Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen, Fagutviklingsseksjonen
Sist endret 30.03. 2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet , Fag og regelverksutvikling, Inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet, jf. følgende overskrifter:
§ 12-3 Fjerde ledd - Pensjon som ikke kan eksporteres. - Flytting tilbake til Norge
[Endret 1/04, 3/10]
§ 12-3 andre tredje og fjerde ledd er det gitt regler om i hvilken utstrekning en uførepensjonist som ikke er medlem i trygden har rett til å få uførepensjon. Reglene er aktuelle først og fremst når en uførepensjonist flytter til utlandet (eksport).
Hovedvilkåret om fortsatt medlemskap i trygden står i første ledd, regler om adgang til eksport av uførepensjon i andre og tredje ledd, og regler om uførepensjon som ikke kan eksporteres står i fjerde ledd. Bestemmelsene tilsvarer de eksportregler som gjelder for alderspensjon, jf. § 19-3 og for gjenlevendepensjon, jf. § 17-4.
Dersom uførheten skyldes yrkesskade, gjelder ikke kravet om fortsatt medlemskap i trygden, jf. § 12-18.
[Endret 1/04]
Det vises til kommentaren om medlemskap under § 12-2
Når det gjelder personer som oppholder seg i utlandet, må det vurderes konkret i hver sak om vedkommende fortsatt kan anses som bosatt i Norge eller må anses å ha flyttet til utlandet. Hovedreglene er som følger:
Regler om opphør av pliktig medlemskap står i § 2-14.
Trygdeavtaler
Trygdeavtaler med andre land har i mange tilfeller regler som gir fortsatt rett til uførepensjon ved bosetting i avtalelandet utover det som følger av folketrygdlovens regler. Slike regler finnes i EØS-avtalens trygdedel, i Nordisk konvensjon om trygd og i en rekke andre trygdeavtaler. Se trygdeavtalene og rundskrivene til disse under Hovednummer 40, 41 og 42.
[Endret 3/10]
Som utgangspunkt faller også retten til uførepensjon bort når en uførepensjonist bosetter seg i utlandet uten fortsatt å være medlem i trygden. I § 12-3 andre ledd er det imidlertid gitt omfattende unntaksbestemmelser (eksportregler).
Dersom uførheten skyldes yrkesskade, gjelder ikke vilkåret om fortsatt medlemskap, se § 12-18.
En uførepensjonist får beholde pensjonen dersom hun eller han har minst 20 års samlet botid. Dette gjelder hele pensjonen, men med de begrensninger som er nevnt i fjerde ledd.
Botid er definert i § 3-5 åttende ledd. For en uførepensjonist vil botid være tid som medlem i trygden fra fylte 16 år eller fra det tidspunkt vedkommende ble medlem og fram til vedkommende flytter til utlandet uten fortsatt å være medlem i trygden. Vilkåret om minst 20 års botid kan derfor tidligst være oppfylt ved fylte 36 år (20 år etter fylte 16 år).
Opptjent tilleggspensjon kan alltid eksporteres. Den som har tilleggspensjon, men ikke 20 års botid har også fortsatt rett til grunnpensjon beregnet etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter (inkludert både faktiske og fremtidige år). Det vil si at vedkommende får beholde hele tilleggspensjonen, men at grunnpensjonen kan bli redusert dersom tilleggspensjonen er beregnet etter færre enn 40 poengår.
Særtillegg, ektefelletillegg og barnetillegg beholdes i den utstrekning vedkommende beholder grunnpensjonen. Dersom grunnpensjonen skal omregnes ved flytting til utlandet, skal tilleggene omregnes tilsvarende grunnpensjonen.
[Endret 2/09]
De ytelser som er nevnt i fjerde ledd gis bare så lenge pensjonisten er medlem i trygden. Dette gjelder følgende ytelser:
Uførepensjon gitt etter unntaksreglene i § 12-2 tredje ledd for unge uføre og personer med maksimum fem år etter fylte 16 år uten medlemskap i trygden.
Slik pensjon bortfaller i sin helhet når medlemskapet i trygden opphører. Pensjon etter disse unntaksreglene er tilstått med virkning tidligst 1. januar 1990, da bestemmelsene ble tatt inn i loven.
Slik pensjon bortfaller i sin helhet når medlemskapet i trygden opphører. Pensjon etter denne unntaksregelen er tilstått med virkning tidligst 1. januar 2009, da bestemmelsen ble tatt inn i loven.
Dersom vedkommende også har pensjonspoeng opptjent på annet grunnlag, beholder han eller hun tilleggspensjon beregnet etter denne opptjeningen. Grunnpensjonen reduseres bare dersom tilleggspensjonen beregnes etter færre enn 40 poengår og vedkommende ikke har 20 års botid. Hvis tilleggspensjonen blir liten er det aktuelt å gi særtillegg. Hvis vedkommende verken har egen tilleggspensjonsopptjening eller 20 års botid, faller retten til pensjon bort når medlemskapet i trygden opphører.
Flyktning som er medlem i trygden får full grunnpensjon og tilleggspensjon med overkompensasjon uten hensyn til trygdetid. Det er disse spesielle rettighetene som bortfaller når medlemskapet i trygden opphører. Vedkommende kan også ha en pensjonsrett etter de alminnelige reglene i loven. Ved omregningen må en da anvende de beregningsregler for trygdetid som gjaldt da pensjonen ble tilstått. Vilkår om forutgående medlemskap skal ikke vurderes på nytt, selv om pensjonen ble gitt etter unntaksbestemmelser for flyktninger.
Bestemmelsen gjelder også andre personer som etter tidligere regler har fått sin pensjon beregnet etter de samme regler som flyktninger.
Pensjoner gitt etter unntaksreglene i § 12-2 tredje ledd, garantert tilleggspensjon til unge uføre og pensjon beregnet etter reglene for flyktninger eksporteres heller ikke til EØS-land. Pensjon gitt etter § 12-3 fjerde ledd kan imidlertid eksporteres til EØS-land og andre land som Norge har trygdeavtale med. Det kan derfor være aktuelt å omregne en pensjon med eksportforbud til en pensjon etter § 12-3 fjerde ledd hvis vilkårene for dette er oppfylt og vedkommende vil flytte til et EØS-land eller annet avtaleland.
Flytting tilbake til Norge
[Endret 1/04, 3/10, 3/11]
Hvis retten til uførepensjon har bortfalt i sin helhet ved flytting til utlandet, og vedkommende senere flytter tilbake til Norge og blir medlem i trygden igjen, skal nytt krav om uførepensjon behandles etter de regler om inngangsvilkår som gjelder på tilbakeflyttingstidspunktet. Det er derfor ingen selvfølge at vedkommende får rett til uførepensjon igjen. Historikk om endringene i vilkårene for forutgående og fortsatt medlemskap for rett til uførepensjon står i rundskriv 12-00 punkt 2.6.1.
Uførepensjonist som hadde status som ung ufør før flytting ut av Norge, vil ved flytting tilbake til landet få tilbake tilleggspensjonen etter § 3-21 uten ny vurdering av om vilkårene er oppfylt.
Eksempel:
1985 30 år gammel marokkansk kvinne får oppholdstillatelse i Norge.
1993 Hun får 100 prosent uførepensjon med uføretidspunkt 10.92.
1994 Flytter tilbake til Marokko. Uførepensjonen opphører fordi hun har mindre enn 20 års botid og ikke har tilleggspensjon.
1998 Flytter tilbake til Norge. Hun har mer enn tre års botid i Norge umiddelbart før uføretidspunktet i 1992. Gjeldende vilkår om 3 års forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd er oppfylt. Uførepensjon kan innvilges på nytt.
Hvis uførepensjonen ble omregnet på grunn av flytting fra Norge, og vedkommende senere flytter tilbake, skal pensjonen omregnes igjen etter de regler som gjelder for medlemmer. Pensjonen beregnes da etter de beregningsregler for trygdetid som gjelder for den løpende pensjonen.
Flyktninger som flytter til utlandet vil normalt miste sin status som flyktning og senere eventuelt bare få oppholdstillatelse på humanitært grunnlag hvis de vender tilbake til Norge. Det er da ikke aktuelt å gi uførepensjon etter særregler for flyktninger.
Dersom uførepensjon ble tilstått i utlandet etter regler som gjaldt før 1991, og pensjonisten nå flytter til Norge, kan det i noen tilfeller lønne seg for pensjonisten å få omregnet pensjonen etter någjeldende beregningsregler. Se rundskriv om beregningsregler til kapittel 3.