Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings og sykestønadsavdelingen, Fagutviklingsseksjonen
Sist endret 01.02.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet
[Endret 3/10, 2/11]
Ved yrkesskade som fører til uførhet skal det ytes uførepensjon etter de vanlige bestemmelsene om uførhet i folketrygdlovens kapittel 12, men med visse tillempninger som følger av bestemmelsen her. I tillegg er det gitt beregningsregler i folketrygdloven § 3-30 med tilhørende forskrift . Særbestemmelsene ved yrkesskade kan gi bedre pensjonsdekning enn dersom uførepensjonen beregnes etter de ordinære reglene i kapittel 3. Om vilkårene for rett til pensjon ved yrkesskade/sykdom se nærmere under kommentarene til kapittel 13.
Kravet til årsakssammenheng mellom yrkesskade/yrkessykdom og uførheten
[Endret 10/02, 10/08, 2/11]
Den som har fått godkjent sin skade/sykdom som forårsaket av yrkesskade/yrkessykdom etter kapittel 13, kan ha rett til å få uførepensjon etter særbestemmelsene i § 12-18.
Selv om det foreligger godkjent yrkesskade/yrkessykdom, må det foretas en vurdering av om det mest sannsynlig er en årsakssammenheng mellom den godkjente yrkesskaden/yrkessykdommen og hele eller noen deler av uførheten.
Dersom det mest sannsynlig ikke er noen årsakssammenheng, skal kravet avslås etter første ledd. Dersom det mest sannsynlig er en årsakssammenheng må det vurderes om de aktuelle plagene/skadene også har sin årsak i andre ikke yrkesbetingede faktorer.
Vilkåret i § 12-2 om at vedkommende skal ha vært medlem i trygden i minst tre år før han eller hun ble ufør gjelder ikke ved yrkesskade. Det betyr at en person vil ha rett til uførepensjon selv om yrkesskaden inntreffer den første dagen vedkommende er registrert som medlem i trygden.
Vilkåret om fortsatt medlemskap i § 12-3 for rett til uførepensjon gjelder ikke ved yrkesskade. Det er således ikke noe vilkår om at vedkommende må oppholde seg her i landet for å få rett til pensjon. Vedkommende vil også beholde retten til ytelsen dersom han eller hun bosetter seg i et annet land. En utlending som pådrar seg en yrkesskade eller yrkessykdom under arbeid i Norge vil således ha rett til å få sin ytelse utbetalt i hjemlandet.
Til bokstav c
Vilkåret om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon i § 3-8 gjelder ikke ved yrkesskade. Bakgrunnen for regelen er å sikre personer som blir yrkesskadet i ung alder eller som tidligere ikke har vært yrkesaktive eller utlendinger som tidligere ikke har hatt pensjonsgivende inntekt her i landet, rett til tilleggspensjon.
Til bokstav d
[Endret 10/02, 2/11]
Etter bokstav d kan uførepensjon tilstås ved uføregrader ned til 30 % når uførheten skyldes godkjent yrkesskade/-sykdom. Bestemmelsen oppfattes som et inngangsvilkår ved yrkesskade, på samme måte som vilkåret om at inntektsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten gjelder ved ikke yrkesbetingede lidelser, jf § 12-7 første ledd. Uføregraden fastsettes etter de retningslinjer som fremkommer av kommentarene til § 12-7 med tilhørende forskrift og § 12‑11 .
Som følge av at uførepensjon etter de vanlige bestemmelsene i kapittel 12 ikke kan tilstås etter lavere uføregrad enn 50 %, må yrkesskaden/sykdommen alene ha forårsaket minst 30 % uførhet. Dette betyr at ved uføregrader mellom 30 % og 50 % kan det ikke tas hensyn til andre forhold enn yrkesskaden/sykdommen. F. eks. vil vilkåret i §12-18 første ledd bokstav d ikke være oppfylt dersom samlet uføregrad er 40 %, og halvparten av uførheten skyldes yrkesskade/-sykdom.
Ikke honnørrabatt ved uføregrader lavere enn 50 %
Samferdselsdepartementet (som administrerer ordningen) har besluttet at uførepensjonister som har en lavere uføregrad enn 50 % ikke har rett til honnørrabatt, fordi de som regel vil ha et forholdsvis lite inntektstap.
NAV må sørge for at det i disse tilfellene ikke utstedes tilleggslegitimasjon som gir rett til honnørrabatt, eventuelt at tidligere utstedt legitimasjon inndras.
[Endret 10/02]
Uføregradsfastsettelse i yrkesskadesaker skal i utgangspunktet skje etter de samme prinsipper som gjelder for folketrygdens “vanlige” uføresaker, se § 12‑7 jf. § 12‑11 . Andre ledd inneholder særregler om hvordan uføregraden skal fastsettes når uførheten delvis skyldes godkjent yrkesskade og delvis skyldes annen, ikke yrkesbetinget lidelse.
Retningslinjer for ansvarsfordeling
[Endret 10/08, 2/11]
Når uførheten delvis skyldes godkjent yrkesskade og delvis skyldes annen, ikke yrkesbetinget lidelse skal det fastsettes en særskilt uføregrad for den delen av uførheten som skyldes yrkesskade/sykdom, og uførepensjonen etter denne uføregraden skal beregnes etter bestemmelsene i §12-18, tredje ledd. Den delen av pensjonen som ikke skyldes godkjent yrkesskade/sykdom skal beregnes etter de alminnelige bestemmelsene for uførepensjon. Dette kalles ansvarsfordeling og fremgår av §12-18 andre ledd, første punktum.
De to delene av pensjonen skal beregnes hver for seg, og samlet pensjon tilsvarer summen av de to delytelsene. Dette fremgår av § 2 i forskrift om beregning av uførepensjon og godskriving av pensjonspoeng ved yrkesskade gitt med hjemmel i folketrygdloven § 3‑30.
Som følge av uførepensjon etter de vanlige reglene i kapittel 12 ikke kan tilstås ved lavere uføregrader enn 50 %, kan det kun tilstås uførepensjon etter § 12-18, dersom yrkesskade/sykdom har medført minst 30 % uførhet. I slike tilfeller kan det ikke gis uførepensjon for uførhet som ikke skyldes godkjent yrkesskade/sykdom. Bestemmelsene i § 12-18, andre ledd siste punktum kommer altså ikke til anvendelse ved en samlet uførhet under 50 %.
Utgjør yrkesskaden 30 % av den totale ervervsuførhet på 100 %, skal det tilstås 100 % pensjon hvorav 30 % beregnes etter særreglene ved yrkesskade.
I de tilfellene hvor det ikke er mulig å fastslå om det er yrkesskadens følger eller andre lidelser som er den mest dominerende årsak til den totale uførheten, vil resultatet bli en 50/50 fordeling.
Reglene i § 12-18, andre ledd innebærer at det ved samvirkende årsaker skal foretas en fordeling av ansvar mellom de yrkesbetingede og de ikke-yrkesbetingede årsaksfaktorer etter deres innbyrdes vekt. Først når den yrkesbetingede årsaksfaktoren er 70 % eller lavere, blir resultatet et delansvar for yrkesskadetrygden. Fullt ansvar for yrkesskadetrygden inntrer først når den yrkesbetingede årsaksfaktor overstiger 70 % av det totale årsaksbildet (skjerpet årsakskrav). Dette er en lovfesting av tidligere praksis.
Hålogaland lagmannsretts dom av 16.05.2006 (LH-2005-154768) er viktig for forståelsen av årsaksreglene i folketrygdloven § 12-18. Saken gjaldt fastsettelse av uføregrad ved tilståelse av uførepensjon ved yrkesskade. En hjelpepleier ble skadet i september 1999 mens hun var på jobb. Hun var utsatt for et uhell, da bakluken på bilen hun brukte falt ned over ryggen hennes. Skaden ble godkjent som yrkesskade. Halvparten av uførheten ble tilskrevet yrkesskaden, idet det ble lagt til grunn at yrkesskaden forverret hennes eksisterende ryggplager. Lagmannsretten fant at ordlyden i folketrygdlovens § 12-18 samt forarbeider, forskrift og rettspraksis var relativt klar. Ved flere årsaker til uførhet, skal det gjøres en fordeling mellom årsakene, selv om de på forhånd foreliggende ryggplagene alene ikke ville medført uførhet.
Lagmannsretten tok uttrykkelig avstand fra at det etter § 12-18 gjelder noen betingelseslære, jf. ”tuen og lasset”- resonnementet som tidligere til dels ble anvendt.
Det er ikke gitt noen tilsvarende bestemmelse om at det skal ses bort fra uførhet som skyldes yrkesskade når denne er under en viss prosentandel av den totale uførheten. Vilkåret om en minste uføregrad på 30 % for rett til uførepensjon ved yrkesskade (jf første ledd bokstav d) har ingen relevans i denne sammenhengen. Som det fremgår av kommentarene til bestemmelsen oppfattes dette som et inngangsvilkår, mens ansvarsfordeling gjelder fordelingen av årsakene til uførheten i en allerede innvilget pensjon .
I prinsippet skal derfor den delen av uførheten som skyldes yrkesskade alltid beregnes etter særreglene i §12-18 tredje ledd, uansett hvor liten prosentandel den representerer. Da ansvarsfordelingen alltid vil være skjønnspreget, vil det i praksis neppe være aktuelt å gi uførepensjon etter yrkesskadereglene, dersom den særskilte uføregraden for den delen av uførheten som skyldes yrkesskade/sykdom blir lavere enn 10 %.
Eksempler på fastsetting av uføregrad når uførheten delvis skyldes yrkesskade
[Endret 3/10]
Ansvarsfordeling
Ola tilstås 50 %uførepensjon . Halvparten (50%) av den totale uførheten skyldes yrkesskade. Uføregrad etter §12-18 blir da (50% x ½ ) 25 %.
Eli tilstås 80 % uførepensjon. En tredjedel (33,3 %) av den totale uførheten anses forårsaket av yrkesskade. Uføregrad etter § 12-18 blir: 80 % x 1/3 =26,6 % = 25 %. Resten - dvs 55 % skal beregnes etter de vanlige reglene.
Ikke-yrkesbetinget lidelse utgjør mindre enn 30 % av den totale uførheten
Per tilstås 100 % uførepensjon. Trefjerdedeler - dvs 75% av den totale uførheten skyldes godkjent yrkesskade. Siden under 30 % av den totale uførhet skyldes andre forhold enn yrkesskaden skal han tilstås 100 % uførepensjon etter særreglene ved yrkesskade.
Liv tilstås uførepensjon etter en uføregrad på 60 %. Yrkesskade anses å ha medført en uføregrad på 50 %. Resten, dvs en uføregrad på 10% skyldes annen sykdom. Den ikke yrkesbetingede lidelsen utgjør da : 100 x 10/60 = 16,6% av den totale uførheten, og hele pensjonen skal beregnes etter særreglene ved yrkesskade.
Ansvarsfordeling ved senere endring av uføregrad.
[Tilføyd 10/02, 11/2]
Når medlemmet søker om forhøyelse av uføregraden skal det innhentes nye medisinske og ervervsmessige opplysninger for å vurdere om vilkårene for dette er oppfylt. I den forbindelse skal det også vurderes i hvilken grad forverringen kan tilskrives godkjent yrkesskade/sykdom eller andre forhold. Dette kan medføre en annen ansvarsfordeling enn tidligere.
Når uføregraden settes ned fordi medlemmet har hatt pensjonsgivende inntekter som overstiger friinntekten, foretas det en forenklet saksbehandling uten innhenting av nye medisinske opplysninger. Det samme gjelder ved senere endringer i uføregraden opptil garantigraden så lenge medlemmet har hvilende pensjonsrett. Ved slike revurderinger skal det som hovedregel ikke foretas endringer i den prosentvise fordelingen mellom lidelser som skyldes yrkesskade/sykdom og andre lidelser. Unntak kan gjøres når medlemmet krever en endret ansvarsfordeling, eller det er innkommet nye medisinske opplysninger som åpenbart tilsier en annen vektlegging.
I saker hvor uføregraden settes lavere enn 50 %, jf. § 12-11 , skal det heller ikke foretas endringer i den prosentvise fordelingen mellom yrkesbetinget og ikke-yrkesbetinget lidelse, selv om den yrkesbetingede uføregraden blir lavere enn 30 %. Dette betyr at dersom uføregraden har vært på 60 %, og det er foretatt en årsaksfordeling 50/50, gir dette en uføregrad for yrkesdelen på 30 %. Dersom vedkommende øker sin arbeidsinnsats, slik at uføregraden reduseres til 40 %, skal fordelingen fortsatt være 50/50, selv om dette gir en uføregrad for yrkesdelen på under 30 %. Dette er gjort for at vedkommende ikke skal kunne fratas sin yrkesskadebergning selv om vedkommende forsøker seg i arbeid.
Yrkessykdom oppstått etter uførepensjonering
[Tilføyd 10/08, 2/11]
Trygderetten har i en femmannskjennelse av 20. 12.2002 (ankenr. 02/02816) drøftet spørsmålet om uførepensjon innvilget etter ordinære regler kan revurderes slik at senere oppstått yrkessykdom helt eller delvis kan overta som årsak til uførheten.
Saken gjaldt en mann som var innvilget 100 % uførepensjon på grunn av muskel og skjelettplager. Etter en tid utviklet han yrkesbetinget lungekreft, mesoteliom. Trygderettens flertall fant at det ikke forelå rettslig hinder for en ny beregning av den tilståtte uførepensjonen etter særreglene ved yrkesskade. Retten viser blant annet til at skadetidspunktet lå forut for uførepensjoneringen. Videre ble det vist til hensynet bak yrkesskadeinstituttet. Trygderetten kom til at tidspunktet for omregningen (virkningstidspunktet) etter § 12-18, jf § 3-30 skulle settes til det tidspunkt sykdommen ble konstatert.
Ovennevnte praksis legges til grunn i nye uføresaker og gjelder bare ved yrkessykdom.
[Endret 3/10, 2/11]
De særskilte beregningsreglene står i § 3-30 . Se kommentarene til denne bestemmelsen . Det vises for øvrig til forskrifter til § 13-13 som regulerer fastsettelse av ansatt årlig arbeidsinntekt for selvstendig næringsdrivende i § 13-13 .
[Endret 10/02]
Bestemmelsen sikrer at den som er innvilget uførepensjon etter særbestemmelsene ved yrkesskade vil beholde denne livet ut dersom han/hun ikke har opparbeidet seg rett til alderspensjon etter de vanlige regler. Se nærmere under kommentarene til § 19-11.