Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Sykepengekontoret 01.05.97
Sist endret 31.12.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf overskriften:
§ 8-49 fjerde ledd – Sykepengegrunnlag, underoverskrift: Ferietillegg
Begrepet "Uføretrygd" er korrigert til "Uføretrygd"
[Endret 1/02]
Medlemmer som mottar dagpenger under arbeidsløshet har rett til sykepenger etter denne bestemmelsen.Fra 1991 har sykepenger utgjort samme beløp som dagpenger. Hensikten med å endre tidligere regler var å motvirke at dagpengemottakere ville få en høyere ytelse ved å bli sykmeldt. (Se Ot.prp. nr. 3 (1990‑91).)
Fra 1994 ble det innført en tilsvarende rett til sykepenger også for statsansatte som mottar ventelønn , og i 2001 for arbeidstakere som mottar vartpenger etter lov om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd. (Se Ot.prp. nr. 64 (2000-2001).)
Ved lov av 21. desember 2001 nr. 118 ble sykepengeretten utvidet til også å gjelde medlemmer som er gitt etterlønn uten arbeidsplikt fra arbeidsgiver med påfølgende rett til ventelønn eller vartpenger, se § 8-49 nytt andre ledd og Ot.prp. nr. 4 (2001-2002).
[Endret 7/01, 1/02, 3/12, 7/14]
Første ledd presiserer at arbeidsløse som mottar dagpengereller som opptjener ventetid etter § 4-9 , også er med i personkretsen som har rett til sykepenger. Det samme gjelder for et medlem som blir arbeidsufør i et tidsrom da vedkommende mottar ventelønn etter tjenestemannsloven § 13 nr. 6, eller vartpenger etter lov om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd. Disse tre ytelsene gir økonomisk kompensasjon ved bortfall av arbeidsinntekt og har langt på vei det samme formål.
Dersom et medlem har et gjeldende vedtak om dagpenger og det har vært stans i utbetalingen i mer enn én meldeperiode forut for sykemeldingstidspunktet, eksempelvis fordi meldekort ikke er levert i tide eller lignende, vil man ikke lenger kunne si at medlemmet «mottar dagpenger», og vedkommende vil ikke ha rett til sykepenger etter § 8-49. Det må i disse tilfellene vurderes om vedkommende kan ha rett til sykepenger etter § 8-47.
Dersom en arbeidsløs blir syk i forlenget ventetid for rett til dagpenger eller ved tidsbegrenset bortfall av dagpenger - se kapittel 4, foreligger det ikke rett til sykepenger etter § 8‑49. Vedkommende kan imidlertid ha rett til sykepenger etter § 8‑47. Vi viser til merknadene til § 8‑47 fjerde ledd.
En person som blir sykmeldt etter at arbeidsforholdet er avsluttet, men før vedkommende har rukket å melde seg som arbeidssøker hos NAV, kan likevel ha rett til sykepenger etter § 8‑49. Dette gjelder i henhold til langvarig praksis bare ved sykmelding første dag vedkommende kunne meldt seg arbeidsledig etter arbeidsforholdets opphør. Standpunktet er i samsvar med intensjonene bak § 8‑3, og gir i de fleste tilfeller et gunstigere resultat enn § 8‑47 første ledd bokstav a ville ha gitt. Vi viser til Rikstrygdeverkets kjennelse nr. 95/01805.
Det kan gjøres en tilsvarende utvidelse av anvendelsesområdet for § 8‑49 dersom dagpengene stanses fordi vedkommende skal begynne i arbeid (nytt arbeid eller sitt tidligere arbeid etter permittering på mer enn 14 dager), men blir sykmeldt før arbeidet kan påbegynnes. Også i slike tilfeller skal sykepengene ytes etter § 8‑49.
[Endret 3/98]
Ved permittering over 14 dager anses arbeidsforholdet som opphørt fra den dagen permitteringen iverksettes, under forutsetning av at det er gitt lovlig varsel, jf. § 8‑15 andre ledd.
Ved permittering under 14 dager anses arbeidsforholdet å bestå, men retten til sykepenger fra arbeidsgiver opphører fra den dag permitteringen iverksettes under forutsetning av at det er gitt lovlig varsel, jf. § 8‑15 andre ledd og § 8‑18 femte ledd.
Dersom en permittert arbeidstaker blir sykmeldt mens han mottar dagpenger under arbeidsløshet, ytes sykepenger etter § 8‑49 inntil arbeidet skulle vært gjenopptatt. Fra dette tidspunktet løper det en arbeidsgiverperiode. Ved fortsatt arbeidsuførhet etter utløpet av arbeidsgiverperioden, skal sykepengene fra folketrygden beregnes som for arbeidstakere.
For en person som mottar dagpenger under arbeidsløshet i påvente av avgjørelse av en konflikt med arbeidsgiver for domstolene, vil det kunne oppstå tvil om hvilke rettigheter vedkommende har etter en domsavsigelse til gunst for arbeidstakeren. Dersom vedkommende har trådt ut av arbeidsforholdet, og avbruddet har vart mer enn 14 dager opphører retten til å få sykepenger som arbeidstaker, jf. § 8‑15 andre ledd.
At avbruddet skyldes en usaklig oppsigelse, endrer ikke på vurderingen etter § 8‑15 andre ledd. En eventuell dom får således ingen betydning for sykepengerettighetene. Hvorvidt en usaklig oppsigelse kan gi arbeidstakeren et erstatningskrav overfor arbeidsgiveren for tap av sykepengerettigheter, er det opp til partene og domstolen å ta stilling til.
Personer som blir sykmeldt mens de deltar i tiltak i regi av arbeidsmarkedsetaten, der arbeidsgiveren betaler lønn mot å få tilskudd fra arbeidsmarkedsetaten, har rett til sykepenger etter de bestemmelsene som gjelder for arbeidstakere.
[Endret 7/98]
Statsansatte som mottar ventelønn med hjemmel i tjenestemannsloven § 13 nr. 6, har samme rett til sykepenger etter § 8‑49 som personer som mottar dagpenger ved arbeidsløshet. Ordningen er omtalt i Ot.prp. nr. 41 (1993‑94), der det fremgår som et vilkår at vedkommende står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Ventelønnen må anses som en form for dagpenger under arbeidsløshet for statsansatte. Når en ventelønnsmottaker blir syk faller retten til ventelønn bort
[Endret 7/01]
Arbeidstakere som mottar vartpenger fra Statens Pensjonskasse, har også rett til sykepenger etter § 8-49, på lik linje med personer som mottar dagpenger ved arbeidsløshet eller statsansatte som mottar ventelønn. Ordningen er omtalt i Ot. prp. nr. 64 (2000-2001), der det er presisert at de tre nevnte ytelsene gir økonomisk kompensasjon ved bortfall av arbeidsinntekt og langt på vei har det samme formål .
En person som er i delvis arbeid og samtidig mottar gradert uføretrygd, kan ved arbeidsløshet få rett til dagpenger på grunnlag av arbeidsinntekten. Også i dette tilfellet reguleres retten til sykepenger i tidsrom da han mottar dagpenger under arbeidsløshet av § 8‑49.
[Endret 1/02, 3/12]
Nytt andre ledd gjelder tilfeller hvor det er gitt etterlønn fra arbeidsgiver og vedkommende har påfølgende rett til ventelønn eller vartpenger. Dersom arbeidsuførhet inntreffer før ventelønn eller vartpenger kommer til utbetaling, kan det tilstås sykepenger fra det tidspunkt ventelønn eller vartpenger var ment å komme til utbetaling. Bestemmelsen innebærer en særregulering for denne gruppen og gjelder uavhengig av hvor lang tid som er gått siden arbeidsforholdet opphørte, slik at § 8-47 ikke skal anvendes i slike tilfeller.
Sykepengegrunnlaget fastsettes i disse tilfellene lik ventelønn eller vartpenger.
I de tilfellene hvor arbeidsuførheten har oppstått innen 1 måned etter fratredelsesdato og det er tilstått sykepenger etter bestemmelsene i § 8-47, skal sykepengene fortsatt utbetales etter § 8-47, og det skal ikke skje noen omregning av sykepengene i løpende tilfeller.
[Endret 1/02]
Tredje ledd utvider personkretsen til også å gjelde personer som mottar stønad under arbeidsmarkedsetatens yrkesopplæringskurs for voksne (kursstønad), og som fyller kravet til minste arbeidsinntekt i lovens § 4‑4.
Den som mottar kursstønad uten at vedkommende fyller kravet til minsteinntekt for rett til dagpenger etter kapittel 4, har således ikke rett til sykepenger etter § 8‑49.
[Endret 7/01, 1/02, 3/03, 3/12]
Sykepengegrunnlaget fastsettes til samme beløp som det dagpengene under arbeidsløshet utgjør per uke, jf. folketrygdlovens § 4‑12 første ledd, ventelønnen eller vartpengene.
Det skal presiseres at det er det dagpengegrunnlaget som foreligger på sykmeldingstidspunktet som er det avgjørende i forhold til beregningen av sykepengegrunnlaget.
Sykepengegrunnlaget for personer som mottar kursstønad under yrkesopplæring beregnes også på grunnlag av dagpengegrunnlaget, se § 8-49 tredje ledd med rundskriv.
[Tilføyet 10/98, endret 1/02]
Dersom medlemmet mottar dagpenger under arbeidsløshet samtidig med at det foreligger et krav for mellomlegget mellom dagpenger og lønn mot lønnsgarantifondet, vil det ved arbeidsuførhet oppstå et tap tilsvarende dagpenger og krav mot lønnsgarantifondet. Medlemmer med dagpenger under arbeidsløshet skal likevel ha sykepengegrunnlaget fastsatt lik dagpengene pr. uke. Det er ikke hjemmel i folketrygdlovens § 8-49 fjerde ledd for å dekke tap utover dagpengene.
[Tilføyet 1/98]
Bestemmelsen trådte i kraft fra 1. januar 1998, med virkning også for medlemmer som har sykmeldingstidspunkt før denne dato.
Bestemmelsens forarbeider: Ot.prp. nr. 24 (1997‑98) og Innst.O. nr. 7 (1997‑98).
Trygderetten avsa 20. februar 1997 en kjennelse vedrørende fastsettelsen av sykepengegrunnlaget når en arbeidstaker er permittert, med rett til dagpenger under arbeidsløshet, fra sitt arbeid for en tidsbegrenset periode. Retten la i sin kjennelse til grunn at sykepengegrunnlaget i et slikt tilfelle må bli å endre fra det tidspunkt medlemmet skulle ha gjenopptatt arbeidet, til det grunnlaget medlemmet hadde umiddelbart før permitteringen.
I forarbeidene til tidligere § 8‑49 tredje ledd andre punktum, Ot.prp. nr. 24 (1997‑98), heter det på side 21 og 22:
"Departementet legger til grunn at Trygderettens kjennelse vil være retningsgivende for fremtidige tilfeller av lignende art. Hovedregelen bør fortsatt være at sykepengegrunnlaget ikke kan endres i løpende sykepengetilfeller. Dette er et viktig prinsipp i sykepengeordningen som bl a også gjelder ved lønnsoppgjør med virkning etter sykmeldingstidspunktet. Departementet foreslår at sykepengegrunnlaget under tidsbegrenset permittering skal kunne endres hvis det foreligger rett til å gjeninntre i et arbeidsforhold fra et bestemt tidspunkt. Departementet mener at det ikke bør være avgjørende om dette tidspunktet ble fastsatt før eller under sykmeldingen. Det bemerkes likevel at det kun er reelle avtaler om gjeninntreden som kan legges til grunn for krav om endring av sykepengegrunnlaget. Departementet foreslår at folketrygdloven § 8‑49 endres i samsvar med Trygderettens kjennelse, slik at sykepengegrunnlaget kan endres fra og med den dagen det var avtalt at arbeidet skulle gjenopptas ."
[Endret 9/06, 1/07, 12/14]
Retten til ferietillegg av sykepenger til arbeidsledige er opphevet med virkning fra 1. januar 2015.
I fjerde ledd presiseres hvordan sykepengegrunnlaget skal beregnes i de tilfeller der et medlem mottar dagpenger og samtidig har deltidsarbeid. Sykepengegrunnlaget fastsettes da på grunnlag av både dagpengene og arbeidsinntekten. Dette er i samsvar med tidligere praksis.
Det skal presiseres at det er det dagpengegrunnlaget som foreligger på sykmeldingstidspunktet som er avgjørende i forhold til beregningen av sykepengegrunnlaget.
[Endret 1/07]
En arbeidstaker kan være i arbeid en del av den ukentlige arbeidstid, og motta dagpenger for den resterende del, beregnet i prosent.
I arbeidsgiverperioden betaler arbeidsgiveren for de dager eller timer det er avtalt at arbeidstakeren skal arbeide fremover. Sykepengegrunnlaget beregnes etter § 8‑28. For de resterende dager (eventuelt i prosent) yter folketrygden sykepenger etter § 8‑49.
Når NAV overtar utbetalingen i sin helhet, betaler folketrygden sykepenger etter summen av sykepengene på grunnlag av dagpengene og sykepengene på grunnlag av arbeidsforholdet.
Sykepengegrunnlaget ved arbeidsuførhet under organisert bedriftsinnskrenkning og under delvis permittering skal fastsettes etter de samme regler som ved delvis arbeidsløshet kombinert med deltidsarbeid, se forrige avsnitt.
Den reduserte inntekten og dagpengene per uke omregnet til årsinntekt skal til sammen utgjøre sykepengegrunnlaget.
En selvstendig næringsdrivende som samtidig er delvis arbeidstaker, kan ved arbeidsløshet får rett til dagpenger på grunnlag av arbeidstakerinntekten.
Dersom arbeidsuførhet oppstår i tidsrom da vedkommende mottar dagpenger etter kapittel 4, skal det i utgangspunktet ytes sykepenger i henhold til § 8‑49. Sykepengegrunnlaget kan riktignok bli svært lavt i forhold til vedkommendes pensjonspoeng.
I og med at den selvstendige næringsvirksomheten som regel ikke er opphørt selv om vedkommende mottar dagpenger, bør slike tilfeller behandles etter prinsippene i § 8‑41. Dette innebærer at sykepenger etter § 8‑49 "legges i bunnen". I tillegg ytes sykepenger av eventuell differanse mellom den pensjonsgivende årsinntekt beregnet etter § 8‑41 andre ledd og § 8‑49‑ytelsen.
Femte ledd har bestemmelser om hvilket tidspunkt arbeidsuførheten regnes fra i disse tilfellene. En arbeidsløs kan få sykepenger tidligst fra det tidspunktet da vedkommende søkte lege. Retten til å nytte egenmelding gjelder følgelig ikke for medlemmer som er arbeidsløse. Vi viser til § 8‑7 med merknader.