TRR-2012-1169 [1201169] Instans Trygderetten - Kjennelse Dato 2012-09-21 Publisert TRR-2012-1169 Stikkord Ung ufør. Ftrl § 12-10, 3-21, trrl § 20. Sammendrag Den ankende part hadde vært utsatt for to ulykker i ung alder. Anførte at bilulykken var årsak til hennes uførhet, slik at hun hadde krav på å få beregnet sin uførepensjon etter reglene om ung ufør i ftrl § 3-21. Retten fant ikke at skaden var så alvorlig at den oppfylte kravene i loven. Subsidiært var det anført at uføretidspunktet måtte flyttes slik at den ankende part fikk et høyere pensjonsgrunnlag. Retten var enig i at uføretidspunktet skulle endres til gunst for den ankende part. Delvis omgjøring. Henvisninger: Folketrygdloven (1997) §12-10 | Trygderettsloven (1966) §20 Saksgang Ankenr: 12/01169 Parter Ankende part: Ap, X Ankemotpart: NAV Klageinstans Midt-Norge, Lillehammer Forfatter 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Runar Narvland, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Georg Espolin Johnson, medisinsk kyndig rettsmedlem. Saken gjelder: Anke over fastsettelse av uføretidspunkt. Folketrygdloven §§ 3-21 og 12-10. KJENNELSE: Ap er født i 1972. Hun satte den 27. september 2010 frem krav om varig uførepensjon. NAV Pensjon innvilget 24. februar 2011 kravet med virkningspunkt fra 1. mars 2011. Uføretidspunktet ble satt til 6. september 2000. Ap påklaget fastsettelsen av uføretidspunktet i erklæring datert 1. april 2011. Klagen er registrert mottatt hos NAV Pensjon den 4. april 2011. NAV Klageinstans Midt-Norge stadfestet vedtaket 25. januar 2012. Ap har ved sin prosessfullmektig anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 14. mars 2012. NAV Klageinstans Midt-Norge har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven § 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans Midt-Norge har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en fremstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 30. april 2012. Ap har ved prosessfullmektig fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, og har gitt kommentarer i brev av 25. mai 2012 og i nytt brev 6. juli 2012. Ankesaken ble sendt til Trygderetten 4. juni 2012. NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, framgår i hovedsak følgende av oversendelsesbrevet: «Den akende part var utsatt for en bilulykke med påkjørsel bakfra i 12-års alderen. Deretter ble hun utsatt for en ny bilulykke i 15-års alderen. Helt siden den første ulykken har hun vært plaget med smerter i nakke- og hode. Først i en alder av 28 år skal det ha blitt konstatert at hun hadde en nakkeskade, jf. dok. 41. Til tross for nakke- og hodeplager har den ankende part fullført utdanning på normal tid to ganger. Først innen Å i perioden 1995-1998 og til slutt utdanning som Æ ved HIL (Høgskolen i Lillehammer) i perioden 1995-1998. Den ankende part har hatt flere arbeidsforhold av varierende lengde og stillingsbrøk, men ble ansatt i 100 % stilling ved Z ungdomshjem fra 20.10.98, og jobbet da fullt frem til hun ble sykmeldt fra 06.09.00 med diagnose muskelsmerter/fibromyalgi og migrene. Fulle sykepenger og rehabiliteringspenger har blitt utbetalt frem til 30.08.01 da hun startet i halv jobb igjen. Den ankende part fikk senere ny jobb i Ø kommune innen barnevern og startet i 75 % stilling som utekontakt fom 20.01.03. Dette skulle imidlertid fort vise seg å bli for mye og allerede 28.01.03 fikk trygdekontoret (nå: NAV) melding om at hun skulle skrive timer i stedet. Den 12.02.03 ble det gitt ny beskjed om at den ankende part kun hadde klart 50 % og rehabiliteringspenger ble utbetalt deretter. Hun jobbet da 50 % frem til hun gikk ut i fødselspermisjon fra juni 2003, jf. dok. 1, 3, 13, 23, 25, 27, 35, 37 og 75. Etter endt fødselspermisjon fikk den ankende part omsorgspermisjon fra arbeidsgiver og har siden ikke kommet tilbake i jobb. Hun ble innvilget 50 % tidsbegrenset uførestønad fra 01.04.04 i vedtak av 03.09.04. Deretter ble stønaden økt til 100 % fra samme tidspunkt i vedtak av 15.11.06. Krav om uførepensjon ble satt frem 27.09.10 og ble innvilget fra 01.03.11 i vedtak av 24.02.11. Uføretidspunktet har i alle sakens vedtak vært satt til 09.00, dvs. sykmeldingstidspunktet 06.09.00, jf. dok. 47, 48, 63 og 74.» PARTENES ANFØRSLER Den ankende part, Ap, har opprettholdt kravet om endring av uføretidspunkt, primært slik at hun får sin pensjon beregnet etter reglene for ung ufør, subsidiært at uføretidspunktet endres til 2003. Hennes anførsler er gjengitt slik i oversendelsesbrevet: «Det anføres at vedtak fra Klageinstansen og vedtak forut for det lider av saksbehandlingsfeil, feil lovanvendelse og urimelig skjønnsutøvelse. Dette begrunnes med at ankemotparten ikke har vurdert folketrygdloven § 12-10 andre ledd og beregnet ut i fra det mest gunstige uføretidspunktet. Videre at det ikke er tatt hensyn til omsorg for barn og omsorgspoeng i pensjonsberegningen samt spørsmålet om ung ufør. Hva gjelder sistnevnte vises til at den ankende part ble alvorlig skadet i en bilulykke i 1984 samt ny bilulykke senere i en alder av 19 år. Av disse grunner nedlegges påstand om at vedtak av 25.01.12 oppheves og hjemsendes til fornyet behandling, og at den ankende part gis beregning av uføreytelsen etter ordningen med ung ufør. Det vises ellers til anken i sin helhet, jf. dok. 82.» I merknader til oversendelsesbrevet, anførte prosessfullmektigen: «2. Rettslig grunnlag Vi har tidligere redegjort for hvordan fastsetting av uføretidspunkt har betydelige konsekvenser for utmåling av pensjonens størrelse. Vi har videre vist til TRR-2005-1392 hvor Trygderetten uttaler: Ankemotparten har ikke synliggjort hvilken konsekvens denne fastsetting av framtidige poengtall og dermed for sluttpoengtallet, sett i forhold til det tidspunkt AP ønsker lagt til grunn. Fortsatt kan vi ikke se at NAV har gjort en vurdering av hva en senere fastsettelse ville ha hatt å bety for ankende part i dette tilfellet. Det er et faktum at ankende part etter det fastsatte utføretidspunkt, har gjort alvorlige forsøk i arbeidslivet med ca 50 % stilling, og at hun i denne perioden fikk en økt inntekt ift tidligere. Det er spesielt perioden fra 2000 til 2003 vi ber vurdert tatt med i beregningen. Det er et spørsmål om ankende part ut fra inntektens størrelse i disse siste inntektsårene var mer enn 50 % ufør, i og med at lengre utdanning ga høyere lønn. Dessverre framgår det ikke av de dokument vi har fått innsyn i, hvilke pensjonspoeng hun har opparbeidet seg etter 2000, men det er ikke mye forhøyelse som skal til for å påvirke den gjennomsnittlige uføregrad, når beregningen er basert på en minsteberegning på 2,20 de fleste av årene. En slik analyse av konsekvensene av et senere uføretidspunkt er ikke gjort ut fra de dokumenter vi har fått innsyn i. Vi legger ved de inntektsutskrifter vi har mottatt - og våre spørsmål om ikke pensjonspoengene kunne vært økt fra 2,20 de årene ankende part gjorde et forsøk på å være i arbeid. Vi kan fortsatt ikke se at ankemotparten gir en fullgod forklaring på hvorfor vilkårene i folketrygdloven § 12-10 annet ledd ikke kan være oppfylt, hvor det tydelig framgår at der et medlem har forsøkt å være i jobb så kan dette gi rom for det uføretidspunkt som er mest gunstig for medlemmet. Så lenge det ikke er gjort en alternativ beregning av hvordan et senere uføretidspunkt ville virket for ankende part, er det vanskelig for ankende part å vite om dette er det skjønnsmessig beste tidspunktet for henne. Slik beregning er komplisert, og undertegnede ser også at det mangler opplysninger i de saksdokumenter som er tilgjengelige her til å gjøre en reell vurdering på dette punktet. Det vises for øvrig til vår begrunnelse i anken til Trygderetten. Spørsmål om medberegning av omsorgspoeng Vi kan fortsatt ikke se at det er gitt et fullgod forklaring på hvorfor uføretidspunktet fastholdes til 2000, når det etter ftrl § 3-20 andre ledd framgår at omsorgspoengene skal med dersom dette er til fordel for medlemmet, og etter tredje ledd følger det at det skal gis omsorgspoeng fram til og med det året barnet fyller 5 år. Det vil si at ved et uførepensjonstidspunkt i 2003, så skal det gis 3 pensjonspoeng i årene 2003-2007, og ikke 2,20 som det er satt opp i beregningen. Det er jo først etter en lang periode hjemme med barn at ankende part ønsker å forsøke seg i arbeidslivet igjen, og dette da til slutt ender med en søknad om uføreytelse i stedet. Det er i hvert fall ikke til beste for ankende part å fastholde et tidligere uføretidspunkt her. Vurdering om ankende part skal tilkjennes uførepensjon som ung ufør Det viktigste spørsmålet i denne saken er at ankende part uansett må tilkjennes utførepensjon som ung ufør. NAV har akseptert at skaden sannsynligvis er årsaken til uførheten, men bruker det mot henne at hun har tatt to utdannelser. Det kan her synes som NAV legger til grunn at ankende part har tatt to utdannelser på normal tid. Det er ikke tatt hensyn til ankende parts forklaring om at hun stod på til hun stupte, spiste en haug med piller og sov til neste skoledag. Den gang hadde hun ikke noe barn å ta seg av. Det er ille å se at hennes forsøk på å finne en utdanning som kunne skape varig arbeidsførhet, nå skal brukes mot henne. Vedlagt følger en liste over utskrevne medikamenter fra ankende parts nevrolog fra 2001 fram til i dag. Fastlegen vil også skrive ut en liste over det han har forskrevet til ankende part, og denne vil ettersendes så snart vi har mottatt den. Vi viser for øvrig til de mer utdypende beskrivelser som tidligere er gjort på hvordan hun har strevd seg gjennom disse utdannelsesløpene.» I brev av 6. juli 2012 anførte prosessfullmektig: «Det viktigste spørsmålet i denne saken er å få vurdert om ankende part må kunne tilkjennes uførepensjon som ung ufør. NAV har akseptert at skaden sannsynligvis er årsaken til uførheten, men bruker det mot henne at hun har tatt to utdannelser. Det er ikke tatt hensyn til ankende parts forklaring om at hun stod på til hun stupte, spiste en haug med piller og sov til neste skoledag. Når omsorgsoppgavene for eget barn kom på toppen, var det ikke mer krefter igjen, og det var umulig å forsøke på flere attføringstiltak eller andre forsøk på å komme tilbake til jobb. Det er en overordnet politisk strategi på at unge uføre skal gis mulighet til å forsøke å få seg en utdanning som kan kunne skape varig arbeidsførhet. Det er dette som er gjort flere forsøk på her, og det overordnede må er at man ikke skal straffes i ettertid for slike forsøk. Vi har nå fått oversendt fastlegens utskrift av resepter, som i tillegg til tidligere oversendelser viser at ankende part har vært under behandling med kraftige smertestillende fra skaden og fram til i dag. Vi vil fortsatt hevde at det ikke blir riktig at den ankende part skal ende opp som minstepensjonist, når hun åpenbart ble alvorlig skadet i ung alder - en skade som pr i dag har gjort henne 100 % ufør i forhold til ethvert yrke.» Ankemotparten, NAV Klageinstans Midt-Norge, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes oghar anført (noe tekst har falt bort i oversendelsesbrevet): «... dette har hun klart å fullføre to studier på normaltid. Det siste studiet, Æ, ble gjennomgått i 1995-1998. Den ankende part var ved endt studie 26 år. Hun jobbet deretter i full stilling ved Z ungdomshjem frem til hun ble sykmeldt 06.09.00. Den ankende part har etter dette tidspunktet aldri kommet i full jobb igjen, men jobbet 50 % i perioden 30.08.01 til 30.06.03 da hun gikk ut i fødselspermisjon. Hun gjorde forsøk på å jobbe 75 % fra 20.01.03, men dette varte bare ca. en uke. Etter endt fødselspermisjon fikk den ankende part omsorgspermisjon og har ikke vært i jobb siden. Uførepensjon ble innvilget med 100 % fom 01.03.11 og uføretidspunktet ble satt til sykmeldingstidspunktet, dvs. september 2000. Uføretidspunktet er det tidspunktet da et medlem fikk sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten, jf. folketrygdloven § 12-10 første ledd. NAV Klageinstans anser at de to bilulykkene den ankende part ble utsatt for, kan være årsak til den ankende parts nakke- og hodeplager og at dette igjen har ført til en nedsatt inntektsevne/arbeidsevne. Det er imidlertid ikke tvil om at hun i en alder av 26 år hadde fullført et tre årig studie på normaltid som Æ, og at hun deretter jobbet 100 % frem til hun ble sykmeldt 06.09.00. Den ankende part hadde da fylt 28 år. Det er ingen opplysninger i saken som tilsier at den ankende part da ikke hadde vært i ordinært arbeide, og perioden med full jobb er av en såpass varighet at hun må anses ha vært mer enn 50% arbeidsfør i hele denne perioden. NAV Klageinstans finner derfor ikke å kunne sette uføretidspunktet tidligere enn lik sykmeldingstidspunktet, altså september 2000, jf. folketrygdloven § 12-10 første ledd. Dersom uføregraden blir endret fordi inntektsevnen/arbeidsevnen er blitt ytterligere nedsatt, skal det fastsettes nytt uføretidspunkt hvis det er til fordel for pensjonisten, jf. folketrygdloven § 12-10 andre ledd. Den ankende part jobbet 50 % i perioden 30.08.01 og frem til hun gikk ut i fødselspermisjon 30.06.03. Spørsmålet prosessfullmektig stiller er således om det her ikke skal fastsettes to uføretidspunkt slik at den ankende part får medregnet pensjonspoeng fra den perioden hun faktisk var i 50 % jobb. Folketrygdloven § 3-19 fjerde ledd medfører imidlertid at det ikke skal settes et alternativt uføretidspunkt i slike tilfeller som her med overgang fra tidsbegrenset uførestønad til uførepensjon. Dette fordi nevnte bestemmelse automatisk skal gi den beregning av pensjonen som gir det beste resultatet uten at det må settes et nytt uføretidspunkt. Opptjent inntekt i tidsrommet mellom uføretidspunktet og virkningstidspunktet for uførepensjon blir tatt med og lagt til grunn dersom dette gir en bedre beregning enn opptjening før uføretidspunktet. Ved økning i uføregrad i uførepensjonen skal det imidlertid settes nytt alternativt uføretidspunkt etter § 12-10 annet ledd. Folketrygdloven § 3-21 inneholder særregler for beregning av en garantert minste tilleggspensjon for personer som er født uføre, eller er blitt uføre i så ung alder at de ikke har hatt mulighet til å opptjene tilleggspensjonsrettigheter. Aldersgrensen her har fra 01.07.97 vært fylte 26 år. Det er også et særskilt krav om «alvorlig» sykdom for å falle inn under denne bestemmelsen. På bakgrunn av vurderingen av uføretidspunktet ovenfor, anser NAV Klageinstans at den ankende part ikke fyller vilkårene for ung ufør i sin uførepensjon. Dette gjelder også i forhold til bestemmelsens sjette ledd om krav fremsatt før fylte 36 år da grunnvilkåret i første ledd, dvs. alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte før fylte 26 år, også gjelder for tilfeller som faller inn her. Høyesterett har i dom av 7. juni 2007 i sak nr 2006/1721 [av alle andre enn NAV klage henvist til som HR-2007-1014-A, Lovdatas anm.] uttalt, at det etter rettens oppfatning er medlemmets faktiske funksjonsevne/uførhet før fylte 26 år som er avgjørende for om retten til garantert minste tilleggspensjon etter sjette ledd foreligger. Det er ikke tilstrekkelig at vedkommende før fylte 26 år hadde en varig og alvorlig lidelse som var klart dokumentert og medførte risiko for senere funksjonssvikt og uførhet. Når det gjelder spørsmålet om omsorgspoeng har vi bestemmelser om dette i folketrygdloven § 3-16. Omsorgspoeng er en kompensasjonsordning for personer som i en kortere eller lengre periode har vært ute av arbeidslivet som følge av omsorgsoppgaver og som dermed ikke har hatt anledning til å tjene opp pensjonspoeng av egen arbeidsinntekt. Fra og med kalenderåret 2010 godskrives omsorgspoeng med 3,50 pensjonspoeng. For kalenderår fra og med 1992 til og med 2009 godskrives omsorgspoeng med 3 pensjonspoeng. Bestemmelsens tredje ledd sier at opptjente omsorgspoeng reduseres med poengtall som for det enkelte år er opptjent etter §§ 3-13 og 3-14 eller godskrevet etter § 3-19. Dette betyr altså at opptjente pensjonspoeng fra arbeidsinntekt reduserer omsorgspoengene. Det er imidlertid uføretidspunktet som er skjæringstidspunktet for godskriving av omsorgspoeng, jf. folketrygdloven § 3-18 første ledd. Den ankende parts barn er født etter uføretidspunktet, og hun har derfor ikke fått beregnet sin uførpensjon på bakgrunn av omsorgspoeng. NAV Klageinstans kan på bakgrunn av vurderingene i saken her ikke se at det har vært foretatt saksbehandlingsfeil, feil lovanvendelse eller urimelig skjønnsutøvelse. NAV Klageinstans Midt-Norge finner etter dette at det påankede vedtaket av 25.01.12 er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis. NAV Klageinstans Midt-Norge nedlegger derfor slik påstand: Vedtak av 25.01.12 stadfestes. Sakens dokumenter følger vedlagt.» I brev av 4. juni 2012 til Trygderetten har ankemotparten opplyst at tilsvaret fra Ap ikke har medført endringer i det standpunkt eller de anførsler som framkommer i oversendelsesbrevet. Ankemotparten bemerker: «I merknadene anføres at NAV ikke har gjort en vurdering av hva en senere fastsettelse av uføretidspunktet ville bety for den ankende part. Det er spesielt perioden 2000-2003 som bes tatt med i beregningen. I denne sammenheng er det vist til TRR-2005-1392. Det anføres videre at det ikke er gitt en fullgod forklaring på hvorfor uføretidspunktet fastholdes til 2000, når det etter ftrl. § 3-20 andre ledd fremgår at omsorgspoeng skal medregnes fram til og med det året barnet fyller 5 år. Det anføres til slutt at det viktigste i denne saken er at den ankende part bør anses som ung ufør. Det henvises her til den mengde medikamenter den ankende part har brukt opp gjennom årene. Til dette vil NAV Klageinstans anføre at faktum i Trygderettens kjennelse TRR-2005-1392 er annerledes enn i herværende sak. Uføretidspunktet ble der satt tidligere enn fastsatt av NAV fordi det forelå et mislykket attføringsforsøk. Uføretidspunktet kan ikke settes til et senere tidspunkt kun fordi det eventuelt er mest gunstig for den ankende part. Det må være reelt med et senere uføretidspunkt. Vi vil her også vise til tredje avsnitt på side 4 i vårt oversendelsesbrev hvor spørsmålet om alternative uføretidspunkt er tatt opp. Hva gjelder omsorgspoeng er det slik at det er uføretidspunktet som er styrende for om disse blir medregnet i fremtidige pensjonspoeng eller ikke. Den ankende part har i sitt merknadsbrev ikke kommet med et alternativt uføretidspunkt frem i tid (dvs. etter september 2000). Et uføretidspunkt i perioden 2001-2003 vil heller ikke ha betydning for omsorgspoengene da barnet er født i [...] 2003. I forhold til spørsmålet om ung ufør har NAV Klageinstans ikke mer å tilføye og vi viser derfor bare til vår vurdering i oversendelsesbrevet når det gjelder dette.» RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om Ap har krav på å få sin uførepensjon beregnet etter reglene for unge uføre i folketrygdloven § 12-10, jf. § 3-21. Subsidiært om Ap har krav på ny fastsetting av uføretidspunkt, jf. folketrygdloven § 12-10 andre ledd. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 3-21 første og sjette ledd lyder slik: «Et medlem som blir ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,50 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1940. Selv om et medlem har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, gis det framtidige pensjonspoeng etter denne paragrafen dersom det er klart dokumentert at vilkårene i første ledd var oppfylt før fylte 26 år og kravet settes fram før fylte 36 år. « Folketrygdloven § 12-7 første ledd lyder slik: «Det er et vilkår for rett til uførepensjon at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten.» Folketrygdloven § 12-10 lyder slik: «Uføretidspunktet er det tidspunktet da et medlem fikk sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten. Dersomuføregraden blir endret fordi inntektsevnen/arbeidsevnen er blitt ytterligere nedsatt, skal det fastsettes nytt uføretidspunkt hvis det er til fordel for pensjonisten. « Krav om uførepensjon etter reglene om ung ufør i folketrygdloven § 3-21. Retten er kommet til samme resultat som ankemotparten, og vil bemerke: Grunnvilkåret i folketrygdloven § 3-21 er at vedkommende må ha blitt ufør før fylte 26 år. Dette innebærer at de materielle vilkår for å bli tilstått uførepensjon, slik disse vilkårene fremgår av folketrygdloven §§ 12-5 - 12-7, må være oppfylt før fylte 26 år. Det må etter disse vilkårene være tale om en sykdom som har medført en varig funksjonsnedsettelse. Denne funksjonsnedsettelsen skal utgjøre hovedårsaken til at vedkommendes inntektsevne er varig nedsatt med minst halvparten. Det følger av Rt-2007-912 avsnitt 39 at det er den «... faktiske funksjonsevne på dette tidspunkt, og ikke risiko for senere funksjonssvikt knyttet til den lidelsen hun hadde, [som] må være avgjørende». Det følger av samme dom avsnitt 40 at «§ 3-12 sjette ledd regulerer det tilfelle at vedkommende «har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv» etter fylte 26 år. Dette er situasjonen for A, som var i fullt arbeid frem til noen måneder etter at hun fylte 27 år. Det har vært reist spørsmål om grunnvilkåret for uførhet før fylte 26 år skal oprettholdes i de tilfeller som faller inn under dette leddet. Jeg finner det klart at grunnvilkåret også gjelder i disse tilfellene. Denne forståelsen følger direkte av ordlyden i bestemmelsen, og den støttes av uttalelser i forarbeidene, se Ot. Prp.nr. 8 (1996-1997) side 14 og 15.» Dersom Ap skal ha krav på å få sin pensjon beregnet som ung ufør etter reglene i folketrygdloven § 3-21 må uføretidspunktet endres til 1998. Ap må da på dette tidspunkt ha hatt en «alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert ...» Ap hevder selv at hennes plager må ses i lys av to bilulykker. Det mangler imidlertid beskrivelser av ulykkene, og legeerklæringene i saken har i varierende grad lagt vekt på ulykkene. Retten viser også til at tidsangivelsen for ulykkene varierer betraktelig, og det foreligger ingen opplysninger som antyder at det er påvist en ulykkesbetinget kroppslig skade. Retten finner ikke at den ankende parts nåværende plager kan knyttes til spesifikke ulykker eller andre konkrete årsaksforhold. Det fremgår av sakens dokumenter at Ap har gjennomført to utdannelser på normert tid. Først som Å-konsulent og senere en bachelor som Æ i perioden 1995-1998. Retten har merket seg at arbeidet som Å-konsulent ble for tungt, men Ap gjennomførte utdannelsen både innen Å og til Æ på normert tid. Dersom årsaken til nåværende uførhet i vesentlig grad hadde ligget i ulykkene, måtte det kunne forventes en betydelig redusert funksjonsevne både under utdannelsene og i perioden frem til sykemeldingen i september 2000. Retten finner at funksjonshistorien styrker det uføretidspunktet NAV har fastsatt. Ap fødte en datter i [...] 2003, og det fremgår av legeerklæring av 20. februar 2004 at hun hadde lite plager under svangerskapet og sluttet å bruke alle medikamenter. I svangerskapet anga hun smerter som ble tolket som bekkenløsning og som vedvarte etter fødselen, samtidig som plagene fra før svangerskapet gjenoppstod. Denne delen av sykehistorien bygger klart opp under at Aps plager ikke er knyttet til kroppslig skade, men at andre mekanismer er involvert. Retten ser at Ap hadde plager også før september 2000, men finner ikke at disse plagene gir grunnlag for å sette uføretidspunktet tilbake. Anken har på dette punktet ikke ført fram. Krav om ny beregning av uføretidspunktet etter folketrygdloven § 12-10 andre ledd Retten er kommet til et annet resultat enn ankemotparten: Ap har subsidiært anført at uføretidspunktet bør settes til 2003. Retten ser ikke hva som skulle være grunnlag for dette, men det kan tenkes at dette er en feilskrift for 2004, jf. det forhold at hennes uføregrad ble endret fra 50 til 100 prosent med virkning fra april 2004. Uansett har retten anledning til å gå utenfor partenes påstander, dersom dette er til gunst for Ap, eventuelt legge til grunn forhold som ikke er påberopt av partene, jf. trygderettsloven § 20 I sine merknader til folketrygdloven § 12-10 har Arbeids- og velferdsdirektoratet blant annet uttalt: «Uføretidspunktet faller sammen med sykmeldingstidspunktet dersom medlemmet var i arbeid frem til den dagen vedkommende ble sykmeldt på grunn av den medisinske lidelsen som medførte varig nedsatt inntektsevne/arbeidsevne. (...) Pensjonsberegningen gjøres på grunnlag av ett uføretidspunkt. Når uføregraden forhøyes, skal det alltid manuelt settes et nytt uføretidspunkt.» Det følger av Rt-2005-548 at det er den reelle evnen til å utføre inntektsgivende arbeid som er avgjørende i vurderingen. Retten har i flere saker vektlagt hvilken betydning fastsetting av uføretidspunktet har for pensjonens størrelse. I Trygderettens kjennelse med ankenummer TRR-2007-2461 uttaler retten: «Slik retten ser det, har det de beste grunner for seg at man ved valg av uføretidspunkt - i tilfeller hvor fastsettingen kan oppfattes som diskutabel - ser hen til hvilke konsekvenser fastsettingen har for pensjonsrettigheter og beregning av ytelsen.» Ap var tidligere sykemeldt fra 6. september 2000. Hun mottok sykepenger og rehabiliteringspenger til hun gjenopptok 50 prosent arbeid 30. august 2001. Fra og med 20. januar 2003 var hun 25 prosent sykemeldt, men dette ble senere endret til 50 prosent fra samme dato. Hun fikk 50 prosent tidsbegrenset uførepensjon fra 1. april 2004, noe som 15. november 2006 ble endre til 100 prosent uførepensjon med virkningspunkt fra 1. april 2004. Slik retten ser det skal det fastsettes et nytt uføretidspunkt da uføregraden ble endret fra 50 til 100 prosent med virkning fra 1. april 2004, forutsatt at dette er til gunst for Ap. Ankemotparten har anført at det ikke skal skje noen ny fastsetting av uføretidspunkt ved overgang fra tidsbegrenset uførestønad til uførepensjon. Slik retten forstår en slik anvisning må dette kun være i tilfeller hvor konverteringen skjer uten endring av uføregrad. I tilfeller hvor uføregraden endres fordi inntektsevnen/arbeidsevnen har blitt ytterligere nedsatt, følger det direkte av lovteksten at det skal fastsettes nytt uføretidspunkt, dersom dette er til gunst for pensjonisten. Når uføretidspunktet er satt til september 2000, slik NAV har gjort, vil grunnlaget for beregning av framtidig poengtall for Ap være gjennomsnittet av de tre forgående poengtall, Det framgår av pensjonsbrev i saken at disse er 4,94 - 1,67 - 0,0, hvilket gir 2,20 som framtidig poengtall. Dette poengtallet er lagt til grunn i 19 framtidige år sammenholdt med poengtallet 4,94, hvilket gir et sluttpoengtall på 2,34 som grunnlag for beregningen av den ankende parts tilleggspensjon. Som det framgår av pensjonsbrevet må denne suppleres med særtillegg, hvilket medfører at Ap er minstepensjonist. Dersom uføretidspunktet settes til april 2004 vil Ap få medregnet sin poengopptjening fra årene 2000-2003, hvilket, så langt retten kan se, vil gi en betydelig høyere tilleggspensjon. Som det fremgår vil valget av uføretidspunkt i dette tilfellet ha stor betydning for beregningen av Ap sin uførepensjon. Slik retten ser det, har det de beste grunner for seg at man ved valg av uføretidspunkt - i tilfeller hvor fastsettingen kan oppfattes som diskutabel - ser hen til hvilke konsekvenser fastsettingen har for pensjonsrettigheter og beregning av ytelsen. I dette tilfellet vil det være å sette uføretidspunktet til april 2004. Dette synes også å være i samsvar med det eksempel Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt i sine retningslinjer til folketrygdloven § 12-10 andre ledd. Anken har etter dette ført fram. Det påankede vedtaket omgjøres slik at uføretidspunktet settes fra april 2004. Saksomkostninger Prosessfullmektigen har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes. Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven § 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger). Avgjørelsen er til gunst for Ap. Retten finner det rimelig at hun fikk juridisk bistand i saken. Ankemotparten pålegges derfor å dekke nødvendige utgifter til slik bistand. Advokat har levert omkostningsoppgave på kr 12 718,75 - hvorav merverdiavgift utgjør kr 2 543,75. Kravet godtas. Kjennelsen er enstemmig. SLUTNING: 1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans Midt-Norge den 25. januar 2012 omgjøres slik at nytt uføretidspunkt blir april 2004. 2. NAV Klageinstans Midt-Norge pålegges å betale saksomkostninger med kr 12 718,75 - kronertolvtusensjuhundreogattenogsyttifemøre. Åsa Astrup Bustad