Rundskriv

§ 9-13 Opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn

Utarbeidet av Rikstrygdeverket

Sist endret 13.05.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriften:

Kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (tidligere "Kompetansesentra for sjeldne funksjonshemninger")

 

 

Generell kommentar

[Endret 9/13,1/15]

Stønaden kalles “opplæringspenger” fordi grunnen til fraværet er behovet for opplæring til å kunne ta seg av og behandle et funksjonshemmet eller langvarig sykt barn. Opplæringspenger kan graderes på samme måte som sykepenger, jf. § 9-16, jf. § 8-13, første ledd. Dette innebærer at opplæring eller kurs som utgjør mindre enn 20 prosent per uke (til sammen 1 dag), ikke kan dekkes.

Ved gradering kan nødvendig reisetid mellom hjemmet og opplæringsstedet regnes med.

Opplæringspenger kan ikke ytes for opplæring som skjer lørdag og søndag, jf. § 9-16, jf. § 8-11.

§ 9-13 Første ledd - Omfang

[Endret 9/13]

Det er krav om at barnet må ha en funksjonshemming eller være langvarig syk. Med langvarig syk forstås sykdommer som med overveiende sannsynlighet vil vare over ett år.

Hvem har rett til opplæringspenger?

[Endret 9/13, 1/15]

Første ledd har bestemmelser om hvilken personkrets som har rett til opplæringspenger etter denne bestemmelsen. Det kreves at medlemmet har omsorgen for barnet. Hvem som kan sies å ha omsorgen for barnet må følge av en konkret vurdering av hva slags omsorg den aktuelle søker har i forhold til det funksjonshemmede eller langvarige syke barnet. Hensikten bak bestemmelsen tilsier at en vid personkrets kan falle inn under begrepet men den begrenses ved at det må foreligge en nær omsorgsrelasjon til barnet som forklarer behovet for at også andre enn foreldre til barnet kommer inn under ordningen. Det kan også gis opplæringspenger til samboeren til den som etter § 9-6 er alene om omsorgen, besteforeldre o.l.

Stønadsperiodens lengde

[Tilføyd 3/06, endret 9/13]

Bestemmelsen i § 9-13 inneholder ingen begrensning mht. hvor lenge stønaden kan gis. Tidligere inneholdt loven en egen bestemmelse i § 9-15 tredje ledd om at opplæringspenger etter § 9-13 ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn.

Ved lov av 16.12.2005 nr. 118 i kraft 01.01.2006 ble § 9-15 opphevet. Samtidig ble bestemmelsen om stønadstid for pleiepenger etter § 9-12 flyttet fra § 9-15 andre ledd til § 9-12. Tilsvarende endring ble ikke gjort i § 9-13, men dette innebærer ingen realitetsendring. I Ot.prp. nr. 21 (2005-2006) uttalte departementet:

”Bestemmelsen om stønadstiden for opplæringspenger i § 9-15 tredje ledd har ingen selvstendig betydning. Stønaden utbetales så lenge vilkårene i § 9-13 er oppfylt. Bestemmelsen flyttes derfor ikke til § 9-13.”

Vilkåret om  at det må dreie seg om opplæring som er nødvendig for å kunne ta seg av og behandle barnet, vil avgrense stønadsperioden.

Nødvendig opplæring

[Endret 9/13, 1/15]

For å ha rett til opplæringspenger er det et grunnleggende vilkår at den opplæringen som gis er nødvendig for at foreldre og omsorgspersoner skal kunne ta seg av og behandle barnet. Dette må dokumenteres gjennom en legeerklæring, jf § 9-14 tredje ledd. Av legeerklæringen må det fremgå hvilken type opplæring som er nødvendig, og omfanget av denne. Det må gjøres en konkret vurdering i den enkelte sak om vilkårene er oppfylt.

Som regel vil opplæringen være spesifikt rettet mot foreldre eller omsorgspersoner, f.eks. gjennom deltagelse på ulike typer foreldrekurs. I noen tilfeller er imidlertid hele eller deler av familien involvert i tiltak der det samtidig med behandling eller utprøving av behandling av barnet, foregår opplæring som er nødvendig for å kunne ta seg av og behandle et langvarig sykt eller funksjonshemmet barn. Selv om deler av tiltaket er relatert til behandling kan det gis opplæringspenger. For å kunne få opplæringspenger i slike tilfeller må opplæringen være av et visst omfang. Dersom opplæringen er det primære, vil opplæringspenger etter § 9-13 være det riktige. Dersom formålet med tiltaket primært er behandling, vil riktig ytelse kunne være sykepenger etter § 8-4 tredje ledd bokstav b (familiebehandling).

Når barnet er innlagt på sykehus til ordinær behandling eller undersøkelse  vil det i mange tilfeller være omsorgspenger etter § 9-5, første ledd bokstav a) som er rett ytelse de første syv dagene, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Fra og med åttende dag kan det foreligge rett til pleiepenger etter § 9-10. Dersom det søkes om opplæringspenger ved barns innleggelse i sykehus må det fremgå av legeerklæringen hvilken type opplæring som er nødvendig, og omfanget av denne. NAV må vurdere om det er omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger som er korrekt ytelse.

Begrepene "ved en godkjent helseinstitusjon" og "ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter":

[Endret 3/99, 2/00, 9/13, 1/15]

I Ot.prp. nr. 26 (1996-97) foreslo Sosial- og helsedepartementet at opplæringspenger skal ytes ved på godkjente offentlige kompetansesentra, og ikke som tidligere utelukkende ved statlige sentra. Som bakgrunn for bestemmelsen uttaler departementet blant annet følgende:

“Endringen har sin bakgrunn i at kompetansesentra i Nord-Norge ofte er kommunalt og fylkeskommunalt organisert, og at landsdelen derfor i dag faller utenfor trygdens regler.”

I Ot.prp. nr. 24 (1997-97) uttalte Sosial- og helsedepartementet:

“I første ledd er “godkjente offentlige kompetansesenter” erstattet med “offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter”. Dette er ikke noen materiell endring, men kun en presisering av at kompetansesentrene i dag ikke er underlagt noen særskilt godkjennelsesordning.”

Etter bestemmelsen er det opplæring i regi av enten en godkjent helseinstitusjon eller ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter som gir rett til opplæringspenger. Bestemmelsen er ikke endret etter sykehusreformen i 2002. Etter en vurdering kan opplæringspenger også tilstås i forbindelse med opplæring som foregår i regi av det offentlige i spesialisthelsetjenesten (lov om spesialisthelsetjeneste § 1-2).

Under kurs ved et godkjent offentlig kompetansesenter går f.eks. tegnspråkopplæringskurs for foreldre til hørselshemmede barn og foreldrekurs for synshemmede.

Godkjenning av offentlige og private helseinstitusjoner ligger til Helse- og omsorgsdepartementet. Hvis NAV er i tvil om opplæringsstedet er en godkjent helseinstitusjon, eller er et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter  må institusjonen  anmodes om å dokumentere sin status. 

Private spesialpedagogiske opplæringstilbud

[Tilføyd 3/03, endret 5/13, 1/15]

Opplæringspenger kan ytes ved et privat spesialpedagogisk opplæringstilbud dersom følgende kriterier er oppfylt:

• opplæringen må kvalitetsmessig kunne likestilles med offentlige tilbud.

• opplegget må være medisinskfaglig anerkjent og anbefalt.

• det offentlige må gi økonomisk støtte helt eller delvis (for eksempel kjøpe slike tjenester). Dersom det offentlige ikke yter økonomisk støtte, må det foreligge en konkret vurdering av behandlingstilbudet basert på uttalelse fra kompetent fagmiljø.

Hvis NAV er i tvil om hvorvidt stønad kan ytes, må institusjonen  anmodes om å dokumentere sin status.

Det kan eksempelvis ytes opplæringspenger og refusjon av reiseutgifter ved behandling på Pedagogisk trenings- og øvingssenter (PETØ-senteret) i Hamar og til Norsk forening for konduktiv pedagogikk (NFKP) sine regionale kurs i Bergen, Stavanger og Ski. Oppholdet skal være henvist fra et regionalt helseforetak og det regionale helseforetaket må dekke utgiftene ved oppholdet. Dersom vilkårene for tilståelse av opplæringspenger er oppfylt, forutsettes det at familien også får dekket reiseutgiftene.

Tegnspråk og kommunikasjonsopplæring for foreldre ved Signo skole og kompetansesenter anses også som et tilbud det kan gis opplæringspenger for.

Opplæring utenfor institusjonens lokaler 

Når det gjelder kravet om at institusjonen må ha hele det faglige ansvaret, innebærer ikke dette at institusjonen må ha eneansvar for kurset. Det at en institusjon/spesialisthelsetjeneste samarbeider med for eksempel brukerorganisasjoner om kurs eller opplæring er ikke til hinder for at kravet kan anses oppfylt. Det avgjørende er om helseinstitusjonen kan anses å ha ansvaret for kursets eller opplæringens faglige innhold. Det må foreligge dokumentasjon på at institusjonen har det faglige ansvaret. Retten til opplæringspenger må avgrenses mot mer sosiale arrangementer som ikke dreier seg om eller har hovedvekt på opplæring som er nødvendig for å kunne ta seg av og behandle barnet.

Slik helseforetakene i dag er organisert vil det ikke være den enkelte institusjon, men Helseforetaket via Pasientreiser som dekker reise- og oppholdsutgifter dersom brukeren har rett til slik dekning, jf. Forskrift til pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (syketransportforskriften) § 3. Vilkåret om at institusjonen må ha hele det økonomiske ansvaret, herunder dekke de pårørendes oppholdsutgifter må derfor anses oppfylt når Pasientreiser har innvilget slik dekning.   

Det foreligger ikke rett til opplæringspenger under deltakelse i opplæring som arrangeres utenfor helseinstitusjon, f.eks. av humanitære organisasjoner e.l.

Opplæring eller kurs ved helsesportsenter

Sosialdepartementet har funnet det rimelig at det ytes opplæringspenger i den utstrekning foreldrenes opphold i helsesportssenter er begrunnet i opplæring. Forutsetningen er imidlertid at opplæringen skjer etter et forsvarlig kursopplegg hvis faglig innhold og nytte tilsvarer opplegget på de kurs som trygden ellers dekker etter § 9-13 .

Departementets uttalelse medfører at både § 9-5 og § 9-13 kan komme til anvendelse under foreldrenes opphold i helsesportssenter.

Beitostølen og Vallnesfjord helsesportssentre er underrettet om at følgende opplegg for forhåndsgodkjennelse av opplæringspenger etter § 9-13 skal følges:

1. Innleggende lege redegjør i søknaden for behovet for opplæring av de pårørende.
2. Søknaden vurderes av institusjonens inntaksteam. Det gjelder også behovet for ledsager og behovet for opplæring av ledsager.
3. Institusjonens vedtak sendes NAV.
4. Institusjonen er ansvarlig for utvikling av et forsvarlig opplærings- og informasjonsprogram.

Etter endt opphold i helsesportsenteret må det dokumenteres ved erklæring fra senteret at opplæring er gitt og hvor mange dager den varte.

Kurs for hørsels- og synshemmede

[Endret 1/15]

Kursene for hørselshemmede og synshemmede barn blir holdt ved dertil egnede skoler. Disse må være godkjent som offentlig kompetansesenter for at det kan ytes opplæringspenger etter § 9-13 . Dersom det er dokumentert at barnet er hørsels- eller synshemmet, er det ikke nødvendig å kreve ny legeerklæring hver gang foreldrene skal delta på opplæringskurs. Så lenge opplæringsbehovet er dokumentert, vil det i disse tilfeller som oftest være tilstrekkelig at kompetansesenteret dokumenterer foreldrenes deltakelse.

I Rikstrygdeverkets kjennelse nr. 93/10034 er det tatt stilling til for hvor mange dager det kan ytes opplæringspenger (sykepenger etter gammel lov) ved deltakelse på kurs eller annen opplæring for å kunne ta seg av og behandle barnet. Kjennelsen er like interessant nå, selv om den gjaldt gammel lov.

Den ankende part i saken fullførte et ett års studium på tegnspråklinjen ved Ål folkehøyskole for å kunne ta seg av sin døve datter. Han søkte om opplæringspenger (sykepenger etter gammel lov) i det tidsrommet han var elev ved skolen. Dette kravet ble avslått av trygdekontoret og saken ble anket inn for Rikstrygdeverket.

Rikstrygdeverket uttalte bl.a.:

“Ål folkehøgskole og kurssenter for døve har i dag etter gjeldene retningslinjer tilbud om godkjente kurs for foreldre/pårørende med hørselhemmede barn. Disse kursene er spesielt tilrettelagt for foreldre/pårørende med det formål å ivareta den nødvendige opplæring for at foreldre/pårørende skal kunne ta seg av og behandle barnet. Det ettårige kurset ved tegnspråklinjen er ikke spesielt beregnet for foreldre/pårørende og er derfor ikke godkjent av Sosialdepartementet.”

Faren hadde i dette tilfellet deltatt på vanlig foreldrekurs ved en tidligere anledning. Rikstrygdeverket stadfestet trygdekontorets vedtak og fant at det ikke kunne utbetales opplæringspenger (sykepenger etter gammel lov).

Kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser

[Tilføyd 3/03, 9/13. Endret 5/15]

Det kan ytes opplæringspenger ved opplæring som er nødvendig for å kunne ta seg av og behandle barnet ved Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD). 

Kompetansetjenesten består av følgende kompetansesentre:

• Frambu senter for sjeldne diagnoser
• NevSom – Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (Oslo universitetssykehus (OUS))
• Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer – NAPOS (Helse Bergen HF)
• Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser – NKSE (OUS)
• Nevromuskulært kompetansesenter – NMK (Universitetssykehuset i Nord-Norge)
• Norsk senter for cystisk fibrose – NSCF (OUS)
• Senter for sjeldne diagnoser – SSD (OUS)
• Tannhelsekompetansesenteret (TAKO – senteret) (Lovisenberg diakonale sykehus, Oslo)
• TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser (Sunnaas sykehus, Nesodden)

Kurs/samlinger i utlandet

[Tilføyd 3/03, endret 9/13, 1/15]

EØS-reglene vil kunne gi rett på stønad ved opplæring i utlandet, se EØS-rundskrivet (Hovednummer 40.09) . Dersom EØS-avtalen eller andre avtaler ikke kommer til anvendelse vil § 8-9 også gjelde opplæringspenger.

Det bør som hovedregel gis dispensasjon fra vilkåret om opphold i Norge, dersom det ytes bidrag til dekning av nødvendige utgifter til deltagelse på kurs/samlinger i utlandet. Vi viser til rundskrivet til § 5-22 for en nærmere fremstilling av når det ytes bidrag til kurs/samlinger i utlandet. 

Sosialdepartementet  har bestemt at det i en begrenset utstrekning skal kunne ytes opplæringspenger til foreldre som deltar i de utenlandsreiser som arrangeres av norske helsemyndigheter for barn med psoriasis, leddgikt, lungesykdom, atopisk eksem mv. Opplæringspenger vil bare kunne ytes i inntil to uker, da opplæringen ikke er så intens og kontinuerlig som ellers forutsatt for rett til opplæringspenger. Utover disse to ukene vil det eventuelt kunne ytes omsorgspenger. Vi viser til § 9-5 med merknader.

§ 9-13 Andre ledd - Aldersgrense

Tidligere praksis om rett til opplæringspenger også for medlemmer som har omsorgen for en funksjonshemmet eller langvarig syk som er over 18 år, er nå lovfestet. Sosialdepartementet har i Ot.prp. nr. 29 (1995-96) uttalt at også medlem som har omsorgen for en voksen person med funksjonshemning eller langvarig sykdom kan få opplæringspenger.

Bestemmelsen omfatter alle medlemmer som har rett til sykepenger, jf. § 9-14 første ledd med merknader.