Rundskriv

§ 8-15 Rett til sykepenger og feriepenger som arbeidstaker

Utarbeidet av Rikstrygdeverket 01.05.97.

Sist endret 10.05.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for inntektssikring, jf overskriften:

§ 8-15 Andre ledd - Avbrudd i arbeidsforholdet i mer enn 14 dager

 

§ 8-15 Første ledd - Arbeidstakere

[Endret 4/14]

Folketrygdloven har ulike bestemmelser for sykepenger til de tre hovedgrupper av yrkesaktive:

-	Arbeidstakere	(II)
-	Selvstendig næringsdrivende	(III)
-	Frilansere (tidligere oppdragstakere)	(IV)

Også andre grupper yrkesaktive har rett til sykepenger etter særlige bestemmelser, jf. innledningen til lovens kapittel 8.

I første ledd slås fast at arbeidstakere har rett til sykepenger og feriepenger etter bestemmelsene i del II i kapittel 8.

Det er skattemyndighetene som avgjør hvem som er arbeidstaker og hvem som er selvstendig næringsdrivende. Dersom NAV er i tvil om hvilken gruppe en person tilhører, må ligningskontorets avgjørelse innhentes. Ligningskontoret skiller imidlertid ikke mellom arbeidstakere og frilansere, så det skillet må NAV ta stilling til.

Arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret

[Endret 11/05, 4/14]

Når NAV mottar skjema NAV 08-30.01 i utfylt stand fra arbeidsgiveren, må arbeidsgiverens opplysninger sjekkes mot Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret. Arbeidsgiveren plikter å sende melding om inntak i tjeneste og opphør av tjenesteforhold i medhold av folketrygdloven § 25‑1 andre ledd.

Arbeidsgiver som ikke har etterkommet plikten til å sende slik melding, kan ilegges en løpende dagsmulkt, jf. folketrygdloven § 25‑3 . Ved manglende innmelding må NAV forholde seg som nevnt i rundskriv til § 25‑3.

Særlig om skillet mellom arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser

[Endret 7/98, 4/14]

Hvem som i folketrygdloven regnes som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser, følger av § § 1‑8 , 1‑9 og 1‑10. Vi viser til nevnte paragrafer og merknader til disse i lovens kapittel 1.

For å bli ansett som arbeidstaker, må det foreligge en arbeidsavtale, som går ut på at arbeidstakeren helt eller delvis har stilt sin personlige arbeidskraft til disposisjon for en arbeidsgiver, se arbeidsmiljøloven § 14-5. En arbeidstaker har plikt til personlig å utføre arbeidet eller tjenesten. Vedkommende må med andre ord stå i et underordningsforhold til en arbeidsgiver. Arbeidsgiveren må ha instruksjonsmyndighet over hvordan arbeidet skal utføres.

Dersom en person er meldt inn i arbeidstakerregisteret, jf. § 25‑1 , er dette et tungtveiende argument for at vedkommende er arbeidstaker. At en person ikke er innmeldt, kan ikke i samme grad tas til inntekt for at vedkommende ikke er arbeidstaker.

Dersom NAV oppdager at en arbeidstaker ikke er meldt inn i arbeidstakerregisteret, må NAV sørge for slik innmelding.

Selv om inntekten regnes som lønnsinntekt skatte- og avgiftsmessig og arbeidsgiveren evt. betaler feriepenger av beløpet, vil vedkommende likevel måtte kunne anses som frilanser, jf. § 8‑38 .

Hjemmearbeid

Hjemmearbeid mot betaling per produsert enhet eller for hvert arbeidsoppdrag, skal anses som oppdrag utenfor tjeneste. Det kommer av at oppdragsgiveren ikke har kontroll med hvordan og når arbeidet gjøres. Se nærmere Ankenemndskjennelse nr. 44/80, gjengitt i “Sosial Trygd” nr. 10/81. Vi viser for øvrig til § 8‑38 med merknader.

Selgere

Hvorvidt en selger ansatt på provisjonsbasis skal anses som arbeidstaker, beror på kontraktsforholdet. Som hovedregel må det foreligge avtale om en fast lønn ved siden av provisjonen, eller om en garantert minsteinntekt, for at vedkommende skal anses som arbeidstaker. Men selv om det ikke er avtalt annen godtgjørelse enn provisjon, kan kontraktsforholdet være slik at vedkommende må anses som arbeidstaker.

En selger eller agent som utelukkende er lønnet på provisjonsbasis, vil imidlertid anses som frilanser dersom vedkommende selv kan fastsette arbeidstiden og innen visse grenser selv kan bestemme hvor salgsvirksomheten kan foregå.

Ansatte i aksjeselskap

Ansatte i et aksjeselskap anses som arbeidstakere. Det gjelder selv om vedkommende er hoved- eller eneaksjonær. Ved overgang til aksjeselskap, skal vedkommende vanligvis tidligst anses som arbeidstaker fra det tidspunkt melding om omdanning til aksjeselskap er levert handelsregisteret til registrering.

Det kan forekomme tilfeller der skattemyndighetene har godtatt omdanning til aksjeselskap uten at melding om dette er innlevert til handelsregisteret. I slike tilfeller kan det være riktig å anse bedriften som aksjeselskap fra det tidspunkt de skattemessige forhold er omlagt. På den annen side kan innlevering til registrering ikke legges til grunn som omdannelsestidspunkt dersom ikke regnskapene og de skattemessige forhold endres fra samme tidspunkt.

Dagmammaer

[Endret 3/98]

I barnets hjem

En dagmamma som passer barn i barnets hjem, må anses som arbeidstaker.

Dette medfører at foreldrene får arbeidsgiveransvar for sykepenger for de første 16 dagene av en sykmeldingsperiode på vanlig måte. Bestemmelsen i § 8‑21 om forsikring av sykepengeansvar for små bedrifter kan anvendes så langt den passer. Vi viser til merknadene til § 8‑21.

I eget hjem

Skattemyndighetene legger til grunn at dagmammaer som har pass av barn i eget hjem, skal vurderes som selvstendig næringsdrivende.

Offshore-ansatte

[Endret 4/14]

Offshore-ansatte anses som arbeidstakere.

Særbestemmelsen i § 8‑44 omfatter ansatte på norske skip i utenriksfart. Hvorvidt boreskip og flyttbare boreinnretninger er registrert som skip i norsk skipsregister, kan Sjøfartsdirektoratet opplyse om. Nærings- og fiskeridepartementet har myndighet til å avgjøre hva som kan registreres som skip i henhold til skipsfartsloven.

Hjemmehjelpere

Hjemmehjelpere (familiehjelpere) i kommunen må som regel anses som arbeidstakere, selv om de ikke er fast ansatt.

Avlastere og personer med omsorgslønn

[Tilføyd 9/02]

Avlastere og personer med omsorgslønn er vanligvis frilansere, jf. § 1‑9. Bare hvis vedkommende har en avtale med kommunen som tilsier et arbeidsforhold kan vedkommende anses som arbeidstaker, jf. § 1‑8.

Støttekontakter

[Tilføyd 9/02)

Støttekontakter er vanligvis frilansere, jf. § 1‑9, men noen støttekontakter er arbeidstakere, jf. § 1‑8. De tradisjonelle ”fritidsstøttekontakter” som har avtale med kommunen og som driver sosial trening med de som har behov for det i sin fritid, og ”private støttekontakter” hvor støttekontakt og klient har avtale seg imellom uten at kommunen er involvert, anses som frilansere. Støttekontakter som er tilknyttet institusjoner og støttekontakter som er tilknyttet beboere i beboers eget hjem og har dette som avtalebasert deltidsjobb med fast turnus, anses vanligvis som arbeidstakere.

Arbeidsmarkedstiltak

[Endret 1/04, 4/14]

En person som er ansatt i et midlertidig arbeidsforhold, med vanlige lønnsvilkår, må anses som arbeidstaker, selv om lønnen delvis finansieres gjennom tilskottsordninger fra NAV.

Personer som er på tiltak, har rett til sykepenger fra arbeidsgiveren etter vanlige regler når arbeidsforholdet har vart i minst fire uker før arbeidsuførheten inntrer.

Dersom arbeidsforholdet har vart kortere enn fire uker, men vedkommende har vært i arbeid eller mottatt ytelser etter kapitlene 4, 8, 9 eller 14 i til sammen minst fire uker umiddelbart før sykefraværet ( § 8‑17 første ledd bokstav b), f.eks. etter § 8‑49 , yter folketrygden sykepenger som for arbeidstakere. I slike tilfeller kan bestemmelsen om tidsbegrenset arbeidsforhold i § 8‑30 femte ledd være aktuell.

§ 8-15 Andre ledd - Avbrudd i arbeidsforholdet i mer enn 14 dager

[Endret 7/98, 4/99, 4/14, 5/16]

Et arbeidsforhold regnes ikke for avbrutt ved avvikling av ordinær ferie, fridager og ved lovlig dokumentert sykefravær ved egen sykdom. Avvikling av lovbestemt eller overenskomstbestemt ferie (f.eks for lærere) og avspasering av opparbeidet fritid i et løpende arbeidsforhold, regnes heller ikke som noe avbrudd i arbeidsforholdet. Når et arbeidsforhold faktisk skal opphøre, vil imidlertid avvikling av ferie og avspasering av fritid ikke forlenge det avsluttede arbeidsforholdet, som da regnes som opphørt siste faktiske arbeidsdag. Ved sykefravær utover 14 dager etter at maksimal sykepengeperiode etter § 8-12 er oppbrukt, anses arbeidsforholdet som avbrutt.

Retten til å få sykepenger som arbeidstaker gjelder bare så lenge man er i et arbeidsforhold. En person som avslutter et arbeidsforhold tirsdag og blir syk torsdag, har ikke rett til sykepenger som arbeidstaker.

Etter andre ledd faller arbeidstakers rett til sykepenger bort når arbeidsforholdet avbrytes i mer enn 14 dager.

For å oppnå en enhetlig praksis, ble det gitt en tilføyelse i folketrygdloven § 8‑15 andre ledd ved lov av 18. desember 1998 nr. 86. Det ble i den forbindelse uttalt følgende i Ot.prp. nr. 4(1998-99):

“Departementet er av den oppfatning at et arbeidsforhold ikke avbrytes i forhold til folketrygdloven § 8‑15 andre ledd, dersom et medlem har fast avtale i henhold til en turnusordning e l om å arbeide for en arbeidsgiver. Kravet om tilknytning til arbeidsgiver kan være oppfylt selv om det går mer enn 14 dager mellom to arbeidsdager. Dette vil for eksempel være tilfellet for medlem som har faste vakter hver tredje helg innen helsesektoren.

Departementet mener at dette bør legges til grunn også for et medlem som har begynt i turnusordningen kort tid før tidspunktet for sykmeldingen, dersom vilkåret om at arbeidsforholdet må ha vart i 14 dager er oppfylt. Departementet mener det må legges avgjørende vekt på om arbeidsforholdet er av varig karakter. Dette kan være tilfelle f eks når vedkommende har arbeidet én helg, og blir syk før vedkommende i henhold til turnusordningen har vakt tre uker senere.

Hvis arbeidsgiveren mener det er hensiktsmessig å ha en turnusordning der medlemmet har faste vakter f eks hver fjerde eller femte helg, mener departementet at medlemmet bør ha en tilsvarende rett til sykepenger. Rett til sykepenger fra folketrygden vil være avhengig av at arbeidstakeren i et slikt arbeidsforhold her en arbeidsinntekt som svarer til minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger i § 8‑3 .

Departementet anser de med andre ord ikke for å være gjenansettelse i tilfeller hvor det foreligger en fast avtale i henhold til en turnusordning om å arbeid f eks hver tredje helg. Dette kan ikke likestilles med medlem som har ekstravakter, hvor forholdet til arbeidsgiver er mer perifert. Hvis et medlem inngår avtale med arbeidsgiver for hvert enkelt arbeidsoppdrag, og jobber som f eks lærervikar eller for et vikarbyrå med mer enn 14 dagers avbrudd, er tilknytningen til arbeidsgiver ikke lenger opprettholdt. Forholdet til arbeidsgiver er i slike tilfeller mer perifert. Dette reguleres etter reglene om gjenansettelse i § 8‑18 andre ledd.”

Yrkesaktive som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid kan likevel ha rett til sykepenger, se § 8‑47 med merknader.

Arbeidstakere som mottar etterlønn mottar dagpenger under arbeidsløshet bare i den grad dagpengene overstiger etterlønnen. Dette fremgår av folketrygdloven § 4‑26 bokstav f. Dersom etterlønnen er like stor som dagpengene faller dagpengene bort. Etterlønn forlenger ikke et arbeidsforhold. Arbeidsforholdet anses i slike tilfelle som opphørt fra siste faktiske arbeidsdag, se Rikstrygdeverkets kjennelse nr 94/02072. Anke over Rikstrygdeverkets kjennelse ble avvist av Trygderettens ankeutvalg, ankesak nr. 1969/94.

Arbeidstakere som mottar lønn, under oppsigelse, uten å utføre arbeid, mister retten til sykepenger etter 14 dager. Rikstrygdeverkets praksis på dette området fikk støtte i Gulating lagmannsretts dom i sak nr 97-00498 A. Saken er omtalt nærmere under punktet oppsigelse nedenfor.

Arbeidsforholdets opphør

Avskjed eller oppsigelse med øyeblikkelig virkning

Arbeidsforholdet anses opphørt når arbeidstakeren har mottatt avskjeden (skriftlig eller muntlig).

Oppsigelse

[Endret 7/98, 4/99]

Arbeidsforholdet anses opphørt når det har vært et avbrudd i det faktiske arbeidsforhold på mer enn 14 dager.

Dette spørsmålet var oppe i en sak i Gulating lagmannsrett hvor den ankende part ble sykmeldt i oppsigelsesperioden. Saken gjelder gammel lov, men de aktuelle bestemmelsene er videreført i ny lov, og problemstillingen er også aktuell i forhold til ny lov. Den ankende part hadde vært utestengt fra arbeidet fra den dagen han ble oppsagt, han hadde krevd forhandlinger og rett til å stå i sin stilling etter arbeidsmiljøloven § 61 nr 2 og 4. Gulating lagmannsrett uttalte i sak 97-00498A at:

“... den trygderettslige vurdering på dette punkt ikke nødvendigvis blir den samme som den arbeidsrettslige. At et arbeidsforhold består f.eks. fordi en arbeidstaker hevder sin rett til å stå i stilling, trenger derfor ikke innebære at han “arbeider i annens tjeneste” etter folketrygdloven § 3‑5 nr 1, jf § 3‑5 nr 3. Når arbeidstaker får utbetalt lønn, men ikke utfører arbeid ut over det tilfeldige minimum som er beskrevet ovenfor, kan det ikke være slik at vilkårene for rett til å få utbetalt sykepenger er til stede etter loven, når lovreglene leses i sammenheng og i lys av lovforarbeidene i Ot. prp. nr. 18 (1989-90) s. 8‑9.

Det kan på dette punkt vises til at det i den nevnte odelstingsproposisjon er understreket at folketrygdloven § 3‑5 nr. 3 bruker ordet “avbrudd” i arbeidsforhold og ikke “opphør” av arbeidsforhold nettopp for å unngå det som betegnes som “arbeidsrettslige misforståelser”. I odelstingsproposisjonen heter det videre at det ville stride mot prinsippene i sykepengeordningen og trygdemyndighetenes kontroll hvis retten til sykepenger som arbeidstaker skulle opprettholdes i det tidsrom arbeidstaker “faktisk ikke er i arbeidsgivers tjeneste, selv om partene selv anser arbeidsforholdet formelt for å bestå under et midlertidig avbrudd”. At det arbeidsrettslig sett består et arbeidsforhold er derfor klart nok ikke avgjørende på dette punkt.”

Sykmeldt i oppsigelsestiden

En person som tar ferie eller avspaserer opptjent fritid på slutten av oppsigelsestiden, anses fortsatt som arbeidstaker.

Sykmeldt etter utløpet av oppsigelsestiden

Dersom feriegodtgjørelse eller opptjent fritid utbetales etter utløpet av oppsigelsestiden, anses arbeidsforholdet som opphørt.

Generelt ved avskjed og oppsigelse

[Endret 4/14]

NAV foretar ikke en prøving av avskjedens eller oppsigelsens holdbarhet f.eks. i forhold til saklighetsvernet i arbeidsmiljøloven § 60.

Når det ikke foreligger en skriftlig avskjed eller oppsigelse, er det den part som påstår at avskjed eller oppsigelse har funnet sted, som har bevisbyrden for dette. Se Ankenemndskjennelser nr. 27/90 og nr. 12/91.

Konkurs

I oppsigelsestiden etter arbeidsgiverens konkurs består arbeidsforholdet i forhold til sykepengeretten så lenge arbeidstakeren har rett eller plikt til å arbeide. Fra det tidspunkt arbeidet nedlegges og arbeidstakeren ikke lenger har rett eller plikt til å utføre arbeid, anses arbeidsforholdet som opphørt i forhold til sykepengeretten.

Ulovlig fravær

I forhold til sykepengeretten anses arbeidsforholdet som opphørt første fraværsdag ved skoft utover 14 dager.

Permisjon over 14 dager

Ved permisjon utover 14 dager anses arbeidsforholdet for opphørt i forhold til sykepengeretten fra det tidspunkt arbeidstakeren faktisk slutter å arbeide hos sin arbeidsgiver.

Syk før permisjonen

[]Endret 4/14}

Blir arbeidstakeren sykmeldt før permisjonen skulle begynne, anses vedkommende som arbeidstaker, og arbeidsgiver yter sykepenger til og med siste arbeidsdag før permisjonen, jf. § 8‑18 fjerde og femte ledd. Deretter utbetaler NAV fra folkettrygden i henhold til § 8‑17 første ledd bokstav b.

Syk i permisjonstiden

[Endret 1/04]

Ved sykmelding i permisjonstiden, anses arbeidsforholdet som opphørt. I slike tilfeller må retten til sykepenger vurderes i henhold til § 8‑47 første ledd bokstav a. En person som fyller vilkårene i § 8‑47, kan få utbetalt sykepenger tidligst fra det tidspunkt han skulle ha begynt i arbeid igjen.

Syk etter avviklet permisjon

[Endret 11/05]

En arbeidstaker som blir syk etter at permisjonen er avviklet og arbeidsforholdet er gjenopptatt, har først rett til sykepenger når vedkommende har arbeidet i minst fire uker, jf. § 8‑2 . I slike tilfeller må retten til sykepenger vurderes i henhold til § 8‑47 første ledd bokstav b.

Avbrudd i henhold til arbeidsmiljøloven mv.

[Endret 1/04, 4/14]

Også midlertidige avbrudd på mer enn 14 dager som skyldes lovbestemt permisjon etter arbeidsmiljølovens §§ 12-2 til 12-5 og 12-9 til 12-13 (om rett til fri ved svangerskap, fødsel og adopsjon mv. og ved barns og barnepassers sykdom, samt ved omsorg for og pleie av nærstående), skipsarbeiderlovens §§ 7-2 til 7-9 (om graviditet og fødsel mv.), eller militær- og siviltjeneste, regnes som avbrudd i forhold til § 8‑15 andre ledd. Etter slike avbrudd plikter arbeidsgiveren ikke å yte sykepenger i arbeidsgiverperioden før arbeidsforholdet igjen har vart i fire uker. Det fremgår imidlertid av § 8-2  at vilkåret om fire ukers opptjeningstid ikke gjelder dersom vedkommende umiddelbart før sykefraværet har vært i arbeid eller mottatt ytelser etter kapittel 4 (dagpenger under arbeidsløshet), 8 (sykepenger), 9 (stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom), 14 (ytelser ved fødsel og adopsjon) i til sammen minst fire uker. I slike tilfeller vil det kunne foreligge rett til sykepenger utbetalt  fra NAV fra første dag, jf § 8-17 første ledd bokstav b.

Dette innebærer at dersom man blir sykmeldt i en periode hvor man mottar ytelse etter kapittel 9 eller 14, har man rett til sykepenger med utbetaling fra NAV dagen etter at ytelsen opphører. NAV utbetaler sykepenger fra første dag, dersom de øvrige vilkår for rett til sykepenger er oppfylt.

Eksempel 1: Personen blir sykmeldt etter utløpet av foreldrepengeperioden, og har et arbeidsforhold å gå tilbake til.

En arbeidstaker har foreldrepenger til og med fredag og skal begynne i arbeid igjen påfølgende mandag. Vedkommende blir imidlertid sykmeldt mandag. Arbeidsgiveren plikter ikke å betale sykepenger, men retten til sykepenger fra folketrygden er i behold. NAV  betaler  sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere fra første fraværsdag (mandag). Tilsvarende gjelder selv om foreldrepengeperioden etterfølges av en lovbestemt ferie.  Sykepenger utbetales fra NAV fra første fraværsdag dersom arbeidet skulle vært gjenopptatt umiddelbart etter avvikling av ferie. Vi viser til Rikstrygdeverkets kjennelse nr. 93/06175 og til § 8‑17 andre ledd med merknader.

Eksempel 2: Personen blir sykmeldt etter utløpet av foreldrepengeperioden uten å ha et arbeidsforhold å gå tilbake til.

Dersom man blir sykmeldt etter at foreldrepermisjonen utløper, vil man ikke lenger ha status som arbeidstaker, men man vil kunne ha rett til sykepenger etter §§ 8-47 eller 8-49. jf rundskriv til bestemmelsene. Dette er det samme som gjelder for arbeidstakere som blir sykmeldt etter at arbeidsforholdet opphører.

Det må vurderes om arbeidsuførheten reelt sett har oppstått tidligere dersom bruker har vært hos lege i foreldrepengeperioden, men sykmelding først foreligger for tidsrom etter foreldrepengeperioden.

Permittering over 14 dager

Ved permittering anses arbeidsforholdet for opphørt i forhold til sykepengeretten fra og med den dagen permitteringen iverksettes, under forutsetning av at det er gitt lovlig varsel.

Syk før permittering

Sykepenger ytes av arbeidsgiveren fram til og med siste dag før permittering, jf. § 8‑18 fjerde og femte ledd. Deretter overtar trygden i henhold til § 8‑17 første ledd bokstav b.

Syk under permittering

[Endret 4/14]

Et medlem som blir sykmeldt etter at permittering har tatt til, har rett til sykepenger fra folketrygden enten etter § 8‑47 eller § 8‑49 .

Sykepenger ytes etter § 8‑49 dersom medlemmet har fått innvilget dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 eller dersom vedkommende ikke har rukket å melde seg som arbeidssøker hos NAV. Dette gjelder bare dersom en person blir syk den første dag vedkommende kunne ha meldt seg arbeidsløs etter arbeidsforholdets opphør. Tilsvarende gjelder når dagpengene er stanset fordi arbeidet skal gjenopptas, men vedkommende blir sykmeldt før arbeidet kunne påbegynnes.

Eksempel:

Dagpengene stanses lørdag fordi arbeidet skal gjenopptas mandag, men vedkommende blir sykmeldt fra og med søndag eller mandag. Sykepenger skal da ytes etter § 8‑49.

Se også merknadene til § 8-49.

Dersom medlemmet ikke har rett til dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, vurderes retten til sykepenger etter § 8‑47 .

Permittering under 14 dager

Når det gjelder permittering under 14 dager viser vi til § § 8‑17 og 8‑49 med merknader.