Slik forskrift ble gitt den 20. desember 1989:
Forskrift om inntektsgrense for revurdering av uførepensjon etter folketrygdlovens § 8-5 tredje ledd
I Ot.prp. nr. 7 (1988–89) omtales den dagjeldende bestemmelsen i § 8-5. Det sies at det kan skje en revurdering hvis det har skjedd en vesentlig endring, men at loven ikke sier «hvor stor inntekten eller inntektsøkingen må være før det er tale om en vesentlig endring».
I Ot.prp. nr. 19 (1989–90) ble det foreslått utfyllende bestemmelser. I proposisjonen sies det (s. 29 sp. 1):
Departementet foreslår at departementet i folketrygdlovens § 8-5, som et nytt fjerde ledd, gis lovhjemmel for å fastsette forskrifter om inntektsgrenser ved vurdering av om arbeidsinntekt som en uførepensjonist har, skal anses som en vesentlig endring og føre til en ny prøving av saken etter § 8-5 tredje ledd.
Den vedtatte lovendringen (§ 8-5 fjerde ledd):
«Departementet gir nærmere forskrift om anvendelsen av bestemmelsene i tredje ledd og kan herunder bestemme at arbeidsinntekt eller endring i ARBEIDSINNTEKT UTOVER FASTSATTE GRENSER SKAL ANSES SOM VESENTLIG ENDRING i forhold til tredje ledd.»
Tredje ledd i § 8-5 lød:
«Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende ved fastsettelsen av uførepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort.»
§ 1 i forskrift om inntektsgrense for revurdering av uførepensjon lød:
«Ved full uførepensjon skal INNTEKT som nevnt i lov om folketrygd § 6-4, jf skatteloven § 55 første ledd bokstav a, b og c og nr 3, 4 og 5 INNTIL HALVE GRUNNBELØPET IKKE ANSES SOM EN VESENTLIG ENDRING som skal føre til ny prøving av saken etter folketrygdloven § 8-5 tredje ledd. Ved gradert uførepensjon skal tilsvarende inntektsgrense gjelde. Denne inntekt kommer i tillegg til den pensjonisten var forutsatt å kunne tjene på grunnlag av restarbeidsevnen.»I gjeldende folketrygdlov av 1997 er § 8-5 og forskriften videreført i § 12-12. I forarbeidene til ny folketrygdlov sies det (Ot.prp. nr. 29 (1995–96) s. 126 sp. 2):
Paragrafen har regler om ny prøving av en uførepensjonssak når de faktiske forhold som lå til grunn for tilståelsen av uførepensjon senere er endret. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 8-5 tredje ledd første punktum og forskrift om inntektsgrense for revurdering av uførepensjon etter folketrygdloven § 8-5 tredje ledd, fastsatt 20. desember 1989 med hjemmel i lovens § 8-5 fjerde ledd. Det er ikke foreslått innholdsmessige endringer i forhold til gjeldende regler.
=============================
Ot.prp. nr. 7 (1988–89)
Om lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 Om folketrygd og i visse
andre lover
[s. 19]
2.8 FRIINNTEKT FOR UFØREPENSJONISTER OG GODSKRIVING AV PENSJONSPOENG FOR
DERES INNTEKT. § 6-6 NR. 2
2.8.1 Gjeldende regler.
Personer mellom 16 og 67 år har etter folketrygdlovens § 8-3 rett til uførepensjon dersom vedkommendes ervervsevne er varig nedsatt med minst halvparten på grunn av helsesvikt. Med ervervsevne menes som regel evnen til å skaffe seg arbeidsinntekt, enten i annens tjeneste eller ved selvstendig virksomhet. For den som er hjemmearbeidende, er det også tale om evne til å utføre nødvendig arbeid i hjemmet. Uførepensjonen skal utgjøre så stor del av full uførepensjon som svarer til graden av nedsettelse av vedkommendes ervervsevne (§ 8-5).
Uførepensjonen er bygget opp etter de samme prinsipper som alderspensjonen. Det ytes grunnpensjon og tilleggspensjon, eventuelt særtillegg.
Grunnpensjonen for enslig svarer til folketrygdens grunnbeløp, for tiden kr. 31 000. For pensjonist med ektefelle som også har folketrygdpensjon, svarer grunnpensjonen til ¾ grunnbeløp, for tiden kr. 23 250.
Tilleggspensjonen fra folketrygden utgjør 45 prosent av grunnbeløpet multiplisert med sluttpoengtallet. Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de inntil 20 høyeste årlige poengtall som vedkommende blir godskrevet. For at uførepensjonen skal bli tilnærmet lik en alderspensjon, skal framtidige pensjonspoeng medregnes fram til 67 år i tillegg til de pensjonspoeng vedkommende tjente opp før uførheten oppsto. De årlige framtidige pensjonspoeng skal være et gjennomsnitt av poengtallene for alle kalenderår fra og med fylte 17 år til og med året før uføreåret. Det ses imidlertid bort fra inntil halvparten (den dårligste halvpart) av samtlige år. På grunnlag av den samlede poengrekke bestående av faktisk opptjente årlige poengtall og framtidige godskrevne poengtall, beregnes sluttpoengtallet.
Dersom det skjer en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende ved fastsettelsen av uførepensjonen, kan saken prøves på nytt og uførepensjonen endres eller falle bort (§ 8-5 tredje ledd). Det framgår ikke av loven hvor stor inntekten eller inntektsøkingen må være før det er tale om en vesentlig endring. Rikstrygdeverket har her utformet visse retningslinjer.
Er uføregraden satt til 100 prosent, kan pensjonisten tjene inntil 10 prosent av den inntekt vedkommende ville ha hatt som fullt arbeidsfør, likevel minst ½ grunnbeløp, uten at uføregraden settes ned. Ved graderte pensjoner er det ved tilståelsen forutsatt hvor stor arbeidsinntekt pensjonisten kan ha. Også her må det godtas en viss inntektsøkning utover det forutsatte.
Fra fylte 67 år mottar den uføre ytelser etter bestemmelsene for alderspensjonering i folketrygdlovens kap. 7. Foruten de pensjonspoeng som vedkommende er godskrevet som ufør, medregnes også eventuelle poeng som er tjent opp ved arbeidsinntekt som uførepensjonist. Summen kan ikke overstige
[side 20]
8,33 poeng som er maksimalt antall pensjonspoeng.
[...]
[side 23]
2.8.4 Departementets vurdering og forslag.
2.8.4.1 Friinntekt for uførepensjonister.
Uførepensjonen fra folketrygden skal tilsvare så stor del av full uførepensjon som graden av nedsettelse av arbeidsevnen. Har vedkommende tapt hele arbeidsevnen, ytes det 100 prosent uførepensjon, og ved delvis tap tilsvarende mindre. Ved fastsettelsen av tilleggspensjonen medregnes også den inntekt som vedkommende forventes å kunne hatt dersom uførheten ikke hadde inntruffet.
En uførepensjonist kan ha arbeid som ufør, og det kan da bli aktuelt å endre fastsettelsen av uføregraden.
I statistisk årbok 1987 fra Rikstrygdeverket er det gitt en oppstilling over antall uførepensjonister med uføretidspunkt før 1985 og som hadde pensjonsgivende inntekt i 1985 (etter alder og kjønn):
[se proposisjonen]
Som det framgår av tabellen, var det 9 541 personer med ugradert pensjon som hadde inntekt over kr. 25 400 i 1985 (gjennomsnittlig grunnbeløp i 1985) og 26 983 med inntekt under dette beløp.
Etter folketrygdlovens § 8-5 tredje ledd må det ha skjedd en vesentlig endring før uførepensjonen tas opp til ny vurdering.
Utvalget har foreslått at for pensjonister med full uførepensjon skal endring kunne skje når inntekten overstiger et lavere beløp enn i dag, f.eks. 1/3 grunnbeløp mot nå ½ grunnbeløp. En rekke av høringsinstansene går imot slik endring og viser bl.a. til at någjeldende grense på ½ grunnbeløp er innarbeidet. Dessuten er det av betydning for den uføre å kunne delta i noe arbeid uten at uførepensjonen endres.
Rikstrygdeverket har foreslått at en friinntekt på ½ grunnbeløp beholdes og at adgangen til å tjene inntil 10 prosent av inntekten før uførheten tas bort. Det er uførepensjonister med høy inntekt som da vil bli rammet. En uførepensjonist med tidligere inntekt kr. 400 000, kan nå tjene inntil kr. 40 000, mens ½ grunnbeløp bare vil gi ham mulighet til å kunne tjene kr. 15 500 i året.
Departementet finner at grensen for friinntekt på ½ grunnbeløp bør opprettholdes. En legger da vekt på at muligheten for en viss arbeidsinntekt også vil være av trivselsmessig betydning for uførepensjonisten. Adgangen for fullt uføre til å tjene inntil 10 prosent av inntekten før uførheten, bør derimot falle bort. (Dette kan skje gjennom endring av retningslinjer).
Ved graderte pensjoner er det ved tilståelsen forutsatt hvor stor arbeidsinntekt pensjonisten kan ventes å ha. Også her foreslås det at vedkommende kan ha en friinntekt på inntil [side 24] ½ grunnbeløp ut over den forutsatte inntekt. Skal en kunne bringe uførepensjonen bedre i samsvar med arbeidsinntekt som pensjonisten har, må kontrollen bli bedre. Dette vil kreve større innsats av trygdekontorene m.fl., og bemanningen må styrkes. Det vises for øvrig til avsnitt 2.8.5.
saksopplysninger
Lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover ( Sykepenger, fødselspermisjon, kontantstønad ved fødsel og adopsjon og endringer i ytelsene til etterlatte og ugifte, skilte eller separerte forsørgere m.v.)
Ot.prp. nr. 19, innst. O. nr. 7, besl. O. nr. 3 for 1989–90
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=5967
Sanksjonert 15.12.1989
Besl. O. nr. 3 (1989–90)
Ot,prp. nr. 19 (1989–90) =============================
Ot prp nr 19 (1989–90)
Om lov om endringer i lov 17 juni 1966 nr 12 om folketrygd og i visse andre lover
Tilråding fra Sosialdepartementet av 2. november 1989, godkjent i statsråd samme dag.
[side 28]
14. FORSKRIFTSHJEMMEL FOR FASTSETTELSE AV FRIINNTEKT FOR
UFØREPENSJONISTER. FOLKETRYGDLOVENS § 8-5
14.1 Gjeldende regler og praksis
Etter folketrygdloven § 8-5 skal uførepensjon utgjøre så stor del av uførepensjon som svarer til graden av nedsettelse i uførepensjonistens arbeidsevne (ervervsevne). Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende ved fastsettelsen av uførepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen kan endres eller falle bort.
Utgangspunktet for å ta en uførepensjonssak opp til revisjon er følgelig at det har skjedd en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende ved fastsettelsen av uføregraden. Dette innebærer at uførepensjonister kan ha noe mer inntekt ved siden av uførepensjonen enn det som ble forutsatt ved fastsettelse av uføregraden.
Inntil 1 januar 1989 gjaldt alternative grenser for personer som er vurdert som helt yrkesaktive og har 100 prosent uførepensjon. Det ene alternativet, som fortsatt gjelder, er at det er mulig å tjene inntil halve grunnbeløpet. Det andre alternativet - 10 prosent av tidligere inntekt - falt bort fra 1. januar 1989.
Når det gjelder spørsmålet om reduksjon eller stans av uførepensjon i forbindelse med at pensjonisten prøver seg i arbeid, har Rikstrygdeverket stort sett fulgt den praksis at vedkommende får en prøveperiode på tre måneder. Hvis vedkommende ser ut til å fungere i arbeidet, vil pensjonen etter dette tidspunktet bli stanset - ofte midlertidig i påvente av endelig avgjørelse i fylkesnemnda. Mislykkes arbeidsforsøket vil det vanligvis være en rask og kurant sak å få uførepensjonen tilbake.
14.2 Departementets vurdering og forslag
Spørsmål om en nærmere regulering og kontroll av friinntekter for uførepensjonister ble forelagt Stortinget i Ot prp nr 7 (1988–89) i forbindelse med en endring av folketrygdlovens § 6-6 nr 2, som gjaldt fastsettelse av pensjonsgivende inntekt for uførepensjonister. Bakgrunnen for lovforslaget var en utredning om Pensjonering av uføre (NOU 1988:13). Det går fram av utredningen at ca 18 prosent av uførepensjonistene hadde pensjonsgivende inntekt -dvs. inntekt større enn grunnbeløpet - ved siden av uførepensjonen i 1983.
Flertallet i Sosialkomiteen sluttet seg i Innst O nr 6 (1988–89) til departementets forslag om å endre Rikstrygdeverkets retningslinjer, slik at det ble en friinntekt for alle på ½ grunnbeløp, og at Rikstrygdeverkets praksis om en friinntekt tilsvarende 10 prosent av tidligere inntekt (indeksregulert) skulle opphøre.
Rikstrygdeverket uttaler i brev til departementet av 29 juni 1989:
«For nye uførepensjonister etter 1 januar 1989 skaper ikke de nye retningslinjene særlige problemer.Etter departementets oppfatning bør grensen på ½ G gjelde for alle uførepensjonister uavhengig av tidligere inntekt og om uførepensjonen er tilstått før eller etter 1 januar 1989. Departementet forstår også de siterte uttalelsene fra Stortingets sosialkomite i Innst O nr 6 slik.Det har imidlertid oppstått en viss usikkerhet i forhold til vilkåret om vesentlig endring i § 8-5 for personer som har vært opplyst om og har benyttet seg av den nevnte 10 prosentregelen. Disse kan pga høye inntekter som fullt arbeidsuføre ha natt mulighet for å oppebære relativt høye inntekter som uførepensjonister uten at det har hatt betydning for uføregraden.
For de som hadde en mindre inntekt ved siden av 100 pst pensjon da pensjonen ble tilstått, kan det også være spørsmål om man skal «fryse» denne inntekten og legge til ½ G til denne for at vilkåret om en vesentlig endring kan sies å være oppfylt.
Det enkleste rent administrativt og vel også ut fra en rimelighetsvurdering de enkelte pensjonister imellom, ville antagelig være å si at ½ G alternativet skal gjelde for alle uansett om pensjon er tilstått rør eller etter 1 januar 1989 og uansett hvilken informasjon som har vært gitt.»
På denne bakgrunn er departementet kommet til at det ikke er tilstrekkelig at ordningen med friinntekter utelukkende reguleres av retningslinjer fra Rikstrygdeverket. Departementet foreslår derfor at det gis lovhjemmel til å fastsette spesielle forskrifter om friinntekter, dvs hvilket inntektsnivå mv som kan føre til reduksjon av uførepensjon.
I forskriftene ønsker departementet å regelfeste at
- Ved full uførepensjon skal arbeidsinntekt inntil halve grunnbeløpet ikke anses som [side 29] vesentlig endring som skal føre til ny prøving av saken etter § 8-5 tredje ledd.
- Ved gradert uførepensjon skal den samme inntektsgrensen gjelde ved vurderingen av om arbeidsinntekt skal anses som vesentlig endring i forhold til samme bestemmelse. Denne inntekt kommer i tillegg til det pensjonisten var forutsatt å kunne tjene på grunnlag av rettsarbeidsevnen.
Nærmere detaljer om arbeidsinntekters betydning for løpende uførepensjoner synes det mest hensiktsmessig å gi i Rikstrygdeverkets retningslinjer og informasjon til uførepensjonistene.
Rikstrygdeverket har erfaring for at mange uførepensjonister retter spørsmål til trygdekontorene om hvor mye de kan tjene ved siden av uførepensjonen. Også av informasjonsmessige grunner vil det være en fordel å kunne vise til klare forskrifter.
For øvrig vil Rikstrygdeverket iverksette spesielle informasjonstiltak til uførepensjonistene i forbindelse med de aktuelle forskrifter.
Departementet foreslår at departementet i folketrygdlovens § 8-5, som et nytt fjerde ledd, gis lovhjemmel for å fastsette forskrifter om inntektsgrenser ved vurdering av om arbeidsinntekt som en uførepensjonist har, skal anses som en vesentlig endring og føre til en ny prøving av saken etter § 8-5 tredje ledd.
[...]
[side 35]
Utkast
til lov om endringer i lov 17 juni 1966 nr 12 om folketrygd og i visse andre
lover
I
I lov 17 juni 1966 nr 12 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
[...]
§ 8-3 annet ledd oppheves.
§ 8-3 nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd og skal lyde: Ved bedømmelsen av i hvilken grad ervervsevnen skal anses nedsatt, tas hensyn til den trygdedes reelle muligheter for ervervsinntekt eller innsats i et arbeid som høver for ham, sammenlignet med tilsvarende muligheter før han ble ufør.
§ 8-3 nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.
§ 8-5 nytt fjerde ledd skal lyde: Departementet gir nærmere forskrift om anvendelsen av bestemmelsene i tredje ledd og kan herunder bestemme at arbeidsinntekt eller endring i arbeidsinntekt utover fastsatte grenser skal anses som vesentlig endring i forhold til tredje ledd.
=============================
folketrygdloven av 1966
§ 8-5.(1)
[1] Uførepensjon skal utgjøre så stor del av full uførepensjon som svarer til
graden av nedsettelse i den trygdedes ervervsevne.(2) Dette gjelder likevel
ikke forsørgingstillegg etter §§ 8-7 og 8-8.
[2] Hvis ervervsevnen er nedsatt med mer enn tre fjerdedeler, kan det ytes full uførepensjon dersom dette finnes rimelig etter en samlet vurdering av den trygdedes situasjon.
[3] Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende ved fastsettelsen av uførepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort. Etter nærmere retningslinjer fra Rikstrygdeverket kan også bestemte typer saker tas opp til etterprøving for å vurdere om forholdene har endret seg.
[4] Departementet(3) gir nærmere forskrifter om
a) fastsettelse og endring av uføregrad i forhold til inntekt som nevnt i § 6-4. jf skatteloven § 55 første ledd nr 1 bokstav a, b og c og nr 3, 4 og 5.
b) anvendelsen av bestemmelsene i tredje ledd og kan herunder bestemme at arbeidsinntekt og annen inntekt som nevnt i § 6-4. jf skatteloven § 55 første ledd nr 1 bokstav a, b og c og nr 3. 4 og 5 eller endring i slik inntekt utover fastsalte grenser, skal anses som vesentlig endring i forhold til tredje ledd.
c) fastsettelse av uføregrad etter første ledd for trygdet som er vurdert som dels yrkesaktivdels hjemmearbeidende (kombinert vurdert).
(1) Endret ved lover 8 juni 1973 nr. 39, 15 des. 1989 nr. 90, 21 des 1990 nr. 80,
20 des 1990 nr. 90, 18 des 1992 nr. 143.
(2) Se § 8-3 tredje ledd.
(3) Sosialdepartementet.
Gjengitt fra Aslak Syse (red.) Ny folketrygdlov (1997) s. 283.
=============================
folketrygdloven av 1966
§ 8-5
Uførepensjon skal utgjøre så stor del av full uførepensjon som svarer til
graden av nedsettelse i den trygdedes ervervsevne.(1)
Hvis ervervsevnen er nedsatt med mer enn tre fjerdedeler, kan det ytes full uførepensjon dersom dette finnes rimelig etter en samlet vurdering av den trygdedes situasjon.
Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende ved fastsettelsen av uførepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort.
Endret ved lov av 8. juni 1973 nr. 39.
(1) Første ledd ble endret ved lov av 8. juni 1973 med ikrafttreden samme dag. Det gjelder følgende overgangsbestemmelse: For trygdet som for denne lovs ikrafttreden har fått sin ervervsevne nedsatt med minst to tredjedeler og fyller vilkårene for rett til uførepensjon, skal pensjon etter folketrygdlovens kapittel 8 ikke i noe tilfelle settes lavere enn det som svarer ril full grunnpensjon, jfr. lov om folketrygd § 8-4 nr. 2.
Gjengitt fra F.W. Ohldick, I. Litleré og H. Rygh: Lov om folketrygd med utfyllende forskrifter og kommentarer til bestemmelsene om omfang, sykestønad, m.v. (1973) s. 415-416.
=============================
Merknadene til § 8-5 i Ot. prp. nr. 17 (1965—66) Om lov om folketrygd
[Om vesentlig endring se andre ledd.]
[side 96]
Paragrafen har bestemmelser om gradering av uførepensjonen i forhold til ervervsevnen. En viser om dette spørsmål til de alminnelige merknader i avsnitt X, 6.
F ø r s t e ledd. Minste uføregrad (graden av nedsettelse i ervervsevne) som gir rett til uførepensjon, er 25 prosent, jfr. § 8—3 første ledd. Etter § 8—5 første ledd skal delpensjonen stå i samme forhold til full pensjon som uføregraden forholder seg til 100. Dvs. at hvis ervervsevnen er nedsatt med 25 pst. ytes 25 pst. av full uførepensjon. 50 pst. nedsettelse gir 50 pst. pensjon osv.
A n n e t ledd. Uførepensjon kan prinsipielt sett ikke anses som en permanent og uforanderlig ytelse. Prinsippet om at pensjonens størrelse skal være avhengig av ervervsevnen gjelder også etter at pensjon er tilstått. For at spørsmålet om pensjonens størrelse kan tas opp til ny vurdering, kreves det dog at det er skjedd en v e s e n t l i g endring i ervervsevnen og at denne ikke bare er forbigående.
=============================
Merknadene til § 12-12 i Ot.prp. nr. 29 (1995–1996) Om ny lov om folketrygd (folketrygdloven):
[side 126]
Paragrafen har regler om ny prøving av en uførepensjonssak når de faktiske forhold som lå til grunn for tilståelsen av uførepensjon senere er endret. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 8-5 tredje ledd første punktum og forskrift om inntektsgrense for revurdering av uførepensjon etter folketrygdloven § 8-5 tredje ledd, fastsatt 20. desember 1989 med hjemmel i lovens § 8-5 fjerde ledd. Det er ikke foreslått innholdsmessige endringer i forhold til gjeldende regler.
Trygdelovutvalget har foreslått å flytte bestemmelsen i folketrygdloven § 8-5 tredje ledd om revurdering av uføregrad til kapitlet om saksbehandling, se § 21-6 om endrede forhold i utvalgets utkast.
Departementet har funnet det hensiktsmessig å skille mellom det materielle (endring av ytelsen) og det administrative innhold (ny prøving/nytt vedtak) i gjeldende lov § 8-5 tredje ledd. Det bør, som i dag, gå fram av stønadskapitlet at også endringer i ervervsmessige forhold kan medføre endret pensjonsytelse, eventuelt at ytelsen faller bort. Trygdeetatens adgang til å ta opp en uførepensjonssak til fornyet vurdering (og eventuelt gjøre nytt vedtak) er foreslått regulert i saksbehandlingskapitlet, se utkastets § 21-6 med merknader.
Første ledd slår fast hovedregelen om at endret inntektevne/arbeidsevne etter at uførepensjon er innvilget kan medføre ny pensjonsfastsettelse. Dette innebærer også at pensjonsretten kan falle bort hvis vedkommende ikke lenger fyller vilkåret om at uføregraden må være på minst 50 prosent. Bestemmelsen har sin parallell i folketrygdloven § 8-5 tredje ledd første punktum.
Andre og tredje ledd svarer med enkelte språklige endringer til hovedregelen i § 1 i forskrift om [side 127] inntektsgrense for revurdering av uførepensjon etter folketrygdloven § 8-5 tredje ledd, fastsatt av Sosialdepartementet 20. desember 1989 (med endring 27. desember 1991). Bestemmelsene innebærer en presisering av vesentlighetskravet i første ledd.
Forskriftshjemmelen i fjerde ledd gir mulighet til å gi særregler om pensjonsretten og utbetaling av pensjon når en uførepensjonist utvider sin yrkesaktivitet. § 2 i de nevnte forskriftene har i dag slike bestemmelser.
=============================
Gjeldende folketrygdlov § 12-12
§ 12-12. Revurdering av uføregraden
Skjer det EN VESENTLIG ENDRING i forhold som har betydning for inntektsevnen/arbeidsevnen, SKAL UFØREGRADEN REVURDERES, se også § 21-6.
Når det er gått ett år siden ytelsen ble innvilget eller uføregraden forhøyet, kan en person ha en årlig pensjonsgivende INNTEKT PÅ OPPTIL GRUNNBELØPET (FRIINNTEKT) UTEN AT UFØREGRADEN SKAL REVURDERES. En person med gradert ytelse kan ha en pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet i tillegg til den inntekten som ble forutsatt ut fra restinntektsevnen. Ytelsen og pensjonsgivende inntekt kan til sammen ikke overstige inntektsnivået før uførhet, jf. folketrygdloven § 12-7.
Mottakere av uførepensjon beholder retten til ytelsen selv om den reduseres eller faller helt bort
a) under tidsbegrenset arbeidstrening som er godkjent av Arbeids- og
velferdsetaten
b) i fem år når vedkommende har gitt Arbeids- og velferdsetaten melding om
inntektsendring fordi han eller hun har tatt arbeid eller oppdrag, eller har
startet virksomhet. Retten til ytelsen kan etter søknad beholdes i
ytterligere fem år. Den som har fylt 60 år når ytelsen reduseres eller faller
bort, beholder retten til uførepensjon til fylte 67 år. Det er et vilkår for
fortsatt rett til ytelsen at vedkommende melder fra om ytterligere
inntektsendringer. Etter at retten til ytelsen er forlenget med fem år, må
melding om ytterligere inntektsendringer fremsettes i søknad. Det kan ses
bort fra at meldinger eller søknader som nevnt, ikke er gitt dersom det
foreligger særlige grunner som kan forklare hvorfor det ikke er meldt fra
eller søkt.
Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om friinntekt og kan herunder gjøre unntak fra andre ledd. Departementet kan også gi forskrifter om kravet om søknad etter tredje ledd.
https://www.nav.no/rettskildene/lov/L19970228-19_P12-12#L19970228-19_P12-12
**
Forskrift 30.04.1997 nr 392 om friinntekt og inntektsgrenser for uførepensjonister
Hjemmel: L28.02.1997 nr 19 § 12-12
Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 30. april 1997 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 12-12 femte ledd.
Endret F17.12.1999 nr 392, F04.01.2002 nr 11 i kraft straks med virkning fra 1. januar 2002. F24.09.2002 nr 1026 i kraft straks. F12.07.2002 nr 1630 i kraft 01.01.2002, F06.01.2004 nr 6 i kraft straks og gis virkning fra 01.01.2004, F12.10.3020 nr 1881 i kraft straks.
§ 1. Fastsetting av inntektsgrensen
Med inntektsgrense menes den pensjonsgivende inntekt som en uførepensjonist kan ha ved siden av ytelsen uten at det anses å foreligge en vesentlig endring, se folketrygdloven § 12-12 første ledd.
Inntektsgrensen svarer til summen av
a) inntekt på opptil grunnbeløpet (friinntekt), se folketrygdloven § 12-12
andre ledd og
b) forventet inntekt i henhold til fastsatt inntektsnivå etter uførhet, se
forskrift om fastsetting og endring av uføregrad i forhold til
pensjonsgivende inntekt § 4.
Inntektsgrensen oppjusteres i forhold til mellomliggende endringer i grunnbeløpet.
Inntektsgrensen gjelder i forhold til kalenderåret.
§ 2. Endring av inntektsgrensen
Ved revurdering kan tidligere fastsatt inntektsgrense heves. Dette gjøres ved å endre inntektsnivået før uførhet, se forskrift om fastsetting og endring av uføregrad i forhold til pensjonsgivende inntekt § 3.
Inntektsnivået før uførhet kan heves i følgende tilfeller:
a) Når oppjustering av inntektsgrensen i samsvar med grunnbeløpet medfører
en underregulering i forhold til den alminnelige inntektsutviklingen i
stillingen.
b) Når stillingsandelen for arbeidstakeren er i samsvar med uføregraden.
Dette gjelder også en arbeidstaker som var selvstendig næringsdrivende før
uførheten.
§ 3. Personer i varig skjermede attføringstiltak
Bestemmelsen om ett års ventetid i folketrygdloven § 12-12 annet ledd gjelder ikke for en uførepensjonist som deltar på varig tilrettelagt arbeid jf. forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv. kapittel 11.
§ 4. Personer med omsorgslønn fra kommunen, politiske tillitsverv eller tillitsverv i frivillige organisasjoner
Bestemmelsen om ett års ventetid i folketrygdloven § 12-12 andre ledd gjelder ikke for en uførepensjonist som mottar kommunal omsorgslønn, godtgjørelse for politiske tillitsverv eller godtgjørelse for tillitsverv i politiske organisasjoner. Det er en forutsetning at tillitsvervet ikke har preg av et vanlig arbeidsforhold, men forutsettes utført på fritiden.
§ 5. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. mai 1997 og gis virkning også for medlem som er tilstått uførepensjon før denne dato.
https://www.nav.no/rettskildene/forskrift/F19970430-392
Forskrift 25.03.1997 nr 266 om fastsetting og endring av uføregrad i forhold til pensjonsgivende inntekt
Hjemmel: L28.02.1997 nr 19 § 12-7
Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 25. mars 1997 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 12-7 fjerde ledd.
Endret 30.03.1999 nr 421, F21.06.2006 nr 667 i kraft 01.07.2006, F14.08.2007 nr 978 i kraft straks, F27.06.2008 nr 769 i kraft straks med virkning fra 01.05.2008, F12.10.2010 nr 1336 i kraft straks.
§ 1. Fastsetting av uføregrad
På grunnlag av medlemmets inntektsmuligheter før og etter sykdommen, skaden eller lytet oppsto, skal det fastsettes ett inntektsnivå før uførhet (§ 3) og ett inntektsnivå etter uførhet (§ 4). Uføregraden fastsettes ved å sammenligne de to inntektsnivåene. Inntektsnivået før uførheten skal oppjusteres dersom inntektsnivåene ikke refererer seg til samme tidsperiode. Det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt (jf folketrygdloven § 3-15) i vurderingen av uføregraden. Følgende inntekter skal likevel unntas:
• Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør etter skadeserstatningsloven § 3-1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 eller pasientskadeloven § 4 første ledd.
• Opparbeidet inntekt som er etterslep fra helt avsluttet aktivitet.
§ 2. Vektlegging av stillingsandel ved fastsetting av uføregrad
For arbeidstakere kan stillingsandelen etter uførheten legges til grunn ved fastsetting av uføregraden dersom det etter en samlet vurdering fremstår som mest rimelig. Dette gjelder bare i rene ansettelsesforhold med klart angitt arbeidstid og normallønn for stillingen.
§ 3. Fastsetting av inntektsnivå før uførhet
Inntektsnivå før uførhet fastsettes i henhold til bestemmelsene i folketrygdloven § 12-7 andre og tredje ledd. Ekstrainntekter og inntekter fra overtidsarbeid som har vært stabile over tid før uførheten inntrådte, kan medregnes.
For arbeidstakere vil inntektsnivå før uførhet som regel tilsvare vedkommendes normale inntekt før uføretidspunktet. Dersom denne inntekten var redusert på grunn av varig sykdom, skade eller lyte må det korrigeres for dette. Dersom uføregraden er fastsatt i henhold til stillingsandelen, må inntektsnivå før uførhet fastsettes i samsvar med inntektsnivået i stillingen.
Hvis det ikke foreligger konkrete holdepunkter for fastsetting av inntektsnivå før uførhet, skal nivået ikke settes lavere enn en årsinntekt i full stilling tilsvarende 3 ganger grunnbeløpet.
For medlemmer som fyller vilkårene for rett til garantert minste tilleggspensjon for unge uføre, skal inntektsnivået før uførhet ikke settes lavere enn en årsinntekt i full stilling tilsvarende 4,5 ganger grunnbeløpet.
Inntektsnivå før uførhet kan endres etter en revurdering, se § 2 i forskrift om friinntekt og inntektsgrenser gitt med hjemmel i folketrygdloven § 12-12 fjerde ledd.
§ 4. Fastsetting av inntektsnivå etter uførhet
Inntektsnivå etter uførhet fastsettes i henhold til bestemmelsene i folketrygdloven § 12-7 andre ledd og tilsvarer den inntekten medlemmet forutsettes å kunne ha ved å utnytte sin restinntektsevne. Medlemmet har plikt til å gi opplysninger som anses nødvendige for å få klarlagt størrelsen av fremtidig årlig inntekt. Medlemmets opplysninger om hvordan inntektsevnen er tenkt utnyttet, skal tillegges vekt ved fastsettingen.
§ 5. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft den 1. mai 1997 og gis virkning også for medlem som er tilstått uførepensjon før denne dato.
https://www.nav.no/rettskildene/forskrift/F19970325-266