Rundskriv

§ 9-5 Stønadssituasjonen for omsorgspenger

Utarbeidet av Rikstrygdeverket.

Sist endret 01.07.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret jf. overskriften:

Generell kommentar
§ 9-5 Første ledd – Omfang
§ 9-5 Første ledd bokstav a - Nødvendig tilsyn og pleie
Nødvendig tilsyn og pleie i forhold til innleggelse i helseinstitusjon, helsesportssenter, sydenreiser e.l.
§ 9-5 Første ledd bokstav b - Barnepassers sykdom
§ 9-5 Første ledd bokstav c - Foreldrenes valgrett
§ 9-5 Første ledd bokstav d - Omsorgspenger ved legebesøk m.v. 

 

 

Generell kommentar

[Endret 4/01, 7/03, 7/15]

Stønaden kalles omsorgspenger da det er barnets behov for omsorg og pleie som er årsak til fraværet fra arbeidet.

Aldersgrensene ble endret ved lov av 15. juni 1990 nr. 34 (Ot.prp. nr. 44 (1989-90)) og lov av 18. desember 1992 nr. 143 (Ot.prp. nr. 6 (1992-93)). Ved lov av 9. desember 1994 nr. 65 (Ot.prp. nr. 3 (1994-95)) ble det åpnet adgang til å gi omsorgspenger ved barnepassers sykdom.

Etter lovendring med virkning fra 01.01.01 er det opp til foreldrene å avgjøre hvem som skal følge det syke barnet til utredning eller innleggelse.

Etter lovendring med virkning fra 01.07.03 (Ot.prp. nr. 56 (2002-2003)) ble retten til omsorgspenger utvidet til å gjelde legebesøk og annen oppfølging i forbindelse med barns sykdom, selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen. Samtidig fikk også fosterforeldre rett til omsorgspenger.

Etter lovendring med virkning fra 01.07.15 ble selvstendig næringsdrivende og frilansere gitt rett til omsorgspenger fra trygden. Omsorgspenger fra folketrygden gis fra 11.dag, samt fra første dag dersom den selvstendig næringsdrivende eller frilanser bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år.

§ 9-5 Første ledd - Omfang

[Tilføyd 3/03. Endret 7/03, 7/15]

Første ledd angir personkretsen som har rett til omsorgspenger etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen omfatter arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere som må være borte fra arbeidet for å ta seg av et sykt barn. Det er en forutsetning at arbeidstakeren, den selvstendige næringsdrivende eller frilanseren har omsorg for barnet. Fortolkningen av begrepet ”omsorg for barnet” er forskjellig fra den fortolkning som legges til grunn ved anvendelsen av bestemmelsene om pleiepenger, se § 9-10 og § 9-11 med merknader. Med ”omsorgen for barnet” etter § 9-5 menes det at den som søker om omsorgspenger enten må ha omsorgen alene, delt omsorg med den andre forelderen eller delt omsorg med ny ektefelle/samboer/partner som man har felles barn med.

Omsorgspengene kan etter avtale fordeles forholdsmessig på hver av foreldrene på grunnlag av faktisk avtalt samvær, se § 9-6 femte ledd. Etter § 9-6 sjette ledd kan foreldre som er alene om omsorgen overføre inntil ti stønadsdager til ektefelle, eller til samboer når samboerforholdet har vart i minst 12 måneder. Partnerskap likestilles med ekteskap, se folketrygdloven § 1-5 andre ledd.

Hvis foreldrene har delt foreldreansvar lik 50 % av omsorgen hver seg, har begge rett til omsorgspenger.

§ 9-5 Første ledd bokstav a - Nødvendig tilsyn og pleie

[Endret 7/15]

Fraværet fra arbeidet må skyldes nødvendig tilsyn med det syke barnet. Hvis begge foreldrene er yrkesaktive eller arbeidstakeren, den selvstendige næringsdrivende eller frilanseren er alene om omsorgen og stellet av barnet vil vilkåret om nødvendig tilsyn være oppfylt. Hvis den av foreldrene som ikke er yrkesaktiv er forhindret fra å ha tilsyn og pleie av det syke barnet på grunn av egen sykdom eller er opptatt med omsorg for andre barn, skole etc. skal arbeidsgiveren likevel yte omsorgspenger til en arbeidstaker. En selvstendig næringsdrivende eller frilanser vil kunne få omsorgspenger fra NAV. En arbeidstakeren har rett til å bruke egenmelding i forbindelse med fraværet de første tre dagene. Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiveren kreve dokumentasjon for at ektefellen eller samboer ikke kan ha tilsyn med det syke barnet, f.eks. sykmelding av den hjemmeværende ektefelle eller samboer, attest fra skole e.l., se § 9-7 med kommentarer.

Ankenemndas kjennelse nr. 15/84:

Arbeidsgiveren avslo å betale omsorgspenger (sykepenger etter gammel lov) ved barnets sykdom til en ansatt hvor hustruen var hjemme om dagen, men som arbeidet halv stilling som nattevakt. Natten forut for den dagen mannen var hjemme, hadde hun vært på vakt. Hun hadde et anstrengende arbeide med psykisk utviklingshemmede.

Flertallet i nemnda, formannen og representanten fra LO kom til at det var påkrevet at faren var hjemme fra arbeidet for at det syke barnet skulle få nødvendig tilsyn. Mindretallet, representanten fra N.A.F. (N.H.O.) dissenterte, og viste til at moren ikke skulle på arbeid kommende dag. Hun var derfor ikke direkte forhindret fra å ha tilsyn med barnet.

Nødvendig tilsyn og pleie i forhold til innleggelse i helseinstitusjon, helsesportssenter, sydenreiser e.l.

[Endret 10/05, 7/15]

I Ot.prp. nr. 24 (1997-98) side 27 sies det:

“I første ledd bokstav a er det presisert at bestemmelsen gjelder både når barnet er sykt i hjemmet og når det er innlagt i helseinstitusjon, se merknad til ny § 9-10 ”

I Ot.prp. nr. 24 (1997-98) side 29 som kommentar til § 9-10 sies det:

“Paragrafen gir regler om pleiepenger til foreldre med barn som er innlagt på sykehus på grunn av mindre alvorlige sykdommer eller skader enn de som omfattes av § 9-11 , og tilsvarer § 9-5 nytt andre ledd i lov om endringer i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 20, som foreslås opphevet. Pleiepenger etter § 9-10 ytes tidligst fra åttende dag etter innleggelse. Frem til åttende dag kan det ytes omsorgspenger etter § 9-5.”

I Ot.prp. nr. 26 (1996-97) side 3 sies det:

“Det forutsettes at de fleste foreldre som er arbeidstakere vil få omsorgspenger ved sykehusopphold med en varighet inntil 7 kalenderdager (inntil 5 stønadsdager) etter de generelle reglene i gjeldende lov § 3-22.

Forslaget begrunnes med at barn generelt har behov for pleie og omsorg fra foreldrene under sykehusopphold, selv om tilstanden ikke er svært alvorlig eller livstruende. Departementet mener at en av foreldrene i de fleste tilfeller vil kunne ivareta barnets behov.”

Departementets kommentarer samsvarer med tidligere praksis, jf. ankenemndskjennelse 49/79.

Av pasientrettighetsloven av 7. februar 1999 nr. 63 §6-2 fremgår hvilke rettigheter barn har til samvær med sine foreldre ved opphold i helseinstitusjon. Bestemmelsen sier at barn har rett til samvær med minst en av foreldrene eller andre med foreldreansvaret under hele oppholdet i helseinstitusjon, med mindre dette er utilrådelig av hensyn til barnet, eller samværsretten er bortfalt etter reglene i barneloven eller barnevernloven.

Det foreligger rett til omsorgspenger, selv om den ene av foreldrene er hjemmeværende, men ikke kan oppholde seg på sykehus på grunn av tilsyn med andre barn. For at foreldrene i dette tilfellet skal få rett til omsorgspenger må den av foreldrene som er yrkesaktiv ha omsorgen for det syke barnet. Hvis den av foreldrene som vanligvis er hjemmeværende har omsorgen for det syke barnet vil det ikke foreligge rett til omsorgspenger for den av foreldrene som er yrkesaktiv.

Departementet har også bestemt at opphold i helsesportssenter, Beitostølen og Valnesfjord, skal likestilles med innleggelse i ordinære helseinstitusjoner i forbindelse med rett til omsorgspenger etter § 9-5 .

Barn som deltar i sydenreiser

[Endret 3/99]

Det vil også kunne foreligge rett til omsorgspenger etter § 9-5 for foreldre som deltar i de sydenreiser som arrangeres av norske helsemyndigheter. Dette vil f.eks. gjelde barn med leddgikt, lungesykdom, psoriasis, atopisk eksem mv. Det vises i denne forbindelse til bestemmelsen i § 9-4 som sier at bestemmelsen i § 8-9 om opphold i utlandet gjelder tilsvarende. Begrunnelsen for at det kan ytes omsorgspenger etter § 9-5 er at barn med f.eks. leddgikt, lungesykdom, psoriasis eller atopisk eksem av hensyn til sykdommen trenger et slikt opphold i syden. Videre vil varigheten av disse reisene ikke være på mer enn en til to uker.

§ 9-5 Første ledd bokstav b - Barnepassers sykdom

[Endret 7/15]

Etter denne bestemmelsen kan det ytes omsorgspenger dersom arbeidstakeren, den selvstendige næringsdrivende eller frilanseren må passe barnet fordi den som vanligvis har tilsyn med barnet er syk. Dette kan også omfatte en barnehage som må stenge på grunn av sykdom hos personalet.

I Rikstrygdeverkets kjennelse nr. 95/12146 ble det tatt stilling til om barnets mor kunne anses som barnepasser selv om barna var i barnehage på dagtid. Barnets far var sjømann og arbeidet skift med fire uker på arbeid etterfulgt av fire uker fri. Når barnets mor har tilsyn med barnet i de periodene faren er i arbeid, gjelder reglene tilsvarende også i de tilfeller hvor faren har skiftarbeid av denne typen. Når den ene av foreldrene arbeider i 4 uker i strekk, trenger barna tilsyn fire uker.

For at en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser skal få rett til omsorgspenger etter denne bestemmelsen, må barnepasseren være så syk at han eller hun ikke kan ha det nødvendige tilsynet med barnet.

Retten til omsorgspenger etter bokstav b ble innført ved lov av 9. desember 1994 nr. 65 (Ot.prp. nr. 3 (1994-95)). Retten tilsvarer den rett arbeidstakere har til permisjon i arbeidsmiljøloven § 33 A nr. 2.

§ 9-5 Første ledd bokstav c - Foreldrenes valgrett

[Tilføyd 4/01. Endret 7/15]

Det er opp til foreldrene å avgjøre hvem som skal følge det syke barnet til utredning eller til innleggelse på institusjon. Dette innebærer at hvis den av foreldrene som er hjemmeværende ønsker å ledsage det syke barnet, får den av foreldrene som er yrkesaktiv og som tar seg av friske søsken rett til omsorgspenger.

Retten til omsorgspenger etter bokstav c tilsvarer den rett arbeidstakere har til permisjon i arbeidsmiljøloven § 33A.

§ 9-5 Første ledd bokstav d - Omsorgspenger ved legebesøk m.v.

[Tilføyd 7/03, endret 6/10, 6/13, 7/15]

Etter lovendring med virkning fra 1. juli 2003 kan det gis omsorgspenger dersom barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk m.v. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

Det vises til uttalelse i Ot.prp. nr. 56 (2002-2003):

”Departementet mener at nødvendige oppfølgingstiltak på grunn av barns sykdom også bør være omfattet av ordningen, selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende under oppfølgingen. Som eksempel kan nevnes undersøkelse/kontroll hos lege, eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom. I slike situasjoner vil det oftest ikke være nødvendig å være borte fra arbeid hele dagen. Loven er ikke til hinder for at arbeidstaker og arbeidsgiver avtaler bruk av for eksempel halve dager.”

Bestemmelsen forstås slik at en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser kan få rett til omsorgspenger dersom man på grunn av barnets sykdom må delta på ulike oppfølgingsmøter med for eksempel lege, fysioterapeut, annet helsepersonell, PPT, BUP, ansvarsgruppe rundt barnet i forbindelse med individuell plan osv. Det er ikke et vilkår at barnet må delta på møtet.

Dersom barn ved E. coli – infeksjon må holdes hjemme fra barnehage eller skole av smittevernshensyn, kan det ytes omsorgspenger etter denne bestemmelsen for den perioden som ikke omfattes av pleiepenger, se rundskrivet til § 9-10.

§ 9-5 Andre ledd - Omsorgspenger til fosterforeldre

[Tilføyd 7/03]

I Ot.prp. nr. 56 (2002-2003) uttaler Sosialdepartementet:

”Retten til å være hjemme med syke barn uten å lide økonomisk tap er en viktig velferdsordning for småbarnsforeldre. Det er uheldig at fosterforeldre holdes utenfor denne ordningen. Av hensyn til barnet bør regelverket sikre likebehandling. Det foreslås derfor at omsorgspengerettighetene også skal omfatte fosterforeldre”

Rett til omsorgspenger for fosterforeldre ble innført med virkning fra 1. juli 2003.

§ 9-5 Tredje ledd - Aldersgrense

Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Den tilsvarende permisjonsretten er lovfestet i arbeidsmiljøloven § 33 A nr. 1.

Aldersgrensen for kronisk syke eller funksjonshemmede barn er fra 1. mars 1999 hevet slik at retten gjelder til og med det året barnet fyller 18 år.