TRR-2012-1066 [1201066] Instans Trygderetten - Kjennelse Dato 2012-09-28 Publisert TRR-2012-1066 Stikkord Nytt uføretidspunkt, endring i uføregrad. Uføretidspunktet. Ftrl § 12-10. Sammendrag Spørsmålet var om en kvinne kunne få sitt uføretidspunkt fastsatt på nytt dersom dette var til fordel for henne i forbindelse med at hun gikk fra 50 prosent tidsbegrenset uførestønad/arbeidsavklaringspenger til 100 prosent varig uførepensjon. Retten viste til at kvinnen opptjente pensjonspoeng årene forut for at hun ble fullt arbeidsufør i 2009 var bedre enn beregnede fremtidige pensjonspoeng etter uføretidspunkt fra 2003. Videre viste retten til Trygderettens ankesak TRR-2012-1169 i sammenlignbar sak der retten fant at uføretidspunktet skulle endres. Retten slo fast at det er adgang til å sette et nytt uføretidspunkt ved helsemessig forverring når medlemmet går fra en korttidsytelse til en varig ytelse. Ankemotparten måtte etter dette gjøre en ny beregning av kvinnens uførepensjon etter nytt uføretidspunkt i oktober 2009. Hel omgjøring. Henvisninger: Folketrygdloven (1997) §12-10 Saksgang Ankenr: 12/01066 Parter Ankende part: Ap, X Ankemotpart: NAV Klageinstans Sør, Kristiansand S Forfatter 1. Hanne Karen Landbø, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Liv Dalen, attføringskyndig rettsmedlem 3. Runar Narvland, juridisk kyndig rettsmedlem. Saken gjelder: Anke over vedtak vedrørende fastsettelse av uføretidspunkt. Folketrygdloven § 12-10. KJENNELSE: Ap, født i 1965, satte den 1. juni 2011 frem krav om uførepensjon. NAV Pensjon tilsto uførepensjon med en uføregrad på 100 prosent med virkning fra 1. november 2011 i vedtak av 20. oktober 2011. Uføretidspunktet ble satt til 1. juli 2003. Etter klage over uføretidspunktet ble vedtaket stadfestet av NAV Klageinstans Sør i vedtak av 7. desember 2011. Ap har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 13. januar 2012. Anken er utarbeidet av prosessfullmektig. NAV Klageinstans Sør har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven § 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans Sør har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 24. april 2012. Aps prosessfullmektig har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, og har kommet med merknader i brev av 24. mai 2012. Ankesaken ble sendt til Trygderetten den 31. mai 2012. NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder sakens opplysninger fremgår i hovedsak følgende av NAV Klageinstans Sørs oversendelsesbrev: «Den ankende part er 47 år gammel. Av saksdokumentene fremgår at hun er gift og har ett barn. Hun er utdannet frisør og legesekretær, og har vært i arbeid som dette. Da den ankende part ble sykmeldt i juli 2003 var hun i arbeid som legesekretær i 50% fast stilling ved Æ sykehus. Dette i tillegg til 36% som vikar. Hun har oppebåret attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførepensjon og arbeidsavklaringspenger, før hun med vedtak datert 20.10.2011 ble tilstått uførepensjon etter uføregrad 100% med virkning fra 01.11.2011. Uføretidspunkt: 01.07.2003 - sykmeldingsmåneden, jf. dok. 6. Av saksdokumentene fremgår at den ankende parts lidelser er problemer med rygg, skulder, astma og kronisk sinusitt, jf. opplysninger i dok. 1.» PARTENES ANFØRSLER Den ankende part, Ap, har opprettholdt kravet om endring av uføretidspunktet, og prosessfullmektigen har anført følgende i anke datert 13. januar 2012: «1. Innledning Det ankes over klagevedtak av 7. desember 2011 fra Nav Klageinstans Sør. Av vedtaket fremgår det at Nav's vedtak av 20. oktober 2011 stadfestes. Det påklagete vedtak innebar at uføretidspunktet for ankende part ble fastsatt til 07. 2003. Det fremgår ikke av de ovennevnte vedtak om ankende parts sak er vurdert i forhold til folketrygdlovens 12 -10 annet ledd. Bestemmelsen lyder: Dersom uføregraden blir endret fordi inntektsevnen/arbeidsevnen er blitt ytterligere nedsatt, skal det fastsettes nytt uføretidspunkt hvis det er til fordel for pensjonisten. Slik vedtakene er formulert, synes NAV å ha lagt til grunn at ankende part ikke har krav på en slik vurdering. Ankende part hevder hun har krav på en slik vurdering og antar at hun etter en vurdering i tråd med bestemmelsen vil komme gunstigere ut med hensyn til beregningen av sin uførepensjon. Ankende part forsøkt å ta kontakt med Nav lokalt og med ankeinstansen for bringe dette på det rene, men har ikke lyktes med det. Ankende part påstår derfor klagevedtaket opphevet og at saken sendes Nav forvaltning Telemark til ny behandling. 2. Faktum Det vises til opplysningene som er gitt i klagevedtaket. De sentrale opplysningene for saken er at ankende part ble sykemeldt 50 % 15.07. 2003 for siden å gå over på attføring og deretter tidsbegrenset uførestønad 50 % fra 2006-2011. Hun arbeidet i 50 % stilling frem til oktober 2009 hvoretter hun ble l00% sykemeldt etter nakkeprolaps m.v. som var en ny diagnose. Hun hadde arbeidsavklaringspenger frem til hun ble tilstått 100% uførepensjon med virkning fra 01.11.2011. Tvisten står om uføretidspunktet skal settes til 07.2003 som er tidspunktet for første sykemelding fra 50 % stilling, eller til oktober 2009 som er tidspunktet for når inntektsevne/arbeidsevne ble ytterlige nedsatt med 50 %. I henhold til ftl § 8-10 annet ledd skal det gunstigste alternativ velges. 3. Juridisk vurdering Ankende part tar utgangpunkt i at uføretidspunktet er fastsatt til 07.2003 uten å ha gjennomgått en beregning av hva som er gunstigst for ankende part i henhold til folketrygdlovens § 12-10 annet ledd. Det fremgår ikke av vedtakene om Nav har ment ftl § 12-10 annet ledd er uanvendelig eller om den er utelatt av andre grunner. En slik vurdering kan også faktisk være gjort, men er i så fall ikke omtalt. Ankende part vil derfor komme nærmere tilbake til juridiske anførsler etter at Nav har vurdert saken i forbindelse med forberedelse for Trygderetten. Ankende parts hovedanførsel er at hun som varig uførepensjonist etter har krav på å få beregnet sin uførepensjon i henhold til nytt uføretidspunkt i oktober 2009 jf § 12-10 annet ledd. Det er fra dette tidspunkt hun fikk ytterligere nedsatt inntekts/arbeidsevne.» I prosesskrift av 24. mai 2012 er følgende anført: «Hvorvidt det gunstigste alternativ for henne er vurdert av Nav fremgår fortsatt ikke på noen måte som kan etterprøves. Det bes derfor om at det gjøres en oppstilling av alternativene i henhold til loven. Som redegjort for nedenfor et det god grunn til å anta at beregningen i klagers tilfelle er beheftet med feil. Spørsmålet oppstår siden klager ved det nye uføretidspunkt (oktober 2009) hadde både arbeidsinntekt (50%) stilling og 50% pensjon som begge er pensjonsgivende (jf ftl §§§ 3-13, 3-14, 3-15 jf § 3-18). Ftl § 12-10 annet ledd foreskriver at en beregning av uførepensjon etter de ordinære regler på dette tidspunkt (dvs oktober 2009) skal sammenlignes med en beregning etter øvrige regler (ftl § 3-19 fjerde ledd med videre henvisninger) ) basert på det tidligere uføretidspunkt (dvs 01.07.2003). Hun har krav på å få en redegjørelse/oppstilling som viser at det gunstigste alternativ for henne valgt jf ftl § 12-10 annet ledd. I Navs saksfremlegg er det referert til «praksis» og rundskriv. Slik klager ser det, legger også disse uttalelsene loven til grunn. Det fremgår således klart at det skal gjøres to alternative beregninger (godskriving av pensjonspoeng opp mot aktuell beregning). Klagers utgangspunkt er dokument fra Nav med «Opplysninger om beregningen» i tilknytning til vedtak om 100 % uførhet (på grunn av ny sykdom) av 20.10.2011. Dokumentet vedlegges her. Av dette fremgår den faktiske beregning som Nav har gjort i saken med utgangspunkt i uføretidspunkt fastsatt til 01.07.2003. Beregningen skal formentlig gjenspeile godskriving av pensjonspoeng fra første uføretidspunkt, noe som er det ene av 2 alternativer etter ftl § 12-10 annet ledd,. Det stilles med dette spørsmål ved om den faktiske beregning som er gjort i forhold til 01.07.2003. kan være riktig. Av dette dokumentet fremgår en godskriving av fremtidige pensjonspoeng fra første uføretidspunkt 01.07.2003 på 2,19. Spørsmålet er om 2.19 er beregnet riktig. For det første vil grunnregelen i § 3-18 b) dvs at gjennomsnitt for de siste tre år skal legges til grunn, gi et høyere poengtall (se beregningen). I henhold til de oppgitte poengtall skulle godskriving av faktiske poengtallet etter dette alternativ bli 2,71. Siden det er tale om beregne 100 % uførepensjon fra uføretidspunktet skal det ikke graderes ved den nye beregning (jf også «rundskrivet») Men også etter § 3-19 fjerde ledd skal det foretas en sammenligning opp mot et alternativ: Godskriving av poengtall skal sammenlignes med faktisk opptjente pensjonspoeng etter § 3¬13 og 3-14. Klager har i perioden mottatt 50 % pensjon (ftl § 3-14) samt 50 % arbeidsinntekt (ftl 3-13). Faktiske opptjente poeng i henhold til dette overstiger formentlig også 2.19. En godskriving av et poengtall på 2.19 synes etter ikke å være i tråd med lovens beregningsregler jf ftl § 3-19 fjerde ledd med videre henvisninger. Klager har videre en bemerkning til referatene som fremgår av Navs saksfremlegg: For det første bes det om kildehenvisning og fremleggelse dersom dette ikke er alminnelig tilgjengelig informasjon. Videre synes det refererte «rundskrivet» å inneholde en skrive- eller trykkfeil i siste setning. Dette gjelder den avsluttende setningen som er referert slik: «I hvert av disse årene godskrives det høyeste poengåret av enten pensjonspoeng eller pensjonsgivende inntekt, eller 100% av det fremtidige poengtallet (min understrekning)». Både språklig og for å bringe inn mening i tråd med ftl § 3-19 fjerde ledd synes første «eller» å være en feilskrift/inkurie for «etter». Det vil si at setningen skal lyde: «I hvert av disse årene godskrives det høyeste poengåret av enten pensjonspoeng etter pensjonsgivende inntekt, etter 100% av det fremtidige poengtallet». Dette bes sjekket. Det fremgår uttrykkelig av ftl § 3-19 fjerde ledd at bestemmelsen omhandler to alternativer: Poengtallet godskrives dersom dette er gunstigere enn det man faktisk opptjener. En beregning i henhold til det ovennevnte vil etter det klager kan se, innebære at det ikke skulle kunne oppstå en gunstigere beregning ved at man la nytt uføretidspunkt (oktober 2009) til grunn jf § 12 -10 annet ledd. Beregningssystemene som Nav anvender synes imidlertid ikke å være innrettet slik at dette fanges opp. En slik kontroll som § 12-10 annet ledd legger opp til, ville derfor lett avsløre svakheter ved en beregning basert på godskriving av poengtall.» Ankemotparten, NAV Klageinstans Sør, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har i hovedsak anført: «Det spørsmål en skal ta stilling til er om vilkåret for å fastsette ett annet uføretidspunkt i tilstått uførepensjon - enn fastsatt - 01.07.2003 - sykmeldingsmåneden - er oppfylt. NAV Klageinstans Sør legger til grunn at da den ankende part ble tilstått uførepensjon etter uføregrad 100%, ble uføretidspunktet fastsatt til 01.07.2003 - sykmeldingsmåneden. Det var samme tidspunkt som ved tidsbegrenset uførestønad. Uføretidspunktet er definert som det tidspunkt da medlemmets inntektsevne/arbeidsevne ble varig nedsatt med minst halvparten. Uføretidspunktet faller sammen med sykmeldingstidspunktet dersom bruker var i arbeid fram til den dagen vedkommende ble sykmeldt på grunn av den medisinske lidelsen som medførte varig nedsatt inntektsevne/arbeidsevne. Da den ankende part ble tilstått uførestønad etter uføregrad 50% med virkning fra 01.05.2006, ble uføretidspunktet fastsatt til 01.07.2003 - sykmeldingsmåneden, og inntekt før uførhet fastsatt iht. inntekt i 100% stilling. Den ankende part fortsatte å jobbe i 50% stilling, men ble sykmeldt fra sin 50% stilling i oktober 2009. Dette da hennes helsetilstand forverret seg og hun ikke lenger kunne være i inntektsgivende arbeid. Den ankende part ble tilstått uførepensjon etter uføregrad 100% med virkning fra 01.11.2011 Måneden etter at arbeidsavklaringspengene opphørte fra, og uføretidspunktet satt til 01.07.2003 - første sykmeldingsmåned. Dette da det er fra dette tidspunktet det er vurdert at den ankende part fikk sin inntektsevne varig nedsatt med minst halvparten pga sykdom. NAV Klageinstans Sør skal videre anføre: Klageinstansen har merket seg proessfullmektigs anførsler i anken og skal anføre: Det er tidligere tatt opp til vurdering fastsetting av uføretidspunkt i tilstått uførepensjon når bruker har oppebåret tidsbegrenset uførestønad. I det en viser til praksis skal anføres: «Ved overgang fra tidsbegrenset uførestønad til uførepensjon anvendes uføretidspunktet for den tidsbegrensede uførestønaden også som uføretidspuntk for uførepensjonen. I perioden mellom uføretidspunktet og virkningstidspunktet for uførepensjonen godskrives poeng etter § 3-9 fjerde ledd. Hvis uføregraden i uførepensjonen senere blir satt opp, foretas lønnsomhetsberegning mellom gammelt og nytt uføretidspunkt på vanlig måte etter § 12-10 andre ledd. Det vises også til at § 12-10 andre ledd etter ordlyden gjelder pensjonister.» Av rundskriv til § 3-19, 4.ledd fremgår det bl.a.: «For tidsrommet fra uføretidspunktet, se § 12-10, til uførepensjon blir utbetalt, godskrives fremtidige pensjonspoeng dersom opptjente pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt etter § 3-13 er lavere, se også § 3-14 femte ledd. Denne lovbestemmelsen gjelder fra 1 januar 2004. Utbetalingstidspunkt er lik virkningstidspunktet. Bakgrunnen for bestemmelsen er endring av regelen om utbetalingstidspunktet for uførepensjon, se § 22-12 tredje ledd. Når adgangen til å etterbetale uførepensjon for perioder hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger eller attføringspenger blir fjernet, vil det ikke være adgang til å godskrive framtidige pensjonspoeng fra uføretidspunktet til uførepensjon blir utbetalt. I den tiden mottar vedkommende ikke uførepensjon, noe som er et vilkår for godskriving, jf. første ledd. Rehabiliteringspenger og attføringspenger er pensjonsgivende inntekt, men disse ytelsene kan ofte være lavere enn det framtidige pensjonspoenget. For å unngå at endringen om etterbetaling medfører lavere alderspensjon, er § 3-19 fjerde ledd endret slik at framtidige pensjonspoeng godskrives for tiden fra uføretidspunktet dersom det er til fordel for pensjonisten. Denne regelen gjelder også når det settes nytt uføretidspunkt i forbindelse med økning i uføregraden. Regelen anvendes hvis det innvilges høyere uføregrad med virkning fra 1 januar 2004 eller senere. Omregningen av pensjonstallene etter denne bestemmelsen gjelder fra og med uføreåret og til og med året for virkningstidspunktet. I hvert av disse årene godskrives det høyeste poengåret av enten pensjonspoeng eller pensjonsgivende inntekt, eller 100% av det framtidige poengtallet.» Innføring av folketrygdloven § 3-19 fjerde ledd 01.01.2004 gjør det ikke lenger nødvendig å fastsette flere uføretidspunkt dersom det skjer en helsemessig forverring. Dette da bruker etter denne bestemmelsen automatisk vil få den beregning av pensjonen som gir best uttelling uten at det må settes et nytt uføretidspunkt. Ut fra ovenstående fastholdes fastsatt uføretidspunkt.» I brev av 31. mai 2012 til Trygderetten har ankemotparten opplyst at merknadene i prosesskriftet fra Aps prosessfullmektig ikke har medført endringer i det standpunkt eller de anførsler som framkommer i oversendelsesbrevet. RETTENS BEMERKNINGER Spørsmålet er om Ap har krav på å få fastsatt nytt uføretidspunkt, herunder at ny beregning av uførepensjon skal foretas. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 12-10 omhandler uføretidspunktet og lyder: «Uføretidspunktet er det tidspunktet da et medlem fikk sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten. Dersom uføregraden blir endret fordi inntektsevnen/arbeidsevnen er blitt ytterligere nedsatt, skal det fastsettes nytt uføretidspunkt hvis det er til fordel for pensjonisten.» Retten finner ikke å kunne stadfeste NAV Klageinstans Sørs vedtak av 7. desember 2011, og vil bemerke: I sine merknader til folketrygdloven § 12-10 har Arbeids- og velferdsdirektoratet blant annet uttalt: «Uføretidspunktet faller sammen med sykmeldingstidspunktet dersom medlemmet var i arbeid frem til den dagen vedkommende ble sykmeldt på grunn av den medisinske lidelsen som medførte varig nedsatt inntektsevne/arbeidsevne. (...) Pensjonsberegningen gjøres på grunnlag av ett uføretidspunkt. Når uføregraden forhøyes, skal det alltid manuelt settes et nytt uføretidspunkt.» Det følger av Rt-2005-548 at det er den reelle evnen til å utføre inntektsgivende arbeid som er avgjørende i vurderingen. Ap fikk etter krav fremsatt i 2006, innvilget 50 prosent tidsbegrenset uførestønad for perioden 1. mai 2006 til 30. april 2010. Uføretidspunktet ble satt til 1. juli 2003, som var tidspunktet da hun sist ble sykmeldt. Ytelsen ble som følge av lovendring som trådte i kraft fra 1. mars 2010, konvertert til arbeidsavklaringspenger. I søknad av 1. juni 2011 fremsatte Ap krav om hel uførepensjon. Hun hadde da vært sykmeldt fra sin 50 prosent stilling fra oktober 2009. Ap fikk deretter innvilget 100 prosent uførepensjon i vedtak av 20. oktober 2011, med virkning fra 1. november 2011. Uføretidspunktet ble satt til 1. juli 2003. Slik retten oppfatter ankemotparten, legges det til grunn at uføretidspunktet ikke kan endres med utgangspunkt i at folketrygdloven § 12-10 annet ledd kun kommer til anvendelse der medlemmet mottar gradert varig uførepensjon og det skjer en økning i uføregrad. Ankemotparten synes derfor å ha vurdert at Ap, som gikk fra en gradert korttidsytelse til en full varig ytelse, ikke omfattes av bestemmelsen. Dette fremgår ikke klart i oversendelsesbrevet, der begrunnelsen er svært sparsomlig, men vises til i innstillingen fra NAV Forvaltning til NAV Klageinstans. Slik oversendelsesbrevet fremstår, er det i hovedsak vektlagt at det etter innføringen av folketrygdloven § 3-19 fjerde ledd fra 1. januar 2004 ikke lenger er nødvendig å fastsette flere uføretidspunkt ved en helsemessig forverring ettersom det etter bestemmelsen skjer en automatisk beregning av pensjonen slik at best uttelling gis. Retten er av en annen oppfatning, og viser i den forbindelse til Trygderettens ankesak TRR-2012-1169 der spørsmålet blant annet var om uføretidspunktet skulle endres etter at den ankende part hadde gått fra 50 prosent tidsbegrenset uførestønad til 100 prosent uførepensjon. I ankesak TRR-2012-1169 uttalte retten følgende: «Slik retten ser det skal det fastsettes et nytt uføretidspunkt da uføregraden ble endret fra 50 til 100 prosent med virkning fra 1. april 2004, forutsatt at dette er til gunst for NN. Ankemotparten har anført at det ikke skal skje noen ny fastsetting av uføretidspunkt ved overgang fra tidsbegrenset uførestønad til uførepensjon. Slik retten forstår en slik anvisning må dette kun være i tilfeller hvor konverteringen skjer uten endring av uføregrad. I tilfeller hvor uføregraden endres fordi inntektsevnen/arbeidsevnen har blitt ytterligere nedsatt, følger det direkte av lovteksten at det skal fastsettes nytt uføretidspunkt, dersom dette er til gunst for pensjonisten. (...) Som det fremgår vil valget av uføretidspunkt i dette tilfellet ha stor betydning for beregningen av NN sin uførepensjon. Slik retten ser det, har det de beste grunner for seg at man ved valg av uføretidspunkt - i tilfeller hvor fastsettingen kan oppfattes som diskutabel - ser hen til hvilke konsekvenser fastsettingen har for pensjonsrettigheter og beregning av ytelsen.» Retten støtter ovenfor siterte rett i at det kun er i tilfeller ved overgang fra tidsbegrenset uførepensjon til varig uførepensjon uten endring av uføregrad at uføretidspunktet skal opprettholdes. Dette medfører at det ved en forhøying av uføregraden skal foretas en alternativ beregning. Etter rettens vurdering skal det fastsettes et nytt uføretidspunkt da Aps uføregrad ble endret fra 50 prosent til 100 prosent med virkning fra 1. november 2011, forutsatt at dette er til gunst for henne. Slik det fremgår av saken ble Ap sykmeldt fra sin 50 prosent stilling i oktober 2009. Hun opptjente i de tre foregående år 2006 til 2008 følgende pensjonspoeng: 2,73, 2,85 og 2,97. Dette gir et gjennomsnitt på 2,85 som er klart høyere enn fremtid beregnede pensjonspoeng på 2,19 med utgangspunkt i uføretidspunkt i juli 2003. Ved en endring av uføretidspunktet til oktober 2009 med poengtall fra 2006 til 2008 som grunnlag for bergningen, vil dette, etter det retten kan se, gi et gunstigere utslag for Aps pensjonsberegning enn ved at poengtall forut for uføretidspunktet i 2003 benyttes. Retten vil for ordens skyld bemerke at Aps anførsel om at hennes fremtidige pensjonspoeng regnet etter et uføretidspunkt i juli 2003 på 2,19 uansett må være feil, ikke medfører riktighet. Årsaken er at opptjente omsorgspoeng ikke danner grunnlag for beregning av fremtidige pensjonspoeng som mottaker av uførestønad, jf. folketrygdloven § 3-20. Pensjonspoengene som skal legges til grunn for beregningen fra årene 2000 til 2003, utgjør dermed 1,44, 1,45 og 3,69. Anken har etter dette ført fram. Det påankede vedtaket omgjøres slik at uføretidspunktet settes fra oktober 2009 forutsatt at dette er til fordel for Ap. Saksomkostninger Ap har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes. Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven § 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger). Avgjørelsen er til gunst for Ap. Retten finner det rimelig at hun fikk juridisk bistand i saken. Ankemotparten pålegges derfor å dekke nødvendige utgifter til slik bistand. Advokat Vegard Veggeland har fremsatt krav om at Ap tilkjennes saksomkostninger på kr 12 000. Kravet godtas. SLUTNING: 1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans Sør den 7. desember 2011 omgjøres slik at nytt uføretidspunkt blir oktober 2009. 2. NAV Klageinstans Sør pålegges å betale saksomkostninger med kr 12 000 - tolvtusenkroner - inklusive merverdiavgift.