Rundskriv

§ 12-12 Revurdering av uføregraden

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen

Rundskrivet ble i sin helhet omarbeidet 19.09.2005, og erstattet tidligere rundskriv til § 12-12.

Sist endret 24.01.201 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret jf. overskriften:

§ 12-12 Andre ledd - Vesentlig endring av pensjonsgivende inntekt -  Ventetid for rett til friinntekt

 

Generell kommentar

[Endret 3/10]

Det er et vilkår for rett til uførepensjon at inntektsevnen/arbeidsevnen er varig nedsatt med minst halvparten jf. § 12-7 til § 12-8. Selv om det forutsetningsvis skal være en langvarig situasjon, kan det senere skje endringer som får innvirkning på medlemmets inntektsevne/arbeidsevne.

§ 12-12 har regler om ny prøving når det skjer vesentlig endring i forhold som har betydning for arbeids- eller inntektsevne, slik at uføregraden skal revurderes.  Den inneholder også bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene til rette for kombinasjon av arbeid og uførepensjon.

NAV skal utnytte de muligheter som finnes for å unngå feilutbetalinger og tilbakekrevinger. I kontakten med brukerne må det informeres om mulighetene for å kombinere arbeid og uførepensjon, og om viktigheten av å melde ifra om inntektsendringer, medisinske forhold mv.

Det er svært viktig at revurderingssaker behandles så raskt som mulig, slik at medlemmet kan forholde seg til en riktig fastsatt uføregrad og inntektsgrense, og til en hver tid er orientert om sine plikter ovenfor NAV. En rask avklaring kan også ha stor betydning for medlemmets motivasjon for fortsatt yrkesdeltakelse. Mottakere av uførepensjon har på sin side ansvar for å holde NAV informert om endringer i de forhold som ble lagt til grunn da pensjonen ble innvilget.

Medlemmet skal melde fra om alle inntektsendringer som har betydning for rett til uførepensjon og uførepensjonens størrelse. Det gis informasjon om inntektsgrensen og meldeplikten i melding om vedtak og på utbetalingsmeldingen etter grunnbeløpsjustering hvert år.

Forsøksvirksomhet for reaktivisering av uførepensjonister

 [Endret 1/08, 1/09, 3/11, 1/12]

18. september 2001 ble det gitt en forskrift om forsøksvirksomhet for reaktivisering av uførepensjonister. Forsøksordningen gjelder frem til 31. desember 2014. Den omfatter personer som ble innvilget uførepensjon etter de reglene som gjaldt før 1. januar 2004.  

For de som kommer inn under denne forskriften gjelder særlig gunstige regler om fastsettelse av uføregrad og inntektsgrense etter revurdering. Se forskrift om forsøksvirksomhet for reaktivisering av uførepensjonister gitt med hjemmel i § 25-13.

§ 12-12 Første ledd - Krav om vesentlig endring

[Endret 3/10]

Paragraf 12-12 første ledd fastslår at dersom det skjer en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen/arbeidsevnen til en person som mottar uførepensjon, skal uføregraden revurderes.

Kravet om vesentlig endring gjelder alle de forhold som var av betydning da uførepensjonen ble innvilget, f.eks. medisinske forhold og inntektsmuligheter. Selv om det ikke går direkte fram av lovteksten, gjelder bestemmelsen om vesentlig endring bare ved spørsmål om å redusere eller opphøre ytelsen. Det kreves ikke at endringen er vesentlig for at et medlem som tidligere har fått avslag, skal få uførepensjon, eller at en person som allerede har uførepensjon kan få forhøyet uføregraden. Det er da tilstrekkelig at vilkårene for rett til ytelse/høyere uføregrad er oppfylt. Det må fremsettes krav for at dette skal kunne innvilges.

Det er gitt en generell bestemmelse om endrede forhold i § 21-6 som svarer til regelen til §12-12 første ledd.

I § 21-3 første ledd andre punktum lovfestes medlemmets plikt til å underrette NAV om endringer i forhold som kan være avgjørende for vedkommendes videre rett til ytelsen. Andre og tredje ledd gir NAV hjemmel til å foreta kontroll av løpende ytelser for å undersøke om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen. NAV kan blant annet kreve at den som mottar en ytelse lar seg undersøke eller intervjue av lege eller annen sakkyndig.

Det kan også være aktuelt å ta en løpende ytelse opp til ny vurdering fordi vedtaket ble fattet på sviktende premisser, f.eks. feil faktagrunnlag. Dersom dette er tilfellet, har vilkårene for rett til den innvilgede ytelsen aldri vært oppfylt. Vedtaket skal kjennes ugyldig, og det må fattes et nytt vedtak om avslag eller innvilgelse av annen ytelse. Se forvaltningsloven § 35 med tilhørende kommentarer, jf. ftl. § 21-11.

Ved overskridelse av inntektsgrensen kort tid etter vedtak må det foretas en konkret vurdering av om de opplysninger som lå grunn for vedtaket var feil, eller om det kan sies å ha skjedd en vesentlig endring i inntektsmulighetene eller andre forhold. I så tilfelle skal saken revurderes etter §12-12.

Vesentlig endring av medisinske forhold

Endringer i medisinske forhold kan være vanskelige å fange opp, med mindre NAV mottar konkrete opplysninger som gjør at saken tas opp til revurdering/kontroll. I de tilfellene NAV mottar slike opplysninger, er det viktig at disse følges opp umiddelbart. Dersom NAV kommer til at det kan ha skjedd en vesentlig endring, vil det være naturlig å innkalle medlemmet til samtale og innhente nye medisinske opplysninger. Dersom spesialisterklæringer lå til grunn ved innvilgelsen, bør det også innhentes spesialisterklæring når spørsmålet om vesentlig endring av de medisinske forhold skal vurderes.

Vesentlig endring av inntektsmuligheter

[Endret 2/13]

Normalt vil det være faktiske endringer i medlemmets pensjonsgivende inntekt som gir grunnlag for å konkludere med at det er skjedd en vesentlig endring. Hva som skal anses som vesentlig endring av pensjonsgivende inntekt er presisert i § 12-12 andre ledd, se kommentarene til dette.

Det er også adgang til å vurdere endringer i medlemmets inntektsmuligheter etter de prinsippene som gjelder ved innvilgelse jf. § 12-7. Dersom man kommer til at medlemmets inntektsmuligheter/inntektsevne er blitt vesentlig bedre enn de var da ytelsen ble innvilget, kan saken tas opp til revurdering. Dette gjelder også når vedkommende ikke utnytter sine muligheter i et inntektsgivende arbeid. Mulighetene må være så mye forbedret at de ville medført en vesentlig endring av pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene i §12-12 andre ledd.

Det kan for eksempel være aktuelt å anvende §12-12 første ledd når en selvstendig næringsdrivende velger å ta ut lønn som er klart lavere enn arbeidsinnsatsen og næringens økonomiske avkastning tilsier. Det vises i denne sammenheng til kommentarene til § 12-7 angående vurdering av inntektsmuligheter for selvstendig næringsdrivende.

 

§ 12-12 Andre ledd - Vesentlig endring av pensjonsgivende inntekt

[Endret 2/13]

Når det er gått ett år siden uførepensjonen ble innvilget eller uføregraden ble forhøyet, kan et medlem som mottar 100 % ytelse ha en årlig pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet uten at det anses å ha skjedd en vesentlig endring av inntektsevnen slik at uføregraden skal revurderes. Denne inntekten kalles friinntekt. Først når den pensjonsgivende inntekten overstiger friinntekten skal saken tas opp til revurdering og uføregraden kan  settes ned eller ytelsen falle bort. Størrelsen på friinntekten begrenses i noen tilfeller på grunn av bestemmelsen om inntektstak, se kommentarer nedenfor.

En person som mottar en gradert pensjon kan fortsatt ha en pensjonsgivende inntekt tilsvarende restinntektsevnen. Når det er gått ett år siden ytelsen ble innvilget eller uføregraden ble forhøyet, kan vedkommende i tillegg ha en inntekt (friinntekt) på opptil grunnbeløpet uten at det anses å ha skjedd en vesentlig endring.

Det er gitt unntak fra regelen om ett års ventetid for rett til friinntekt for visse typer pensjonsgivende inntekt i §§ 3 og 4 i forskriften til § 12-12.

Den samlede pensjonsgivende inntekten en mottaker av uførepensjon kan ha uten at det foreligger vesentlig endring kalles inntektsgrensen. Ved overskridelse av inntektsgrensen skal saken tas opp til revurdering.

Revurdering innebærer at uføregraden fastsettes på ny, i samsvar med reglene i § 12-7. Resultatet av revurderingen kan enten være at uførepensjonen reduseres eller bortfaller helt. I noen unntakstilfeller  kan resultatet bli at uførepensjonen løper uendret.

Å la uførepensjonen løpe uendret forutsetter at minst ett av følgende tre vilkår er oppfylt:

• Inntekten anses helt eller delvis som erstatning eller etterslep etter § 1 i forskrift til § 12-7
• Det er grunnlag for å heve inntektsnivå før uførhet på grunn av inntektsutviklingen i stillingen, jf § 2 bokstav a i forskrift til §12-12.
• Det er grunnlag for å heve inntektsnivå før uførhet etter reglen om stillingsandel, jf § 2 bokstav b i forskriften til § 12-12.

Når man har vurdert disse vilkårene, og fortsatt kommer til at inntektsgrensen er overskredet, gis ikke noe slingringsmonn. Dette kan leses antitetisk ut fra lovens ordlyd. Videre har det støtte i fast, langvarig og konsekvent praksis i NAV og Trygderetten.

Agder lagmannsrett tok i dom av 12.11.2012, saksnr. 12-056418 stilling til vilkårene i folketrygdloven § 12-12, andre ledd, jf. første ledd. I denne saken var den aktuelle inntekten hverken erstatning eller etterslep, se forskriften til § 12-7. Justering av inntektsnivå før uførhet var heller ikke aktuelt  i saken. Likevel kom lagmannsretten med følgende uttalelse:

«Etter lagmannsrettens syn ligger det i lovens ordlyd «revurdering» at det skal foretas en vurdering. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig  å konstatere at friinntekten er overskredet for å kunne nedsette uføregraden. Er friinntekten overskredet skal det foretas en vurdering av om dette bør føre til at uføregraden endres».

Arbeids- og velferdsdirektoratet forstår Lagmannsretten dithen at den her legger opp til at det skal foretas en rimelighetsvurdering etter at man har konstatert at inntektsgrensen er overskredet. Dette er etter direktoratets oppfatning feil rettsanvendelse. Dommen er derfor ikke retningsgivende for  NAVs praksis. 

Beregning av friinntekten

Friinntekten ses i forhold til kalenderåret. Det stilles ingen bestemte krav til spredning over tid. Det betyr at det godtas at inntekten kommer fra en relativt høy yrkesaktivitet i en kortere periode. Begrunnelsen for å ha så vidt romslige rammer er blant annet:

• Enkelte uføre har sykdommer (f.eks. leddgikt) med gode og dårlige perioder.
• Noen jobber er kortvarige/sesongbetonet, og noen medlemmer klarer å tilfredsstille jobbkravene nettopp fordi det dreier seg om så vidt kort tid.
• Arbeidslinjen tilsier en ikke for restriktiv praksis.

Inkludering av restinntekt i friinntekten

Regelen om avrunding til nærmeste gyldige uføregrad medfører at en person kan tilstås uførepensjon etter en høyere uføregrad enn det som strengt tatt svarer til den tapte inntektsevnen. Denne “restinntekten” skal inkluderes i friinntekten.

Eksempel 100 % ytelse

Oppjustert inntektsnivå før uførhet er 400 000 kroner. Faktisk inntekt etter uførhet er 10 000 kroner. Inntektstapet er på 97,5 %. På grunn av avrundingsregelen ved fastsetting av uføregraden, innvilges 100 % uførepensjon. Medlemmet kan fortsatt ha den restinntekt som var medregnet ved fastsetting av uføregraden, dvs 10 000 kroner, ved siden av uførepensjonen det første året. Når det er gått mer enn ett år skal de 10 000 kronene gå inn som en del av friinntekten.

Eksempel 60 % ytelse

Oppjustert inntektsnivå før uførhet er 400 000 kroner. Faktisk inntekt etter uførhet er 170 000 kroner. Inntektstapet er på 57,5 %. På grunn av avrundingsregelen ved fastsetting av uføregraden, innvilges 60 % uførepensjon, og inntektsnivå etter uførhet beregnet ut fra uføregraden er lik 160 000 kroner. Medlemmet kan fortsatt ha 170 000 kroner i inntekt det første året. Når det er gått mer enn ett år skal de 10 000 kronene som overstiger inntektsnivået etter uførhet gå inn som en del av friinntekten.

Friinntekt ved kombinasjoner av uførepensjon og arbeidsavklaringspenger

[Endret 3/10]

En person med gradert uførepensjon kan ha arbeidsavklaringspenger ved siden av ytelsen, men arbeidsavklaringspengene blir redusert med den prosentandel som den graderte pensjonen utgjør. Det betyr at hvis en bruker har 50 % uførepensjon, så vil vedkommende motta 50 % arbeidsavklaringspenger. Personer som mottar arbeidsavklaringspenger har ikke rett til friinntekt. Arbeidsavklaringspenger reduseres mot arbeid og inntekt iht. §§ 11-18 og 11-19.

Friinntekt ved uførepensjon til gjenlevende ektefelle

Ved tilståelse av pensjon etter § 12-15 foretas en alternativ beregning i samsvar med reglene i andre ledd a og b, og PESYS velger den beregningen som gir høyest beløp. Hver gang pensjonen senere endres, foretas slik alternativ beregning. Retten til friinntekt, eventuelt fribeløp, vil være avhengig av hvordan pensjonen på det aktuelle tidspunkt er beregnet:

1. Pensjon beregnet etter bokstav a: Dette er en ren uførepensjon, og reglene i § 12-12 gjelder.
2. Pensjon beregnet etter bokstav b når pensjonisten ikke har egne tilleggspensjonsrettigheter: Pensjonen er i disse tilfellene beregnet på samme måte som vanlig gjenlevendepensjon, og reglene i § 17- 8 om avkorting i forhold til arbeidsinntekt gjelder.
3. Pensjon beregnet etter bokstav b når pensjonisten har egne tilleggpensjonsrettigheter: I disse tilfellene består tilleggspensjonen av en kombinasjon av avdødes og egen tilleggspensjon. Reglene i begge kapitler gjelder, for hver sin del av pensjonen, og pensjonisten må melde fra når den laveste inntektsgrensen overskrides. I ventetiden før rett til friinntekt etter §12-12 foreligger skal det meldes fra om enhver inntektsøkning.

Ventetid for rett til friinntekt

[Endret 1/14]

Det fremgår av lovteksten at bestemmelsen om ett års ventetid for rett til friinntekt gjelder ved innvilgelse av uførepensjoneller innvilgelse av høyere uføregrad. Begrunnelsen for å ha en ventetidsbestemmelse er at uføregraden skal fastsettes ut fra en varighetsvurdering, jf § 12-7, og at det kunne bidra til uheldige tilpasninger dersom retten til friinntekt skulle gjelde allerede fra vedtakstidspunktet. For medlemmer som har hvilende pensjonsrett gjøres et fradrag tilsvarende friinntekt inntil ett grunnbeløp når hele garantigraden skal innløses. Dette for at disse skal komme likt ut med medlemmer som aldri har forsøkt seg i arbeid.

Hvis medlemmet får pensjonsgivende inntekt utover det som var forutsatt i vedtaket kort tid etter, kan det være aktuelt med ny vurdering fordi vedtaket er fattet på sviktende grunnlag. Se kommentar til § 12-12 første ledd.

Det inntrer ingen ny ventetid etter revurdering, dvs. etter reduksjon av uføregrad. Det inntrer heller ingen ny ventetid ved økning av uføregraden opp til og med garantigraden i en periode med hvilende pensjonsrett.

Beregning av ventetiden

Ved innvilgelse av uførepensjon eller ved innvilgelse av høyere uføregrad skal ventetiden beregnes på følgende måte:

• Når vedtaksdato ligger etter virkningstidspunktet for pensjonen, skal ventetiden regnes fra vedtaksdato. Begrunnelsen for dette er at selv om ytelsen innvilges fra et tidligere tidspunkt, er det vurderingen av medlemmets situasjon på vedtakstidspunktet som ligger til grunn for innvilgelsen.
• Når vedtaksdato ligger før virkningstidspunkt for pensjonen, regnes ventetiden fra virkningsdato. Begrunnelsen for dette er at selv om vedtaket ligger i forkant er ikke ytelsen innvilget fra før virkningsdatoen. Dette kan være aktuelt når det innvilges uførepensjonen direkte eller i sykepengeperioden.

Ventetid ved omgjøring

Ved omgjøring i forbindelse med klage- og ankebehandling skal ventetiden på ett år regnes fra datoen for omgjøringsvedtaket. Dette gjelder både ved omgjøring av klage/anke over avslag og klage anke over innvilget uføregrad. Bare i de tilfellene hvor det i forbindelse med klage/ankebehandlingen kan konstateres at vedtaket var ugyldig, kan ventetiden regnes fra dette vedtakstidspunktet.

Trygderetten har i kjennelse av 25. juni 2004 i ankesak 03/01049 foretatt en prinsipiell drøftelse av reglene for når ettårsfristen for friinntekt skal regnes fra. Kjennelsen er publisert på Lovdata, og følgende framgår av sammendraget:

”……Retten viste til kjennelse i ankesak 02/00976 hvorav det framgår at det bare er i tilfeller hvor det opprinnelige vedtak anses ugyldig at dette vedtakstidspunkt kan danne utgangspunkt for karenstiden dersom vedtaket senere blir omgjort. Retten fant behov for å nyansere dette noe. Vilkåret måtte være at man der og da kunne konstatere at det var feil å avslå. Prinsippet kunne således ikke nyttes for alle ugyldighetstilfeller. I tilfeller hvor et gyldig vedtak først kunne gjøres etter innhenting av supplerende opplysninger, mente retten at omgjøringsvedtaket måtte danne utgangspunkt for karenstiden...”

Friinntekt det året ventetiden utløper

Også det året ventetiden utløper er friinntekten ett grunnbeløp, med mindre inntektstaket begrenser dette. Inntekten kan imidlertid ikke opptjenes før ventetiden er utløpt.

Unntak fra hovedregelen om ventetid for rett til friinntekt

Det er gitt unntak fra hovedregelen om friinntekt i forskrift om friinntekt og inntektsgrenser for uførepensjonister, gitt med hjemmel i § 12-12. Unntakene gjelder ved varig arbeidstilbud i skjermet virksomhet, jf. § 3, for de som har omsorgslønn fra kommunen og for inntekt av politiske tillitsverv eller tillitsverv i frivillige organisasjoner, jf. § 4. Nærmere redegjørelse er gitt i kommentarene til forskriften.

Virkningstidspunkt for reduksjon av uføregrad når friinntekten/inntektsgrensen overskrides

Uføregraden settes ned måneden etter at inntektsgrensen overskrides, jf §22-12 femte ledd. Det må foreligge opplysninger om når overskridelsen fant sted. Opplysningene skal være dokumentert av arbeidsgiver (lønnslipper, utskrifter og lignende) eller fra regnskapsfører for selvstendig næringsdrivende. Dette gjelder enten medlemmet har overholdt meldeplikten eller overskridelsen blir oppdaget i etterkant.

Eksempel på fastsetting av virkningstidspunkt

Oppjustert IFU = 240 000

50% uførepensjon

IEU = 120 000

Friinntekten  = 60 699

Inntektsgrensen = 120 000 + 60 699 = 180 699

Inntekt i januar = 10 000 kroner

Medlemmet øker til 100% jobb 1.februar. Inntekten øker da til 20 000 pr. måned.

Inntektsgrensen på 180 699 overskrides i oktober og uførepensjonen reduseres fra november, jf. § 22-12 femte ledd.

Inntektsoverskridelse i desember

[Endret 2/13]

Arbeids- og velferdsdirektoratet har fjernet dette avsnittet fordi det ble brukt som tolkningsgrunnlag for å benytte rimelighetsbetraktning av inntektsoverskridelser.

Tidspunkt for overskridelse av inntektsgrensen er usikkert

Når inntekten ikke utbetales som fast månedslønn kan det være i problematisk å komme fram til tidspunktet for inntektsoverskridelsen. Dette kan for eksempel gjelde selvstendig næringsdrivende eller oppdragstakere. Inntekten skal da så godt som mulig fordeles jevnt i den perioden arbeidet er utført.

Det vises til Trygderettens kjennelse i anke nr. 05/00957 som gjelder reduksjon av uføregrad etter inntektskontroll og fastsetting av virkningstidspunkt for ny uføregrad. Retten viser til at inntektsgrensen i henhold til bestemmelsen i § 1 i forskriften til §12-12 gjelder for hele kalenderåret, og at medlemmets inntekter må fordeles på året som sådan. Saken ble hjemvist til ny behandling, og fylkestrygdekontoret ble bedt om å beregne det eksakte tidspunktet der inntektsgrensen ble overskredet.

Fastsetting av ny uføregrad ved revurdering

Ny uføregrad fastsettes ut fra den årlige pensjonsgivende inntekten medlemmet forventes å ha framover. Vær oppmerksom på at fri bil og andre naturalytelser også skal tas med i inntektsnivå etter uførhet i den utstrekning de regnes som pensjonsgivende inntekt.

Oppjustert IFU = 340 000

80% ytelse

IEU = 68 000 pr år – dvs 5 667 pr måned

1G = 60 699

Inntektsgrensen = 68 000 + 60 699 = 128 699

Fra 1. februar øker han arbeidsinntekten pr mnd til kr 17 000, og inntektsgrensen overskrides i september. Ny uføregrad fastsettes på følgende måte:

Ny IEU fastsettes på grunnlag av det han vil tjene fremover: 17 000 x 12= 204 000

IFU er fortsatt 340 000

Ny uføregrad =  100 – (204 000 x 100/340 000) = 40 %

Hvis dette er en uførepensjonist som ikke har hvilende pensjonsrett bortfaller retten til ytelse, § 12-12 tredje ledd andre punktum.

Fastsettelse av ny uføregrad når overskridelse av inntektsgrensen oppdages etter inntektskontroll mv.  

[Endret 1/08, 8/12, 2/13] 

Dersom mottaker av uførepensjon ikke overholder meldeplikten ved overskridelse av inntektsgrensen og forholdet oppdages i ettertid, enten gjennom inntektskontroll eller på annen måte, f.eks. fvl. § 35, skal saken revurderes og tilbakekrevning av for mye utbetalt pensjon skal vurderes, se ftrl. § 22-15, § 22-16 og vedlegg 7 til kap. 22.

Inntektskontrollene gjennomføres mot avsluttede inntektsår, også kalt kontrollår. Dersom det avdekkes at bruker også i tidligere år har overskredet inntektsgrensen uten å ha meldt i fra, skal også tidligere perioder tas opp til ny vurdering.

Inntektskontroll – Revurdering etter midlertidig inntektsoverskridelse

[Ny 8/12, endret 2/13]

Ny uføregrad fastsettes ut fra den årlige pensjonsgivende inntekten medlemmet har oppnådd og forventes å ha fremover. Vær oppmerksom på at fri bil og andre naturalytelser også skal tas med i inntektsnivå etter uførhet i den utstrekning de regnes som pensjonsgivende inntekt.

Det skal tas hensyn til hele arbeidsinntekten, også friinntekten, for inntektsårene forut for revurderingstidspunktet.

Frem til juni 2007 måtte medlemmet fremsette nytt krav om forhøyelse av uføregraden, dersom denne var redusert som følge av inntektskontroll. Denne praksisen gav imidlertid uheldige resultater. Blant annet ble feilutbetalingsperioden i de fleste tilfellene lenger enn den perioden pensjonisten faktisk hadde hatt for høy inntekt. I enkelte tilfeller ble også tilbakekrevningsbeløpet urimelig stort sett i forhold til inntektsoverskridelsen. 

«Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i brev av 28.06. 2007 uttalt at det ikke er «hjemmel for å legge til grunn en forutsetning om at uføregraden ikke kan forhøyes uten at det settes fram et krav. […] Dette innebærer at i tilfeller hvor stønadsmottakeren har overskrevet friinntektsgrensen i et kalenderår, men ikke kan forventes å ha noen inntekt i det påfølgende år, skal det forutsettes full pensjon fra årsskiftet i forhold til beregningen av feilutbetalt pensjon.»

Se også rundskriv til § 22-13 under punktet ”unntak fra plikter til å fremsette krav”.

Departementets uttalelse medførte endring av praksis fra juni 2007, med virkning for saker som revurderes  for inntektsåret 2006 eller senere.

Når en midlertidig overskridelse av inntektsgrensen oppdages i påfølgende kalenderår i forbindelse med inntektskontroll el, kan uføregraden forhøyes fra det tidspunkt vilkårene for dette igjen er oppfylt uten at bruker må sette frem nytt krav . For å kunne øke uføregraden opp inntil den opprinnelige grad, er det en forutsetning at vilkårene for dette igjen er oppfylt.

Det er medlemmets inntekter som skal legges til grunn ved forhøyelse av uføregraden i revurderingsperioden, begrenset oppad til den opprinnelige uføregraden. Feilutbetalingsperioden tilsvarer den perioden medlemmet har mottatt for mye uførepensjon.

Ved økning av uføregrad er det ett års ventetid for rett til friinntekt. Ventetiden skal regnes fra vedtaksdato for revurderingen.

Regelen om inntektstak

[Endret 12/08]

I § 12-12 andre ledd fjerde punktum, framgår det at summen av uførepensjon og den pensjonsgivende inntekten medlemmet kan ha ved siden av ytelsen, til sammen ikke kan overskride inntektsnivået før uførhet, se § 12-7.

Regelen trådte i kraft 1.januar 2004 og gjelder bare for nye tilfeller.

Regelen fortolkes slik at den kan medføre reduksjon eller bortfall av friinntekten. Den kan ikke medføre reduksjon i uføregraden, med mindre søker har inntekt fra politisk verv mv. Se eksempel 3 nedenfor.

Reglen om inntektstak vil sjelden komme til anvendelse ved 100 % ytelse, men det kan skje når medlemmet har et lavt inntektsnivå på uføretidspunktet i forhold til tidligere inntekter som inngår i beregningsgrunnlaget for ytelsen.

Eksempler på bruk av regelen om inntektstak

Eksempel 1- gradert uførepensjon

50% pensjon er 110 000 kroner. Inntektsnivå før uførhet oppjustert til virkningstidspunktet er 180 000 kroner. Inntektsnivå etter uførhet er 90 000 kroner, og uføregraden er fastsatt til 50 % etter reglene i §12-7. Summen av inntekt og pensjon er høyere enn inntektsnivå før uførhet. Vedkommende får ikke rett til friinntekt når ventetiden utløper:

 

Inntektstak (IFU):	180 000 kroner
- Årlig pensjon:	110 000 kroner
- Inntektsnivå etter uførhet:	90 000 kroner
= Friinntekt:	0 kroner

 

Eksempel 2 - 100 % pensjon

100 %  pensjon er 150 000 kroner. Inntektsnivå før uførhet oppjustert til virkningstidspunktet er 160 000 kroner. Summen av pensjon og friinntekt på 1G overstiger oppjustert IFU. Friinntekten reduseres, men ytelsen reduseres ikke.

 

Inntektstak (IFU):	160 000 kroner
- Årlig pensjon:	150 000 kroner
- Inntekt etter uførhet:	0 kroner
= Friinntekt:	10 000 kroner

 

Eksempel 3 - søker har inntekt fra politisk verv el på vedtakstidspunktet

Hans Ås innvilges 80 % uførepensjon før det er tatt hensyn til regelen om inntektstak . 80 %  årlig pensjon er 150 000 kroner. Inntektsnivå før uførhet er 200 000 kroner. Inntektsnivå i ordnært arbeid etter uførhet er 40 000 kroner. I tillegg har han en årlig inntekt fra politisk verv på 50 000 kroner.

Summen av inntekt og pensjon er 150 000 + 40 000 + 50 000 = 240 000. Dette er 40 000 kroner høyere enn inntektsnivå før uførhet, og pensjonen  reduseres med 40 000 til 110 000 kroner. 

Uføregraden beregnes påfølgende måte: 110 000/(150 000/80 x100= 187 500) x 100 = 58,67% avrundes til 60 %

60 % pensjon blir: (150 000/80 x 60) = 112 500 kroner

 

Årlig pensjon:	112 500 kroner
+ Inntekt etter uførhet:	80 000 kroner
+ Friinntekt/pol. verv:	10 000 kroner
Sum	202 500 kroner

 

Sum inntekt og pensjon blir her noe høyere enn IFU på grunn av avrundingsreglene for uføregrader.

§ 12-12 Tredje ledd - Hvilende pensjonsrett ved lønnet arbeidsforsøk

[Endret 1/06, 1/09, 10/09, 3/10]

Tredje ledd fastslår at uførepensjonister på visse vilkår beholder retten til tidligere innvilget pensjon i fem år, når uføregraden settes ned eller utbetalingen faller bort på grunn av arbeidsforsøk.  Personer som har fylt 60 år beholder retten til tidligere innvilget pensjon fram til fylte 67 år.  Dette kalles hvilende pensjonsrett. Uførepensjonister kan etter søknad få perioden med hvilende pensjonsrett forlenget i ytterligere fem år fra og med 1. januar 2009. Kravet om søknad gjelder også ved senere inntektsendringer som kan føre til at pensjonen blir ytterligere redusert eller faller bort.

Det er ikke et krav om ventetid for å få innvilget hvilende pensjonsrett

Formål

Formålet med ordningen er å gi mottakere av  uførepensjon muligheter til å øke sin yrkesaktivitet, uten at de mister den økonomiske tryggheten retten til den allerede innvilgede pensjonen gir.

Vilkår om meldeplikt

Lov og praksis fra 01.01.01

Kravet om overholdelse av meldeplikten i § 12-12 tredje ledd bokstav b trådte i kraft 1. januar 2001 og gjelder forarbeidsforsøk som er påbegynt fra og med denne datoen.

Lovendringen fra januar 2001 innebar en presisering om at retten til å få tidligere uførepensjon tilbake etter avbrutt arbeidsforsøk som hovedregel bare skulle gjelde dersom NAV hadde fått melding fra medlemmet om arbeidsforsøket og inntektsendringen. I lovforarbeidene understrekes det at ordningen med hvilende pensjonsrett må baseres på tillit og samarbeid mellom NAV og medlemmet, blant annet fordi inntektsøkninger over grunnbeløpet vanligvis fører til at ytelsen reduseres.

Medlemmets melding om inntektsøkning må være gitt i rimelig sammenheng med overskridelsen. I praksis vil det være naturlig å godta melding som er gitt innen utgangen av måneden etter overskridelsen. Unntak kan gjøres når det foreligger særlige grunner som forklarer hvorfor det ikke er meldt fra om inntektsendringen innenfor dette tidsrommet. Det anføres i forarbeidene at unntak fra hovedregelen særlig vil omfatte selvstendige næringsdrivende, da det kan være vanskelig for disse å forutse hva den pensjonsgivende inntekt til en hver tid vil bli. Også i andre tilfeller kan det gjøres unntak, eksempelvis dersom sterke medisinske grunner tilsier at melding til NAV ikke har vært mulig.

Det er også satt som vilkår for å opprettholde den hvilende retten at vedkommende melder fra om senere inntektsendringer som kan føre til at pensjonen blir ytterligere redusert eller faller bort. Det betyr at en hvilende rett som hovedregel vil opphøre dersom vedkommende ikke overholder sin meldeplikt.

Lov og praksis før 1. januar 2001

Før 01.01.01 forelå ingen hjemmel for å avgrense den hvilende pensjonsretten til de uførepensjonistene som hadde overholdt meldeplikten. I de tilfellene der uføregraden reduseres pga inntektsoverskridelse i inntektsåret 2000 eller tidligere, vil det alltid foreligge hvilende pensjonsrett regnet fra virkningstidspunktet for reduksjonen.

Hva innebærer hvilende pensjonsrett?

[Endret 1/06, 1/09, 3/10]

Hvilende pensjonsrett gir medlemmet rett til å få tilbake tidligere innvilget uførepensjon, uten at det skal foretas en ny vurdering av vilkårene dersom arbeidsforsøket mislykkes.

Den uføregraden medlemmet hadde før arbeidsforsøket ble påbegynt, kalles garantigraden. Den hvilende pensjonsretten trer i kraft når uføregraden settes ned eller pensjonen faller bort fordi det foreligger en vesentlig endring av inntektsevnen. Ordningen omfatter både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere.

Den hvilende pensjonsretten innebærer at:

• Uførepensjonister som begynner i ordinært arbeid eller starter virksomhet kan beholde retten til den tidligere tilståtte pensjonen i fem år. Den som har fylt 60 år når ytelsen reduseres eller faller bort, beholder retten til den tidligere pensjonen fram til fylte 67 år. Det er en forutsetning at vedkommende har gitt NAV melding om overskridelse av inntektsgrensen. Dersom medlemmet ikke melder fra ved senere inntektsendringer vil den hvilende pensjonsretten som hovedregel falle bort.
• Den hvilende pensjonsretten gir rett til tidligere pensjonsberegning dersom dette lønner seg når utbetalingen av pensjonen har vært stoppet med uføregrad 0. I en slik periode kan det ha skjedd endringer i pensjonsberegningsreglene som bare skal gjelde nye pensjonstilfeller. Det forrige uføretidspunktet beholdes dersom det lønner seg for pensjonisten, jf. § 12-10 andre ledd. Et eksempel på en regelendring som har ført til at dette kan lønne seg er endringen i tilleggspensjonsprosenten fra 45 til 42 prosent fra 1992. Ved uføretidspunkt før 1992 får pensjonisten 45 i tilleggspensjonsprosent for alle år. Se rundskrivskommentar til § 3-8 tredje ledd.

Beregning av perioden for hvilende rett

[Endret 1/06, 1/09]

Perioden for hvilende rett løper sammenhengende og påvirkes ikke av ytterligere endringer i uføregraden så lenge denne er lavere enn garantigraden. Den bortfaller dersom medlemmet får tilbake sin garantigrad før perioden er utløpt, eller dersom vedkommende etter søknad blir innvilget en høyere uføregrad enn garantigraden.

 Perioden beregnes alltid i forhold til kalendermåneden, regnet fra første dag i den kalendermåneden uføregraden ble redusert og hvilende pensjonsrett ble innvilget. Den hvilende pensjonsretten gis først for en periode på inntil fem år.  Med virkning fra 1. januar 2009 kan perioden forlenges med ytterligere fem nye år etter søknad fra pensjonisten. Hvis perioden for hvilende rett er frem til fylte 67 år kan den innløses senest den måned vedkommende fyller 67 år, dvs. måneden før vedkommende får alderspensjon, jf. § 22-12 første ledd.

Forlengelse av perioden for hvilende rett med nye 5 år etter søknad

[Tilføyd 1/09]

Det er et vilkår for å få den hvilende pensjonsretten forlenget i ytterligere fem år at uførepensjonisten søker om dette, og at det i søknaden gis melding om nåværende inntekt. Kravet om søknad med inntektsopplysninger gjelder også ved senere inntektsendringer

Det fremgår av forarbeidene til lovendringen at man ved å formalisere kravet om søknad ønsker å få bedre dokumentasjon om uførepensjonistens arbeids- og inntektsforhold, slik at man kan unngå misforståelser og eventuelle feilutbetalinger som følge av dette. Formålet er ikke å ”oppstille begrensende vilkår for rett til hvilende pensjon, men å formalisere melding om inntektsendring”.

Videre understrekes det at uførepensjonister bør kunne nyttiggjøre seg arbeidstilbud når motivasjon og anledning byr seg. Kravet om søknad skal derfor ikke være til hinder for at vedkommende kan begynne å jobbe før vedtak treffes. Det anses derfor som tilstrekkelig at søknaden er innkommet NAV innen utløpet av måneden etter den første fem års perioden utløp. Det kan gjøres unntak fra kravet om søknad dersom det foreligger særlige grunner, jf avsnittet ” Vilkår om meldeplikt”.

Overganger mellom tidsbegrenset arbeidstrening og ordinært arbeid for uførepensjonister

[Endret 1/06]

En uførepensjonist som går fra tidsbegrenset arbeidstrening og over i vanlig lønnet arbeid vil få hvilende rett i fem år eller fram til fylte 67 år fra det tidspunktet det ordinære arbeidsforholdet ville gitt reduksjon av uføregraden. Perioden med reduksjon av uføregrad som følge av inntekt i tidsbegrenset arbeidstrening vil altså ikke regnes med i en femårsperiode. Garantigraden fra første pensjonsrettsperiode endres ikke. Hvis medlemmet har fylt 60 år på det tidspunktet vedkommende gikk over i vanlig lønnet arbeid, gis hvilende rett fram til fylte 67 år .

På samme måte vil en uførepensjonist som skifter fra ordinært arbeid til arbeidstrening gå over fra en periode med hvilende rett i fem år til en hvilende pensjonsrett så lenge arbeidstreningen varer. Garantigraden fra første pensjonsrettsperiode endres ikke. Dette er ikke aktuelt hvis vedkommende allerede har hvilende rett fram til fylte 67 år.

Innløsing av hvilende pensjonsrett – Utbetalingsbestemmelser

 [Endret 1/06, 3/10]

Paragraf 22-12 andre ledd siste punktum gjelder ved fastsetting av virkningstidspunkt for igangsetting av uførepensjon når pensjonen har vært stoppet under arbeidsforsøket. Dersom pensjonen har vært redusert, gjelder regelen i § 22-12 fjerde ledd. Når avvikling skjer i forbindelse med en sykmelding og pensjonisten har sykepengerettigheter, vil uførepensjonen først komme til utbetaling etter sykepengetidens utløp jf. § 22-12 andre ledd tredje punktum. Har medlemmet rett til sykepenger, vil sykepengeretten måtte benyttes fullt ut før pensjonen kan gis tilbake.

Vilkårene for rett til sykepenger er de samme som for alle andre, noe som eksempelvis medfører at aktivitetskravet i § 8-4 vil gjelde. Opphører sykepengene på dette grunnlag, gis pensjonen tilbake. For uførepensjonister innebærer dette at en periode med hvilende rett i fem år i noen tilfeller må forlenges ut en sykepengeperiode .

Ved forsinket melding om opphør/reduksjon av arbeidsforsøket, kan reglene om fastsetting av virkningstidspunkt etter §22-13 tredje ledd komme til anvendelse.

Innløsning av hvilende pensjonsrett ved sykefravær før nye sykepengerettigheter er opptjent

Stønadsmottakere som gikk ut sykepengeperioden i forbindelse med at uførepensjon ble tilstått, har ikke rett til sykepenger fra folketrygden før de på ny har vært arbeidsføre i 26 uker, jf. § 8-12 andre og tredje ledd. Inntil nye bestemmelser foreligger kan NAV iverksette utbetaling av  uførepensjonen ved sykmelding utover arbeidsgiverperioden frem til nye sykepengerettigheter er opptjent.

Retten til ny periode med hvilende rett

[Endret 1/06]

Det er ingen begrensing i antall ganger det kan gis en hvilende rett. Det er heller ingen karenstid for å få en ny periode, men den må starte med reduksjon av uføregraden og garantigraden må fastsettes på nytt.

§ 12-12 Femte ledd – Forskriftshjemmel

[Endret 1/09]

I femte ledd gis hjemmel for forskrift med nærmere bestemmelser om friinntekt og unntak fra § 12-12 andre ledd. Slik forskrift ble gitt den 30. april 1997. Forskriften er senere endret.

Det er også gitt hjemmel til forskrift om kravet om søknad ved forlengelse av perioden med hvilende pensjon. Det er foreløpig ikke fastsatt slik forskrift.

Kommentarer til forskrift om friinntekt og inntektsgrenser for uførepensjonister og mottakere av tidsbegrenset uførestønad gitt med hjemmel i §12-12

Generelt om forskriften

Det følger av § 12-12 andre ledd hva som skal anses som vesentlig endring av inntektsforhold for hel og gradert uførepensjon. Forskriften er av sentral betydning i denne vurderingen. Den gir en definisjon av begrepet inntektsgrense og nærmere retningslinjer for fastsetting og endring av inntektsgrensen i de første to paragrafene. De to neste paragrafene inneholder unntak fra hovedregelen om friinntekt i § 12-12 andre ledd.

§ 1 - Fastsetting av inntektsgrensen

Første ledd - Hva menes med inntektsgrense

I første ledd blir inntektsgrense definert som den pensjonsgivende inntekten et medlem kan ha ved siden av ytelsen uten at det anses å foreligge en vesentlig endring av inntekten, jf § 12-12 første ledd.

Andre ledd - Fastsetting av inntektsgrensen

I andre ledd angis det at inntektsgrensen svarer til summen av forventet inntekt fastsatt ut fra inntektsnivå etter uførhet og eventuell friinntekt. Inntektsgrensen oppjusteres årlig ved endringer i grunnbeløpet.

Forventet inntekt fastsatt ut fra inntektsnivå etter uførhet, er den inntekt medlemmet kan ha ut fra sin restinntektsevne. Beløpet fastsettes individuelt for den enkelte ut fra hovedregelen i § 12-7 andre ledd og reglene i § 4 i forskrift om fastsetting og endring av uføregrad gitt med hjemmel i § 12-7.

Friinntekten er definert i § 12-12 andre ledd. Den tilsvarer i dag en årlig pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet. Friinntekten kan i noen tilfeller bli lavere enn grunnbeløpet som følge av reglen om inntektstak i §12-12 andre ledd siste punktum. Retten til friinntekt inntrer som hovedregel først fra ett år etter at ytelsen er innvilget.

Eksempel

Peder ble innvilget 50 % uførepensjon fra 01.07.03. Uføretidspunktet ble satt til 07.00 (G = 49 090). Inntektsnivå før uførhet ble satt til 250 000 kroner. Det har ikke vært noen endring i pensjonen. Uførepensjonen er innvilget før 01.01.04 og regelen om inntektstak kommer ikke til anvendelse.

Inntektsgrensen i juli 2005 fremkommer på følgende måte:

Oppjustert inntektsnivå etter uførhet :
250.000 x 50 % x (60 699/49 090)	=	154 560
Friinntekt (G= 60 699)	=	60 699
Inntektsgrense pr juli 2005	=	215 259

Tredje ledd - Fastsetting av inntektsgrense i forhold til kalenderåret

Inntektsgrensen gjelder som hovedregel i forhold til kalenderåret, dvs. at Peder i eksemplet ovenfor kan ha en pensjonsgivende inntekt i 2005 på 215 259 kroner. Se rundskrivskommentarene §12-12 andre ledd - Vesentlig endring av pensjonsgivende inntekt

Informasjon til medlemmet om inntektsgrensen

Alle som mottar uførepensjon skal ha informasjon om sin inntektsgrense i melding om vedtak når pensjonen innvilges eller endres. I tillegg får de en årlig påminnelse på utbetalingsmelding i forbindelse med endring av grunnbeløpet (som regel i juli måned).

§ 2 - Endring av inntektsgrensen

Paragraf 2 gir anvisning for når, og på hvilken måte tidligere fastsatt inntektsgrense kan heves. Den gjelder arbeidstakere, og omfatter både personer som var i fulltids arbeid og personer som jobbet deltid før uførhet.

Inntektsgrensen kan heves dersom:

• Medlemmet utnytter sin restinntektsevne i et yrke som har en sterkere lønnsutvikling enn det som tilsvarer grunnbeløpsendringene.
• Medlemmet går over i et bedre lønnet arbeid, og vilkårene for å anvende regelen om stillingsandel i § 2 i forskrift til § 12-7 er oppfylt. Dette gjelder også for medlemmer som var selvstendig næringsdrivende før uførhet.

Heving av inntektsgrensen medfører en endring av både inntektsnivået før og etter uførhet, jf reglene i § 1, § 3 og § 4 i forskrift til § 12-7 og tilhørende rundskrivskommentarer.

Eksempel

Peder har hatt 50 % uførepensjon og en 50 % jobb ved siden av i en årrekke. Pr juli 2005 har han en årslønn på 180 600 kroner. Samme måned får han tilbud om ny halvdagsjobb med en årslønn på 210 000 kroner. Han fyller vilkårene for å få uføregraden fastsatt etter bestemmelsen om stillingsandel i § 2 i forskrift til §12-7, og inntektsnivå før uførhet skal heves.

Ny inntektsgrensen fremkommer på følgende måte:

Nytt inntektsnivå etter uførhet	=	210 000
Friinntekt (G = 60 699)	=	60 699
Ny inntektsgrense	=	270 699

For at IT-systemet skal beregne riktig inntektsgrense ved senere G- reguleringer må det med utgangspunkt i den nye inntekten beregnes et nytt inntektsnivå før uførhet som er knyttet til hans første uføretidspunkt som er 1.7.2000. På dette tidspunktet var G = 40 090.

Nytt inntektsnivå før uførhet nedjustert pr 07.00 blir:

210 000/50 x 100 x (49 090/60 699) = 339 673 kroner avrundes til 339 700

§ 3 Uførepensjonister i varig arbeidstilbud i  skjermet virksomhet - unntak fra regelen om friinntekt i § 12-12 andre ledd

En del medlemmer får tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA) fordi de ikke forventes å kunne delta i det ordinære arbeidslivet. Ordningen omfatter både bedrifter og enkeltarbeidsplasser og arbeidsplassen må være godkjent av NAV. Mottakere av en uførepensjon i slike tiltak skal ha rett til friinntekt på inntil 1 G uten ventetid, og kan derfor ha friinntekt helt fra starten av tiltaket. Denne inntekten skal ikke medregnes i inntektsnivå etter uførhet.

Begrunnelsen for denne unntaksregelen er at de som deltar i varig tilrettelagt arbeid skal kunne motta en liten lønn ved siden av pensjonen uten at uføregraden blir satt ned.

§ 4 - Mottakere av uførepensjon med omsorgslønn fra kommunen, politiske tillitsverv eller tillitsverv i frivillige organisasjoner - unntak fra ventetidsregelen i § 12-12 andre ledd .

 Paragraf 4 gir unntak fra regelen om ett års ventetid for rett til friinntekt for medlemmer med omsorgslønn fra kommunen og for de som mottar godtgjørelse fra politiske verv eller tillitsverv i frivillige organisasjoner.

Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2000 og gjaldt opprinnelig godtgjørelse for politiske verv eller tillitsverv i frivillige organisasjoner. Fra 1. januar 2003 ble den utvidet til også å gjelde for de som mottar omsorgslønn.

Da ordningen trådte i kraft gjaldt den både nye tilfeller og løpende pensjoner. Uførepensjonister som før ikrafttreden hadde fått medregnet godtgjørelse fra tillitsverv i politiske - eller andre frivillige organisasjoner, eller omsorgslønn ved fastsetting av uføregraden, hadde rett til å få uføregraden fastsatt på nytt ut fra denne regelen. Det ble forutsatt at medlemmet selv tok kontakt med NAV for revurdering av saken, og virkningstidspunktet skulle fastsettes på vanlig måte etter reglene i kapittel 22.

Bestemmelsen innebærer at omsorgslønn eller godtgjørelser for politiske tillitsverv eller tillitsverv i frivillige organisasjoner på opptil ett grunnbeløp pr. år regnes som friinntekt fra virkningstidspunktet for innvilgelse eller forhøyelse av uføregrad.

Fordi inntekten anses som friinntekt, skal den ikke medregnes ved fastsetting av inntektsnivå etter uførhet. Dersom inntekten skal anses som en del av normalinntekten kan den også tas med ved fastsetting av inntektsnivå før uførhet, se kommentarene til § 12-7.

Dersom godtgjørelsen er større enn ett grunnbeløp pr. år, vil den overskytende delen inngå i inntektsnivå etter uførhet. Det vises i den forbindelse til § 12-7 andre og tredje ledd, og § 3 i forskrift om fastsetting og endring av uføregrad i forhold til pensjonsgivende inntekt.

Eksempel på fastsetting av uføregrad og inntektsgrense ved godtgjørelse for politiske verv m.v. uten inntektstak

Peder Ås har en arbeidsinntekt før uførhet på 200 000 (oppjustert til dagens nivå), og av dette utgjør godtgjørelse for politiske verv 50 000. Etter at uførhet inntrer har han arbeidsinntekt på 25 000 i tillegg til godtgjørelsen for politiske verv.

Godtgjørelsen for politiske verv, 50 000 kroner, skal medregnes ved fastsetting av inntektsnivå før uførhet. Ettersom den ikke overstiger 1 G (60 699) medregnes den ikke i inntekt etter uførhet. Peders uføregrad og inntektsgrense skal derfor beregnes slik:

Inntektsnivå før uførhet:            200 000

Inntektsnivå etter uførhet:          25 000

Uføregrad:                   100 – (25 000/200 000 x 100) = 87,5% ): 90%

 

Uførepensjon pr år = 106.223

Rest friinntekt =  60 699 – 50 000 = 10 699

 

Sum pensjon og inntekt inkl. inntekt fra politisk verv = 106 223 + 25 000 + 50 000 = 181 223 Beløpet er lavere enn IFU. Tillagt rest-friinntekten på 10 699 blir summen = 191 922. Også dette er lavere enn IFU

 

Inntektsgrense første år etter vedtak:	25 000 + 50 000 (pol. godtgj)  = 75 000
Inntektsgrense etter ett års ventetid:	25 000 + 50 000 + 10 699 = 85 699

 

Eksempel på fastsettelse av uføregrad og inntektsgrense ved godtgjørelse for politiske verv m.v. med inntektstak

Hans Ås innvilges 80% uførepensjon før det er tatt hensyn til regelen om inntektstak . 80 % årlig pensjon er 150 000 kroner. Inntektsnivå før uførhet er 200 000 kroner. Inntektsnivå i ordnært arbeid etter uførhet er 40 000 kroner. I tillegg har han en årlig inntekt fra politisk verv på 50 000 kroner.

Summen av inntekt og pensjon er 150 000 + 40 000 + 50 000 = 240 000. Dette er 40 000 kroner høyere enn inntektsnivå før uførhet, og pensjonen reduseres med 40 000 til 110 000 kroner.

Uføregraden beregnes påfølgende måte: 110 000/( 150 000/80 x100= 187 500) x 100 =58,67% avrundes til 60 %

60 % ytelse blir: (150 000/80 x 60) = 112 500 kroner

 

Årlig pensjon:	112 500 kroner
+ Inntekt etter uførhet:	80 000 kroner
+ Friinntekt/pol. verv:	10 000 kroner
Sum	202 500 kroner

 

Sum inntekt og ytelse blir her noe høyere enn IFU på grunn av avrundingsreglene for uføregrader.

Omsorgslønn fra kommunen

Kommunal omsorgslønn ytes i dag etter lov om sosiale tjenester mv. av 13. desember 1991 nr. 81 § 4-2 pkt. e. Omsorgslønn gis til personer som regnes for å ha et særlig tyngende omsorgsarbeid. Omsorgsarbeidet utføres i brukerens hjem, som ofte også er omsorgsgiverens hjem. Personer som yter omsorg overfor omsorgstrengende familiemedlemmer regnes som en ressurs for samfunnet og bidrar i mange tilfeller til å redusere samfunnets utgifter til for eksempel institusjonsplasser eller annen offentlig omsorg samtidig som de medvirker til bedre livskvalitet for den omsorgstrengende. Man har derfor ment at gruppen av medlemmer som mottar omsorgslønn bør likestilles med de som mottar godtgjørelse fra politiske verv eller tillitsverv i frivillige organisasjoner, og dermed unntas fra ventetidsregelen på et år.

Når det gjelder beregning av uføregrad og fastsettelse av inntektsgrense, se eksemplene i avsnittet foran.

Avgrensing av tillitsverv

Med tillitsverv menes verv man velges til for en bestemt periode. Av forskriften framgår at unntaket bare gjelder for tillitsverv som forutsettes utført i fritiden. Det må ikke ha preg av et vanlig arbeidsforhold. Det er ikke gitt andre avgrensninger i forhold til omfanget, slik at det i hver enkelt sak må vurderes konkret om det er sannsynlig at medlemmet ville utført tillitsvervet i fritiden ved siden av sitt yrke dersom hun/han ikke var blitt ufør.

Bestemmelsen får også anvendelse for de såkalte ombudsmenn. Et ombud er et offentlig tillitsverv som man velges eller utpekes til, og som man har plikt til å ta imot. Eksempler på dette er kommunestyrerepresentanter, lagrettemedlemmer og meddommere.

Avgrensing av frivillige organisasjoner

Hensikten med forskriften er å legge forholdene bedre til rette for at personer som blir uføre skal kunne fortsette i samfunnsengasjerende aktiviteter. På denne bakgrunnen er bestemmelsen avgrenset til bare å gjelde frivillige organisasjoner med ideelle formål. (hjelpeorganisasjoner, idrettsforeninger, mv). Klubber og ulike interesseforeninger som ikke er tilknyttet en frivillig organisasjon med ideelt formål faller utenfor, f eks tillitsverv i borettslag, båtforening, skolekorps osv.

Krav til dokumentasjon

Medlemmer som krever å få uføregraden fastsatt etter unntaksbestemmelsen må dokumentere hvilken godtgjørelse de har fra tillitsverv som omfattes av forskriften.

§ 6 - Ikrafttredelse

Forskriften trådte i kraft 1.mai 1997. Den gjelder for alle som søker eller mottar uførepensjon etter kapittel 12 i ny folketrygdlov.