1. Lov 15. desember 1989 nr. 90. (I kraft 1. januar 1990.) Ot prp nr 19
(1989–90).
Hjemmel i § 8-5 for forskrift om revurdering ved vesentlig endring og
fastsettelse av inntektsgrense. Forskrift 20. desember 1989 nr. 1340.
2. Lov 21. desember 1990 nr. 80. Ot.prp. nr. 3 (1990–91).
Hjemmel i § 8-3 for forskrift om krav til attføring i form av flytting som
vilkår for rett til uførepensjon. Forskrift 1991 nr. 19.
3. Lov 20. desember 1991 nr. 90. Ot.prp. nr. 5 (1991–92).
§ 8-5 ble omskrevet. Det ble gitt hjemmel for:
a) fastsettelse av uføregrad ut fra IFU/IEU [Forskrift 27. desember 1991 nr. 903.]
b) revurdering og inntektsgrense
c) fastsettelse av uføregrad som dels yrkesaktiv/dels hjemmearbeidende
(kombinert vurdert)
Andre forskrifter:
Krav til attføring av personer under 35 år med rusmiddelproblemer eller
psykososiale problemer. Forskrift 1988 nr. 1187. (§ 8-3 tredje ledd litra b)
Krav til sykdom, skade eller lyte for å få uførepensjon. Forskrift 1991 nr.
628. (§ 8-3 tredje ledd litra c)
Omregning av tilleggspensjon som er beregnet med fremtidige pensjonspoeng
etter 1991. Forskrift 1991 nr. 891.
(Jeg har ikke sett nærmere på når hjemmelsgrunnlaget for disse ble gitt.)
Endring i folketrygdloven av 1966:
§ 8-3 annet ledd oppheves. [Avvikling av særordningen med uførepensjon pga. alderssvekkelse.]§ 8-3 nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd og skal lyde:
Ved bedømmelsen av i hvilken grad ervervsevnen skal anses nedsatt, tas hensyn til den trygdedes reelle muligheter for ervervsinntekt eller innsats i et arbeid som høver for ham, sammenlignet med tilsvarende muligheter før han ble ufør.
§ 8-3 nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.
§ 8-5 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir nærmere forskrift om anvendelsen av bestemmelsene i tredje ledd [revurdering ved vesentlig endring] og kan herunder bestemme at arbeidsinntekt eller endring i arbeidsinntekt utover fastsatte grenser skal anses som vesentlig endring i forhold til tredje ledd.
Se Ot.prp. nr. 5 (1991–92) og Besl. O. nr. 14 (1991–92) s. 2.
Endring i folketrygdloven av 1966:
§ 8-2 første ledd bokstav b skal lyde:b) hjelpestønad, hvis vedkommende på grunn av sykdommen skaden eller lytet må ha særskilt tilsyn og pleie eller hjelp i huset. Hjelpestønad til hjelp i huset ytes bare i de tilfelle krav om stønad er satt fram før 1 januar 1992.
§ 8-3 annet ledd skal lyde:
Ved bedømmelsen av i hvilken grad ervervsevnen skal anses nedsatt, tas hensyn til den trygdedes reelle muligheter for ervervsinntekt eller innsats i ethvert arbeid som han kan utføre sammenlignet med tilsvarende muligheter før han ble ufør. Det skal tas hensyn til all inntekt som nevnt i § 6-4, jf skatteloven § 55 første ledd nr 1 bokstav a, b og c og nr 3, 4 og 5.
§ 8-5 fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir nærmere forskrifter om
a) fastsettelse og endring av uføregrad i forhold til inntekt som nevnt i § 6-4, jf skatteloven § 55 første ledd nr 1 bokstav a, b og c og nr 3, 4 og 5.
b) anvendelsen av bestemmelsene i tredje ledd og kan herunder bestemme at arbeidsinntekt og annen inntekt som nevnt i § 6-4, jf skatteloven § 55 første ledd nr 1 bokstav a, b og c og nr 3, 4 og 5 eller endring i slik inntekt utover fastsatte grenser, skat anses som vesentlig endring i forhold til tredje ledd,
c) fastsettelse av uføregrad etter første ledd for trygdet som er vurdert som dels yrkesaktiv/dels hjemmearbeidende (kombinert vurdert).§ 8-7 andre ledd første punktum skal lyde:
Som forsørget regnes ikke ektefelle som har egen årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger grunnbeløpet.
§ 8-8 første ledd andre punktum skal lyde:
Som forsørget regnes ikke barn som har egen årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger grunnbeløpet eller som har rett til pensjon etter bestemmelsene i kapittel 10.
§ 8-8 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § 7-8 tredje til femte ledd gjelder tilsvarende.
(Resten av proposisjonen ble behandlet av Stortinget og førte til et lovvedtak, lov 14. juni 1991 nr. 31. Men endringene i §§ 8-3 og 8-5 ble ikke vedtatt.)
Trygder
IV. Lovsaker
6. Endringer i lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover. (Kap 3. Justering av uføretrygden for selvstendig næringsdrivende med fortsatt pensjonsgivende inntekt.)
Ot.prp. 41, ref. O.tid. 354, Innst. O. 76. O.tid. 645 (13.6.91): Vedtatt
sendt tilbake til Regjeringen.
Se s. 724
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?pid=1989-1993&pgid=b_0736
Innst. O. nr. 76. (1990-91) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om
endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og visse andre lover.
(Ot.prp. nr. 41, kap. 3.)
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1990-91&paid=6&wid=b&psid=DIVL740
Lovforslag (ble ikke vedtatt):
§ 8-3 annet ledd skal lyde:
Ved bedømmelsen av i hvilken grad ervervsevnen skal anses nedsatt, tas hensyn til den trygdedes reelle muligheter for ervervsinntekt eller innsats i ethvert arbeid som han kan utføre, sammenlignet med tilsvarende muligheter før han ble ufør. Som ervervsinntekt anses inntekt som nevnt i § 6-4 nr 1 og 2.
§ 8-5 fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir nærmere forskrifter om
a)fastsettelse og endring av uføregrad i forhold til inntekt som nevnt i §
6-4 nr 1 og 2.
[Den senere vedtatte endringen viste til hele § 6-4 (den var blitt
omformulert i forbindelse med skattereformen 1992) og i tillegg til
skatteloven § 55.]
b)anvendelsen av bestemmelsene i tredje ledd og kan herunder bestemme at arbeidsinntekt og annen inntekt som nevnt i § 6-4 nr. 1 og 2 eller endring i slik inntekt utover fastsatte grenser, skal anses som vesentlig endring i forhold til tredje ledd.
Nytt forslag:
Ot.prp. nr. 5 (1991-1992) Om lov om endringer i lov 17 juni 1966 nr 12 om
folketrygd og i visse andre lover
(fremmet i statsråd 4. oktober 1991)
Denne følger opp forslag fra Ot.prp. nr. 41 (1990-1991) som ikke ble behandlet av Stortinget.
Lov 20. desember 1991 nr. 90
LOV-1991-12-20-90
Besl. O. 14
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1991-92&paid=6&wid=bb&psid=DIVL552&pgid=bb_0541
(Se over for lovtekst.)
§ 6-4.[1] Som pensjonsgivende inntekt regnes:
1.
a. Lønn og annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag i og utenfor
tjenesteforhold - når arbeidet eller oppdraget ikke er utført som ledd i
selvstendig næringsvirksomhet - herunder honorar, tantieme, provisjon,
serveringspenger, drikkepenger og lignende ytelser.
b. Godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og
lignende.
c. Naturalytelser og overskudd på godtgjørelse til dekning av utgifter i
forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt under a og
b.
2. Inntekt av selvstendig næringsvirksomhet som tilfaller ansvarlig innehaver av
enmannsforetak eller ansvarlig medlem av selskap med personlig solidarisk
ansvar eller kommandittselskap eller stille selskap, forutsatt at innehaveren
eller medlemmet personlig deltar i driften. Følgende medregnes ikke:
a. inntekt av bankinnskudd, obligasjoner, aksjer og lignende,
b. inntekt ved bortleie av fast eiendom og av rettighet til slik eiendom og
c. avhendelsesgevinster utenom avskrivbare driftsmidler og næringstomter.
Inntekten reduseres med 10 pst. Deretter fradras gjeldsrenter som,
redusert med inntekter nevnt under a. og b., overstiger 20 pst. av inntekten (før
10 pst.-fradraget). Fradrag for gjeldsrenter gis likevel ikke med mer enn
75 pst. av inntekten.
3. Sykepenger i henhold til kapittel 3, fødselspenger etter § 3-21 nr. 1-5 og omsorgspenger ved adopsjon etter § 3-21 A nr. 1-4.
4. Dagpenger under arbeidsløyse i medhold av kapitel 4. Kongen kan gjøre unntak for visse grupper trygdede.[2]
Har ektefeller begge pensjonsgivende inntekt, skal denne inntekt fastsettes særskilt for hver av dem, likevel slik at reglene i skatteloven § 16, femte ledd gjelder tilsvarende.
Når inntekt som nevnt i første ledd er oppebåret av barn som ikke har fylt 17 år innen utgangen av inntektsåret, anses den ikke som pensjonsgivende inntekt. Når inntekt som nevnt i første ledd nr. 2 lignes på foreldrenes hånd i medhold av skatteloven § 16 åttende ledd, anses den som pensjonsgivende for foreldrene. Naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelse, jf. første ledd nr. 1 c, medregnes i den pensjonsgivende inntekt etter den verdi som legges til grunn ved utligningen av inntektsskatt.
Den pensjonsgivende inntekt begrenses til tolv ganger grunnbeløpet.[3] Den del av den pensjonsgivende inntekt som overstiger åtte ganger grunnbeløpet medregnes bare med 1/3. For ektefeller som begge har pensjonsgivende inntekt, gjelder disse begrensninger særskilt for hver av dem. Lønnsinntekt og deretter inntekt i næring hvor den trygdede etter særskilt bestemmelse skal svare avgift etter lav sats, anses å utgjøre den nederste del av inntekten.
Kongen kan gi forskrifter[4] om hva som skal regnes som pensjonsgivende inntekt og som beregningsgrunnlag for trygdeavgiften, om hvilke utgifter som skal komme til fradrag ved beregningen av denne inntekt, avrundingsregler m.v. For den som blir trygdet etter bestemmelsene i § 1-4 kan det etter regler[5] som fastsettes av departementet bestemmes at den pensjonsgivende inntekt – innenfor den ramme som er fastsatt i denne paragraf – skal settes til et fast beløp eller til et beløp som står i et bestemt forhold til grunnbeløpet, jfr. § 6-2. Den pensjonsgivende inntekt kan fastsettes slik at den bare dekker en del av vedkommendes faktiske ervervsinntekt.
1 Endret ved lover 15 des 1967 nr. 6. 19 juni 1970 nr. 67, 27 nov 1970 nr.
79, 10 des 1971 nr. 93, 9 juni 1972 nr. 41, 8 juni 1973 nr. 39, 14 juni 1974
nr. 45, 4 juni 1976 nr. 52, 3 juni 1977 nr. 54, 10 juni 1977 nr. 84, 21 des
1979 nr. 75, 12 des 1980 nr. 58, 4 des 1981 nr. 84, 18 des 1981 nr. 94, 1
juni 1984 nr. 35, 12 des 1986 nr. 64, 9 jan 1987 nr. 7, 12 juni 1987 nr. 41,
18 des 1987 nr. 77, 23 des 1988 nr. 86, 16 juni 1989 nr. 38, 22 des 1989 nr.
95.
2 Res 1 feb 1985 nr. 169.
3 Se § 6-2.
4 Gitt av Rikstrygdeverket 11 mars 1971 nr. 9493, jfr. res. 21 nov 1969.
5 Gitt 19 sep 1969 nr. 9428.
(Gjengitt fra Lovsamling for videregående skoler og økonomisk utdanning (Grøndahls lovsamling 1991; ajourført per mai 1991) s. 391–392.
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051604016)
Bestemmelsen ble senere endret ved lov 20. juli 1991 nr. 56 (som følge av skattereformen 1992). Se Besl. O. nr. 89 (1990–91) s. 1, jf. Innst. O. nr. 80. Tråde i kraft med virkning for inntektsåret 1992.
§ 6-4 skal lyde:
Som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt etter lov om skatt av formue
og inntekt av 18. august 1911 nr. 8 (skatteloven) § 55, med unntak av
a. pensjon, føderåd og livrente som er ledd i pensjonsordning i
arbeidsforhold.
b. inntekt hos barn som inngår ved beregning av personinntekt hos barnets
foreldre, unntatt inntekt som nevnt i skatteloven § 16 åttende ledd, jf.
niende ledd tre siste punktum.
Den pensjonsgivende inntekt begrenses til tolv ganger grunnbeløpet. Den del av den pensjonsgivende inntekt som overstiger seks ganger grunnbeløpet medregnes bare med ⅓. For ektefeller som begge har pensjonsgivende inntekt, gjelder disse begrensninger særskilt for hver av dem.
For den som blir trygdet etter bestemmelsene i § 1-4 kan det etter regler som fastsettes av departementet bestemmes at den pensjonsgivende inntekt – innenfor den ramme som er fastsatt i denne paragraf – skal settes til et fast beløp eller til et beløp som står i et bestemt forhold til grunnbeløpet, jf. § 6-2. Den pensjonsgivende inntekt kan fastsettes slik at den bare dekker en del av vedkommendes faktiske ervervsinntekt.