Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings og sykestønadsavdelingen, Fagutviklingsseksjonen
Sist endret 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Arbeid og aktivitet, Inntektssikring jf. overskriften:
Generell kommentar
[Endret 3/10]
Paragrafen gir en oversikt over beregningen av uførepensjon. Alle beregningsbestemmelsene er å finne i kapittel 3.
Pensjonskomponentene
Uførepensjonen består av:
Uførepensjonen (grunnpensjon, tilleggspensjon/særtillegg) skal utgjøre så stor del av hel uførepensjon som tilsvarer nedsettelsen i inntektsevnen/arbeidsevnen. Uførepensjonens størrelse er altså proporsjonal med uføregraden (jf. § 12-11). Forsørgingstillegg regnes som selvstendige ytelser.
Generell kommentar
[Endret 2/09]
Uførepensjonen beregnes på tilsvarende måte som alderspensjonen. I prinsippet skal derfor hel uførepensjon tilsvare den alderspensjon medlemmet ville ha fått dersom han/hadde fortsatt i arbeid frem til fylte 67 år.
For å oppnå dette får vedkommende medregnet framtidig trygdetid, framtidige pensjonspoeng og framtidige poengår for tiden etter uføretidspunktet og fram til det år vedkommende fyller 66 år, dersom vilkårene for dette er oppfylt. I tilfeller der uførepensjon er tilstått etter § 12-2 fjerde ledd skal det likevel ikke beregnes framtidig trygdetid, framtidige pensjonspoeng og framtidige poengår. Se § 12-13 nr. 2 sjette ledd første punktum.
Dersom uførheten skyldes godkjent yrkesskade, gjelder visse særregler. Det vises i den forbindelse til § 12-18.
Grunnpensjon fastsettes etter § 3-2
Grunnpensjonen er basisytelsen i alle pensjoner. Pensjonisten har rett til grunnpensjon dersom han har godskrevet minst tre års trygdetid (opptjent + fremtidig). Full grunnpensjon forutsetter 40 års trygdetid.
Tilleggspensjon fastsettes etter § § 3-8 til 3-12, 3-17, 3-18 og 3-20 til 3-22
Tilleggspensjonen fastsettes i forhold til pensjonistens tidligere arbeidsinntekt og skal til en viss grad sikre at pensjonisten kan opprettholde den levestandarden han hadde før han ble ufør. Medlemmet har rett til tilleggspensjon dersom han har fått godskrevet pensjonspoeng i minst tre år (opptjente + fremtidige). Full tilleggspensjon forutsetter 40 poengår.
Paragrafene 3-8 og 3-12 inneholder regler som gjelder for beregning av tilleggspensjon generelt. Særregler for tilleggspensjon til uførepensjonister er gitt i §§ 3-17 til 3-22.
Særtillegget fastsettes etter § 3-3
Særtillegget er et tillegg som blir utbetalt dersom medlemmet ikke har opparbeidet seg rett til tilleggspensjon, eller dersom tilleggspensjonen er mindre enn særtillegget.
Forsørgingstillegg
Til uførepensjon kan det ytes forsørgingstillegg (ektefelletillegg og barnetillegg) etter bestemmelsene i §§ 3-24 til 3-26.
Forsørgingstillegg er et inntektsprøvet tillegg til uførepensjonen for den som forsørger ektefelle eller barn under 18 år. Det graderes ikke etter nedsatt inntektsevne/arbeidsevne, jf. § 12-11.
§ 12-13 Nr. 2 sjette ledd første punktum - Beregning av uførepensjon gitt etter unntaksregelen i § 12-2 fjerde ledd
[Endret 2/09]
Etter § 12-2 fjerde ledd skal det gis unntak fra vilkår om forutgående medlemskap for rett til uførepensjon dersom medlemmet har en tidligere opptjening som minst svarer til halvparten av full minstepensjon. Uførepensjonen skal da beregnes på grunnlag av faktisk trygdetid fram t.o.m. måneden før uføretidspunktet og poengår fram t.o.m. kalenderåret før det året uførheten oppsto. Det skal altså ikke medregnes framtidig trygdetid eller framtidige poengår. Det vises til rundskrivskommentar og eksempel under § 12-2 fjerde ledd.
§ 12-13 sjette ledd - Institusjon/fengsel
[Endret 2/09]
Uførepensjon skal dekke utgifter til livsopphold. Disse utgifter reduseres når man er innlagt i visse institusjoner eller innsatt i fengsel. Uførepensjonen skal derfor omregnes etter bestemmelsene i §§ 3-27 til 3-29 når en uførepensjonist blir innlagt i slik institusjon eller innsatt i fengsel. Bestemmelsen om innsatte i fengsel, gjelder også for den som sitter i varetekt.
Med hjemmel i § 3-27 har Sosial- og helsedepartementet gitt en forskrift som gir adgang til å utbetale full pensjon for visse persongrupper i institusjon. Forskriften gjelder epileptikere, psykiatriske pasienter og psykisk utviklingshemmede, og har som hensikt å gjøre det mulig/lette overgangen til en mer selvstendig tilværelse for disse gruppene.