Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen, Fagutviklingsseksjonen
Sist endret 12.04. 2010 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fag og regelverksutvikling, Inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet jfr. følgende overskrifter:
Krav om inntektsbortfall etter fylte 62 år
§ 12-4 tredje ledd - Unntak fra annet ledd
I tillegg er uføreytelse endret til uførepensjon
[Endret 3/10]
Ifølge formålsbestemmelsen skal uførepensjon sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom mv. Som utgangspunkt er ordningen derfor ment å omfatte dem som tilhører de yrkesaktive aldersgruppene.
[Endret 1/04]
Nedre aldersgrense for rett til uførepensjon ble hevet fra 16 år til 18 år fra 1. januar 1998. Endringen ble begrunnet med at det var et behov for å harmonisere aldersgrensene i stønadsordningene for unge uføre for bedre å kunne målrette ytelsene og stimulere yngre funksjonshemmede til attføring og arbeid. Det ble også fremhevet at det bør være samsvar mellom det tidspunkt foreldrenes forsørgelsesplikt opphører og det tidspunkt ungdom får selvstendig rett til livsoppholdsytelser fra det offentlige.
Endringen av nedre aldersgrense fra 16 år til 18 år er gitt virkning for søknader fremsatt etter 1. januar 1998. Søknader fremsatt før 1. januar 1998 som gjelder personer som fylte 16 år etter 1. januar 1998 skal behandles etter de nye reglene.
Øvre aldersgrense for rett til uførepensjon har sammenheng med at aldersgrensen for rett til alderspensjon er 67 år. Uførepensjon som er innvilget etter særbestemmelsene ved yrkesskade før fylte 67 år, kan imidlertid ytes ut pensjonistens levetid dersom han/hun ikke har rett til alderspensjon fra folketrygden, jf. § 12-18 fjerde ledd.
Fra 1. januar 2011 kan de fleste ta ut alderspensjon når de fyller 62 år. Det er ikke lengre fast aldersgrense for når en går over på alderspensjon. For å unngå uheldige tilpassninger i forhold til tidlig uttak av alderspensjon, er det innført et krav om inntektsbortfall for å kunne tilstå uførepensjon til personer som har fylt 62 år. Dette for å sikre at bruker har hatt en viss tilknytning til arbeidslivet i tiden før arbeidsevnen ble nedsatt.
Vilkåret i § 12-4 annet ledd er at bruker har hatt en pensjonsgivende inntekt på minimum 1 G i årene før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten (uføretidspunktet) eller tilsammen minst 3 G i løpet av de siste tre årene før samme tidspunkt, se § 12-10 første ledd.
Dette gjelder likevel ikke dersom uførepensjonen er gitt med virkning fra et tidspunkt før personen fylte 62 år.
Dersom vilkåret om inntektsbortfall ikke er oppfylt, må man vurdere om unntaksregelen i § 12-4 tredje ledd kommer til anvendelse. Formålet bak unntaksregelen er å ivareta personer som ikke har mulighet til å ta ut alderspensjon før de fyller 67 år.
[Tilføyd 1/11] [Endret 4/11]
Vilkåret om inntektsbortfall før uføretidspunktet skal ikke gjelde for:
a) Medlem som ikke mottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven kap. 17 på nivå med minstepensjon etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, eller
b) Medlem som ikke har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.
Ved vurderingen av om det foreligger rett til uttak av hel alderspensjon, skal AFP og ytelser fra utlandet holdes utenfor.
NAV Forvaltning må kontakte NAV Pensjon for å avklare hvorvidt unntaksregelen i tredje ledd kommer til anvendelse.
Endringen trer i kraft fra 1. januar 2011, og gjelder bare nye søknader om uførepensjon som fremsettes etter 1.1. 2011.