Rundskriv

§ 8-47 Yrkesaktive medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, sykepengekontoret 01.05.97

Sist endret 17.06.2014 av Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskrift:

 

§ 8-47 Første ledd - Personkrets

 

Generell kommentar

Dekningsgraden for sykepenger til gruppen “midlertidig ute av arbeid”, ble ved en lovendring i 1991 redusert fra 100 til 65 % (Ot.prp. nr. 5 (1991-92)). Hensikten var at disse ikke skulle ha bedre dekning enn dagpengemottakere.

Den som er i arbeid som arbeidstaker uten å oppfylle kravet til opptjeningstid i § 8‑2 har fortsatt 100 % dekning.

Paragrafen er i samsvar med tidligere rett, men er omskrevet. De vesentligste av de tidligere forskriftsbestemmelsene er innarbeidet i lovteksten.

§ 8-47 Første ledd - Personkrets

[Endret 1/04, 6/14]

Første ledd beskriver personkretsen som kan få ytelser etter denne paragrafen. Bestemmelsen omfatter bare medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned. Se også merknadene til andre og tredje ledd.

Fristen regnes fra og med den første dagen brukeren var ute av arbeid, og frem til sykmeldingstidspunktet. Det tas utgangspunkt i kalenderdato, og ikke antall dager i den aktuelle måneden.

§ 8-47 Første ledd bokstav a - Midlertidig ute av inntektsgivende arbeid

Formålet med bestemmelsen er å dekke et behov for sykepenger for personer som vanligvis er yrkesaktive, men som i en kortere periode er ute av inntektsgivende arbeid. Bestemmelsen gjelder yrkesaktive medlemmer og omfatter både medlemmer som har vært arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere.

En person som har avsluttet en utdannelse og blir syk før vedkommende får tiltrådt sitt første arbeidsforhold, har ikke rett til sykepenger i henhold til bokstav a, selv om det kan godtgjøres inntektstap på grunn av arbeidsuførhet.

§ 8-47 Første ledd bokstav b - I arbeid uten å oppfylle vilkåret i § 8-2 om opptjeningstid

[Endret 11/05]

Bestemmelsen omfatter etter sin ordlyd både de som arbeider i annens tjeneste, frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Når det gjelder selvstendig næringsdrivende, får bestemmelsen neppe særlig praktisk betydning, da det som regel ikke foreligger eksakte opplysninger om når vedkommende startet den selvstendige næringsvirksomheten. Det oppstår derfor sjelden spørsmål om avslag på krav om sykepenger til næringsdrivende fordi opptjeningstiden på fire uker ikke er oppfylt.

§ 8-47 Andre og tredje ledd - Situasjoner som er likestilt med arbeid

[Endret 3/00, 03/10, 8/13]

Andre og tredje ledd beskriver forskjellige situasjoner da medlemmet også kan regnes som yrkesaktiv.

For at situasjoner som nevnt i andre ledd skal være likestilt med inntektsgivende arbeid, må medlemmet motta en ytelse til livsopphold etter kapitlene 4, 8, 9 eller 14. Det er avgjørende at medlemmet faktisk har mottatt en ytelse. Vi viser i denne forbindelse til Trygderettens kjennelse nr. 4979/92. I foreliggende sak utløste ikke den tidligere sykmeldingsperioden noen utbetaling av sykepenger, fordi den godkjente sykmeldingsperioden var kortere enn ventetiden etter § 8‑47 femte ledd. Den tidligere sykmeldingsperioden var derfor ikke en situasjon som i følge andre ledd er likestilt med arbeid i forhold til tre måneders beregningen etter første ledd.

Henvisningen i tredje ledd bokstav d til arbeidsmiljøloven §§ 12-1 - 12-5, er en henvisning til bestemmelser om rett til permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon.

Dersom man har ulønnet permisjon etter utløpet av foreldrepengeperioden, vil man kunne få rett til sykepenger etter denne bestemmelsen. Det er et vilkår at man har avtale om å gjenoppta arbeidet etter permisjonen. Det er også et vilkår at man kan godtgjøre at man har et inntektstap, jf § 8-47 femte ledd. Dersom hensikten med permisjonen faller bort, vil man kunne si at det foreligger et inntektstap.

Eksempel: Kari har tatt et års ulønnet permisjon etter foreldrepengepermisjonen med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 12-5. Hun har avtale om å gjenoppta arbeidet etter utløpet av permisjonen. Tre måneder før permisjonstidens utløp blir hun akutt syk og innlagt på sykehus. I dette tilfellet vil Kari kunne få rett til sykepenger fra 15. dag, da hun ikke lenger har omsorg for barnet og hensikten med permisjonen er bortfalt.

§ 8-47 Fjerde ledd - Sluttvederlag/etterlønn og utdanningspermisjon

[Endret 1/04]

Arbeidstakere som i forbindelse med nedbemanninger mottar sluttvederlag i form av en eller flere månedslønninger eller mottar lønn i oppsigelsestiden uten arbeidsplikt, har sykepengerettighetene i behold i opptil 6 måneder etter at arbeidsforholdet ble avsluttet.

Et medlem som har utdanningspermisjon fra et arbeidsforhold i opptil ett år, beholder retten til sykepenger i denne perioden. Det er et vilkår at utdanningen må avbrytes på grunn av sykdom.

§ 8-47 Femte ledd- Inntektstap og minimumsinntekt

[Endret 4/99, 3/00, 1/04]

Etter fjerde ledd avhenger retten til sykepenger av at inntektstap kan godtgjøres og at vedkommende har et sykepengegrunnlag tilsvarende grunnbeløpet.

Ved vurderingen av om inntektstap kan godtgjøres, må det legges vesentlig vekt på tidligere tilknytning til arbeidslivet. Jo sterkere tilknytning vedkommende har hatt til arbeidslivet, desto større anses sannsynligheten å være for at det foreligger inntektstap. For personer med en solid yrkesbakgrunn, som ikke har bestemt seg for å gå ut av yrkeslivet for godt, vil pensjonspoengtallene i seg selv kunne godtas som dokumentasjon for inntektstap.

For en person med uregelmessig tilknytning til arbeidslivet, må det stilles krav til at det er foretatt aktive forsøk på å komme i arbeid. Slike forsøk kan f.eks. være tilmelding til arbeidsformidlingen, søknad på utlyste stillinger o.l.

I de tilfeller der det er klart eller overveiende sannsynlig når et arbeid skulle ha vært påbegynt, anses inntektstap først å foreligge fra dette tidspunkt. Dette gjelder f.eks. en person som har inngått en arbeidsavtale, men ennå ikke tiltrådt i arbeidsforholdet.

Har vedkommende derimot sluttet i inntektsgivende arbeid, f.eks. for å begynne eller fortsette en utdannelse eller for å ha omsorg for familie eller andre, anses inntektstap vanligvis ikke å foreligge. Det samme gjelder en som har sluttet i arbeid uten å ha konkrete planer om å gå tilbake til inntektsgivende arbeid. Dette gjelder selv om vedkommende har lang yrkeskarriere bak seg og har registrert pensjonsgivende inntekt for inneværende og tidligere år.

Dersom det er tilstrekkelig godtgjort at det er sykdom som er årsaken til at man trakk seg tilbake, kan det likevel ytes sykepenger etter § 8‑47 dersom medlemmet blir sykmeldt innen en måned . Videre kan det anses å foreligge inntektstap dersom hensikten med avbrekket i inntektsgivende arbeid eller den avtalte permisjonen faller bort. Rett til sykepenger i et slikt tilfelle vil også her være avhengig av at medlemmet har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned . Vi viser i denne forbindelse til Rikstrygdeverkets kjennelse nr. 94/02477, samt merknader til § 8‑17 andre ledd.

Arbeidsløshet og avstengingsperioder

[Endret 1/04]

Dersom grunnen til at dagpengene avstenges er at medlemmet selv har sagt opp sitt arbeid, nektet å ta tilvist arbeid eller nektet å delta i yrkesopplæring, omskolering mv., kan det ikke anses å foreligge inntektstap, og sykepenger etter § 8‑47 kan ikke tilstås.

Er grunnen til avstengning fra retten til dagpenger at stønadsperioden er utløpt, må den sykmeldte likevel anses å ha inntektstap til tross for avstengningen. Arbeidsuførhet som inntrer innen en måned etter avstengning, vil derfor kunne gi rett til ytelser etter § 8‑47 dersom de øvrige vilkår er oppfylt.

§ 8-47 Sjette ledd - Ventetid - Dekningsgrad - sykepengegrunnlag

[Endret 1/04]

Ventetid - Dekningsgrad

Ingen merknader.

Sykepengegrunnlag

Sykepengegrunnlaget fastsettes på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, jf. § 8‑35 .

Utgangspunktet er at sykepengegrunnlaget skal beregnes etter de tre siste fastsatte pensjonspoengtall som foreligger etter utlagt ligning på sykmeldingstidspunktet.

Bestemmelsene i § 8‑35 tredje ledd om varig endret arbeidssituasjon kan også komme til anvendelse for et medlem som midlertidig er ute av arbeid på sykmeldingstidspunktet. Den pensjonsgivende inntekten skal i slike tilfeller fastsettes ved skjønn. Når det gjelder anvendelsen av tredje ledd og den nærmere beregning av sykepengegrunnlaget, viser vi til merknadene til § 8‑35. Det skal her likevel presiseres at sykepenger vanligvis ikke kan utbetales på grunnlag av inntekt den trygdede vil komme til å få i fremtiden, selv ikke i de tilfeller hvor det er inngått avtale om et fast arbeidsforhold. Den endrede situasjonen må følge av yrkesaktiviteten vedkommende har hatt i tiden fra poengtallene ble opptjent frem til sykmeldingstidspunktet. Avtale om et fremtidig arbeidsforhold bestyrker antakelsen om at det foreligger et inntektstap og at allerede utvist yrkesaktivitet ville blitt opprettholdt, men sykepengegrunnlaget må avgrenses til det den utviste yrkesaktiviteten tilsier.

§ 8-47 Sjuende ledd - Tidspunkt for arbeidsuførhetens inntreden

[Endret 1/04]

Ingen merknader.

§ 8-47 Åttende ledd - Rett til sykepenger etter andre bestemmelser

[Endret 1/04]

I Ot.prp. nr. 29 (1995-96) side 98 omtales syvende ledd på følgende måte:

“Et medlem som har rett til sykepenger etter andre bestemmelser har ikke rett til sykepenger etter denne paragrafen. Dette følger av sjuende ledd, og er i samsvar med gjeldende praksis.”

Et medlem kan ikke anses å være delvis midlertidig ute av inntektsgivende arbeid etter bestemmelsene i § 8‑47. Dette gjelder selv om medlemmet vanligvis er yrkesaktiv i heltidsstilling, men arbeider deltid på sykmeldingstidspunktet. I et slikt tilfelle har medlemmet rett til sykepenger etter andre bestemmelser, nærmere bestemt som for arbeidstakere.