Forskriften ble OPPHEVET ved forskrift 16. januar 1998 nr. 36 om opphevelse av forskrifter m.v. gitt med hjemmel i lov om folketrygd, lov om pensjonstrygd for skogsarbeidere, lov om pensjonstrygd for fiskere og andre lover m.v. (Se Norsk lovtidend avdeling I 1998 på side 77 for opphevelsen av denne forskriften. (Nr. 162.))
MERK: Forskriften som gjengis her slik den opprinnelig ble vedtatt. For
informasjon om senere endringer se nedenfor i denne filen.
forskrift 27. desember 1991 nr. 903
Publisert i Norsk lovtidend 1991 avdeling I s. 1063–1064, hefte 26 (utgitt
29. januar 1992).
Fastsatt av Sosialdepartementet 27. desember 1991, med hjemmel i lov
17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 8-5 fjerde ledd bokstav a.
(Merknad: Hjemmelsbestemmelsen det vises til ble vedtatt
ved lov 20. desember 1991 nr. 90. Se nedenfor i denne filen for link.)
§ 1. Ved vurderingen av i hvilken grad ervervsevnen er nedsatt (uføregraden), skal det tas hensyn til den trygdedes reelle muligheter for ervervsinntekt eller innsats i ethvert arbeid han/hun kan utføre sammenlignet med tilsvarende muligheter før vedkommende ble ufør. All inntekt som nevnt i folketrygdloven § 6-4, jf. skatteloven § 55 første ledd nr. 1 bokstav a, b og c og nr. 3, 4 og 5, tas i betraktning.
§ 2. Muligheten for ervervsinntekt (inntektsnivå) før [IFU] den trygdede ble ufør vurderes slik:
1. For arbeidstakere legges til grunn vedkommendes normale inntektsnivå. Det
samme gjelder for tidligere yrkesaktive som ikke er i arbeid på
uføretidspunktet.
2. For personer uten yrkeserfaring, vurderes tidligere inntekts muligheter
[sic] ut fra alder, utdannelse/planlagt utdannelse m.v.
3. For selvstendig næringsdrivende legges til grunn gjennomsnittlig
pensjonsgivende inntekt for de tre siste årene før uføreåret.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen i første ledd i dette nummer
dersom gjennomsnittsinntekten ikke er representativ for den årlige
ervervsinntekten før den næringsdrivende ble ufør og medfører et klart
urimelig resultat. I slike tilfelle fastsettes inntektsnivået skjønnsmessig
ut fra gjennomsnittlig inntektsnivå for tilsvarende virksomhet.
Inntektsnivået fastsettes i forhold til grunnbeløpet for det enkelte år.
§ 3. Vurderingen av de reelle muligheter for ervervsinntekt (inntektsnivå) som den trygdede fortsatt har etter at uførheten er inntrådt,[IEU] foretas individuelt ut fra varig medisinsk tilstand, alder, evner, utdannelse, yrkeserfaring, utsikter til arbeid mv.
All pensjonsgivende inntekt som den trygdede får beregnet/fastsatt ved Skatteligningen, jf. folketrygdloven § 17-1, skal regnes som ervervsinntekt og kan dermed medføre fastsettelse av en lavere uføregrad enn bestemmelsene i første ledd ellers skulle tilsi.
Den trygdede plikter å gi de opplysninger som anses nødvendig for å få
[side 1064]
klarlagt størrelsen av forventet årlig pensjonsgivende inntekt etter at
han/hun er blitt arbeidsufør dersom dette ikke går fram av avsluttet ligning.
§ 4. Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende ved fastsettelsen av uføregraden, kan saken tas opp til revurdering, jf. folketrygdloven § 8-5 tredje ledd og forskrifter fastsatt med hjemmel i § 8-5 fjerde ledd bokstav b.
§ 5. Forskriften trer i kraft 1. januar 1992 og gis virkning også for pensjon som er tilstått eller tilstås med virkning for tidsrom før denne dato.
Forskriften § 3 ble endret i 1995 og 1996. Det ble gitt bestemmelser om
hvilke inntekter som det ikke skal tas med ved fastsettelse av uføregraden
(dvs. inntekter som ikke skulle medtas som IEU):
– erstatning for personskade (forskrift
20. august 1995 nr. 779)
§ 3-2 andre ledd ny annen setning:
«Utbetaling av erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør etter
skadeserstatningsloven §
3-1 eller yrkesskadeforsikringsloven §
13, får likevel ikke betydning for fastsettelsen av uføregraden.»
– pensjonsgivende etterslepsinntekt og ytelser fra folketrygden (forskrift
2 januar 1996 nr. 4)
Oppstillingen av unntakene i andre ledd andre setning ble i tillegg skrevet om.
«Det skal likevel ikke tas hensyn til:
– Utbetaling av erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør etter
skadeserstatningsloven § 3-1 eller yrkesskadeforsikringsloven § 13.
– Pensjonsgivende inntekt som er et etterslep fra helt avsluttet aktivitet.
– Ytelser fra folketrygden som er pensjonsgivende inntekt.»
(Endringen trådte i kraft 1. januar 1996.)
Merk: En tilsvarede bestemmelse finnes nå i folketrygdloven § 12-9 femte og sjette ledd og forskrift 5. desember 2014 nr. 1602 om uføretrygd fra folketrygden § 2-2 Fastsetting av inntekt etter uførhet.
Forskriften § 5 ble endret i 1994. (Forskrift 3. mai 1994 nr. 329, i kraft straks) Et nytt andre ledd ble tilføyd.
Ǥ 5 nytt annet ledd skal lyde:
Inntekt som nevnt i § 2 nr. 3 [IFU for selvstendig næringsdrivende] fastsettes ved skjønn dersom en sammenligning av pensjonsgivende inntekt for inntektei føt og etter 1992 medfører et klart urimelig resultat på grunn av lov av 20. juli 1991 nr. 54 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skattereformen).»
(Endring i folketrygdloven av 1966 §§ 8-3 og 8-5 er gjengitt nedenfor.)
§ 8-3 annet ledd skal lyde:Ved bedømmelsen av i hvilken grad ervervsevnen skal anses nedsatt, tas hensyn til den trygdedes reelle muligheter for ervervsinntekt eller innsats i ethvert arbeid som han kan utføre sammenlignet med tilsvarende muligheter før han ble ufør. Det skal tas hensyn til all inntekt som nevnt i § 6-4, jf skatteloven § 55 første ledd nr 1 bokstav a, b og c og nr 3, 4 og 5.
§ 8-5 fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir nærmere forskrifter om
a) fastsettelse og endring av uføregrad i forhold til inntekt som nevnt i § 6-4, jf skatteloven § 55 første ledd nr 1 bokstav a, b og c og nr 3, 4 og 5.
b) anvendelsen av bestemmelsene i tredje ledd og kan herunder bestemme at arbeidsinntekt og annen inntekt som nevnt i § 6-4, jf skatteloven § 55 første ledd nr 1 bokstav a, b og c og nr 3, 4 og 5 eller endring i slik inntekt utover fastsatte grenser, skat anses som vesentlig endring i forhold til tredje ledd,
c) fastsettelse av uføregrad etter første ledd for trygdet som er vurdert som dels yrkesaktiv/dels hjemmearbeidende (kombinert vurdert).
Denne forskriften er også gjengitt i
– Asbjørn Kjønstad: Folketrygdens
uførepensjon (2. utg. 1992) s.
241–242.
– Sten Foyn og Ola Viken: Oppgave- og materialsamling i trygderett (3. utg., TANO, 1994) s. 218–219.
Forskriften finnes også i Lovdata pro.
Oppdatert 17. juli 2020 med flere linker til Norsk lovtidend, forskriftstekstene fra de enkelte endringene i 1994, 1995 og 1996 er gjengitt og en opplysning om at forskriften ble opphevet i 1998 er tatt med også i brødteksten (ikke bare overskriften). Last modified: Fri Jul 17 16:17:57 2020