot kan nye uføretrygdede (med virkningstidspunkt på uføretrygden tidligst 1. januar 2015) kunne få et beregningsgrunnlag på 0 kroner hvis de ikke har noen opptjening (pensjonsgivende inntekt) fem år før uførhet. (Det finnes regler om minstenivå på IFU, se ny § 12-9, men det finnes ikke regler om minstestørrelse på beregningsgrunnlaget (ny § 12-11).)

En person med full grunnpensjon, men som ikke er gift, og en tilleggspensjon som ligger rundt fullt særtillegg vil konverteres til minsteytelsen for enslige (2,48 G). Dersom vedkommende minstepensjonist er gift, og mottar full grunnpensjon, vil omregningen til fiktivt beregningsgrunnlag medføre at uføretrygden blir større enn minsteytelsen for gifte på 2,28 G. Dersom vedkommende minstepensjonist er gift, men mottar grunnpensjon på 85 prosent av grunnbeløpet, så vil omregningen til fiktivt beregningsgrunnlag medføre at uføretrygden blir mindre enn minsteytelsen for gifte på 2,28 G. (Se høringsnotatet pkt. 9.3, s. 49–50.)

Mer om trygdetid

Fastsettelse av trygdetid er i hovedsak lik for uførepensjon og uføretrygd, men det er en forskjell: For uførepensjon vil år med pensjonspoeng telle som et helt år med trygdetid. Se folketrygdloven § 3-5 fjerde ledd: «Et kalenderår som medlemmet har opptjent pensjonspoeng i, regnes som et helt års trygdetid.» (Det er ellers ingen sammenheng mellom trygdetid og pensjonspoeng. Tilleggspensjon beregnes med pensjonspoeng, men ikke trygdetid. Grunnpensjonen avhenger av antall år med trygdetid, men ikke ut fra pensjonspoeng. Selv om pensjonspoengene ikke inngår i beregningen av grunnpensjonen, kan likevel det at man opptjener pensjonspoeng få betydning for trygdetiden og dermed størrelsen på grunnpensjonen.) For de fleste har ikke dette noe å si, de er uansett medlem av folketrygden hele året fordi de er bosatt i Norge. Men for folk som jobber i Norge deler av et år, og flytter frem og tilbake fra utlandet, kan bestemmelsen ha noe å si.

Bestemmelsen i § 3-5 fjerde ledd videreføreres ikke i ny uføretrygd. (Se Prop. 130 L (2010–2011) pkt. 7.7.4.)

I forskriften § 2 andre ledd tredje setning sies det at «Trygdetiden … som er fastsatt for beregning av uførepensjonen per 31. desember 2014 legges til grunn.»

Det kan ved første blikk synes å være vanskelig å få øye på poenget med en slik bestemmelse. I høringsnotatet s. 48 (pkt. 9.2) sies det at «Departementet foreslår også at det skal gå fram av forskriften at den trygdetiden som er fastsatt i uførepensjonssaken per 31. desember 2014 skal benyttes i overgangssaker, det vil si at en ikke benytter de nye bestemmelsene i § 12-12 ved fastsetting av trygdetid.» Jeg antar at bakgrunnen for dette er den nevnte endringen i reglene om fastsettelse av trygdetid. Dette er den eneste materielle endringen i bestemmelsene om trygdetid, i Prop. 130 L s. 105 sp. 2 (pkt. 7.7.4) sies det: «… Årsaken er at uføretrygden ikke lenger vil være basert på pensjonspoeng. For øvrig foreslås det ikke materielle endringer.»

Man skal altså ikke anvende de nye reglene om trygdetid, hvor år med pensjonspoeng ikke skal telle som helt år med trygdetid. Man skal regne med trygdetid som er fastsatt ut fra bestemmelsen i § 3-5 fjerde ledd. (Men for de aller fleste vil dette uansett ikke ha noe å si. Om de ikke har hatt inntekt over grunnbeløpet et år, vil de antagelig ha vært bosatt i Norge det året, og dermed også medlem av folketrygden hele året.)

Forskriften § 3 femte ledd bruker begrepet «egen trygdetid», dette er ikke definert noe sted. Er antagelig ment å være det samme som § 2 andre ledd tredje setning.

Barnetillegg

Det er ikke foreslått noen særlige endringer i reglene om barnetillegg. I motsetning til andre tillegg (ektefelletillegg i uførepensjon, og gjenlevendetillegg i uføretrygd) så er det ingen særregler som gjelder omregnede uførepensjoner kontra nye uføretrygder. (Det gis ikke ektefelletillegg i uføretrygd, og innvilgede ektefelletillegg i uførepensjon skal ikke forlenges). Barnetillegget skal fortsatt utgjøre 40 prosent av grunnbeløpet per år per barn.

Fribeløpet skal økes til 4,6 ganger grunnbeløpet for ett barn som bor sammen med begge foreldrene (fra 3,3366 G + 0,4 G for det første barnet) og 3,1 ganger grunnbeløpet for ett barn som bor sammen med én av foreldrene (fra 2,6433 G). Fribeløpet økes med 40 prosent av grunnbeløpet for hvert ekstra barn (samme som for uførepensjon). (Se § 12-16 for ny uføretrygd og § 3-26 for uførepensjon.)

Ektefelletillegget og gjenlevendetillegget skal inngå i den samlede inntekten som kan redusere barnetillegget. Det er ikke slik for uførepensjon. (Det finnes ikke gjenlevendetillegg for uførepensjon, i stedet finnes det særlige beregningsregler. Beregning av uførepensjon som som inkluderer avdødes rettigheter vil typisk føre til en høyere yrelse, og uførepensjonen inngår i den samlede inntekten som kan redusere utbetalingen av barnetillegget. Ektefelletillegget vil derimot ikke redusere barnetillegget i uførepensjonen.)

Siden allerede innvilgede ektefelletillgg skal omregnes til uføretrygd, og dermed gå (kraftig) opp, vil personer som både mottar ektefelletillegg og barnetillegg antagelig oppleve at barnetillegget reduseres etter 1. januar 2015, selv om fribeløpet går opp.

Omregning av uførepensjon til uføretrygd – konverteringer av unge uføre

Jeg har delt opp beregningene i fire grupper med «unge uføre»:
1. Ugift
2. Gift/samboer, med redusert (85 %) grunnpensjon
3. Gift/samboer, med hel (100 %) grunnpensjon
4. Ugift ung ufør som ikke fyller 20 år innen utgangen av 2014

HVIS
1. uføregraden er 100 %
2. trygdetiden er 40 år (maks)
3. alle år med pensjonspoeng er etter 1991, dvs. pensjonsprosenten er 42 alle år
(1 har betydning for grunnpensjon og tilleggspensjon, 2 har betydning for grunnpensjon, 3 har betydning for tilleggspensjon.)

SÅ er uførepensjon til de fire gruppene av unge uføre:

[1] UGIFT (ikke samboer eller gift)

Grunnpensjon (GP): 1 G (88.370)
Tilleggspensjon (TP): 88.370*3,5*0,42=129.903,9

[Det er ikke nødvendig å regne ut dette (og ikke noe man skal regne ut), man skal omregne den enkelte brukers desemberpensjon. Når man først vet størrelsen på mai-pensjonen beregnet med nytt grunnbeløp vet man også (i hovedsak) desemberpensjonen. Så lenge det ikke skjer noen endringer i resten av året, så kan man beregne det fiktive beregningsgrunnlaget. Hvis man ikke forventer noen endringer i uførepensjonen man mottar etter mai 2014, så har man grunnlaget for å beregne «skattekompensasjonsgrunnlaget» (omregningsforskriften § 3 første og andre ledd.)]

Samlet: 88.370+129.904=218.274 (per år)

Per måned får man 1/12 av disse beløpene:

GP: 88.370/12=7364,17
TP: 129.904/12=10.825,33

Samlet er månedspensjonen altså kr. 7364+10.825=18.189
(Men merk at det ikke vil bli utbetalt 12 måneder med dette beløpet, januar 2015-utbetalingen vil være en konvertert uførepensjon. Dette beløpet skal likevel omregnes til en årlig størrelse. Men det beløpet man til slutt skal skattekompensere er et annet beløp enn dette ganget med tolv.)

Per år: 18.189*12=218.268

(Dette er et litt lavere beløp enn vist over, men skyldes at beløpene avrundes og utbetales månedlig. Dette varierer. Noen år har avrundingen ført at til en uførepensjonist har mottatt mer per enn den årlige størrelsen på grunnpensjonen og tilleggspensjonen. Månedsytelsene avrundes til nærmeste hele krone, se folketrygdloven § 22-11.)

For å konvertere dette beløpet, kr. 218.268, til uføretrygd må man gjennom flere steg.

Se omregningsforskriften § 3:

§ 3 første ledd: grunn- og tilleggspensjonen per 31. desember 2014, 100 prosent uføregrad (hvis uføregraden er under 100 blir den forhøyet for å kunne fastsette det fiktive beregningsgrunnlaget; men utbetalingen skjer etter den faktiske uføregraden), omregnet til en årlig størrelse

G-omregning:
218.268*87.328/88.370=215.694,3295688582
(Utregningen over av samlet utbetalt UP i 2014 gir som svar kr. 215.700, se nedenfor.)

Så skattekompensasjon:

§ 3 FJERDE ledd (forhøyet minsteytelse) bokstav f:

«f) Dersom beløpet etter første til tredje ledd er fra 180 001 kroner til 260 741 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,41610 og deretter økes med 86 063 kroner.»
218.268,33*1,41610+86.063=395152,782

Kr. 395.153 er det fiktive beregningsgrunnlaget.

Bruker får 66 prosent av dette grunnlaget utbetalt (før skatt):
0,66*395.153=kr. 260.800,98 (per år; men uføretrygd utbetales per måned)

Per måned: 260800,98/12=kr. 21.733,415

Månedsutbetalingen per år:
21.733*12=260.796

Minsteytelsen for enslige unge uføre: 2,91 G
2,91*88.370=257.156,7
257.157/12=21.429,75
Per måned/år: 21.430*12=257.160
(Konverterte brukere som har fått tilleggspensjon beregnet etter § 3-21 får ikke den nye minsteytelsen (selv om de hadde «den gamle»), de får i stedet omregnet uførepensjonen sin til et fiktivt beregningsgrunnlag. Uførepensjonen skal konverteres selv om de ikke har noen egen opptjening av pensjonspoeng. Derimot vil minstepensjonister (se § 3-4) konverteres til en av de nye minsteytelsene. Minstepensjonister mottar særtillegg (se § 3-3). Fordi særtillegget ikke skal inngå i «skattekompensasjonsgrunnlaget» vil en ytelse beregnet etter det fiktive beregningsgrunnlaget for minstepensjonister bli mindre enn minsteytelsen. Det gjelder noen unntak hvor særtillegget tas med, i disse tilfellene vil beregningsgrunnlaget være større enn minsteytelsen.)


Samlet uførepensjon som utbetales i 2014:

Fire måneder med G per mai 2013 (januar til april 2014):

Ung ufør (ugift) utregnet med G for 2013 = 85.245

Grunnpensjon: 1 G (85.245)
Tilleggspensjon: 85.245x3,5x0,42=125.310,15
Samlet: 85.245+125.310=kr. 210.555 (per år)

Per måned:
GP: 85.245/12=7103,75
TP: 125.310/12=10.442,5
Samlet: 7104+10.443=17.547 (per år: 210.564)

I 2014 utbetales uførepensjonen i fire måneder (januar til april) med G = 85.245:

17.547*4=70.188

I 2014 utbetales uførepensjonen i åtte måneder (mai til desember 2014) med G per mai 2014 (88.370):

18.189*8=145.512

Samlet utbetalt i 2014:

70.188+145.512=215.700

Det er dette beløpet justeringen for gjennomsnittlig grunnbeløp i 2014 er ment å tilsvare.

(Desemberpensjonen justert ut fra gjennomsnittlig G for 2014 gir kr. 215.694; dette er det største avviket jeg har sett; andre utregninger jeg har foretatt har gitt et avvik på tre kroner, noen har gitt et avvik på én krone.)

[2] Ung ufør, gift/samboer, med redusert grunnpensjon (0,85 G)

Grunnpensjon: 0,85*88.370=75.114,5
Tilleggspensjon: 88.370*3,5*0,42=129.903,9 [uendret]
(Samlet per år: 75.115+129.904=205.019)

Per måned: GP: 75114,5/12=6259,5417
TP: 129.904/12=10.825,33333333333
Samlet: 6260+10.825=17.085

Per år: 17.085*12=kr. 205.020

G-omregning:

205.020*87.328/88.370=202.602,541133869

§ 3 TREDJE ledd (ordinær minsteytelse) bokstav f:

«f) Dersom beløpet etter første til tredje ledd er fra 165 480 kroner til 260 741 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,41610 og deretter økes med 72 269 kroner.»
202.602,54*1,41610+72.269=359.174,456894

Bruker får 66 prosent av dette grunnlaget utbetalt (brutto):

0,66*359.174=237.054,84

Per måned: 237.055/12=19.754,58333333333
(Denne utbetalingen gjelder for fire måneder: januar til april 2015.)

Månedsutbetalingene i løpet av et år: 19.755*12=237.060
(om den ble utbetalt fra mai 2014 til april 2015)

Minsteytelsen for gifte unge uføre: 2,66 G
2,66*88.370=235.064,2

Minsteytelsen per måned: 235.064/12=19.588,67

[3] Ung ufør, gift/samboer, med u-redusert grunnpensjon (1 G)

Utregningen av det beløpet som skal skattekompenseres («skattekompensasjonsgrunnlaget») er likt som for bruker som er enslig, forskjellen er at valg av bokstav her skal etter § 3 tredje ledd, ikke fjerde ledd.

[DENNE DELEN ER UENDRET SAMMENLIGNET MED EN [1] UGIFT UNG UFØR:]

Per år:

Grunnpensjon: 1 G (88.370)
Tilleggspensjon: 88.370*3,5*0,42=129.903,9
Samlet: 88.370+129.904=218.274

Per måned:

GP: 88.370/12=7364,166666666667
TP: 129.904/12=10.825,33333333333
Samlet: 7364+10.825=18.189

Per år: 18.189*12=218.268

G-omregning (ut fra gjennomsnittlig grunnbeløp i 2014):
218.268*87.328/88.370=215.694,3295688582

[MEN HER ER DET EN FORSKJELL:]

§ 3 TREDJE ledd (ordinær minsteytelse) bokstav f:

«f) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 165 480 kroner til 260 741 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,41610 og deretter økes med 72 269 kroner.»
(Dette er samme skattefaktor som for gift ung ufør med grunnpensjon på 85 prosent av G. Spennet er såpass stort at det ikke blir noen forskjell her. Valg faktor/sats avhenger kun av om bruker er gift/samboer, og ikke (i tillegg) av om ektefelle/samboer har inntekt eller egen pensjon/trygd. (Slik det er med størrelsen på grunnpensjonen, jf. ftrl. § 3-2.) Men det er en annen faktor sammenlignet med ugift ung ufør, siden faktoren her er blitt valgt fra fjerde ledd.)

215.694,33*1,41610+72.269=377.713,740713

Bruker får 66 prosent av dette grunnlaget utbetalt (brutto):

0,66*377.714=249.291,24

Per måned: 249.291/12=20.774,25
(Dette beløpet (avrundet) blir utbetalt de fire første månedene i 2015, og også i mai og juni, men med etterbetaling i juli som følge av G-justeringen.)

Månedsytelsen utbetalt i 12 måneder=20.774*12=249.288

Minsteytelsen for gifte unge uføre: 2,66 G
2,66*88.370=235.064,2
Minsteytelsen per måned: 235.064/12=19.588,66666666667

(Minsteytelsen er den samme, uavhengig av størrelsen på uførepensjonen, siden det som er avgjørende for valget mellom de to satsene er om bruker er gift/samboer.)

[4] Ung ufør som ikke har fylt 20 år før desember 2014

Hvis bruker er innvilget ung ufør, men ikke fyller 20 før etter 31.12.2014 så mottar han minstepensjonen (2 G, bestående av 1 G i grunnpensjon og 1 G i særtillegg). (Det virker temmelig lite sannsynlig at noe en slik person vil ha hatt noen egen opptjening av betydning. De pleier heller ikke å være gift eller være i et samboerforhold.)

Det som da skal konverteres er grunnpensjonen. Særtillegget er ikke tilleggspensjon.

GP: 88.370/12=7364,1667
ST: 88.370/12=7364,1667
Samlet pensjon i desember 2014: 7364+7364=14.728

Men det er altså kun grunnpensjonen som skal konverteres.

Grunnpensjon per år: 7364*12=88.368 [Dette er to kroner under grunnbeløpet. Det er fordi pensjonen utbetales månedlig, og på grunn av avrunding nedover forsvinner (omtrent) 17 øre per måned.]
Årsbeløpet omregnet basert på folketrygdens gjennomsnittlig grunnbeløp for 2014: 88.368*87.328/88.370=87.326,0235 [Dette er to kroner under gjennomsnittlig grunnbeløp for 2014 (kr. 87.328).]

§ 3 FJERDE ledd (forhøyet minsteytelse) bokstav d:

«d) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 78 595 kroner til 162 709 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 2,00658 og deretter reduseres med 26 439 kroner.»

(Bokstav d i § 3 tredje og fjerde ledd er like.)

87.326,02*2,00658-26.439=148.787,645

66 prosent av 148.788: kr. 98.200,08 (per år)

Dette er under minsteytelsen for ugifte, som er 2,48 G. [Dette er altså ikke minsteytelsen for unge uføre som ikke er gift.] Bruker får derfor i stedet minsteytelsen.
2,48*88.370=219.157,6

Per måned: 219.158,6/12=18.263,13333333333
Månedsytelsen per år: 18.263*12=219.156

Minsteytelsen er høyere (bruker er under 20 år) og bruker får derfor minsteytelsen, ikke 66 prosent av eget (fiktivt) beregningsgrunnlag.

Ved fylte 20 år vil bruker gå over til minsteytelsen på 2,91 G for enslige unge uføre. (88.370*2,91=257.156,7 per år, per måned: 21.429,725=21.430. Månedsytelsen per år: 21.430*12=257.160). Hadde vedkommende fylt 20 år senest i desember 2014 ville han fått kr. 21.733 per måned hvis han fyller 20 i 2015.)

Høringsnotatet s. 49 (pkt. 9.3) sier at «Personer som mottar særtillegg vil i all hovedsak bli ivaretatt gjennom de nye minsteytelsene, og fordeler som er utledet av avdød ektefelles opptjening eller trygdetid (gjenlevendefordelene) og ektefelletillegget foreslås videreført som særskilte tillegg.» (Det er noen unntak, se høringsnotatet om dette.)

[Ektefelletillegget er et «særskilt tillegg» til uførepensjon, men videreføres ikke i ny uføretrygd. Allerede innvilgede ektefelletillegg skal videreføres, men de fases etter hvert ut (dvs., de blir ikke forlenget; man kan ikke søke om å få tillegget utbetalt for en ny periode), jf. omregningsforskriften § 8.]

Oversikt over ytelsene til unge uføre

Oversikt over månedlig og årlig ytelse for unge uføre som er konvertert fra UP til UT: [I klammer: sammenligning med G = 85.245 (G i 2013).]
(G = 88.370)

Første linje er UP (2014), andre linje er UT (altså konvertert UP), utbetales første gang i januar 2015. Alle beløp er før skatt.

[1] Enslig:

UP: kr. 18.189 per måned, kr. 218.268 per år [kr. 17.547; 210.564]
UT: kr. 21.733 per måned, kr. 260.796 per år

Minsteytelse UT (2,91 G): kr. 21.430 per måned, kr. 257.160 per år

[2] og [3]
Gift/samboer:

[2] Redusert grunnpensjon (85 prosent av G):

UP: kr. 17.085 per måned, kr. 205.020 per år [kr. 16.481; 197.772]
UT: kr. 19.755 per måned, kr. 237.060 per år

Minsteytelse UT (2,66 G): kr. 19.589 per måned, kr. 235.068 per år

[3] Forhøyet grunnpensjon (100 prosent av G):

UP: kr. 18.189 per måned, kr. 218.268 per år [kr. 17.547; 210.564]
UT: kr. 20.774 per måned, kr. 249.288 per år

Det er altså samme utbetaling av UP (som [1]), men ikke av UT. Det er fordi skattereglene ikke er like.)

Før skatt vil det lønne seg (ut fra størrelsen på uføretrygden) å ikke være gift eller samboer ved konverteringen, hvordan det blir etter skatt kjenner jeg ikke til.

Merk at minsteytelsene skiller mellom gift/samboer og enslig. Men det er SAMME minsteytelse for alle som er gift/samboer (lever sammen). Det tas IKKE hensyn til om brukers ektefelle/samboer har inntekt, eller hvor høy (lav) denne er.

Merk også at beregningsgrunnlagene ikke skal fastettes på nytt som følge av endringer i sivilstand eller i ektefellens inntekt etter 31. desember 2014. Dette følger egentlig at § 3 første ledd, men sies uttrykkelig i § 3 sjette ledd. Men dette betyr ikke at man ikke kan bevege seg fra én minsteytelse til en annen. Videre kan man ved skifte av sivilstand gå fra å få utbetalt uføretrygd ut fra en minsteytelse til at den blir utbetalt med grunnlag i eget beregningsgrunnlag.

Dersom det skjer en endring i uførepensjonen etter 1. januar 2015 vil dette være en endring med virkningstidspunkt før dette (ellers ville det være uføretrygden som ble endret). Det må de skje en re-konvertering. Dette kan føre til at beregningsgrunnlaget for uføretrygden endres, fordi «desemberpensjonen» blir en annen størrelse.


De vanlige minsteytelsene er 2,28 G (ordinær sats) og 2,48 (høy sats), se folketrygdloven § 12-13 andre ledd.

Ordinær sats gis til personer er som lever sammen med ektefelle/samboer, høy sats til andre.

2,28*88.370=201.483,6
Per måned: kr. 201.484/12=16.790,33
Utbetalt per år: 16.790*12=201.480

2,48*88.370=219.157,6
Per måned: kr. 219.158/12=18263,17
Utbetalt per år: 18.263*12=219.156

Minstepensjoner

Minstepensjonen er på 2G. Den består av grunnpensjon (1 G eller 85 prosent av 1 G) og særtillegg+tilleggspensjon (samlet 1 G).

G = 88.370

GP (grunnpensjon): 7364 (100 %)/6260 (85 %)
ST (særtillegg): (inntil) 7364
TP (tilleggspensjon): varierer, men blir 1 G sammen med ST

Hvis særtillegget til bruker er (akkurat) på 1 G og særtillegget skal inngå i konverteringsgrunnlaget/«skattekompensasjonsgrunnlaget» (fordi bruker mottar 100 prosent av grunnbeløpet i grunnpensjon):

Månedsutbetaling:
88.370/12=7364,17
(bruker får her samme beløp i grunnpensjon og særtillegg)

Per år:
GP: 7364*12=88.368
(årsbeløpet er altså lavere enn ett grunnbeløp)
ST: 7364*12=88.368

Samlet: 88.368+88.368=176.736

G-omregnet:
176.736*87.328/88.370=174.652,0471653276

Skattekompensasjon hvis bruker er gift/samboer:

§ 3 FJERDE ledd (ordinær sats på minsteytelsen) bokstav f:
(Siden brukeren her har full grunnpensjon og er gift, så skal særtillegget tas med. Se omregningsforskriften § 3 første ledd tredje setning.)

«f) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 165 480 kroner til 260 741 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,41610 og deretter økes med 72 269 kroner.»
174.652,05*1,41610+72.269=319.593,768005

66 prosent av dette:
0,66*319.594=210.932,04

Per måned:
210.932,04/12=17.577,67

Månedsytelsen per år:
17.578*12=210.936

Minsteytelsen for gifte (2,28 G) er lavere.

2,28*88.370=201.483,6

Per måned:
201483,6/12=16.790,3

Månedsbeløpet i løpet av 12 måneder: kr. 16.790*12=201.480

Men minsteytelsen for enslige er høyere (2,48 G; kr. 219.157,6 per år), og skulle vedkommende skifte sivilstand vil han i stedet få minsteytelsen for enslige.

Hadde denne brukeren i stedet enten vært enslig, eller gift uførepensjonist som mottar 85 prosent av grunnbeløpet i grunnpensjon, skulle særtillegget ikke vært tatt med. Konverteringen vil da avhenge av størrelsen på den enkelte brukers tilleggspensjon.

Hvis man i stedet for at bruker er minstepensjonist tenker seg at bruker er enslig og brukers tilleggspensjon er akkurat 1 G, vil det fiktive beregningsgrunnlaget bli:
(Bestemmelsen om å kunne ha med særtillegget ved konverteringen (omregningsforskriften § 3 første ledd tredje setning) gjelder kun personer som er gift eller er samboer), enslige vil aldri få med særtillegget ved konverteringen. Bestemmelsen nevner ikke (homofile) partnere heller, men etter folketrygdloven § 1-5 andre ledd så er registrert partnerskap likestilt med ekteskap, og det samme er nok meningen etter forskriften. Samboer er ikke nærmere presisert i forskriften, men det må være samboerskap som er omfattet av enten folketrygdloven § 1-5 eller § 3-2. Hvis samboerskapet ikke er omfattet av en disse bestemmelsene vil vedkommende være enslig, og konverteringen skal skje etter femte ledd. Enslige får full grunnpensjon, men hvis vedkommende mottar særtillegg så skal ikke dette tas med ved konverteringen. Formuleringen i § 3 tar sikte på personer som kan få grunnpensjonen redusert til 85 prosent av grunnbeløpet, men som likevel får hele grunnbeløpet i grunnpensjon. Er man ikke gift eller samboer etter §§ 1-5 eller 3-2 vil man ikke kunne få 85 prosent av grunnbeløpet i grunnpensjon. Jeg ser ikke på noe av dette som tvilsomt, men har likvel skrevet et ganske langt avsnitt om det.)

Enslige får full grunnpensjon (100 prosent av 1 G).

GP: 7364
TP: 7364
(Den eneste forskjellen er at det her har bruker tilleggspensjon og ikke særtillegg. Men alt annet er likt.)
Samlet per måned: kr. 7364+7364=14.728
Samlet per år: kr. 14.728*12=176.736

Omregning: 176.736*87.328/88.370=174.652,0471653276

For enslige velges satsen etter § 3 FJERDE ledd (forhøyet minsteytelse):

«e) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 162 710 kroner til 180 000 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 2,36609 og deretter reduseres med 84 934 kroner.»
174.652,05*2,36609-84.934=328.308,4689845

66 prosent av beregningsgrunnlaget:
0,66*328.308=216.683,28

Per måned:
216.683/12=18.056,91666666667

Månedsytelsen i løpet av 12 måneder:
18.057*12=216.684

Minsteytelsen for enslige er 2,48 G:

2,48*88.370=219.157,6
kr. 18.263,13 per måned
Månedsytelsen per år: 18.263*12=kr. 219.156

Dette beregningsgrunnlaget medfører en utbetaling som er under minsteytelsen, og bruker får da i stedet minsteytelsen. (Men det er over minsteytelsen for gifte, så hvis vedkommende skifter sivilstand vil vedkommende i stedet få utbetalt uføretrygd med grunnlag i beregningsgrunnlaget.)

*

Hvis særtillegget og tilleggspensjonen hadde vært like store:

GP: 7364
TP: 3682
ST: 3682
(Om særtillegget skal tas med for gifte avhenger av om de har rett til full grunnpensjon eller ikke. Har brukeren ikke rett til full grunnpensjon ville grunnpensjonen vært 85 prosent av grunnbeløpet (kr. 88.370*0,85=75.114,5) per måned, altså kr. 6260.)

Bruker er enslig og da skal særtillegget ikke skattekompenseres:

7364+3682=11.046
11.046*12=132.552
132.552*87.328/88.370=134.133,6139611579

§ 3 FJERDE ledd (forhøyet minsteytelse) bokstav d:

«d) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er ra 78 595 kroner til 162 709 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 2,00658 og deretter reduseres med 26 439 kroner.»
[Bokstav d er lik i fjerde og femte ledd.]

134.134,61*2,00658-26.439=242.712,8257338
Bruker får 66 prosent av dette fiktive beregningsgrunnlaget.
0,66*242.713=160.190,58

Per måned: 160.190,58/12=13.349,215

Månedsytelsen per år: 13.349*12=160.188

Minsteytelsen er 2,48 G: kr. 18.263 per måned, kr. 219.156 per år.
Minsteytelsen er større og bruker får da denne.

*

Hvis tilleggspensjonen hadde vært kr. 7764 (altså 400 kroner høyere per måned):

GP: 7364
TP: 7764

Samlet: 7364+7764=15.128
Per år: kr. 15.128*12=181.536

G-omregning:
181.536*87.328/88.370=179.395,4487722078

§ 3 FJERDE ledd (forhøyet minsteytelse) bokstav e:

«e) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 162 710 kroner til 180 000 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 2,36609 og deretter reduseres med 84 934 kroner.»

179.395,45*2,36609-84.934=339.531,7802905

66 prosent av beregningsgrunnlaget:
0,66*339.532=224.091,12

Per måned: 224091,12/12=18.674,26

Månedsytelsen per år: 18.674*12=224.088

Dette er over minsteytelsen (se over).

*

Hvis bruker er gift og grunnpensjonen er på 85 prosent av grunnbeløpet, og særtillegget ikke skal tas med fordi bruker ikke får full grunnpensjon:

GP: 6260
TP: 3682
ST: 3682
Samlet (som skal tas med i konverteringen): 6260+3682=9942 Per år: 9942*12=119.304

Omregnet:
119.304*87.328/88.370=117.897,2469390065

§ 3 TREDJE ledd (ordinær minsteytelse) bokstav d:

«d) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 78 595 kroner til 162 709 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 2,00658 og deretter reduseres med 26 439 kroner.»
[Bokstav d er lik i fjerde og femte ledd.]

117.897,25*2,00658-26.439=210.131,263905
66 prosent av beregningsgrunnlaget: 0,66*210.131=138.686,46

Per måned: 138.686,46/12=11.557,205

Månedsytelsen per år: 11.557*12=138.684

Minsteytelsen til gifte er 2,28 G (kr. 201.483,6 før fordeling på månedsbeløp): kr. 16.790 per måned, som blir kr. 201.480 per år. Siden minsteytelsen er høyere får bruker denne.

*

Hvis bruker er gift og grunnpensjonen er 85 prosent av grunnbeløpet og tilleggspensjonen er 1 G.

GP: 6260 (85 prosent av grunnbeløpet/12)
TP: 7364 (1 G/12)
Samlet per måned: 6260+7364=kr. 13.624
Per år: 13.624*12=163.488

G-omregning: 163.488*87.328/88.370=161.560,2587303384

§ 3 TREDJE ledd (ordinær minsteytelse) bokstav d:

«d) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 78 595 kroner til 162 709 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 2,00658 og deretter reduseres med 26 439 kroner.»
161.560,26*2,00658-26.439=297.744,5865108

66 prosent av kr. 297.745=196.511,7

Per måned: 196.511,7/12=16.375,975

Månedsytelsen per år: 16.376*12=196.512

Dette er litt under minsteytelsen for gifte (2,28 G=kr. 201.480 per år), og bruker får da minsteytelsen.

*

Hvis vi i stedet tenker at denne brukerens tilleggspensjon er 200 kroner høyere per måned. (Jeg har ikke regnet på hva slags sluttpoengtal m.m. dette tilsvarer, dette er bare tenkte eksempler.)

GP: 6260
TP: 7564
Samlet: 6260+7564=13.824
Per år: 13.824*12=165.888

G-omregning: 165.888*87.328/88.370=163.931,9595337784

«e) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 162 710 kroner til 165 479 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 2,36609 og deretter reduseres med 84 934 kroner.»
163.931,96*2,36609-84.934=302.943,7712364

66 prosent av beregningsgrunnlaget: 0,66*302.944=199.943,04

Per måned: 199.943,04/12=16.661,92

Månedsytelsen per år: 16.662*12=199.944

Dette er like under minsteytelsen for gifte (2,28 G=kr. 201.480 per år), og bruker får da minsteytelsen.

*

Hvis tilleggspensjonen er enda 200 kroner høyere (altså 400 kroner høyere enn utgangspunktet i regneeksemplene på 1/12 G):

GP: 6260 [88.370*0,85/12]
TP: 7764

Samlet: 6260+7764=14.024
Per år: 14.024*12=168.288

G-omregning: 168.288*87.328/88.370=166.303,6603372185

§ 3 TREDJE ledd (ordinær minsteytelse) bokstav f:

«f) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 165 480 kroner til 260 741 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,41610 og deretter økes med 72 269 kroner.»
166.303,66*1,41610+72.269=307.771,612926

66 prosent av (det fiktive) beregningsgrunnlaget på kr. 307.772=203.129,52

Per måned: 203129,52/12=16.927,46 som avrundes til kr. 16.927

Månedsytelsen per år: 16.927*12=203.124

Dette er litt over minsteytelsen for en gift uføretygdet (2,28 G=kr. 201.480 per år), og bruker får da uføretrygden beregnet ut fra beregningsgrunnlaget. (Men det er under minsteytelsen til enslige, så hvis en slik bruker blir enslig vil han da få minsteytelsen for enslige.)

Hvis bruker er gift, har både full grunnpensjon og tilleggspensjon på (akkurat) 1 G:

GP: 7364 [88.370/12]
TP: 7364
Samlet per måned: kr. 7364+7364=14.728
Samlet per år: kr. 14.728*12=176.736

Omregning: 176.736*87.328/88.370=174.652,0471653276

For gifte velges satsen etter § 3 TREDJE ledd (ordinær minsteytelse).

«f) Dersom årlig størrelse etter andre ledd er fra 165 480 kroner til 260 741 kroner, skal beløpet fastsettes ved at summen etter første ledd multipliseres med 1,41610 og deretter økes med 72 269 kroner.»
174.652,05*1,41610+72.269=319.593,768005

66 prosent av beregningsgrunnlaget:
0,66*319.594=210.932,04

Per måned: 210932,04/12=17.577,67

Månedsytelsen per år: 17.578*12=210.936

Dette er over minsteytelsen til gifte. (Men det er under minsteytelsen til enslige, så hvis en slik bruker skifter sivilstand vil han da kunne få minsteytelsen for enslige.)

En enslig som hadde samme pensjon (1 G i grunnpensjon og 1 G i tilleggspensjon) ble konvertert til et høyere beregningsgrunnlag på kr. 328.308 selv om de har samme ytelse i uførepensjon. 66 prosent av dette beregningsgrunnlaget er kr. 216.683, noe som er under minsteytelsen for enslige. Hvis en enslig med dette beregningsgrunnlaget blir gift, så er egen opptjening større enn minsteytelsen for gifte, og vedkommende vil da ikke få minsteytelsen for gifte.

*

Minsteytelsene er på 2,28 (kr. 201.480) eller 2,48 G (kr. 219.156).

Skal man unngå å få en minsteytelse må beregningsgrunnlaget være større enn:

2,28 G: 201.480/66*100=305.272,727272
2,48 G: 219.156/66*100=332.054,545454


© Thomas Skogestad 2014