Rundskriv

§ 12-8 Uførepensjon til hjemmearbeidende ektefelle. Uføregrad

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings og sykestønadsavdelingen,

Endret 01.03.2010, av NAV Drift og utvikling, Arbeid og aktivitet, Inntektssikring jf. overskriften:
Generell kommentar

Generell kommentar

[Endret 3/10]

I § 12-8 er det gitt retningslinjer for tilståelse og gradering av uførepensjon til hjemmearbeidende ektefelle.

Som hjemmearbeidende ektefelle regnes et medlem som:

• lever i ekteskap, partnerskap eller visse typer samboerforhold jf. § 1-5 og
• ikke er i inntektsgivende arbeid og
• det er den andre ektefellen/partneren/samboeren som skaffer familien inntekter.

Av hovedregelen i første og andre ledd fremgår at retten til uførepensjon og uføregraderingen for hjemmearbeidende ektefelle er basert på en ikke-ervervsmessig bedømmelse, idet det er evnen til å utføre arbeid i hjemmet som skal vurderes.

En hjemmearbeidende ektefelle kan likevel på visse vilkår vurderes mot yrkeslivet. Bestemmelser om dette er gitt i tredje ledd.

§ 12-8 Første ledd - Vilkår

Etter bestemmelsen i første ledd har hjemmearbeidende ektefelle rett til uførepensjon dersom arbeidsevnen er varig nedsatt med minst halvparten. Med arbeidsevnen menes evnen til å utføre husarbeid.

§ 12-8 Andre ledd - Fastsetting av uføregraden

Andre ledd inneholder hovedprinsippet for fastsetting av uføregraden. Uføregraden skal angi i hvilken grad medlemmets arbeidsevne er varig nedsatt. På samme måte som for personer i inntektsgivende arbeid er vurdering basert på et sammenligningsperspektiv. For hjemmearbeidende ektefelle er det evnen til å utføre arbeid i hjemmet før uførheten som skal sammenlignes med arbeidsevnen etter uførheten.

I den enkelte sak innebærer dette at man først må fastsette omfanget av de arbeidsoppgaver vedkommende hadde som frisk umiddelbart før uførheten inntrådte. Deretter må man vurdere hvilke av disse arbeidsoppgavene medlemmet ikke lenger er i stand til å utføre på grunn av sykdom. Til slutt sammenliknes medlemmets arbeidsevne i hjemmet før og etter uførhet, og uføregraden fastsettes ut fra hvor stor prosentandel reduksjonen utgjør av de samlede arbeidsoppgaver som frisk.

Fastsetting  av arbeidsoppgaver før uførhet.

Medlemmets arbeidsoppgaver som frisk må fastsettes konkret i hver enkelt sak. Omfanget er avhengig av boligens standard, husholdningens størrelse og sammensetning mv.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan man skal vurdere den andre ektefellens og voksne barns deltagelse i husarbeidet, vises det bl.a. til Trygderettens kjennelser i ankesak nr. 0212/88 av 15. desember 1988. I samsvar med denne og andre trygderettskjennelser kan en arbeidsfordeling mellom medlemmet, ektefelle og voksne barn bare trekkes inn ved fastsettelse av omfanget av medlemmets husarbeid i de tilfeller der en slik arbeidsfordeling faktisk har funnet sted.

§ 12-8 Tredje ledd - Unntak fra hovedregelen om vurdering mot arbeid i hjemmet

Den situasjon som medlemmet er i når uførheten oppstår, er som nevnt ikke alltid avgjørende for fastsettelsen av vurderingsgrunnlaget. Unntak fra hovedregelen følger av tredje ledd, og kan enten skje på grunnlag av en konkret sannsynlighetsvurdering eller på grunnlag av objektive kriterier, dvs. “2 G- regelen”.

Konkret sannsynlighetsvurdering, jf. tredje ledd første punktum

Ved vurderingen av kravet om uførepensjon skal det tas hensyn til opplysninger om hvordan medlemmet ville ha utnyttet sin inntektsevne/arbeidsevne i fremtiden dersom uførheten ikke hadde inntruffet. Dette er kommet klart til uttrykk gjennom Trygderettens praksis.

Er det derfor mest sannsynlig at en hjemmearbeidende ektefelle innen rimelig tid ville vært i inntektsgivende arbeid dersom uførheten ikke hadde oppstått, skal vedkommende vurderes som yrkesaktiv og uføregrad fastsettes etter § 12-7 .

Det kan være vanskelig å vurdere sannsynligheten for at medlemmet ville ha fortsatt som hjemmearbeidende eller ville ha skaffet seg inntektsgivende arbeid. Momenter som trekker i retning av at medlemmet skal vurderes som yrkesaktiv, helt eller delvis, er:

• vedkommende ble ufør i ung alder.
• vedkommende har utdannelse og/eller tidligere yrkeserfaring.
• familiens økonomi er dårlig.
• avbruddet i yrkesaktiviteten skyldtes omsorgsarbeid for barn, ektefelle el, og medlemmet tok sikte på å bli yrkesaktiv igjen når omsorgsarbeidet ikke lenger var til hinder for det.
• vedkommende har gjort klare forsøk på å etablere seg i arbeidslivet under utviklingen av uførheten.
• medlemmet var i inntektsgivende arbeid kort tid før uførheten oppstod.
• vedkommende har hatt gjentatte yrkesaktive perioder etter at ekteskapet er inngått spesielt i de siste årene før uførheten inntrådte.
• vedkommende hadde konkrete planer om inntektsgivende arbeid.

Forelå det klare planer om arbeidsinnsats utenfor hjemmet umiddelbart forut for uføretidspunktet, er dette et spesielt viktig moment.

Hevder medlemmet, uten at det forelå slike klare planer, at han/hun ville ha begynt i inntektsgivende arbeid dersom uførheten ikke hadde oppstått, må dette tillegges rimelig vekt med mindre det foreligger andre opplysninger som svekker sannsynligheten for dette.

At det for tiden heller ikke hadde vært mulig for vedkommende å få arbeid på hjemstedet som frisk, skal i slike tilfeller ikke være til hinder å vurdere vedkommende som yrkesaktiv etter retningslinjene foran.

"2 G-regelen", jf. tredje ledd siste punktum

For at en hjemmearbeidende ektefelle skal vurderes som hjemmearbeidende i forhold til uførepensjon, må vedkommende være forsørget av inntekten den andre ektefellen tjener.

En hjemmearbeidende ektefelle skal vurderes som yrkesaktiv dersom den andre ektefelle har så lav inntekt at medlemmet ikke anses som forsørget. Dette anses å være tilfellet dersom ektefellens inntekt er lavere enn to ganger grunnbeløpet. Medlemmet skal da alltid vurderes som yrkesaktiv.

I vurderingen av ektefellens inntektsforhold er det bruttoinntekten som teller. Arbeidsinntekt, kapitalinntekt, pensjonsinntekt og naturalinntekt skal regnes med. Barnetrygden regnes ikke som inntekt.

Det er ektefellens varige og normale inntektsforhold som skal legges til grunn for vurderingen. Det tas derfor ikke hensyn til forhold av forbigående art. Årsaken til ektefellens lave inntektsnivå er uten betydning.