Rundskriv

§ 8-29 Arten av inntekt som utgjør den aktuelle ukeinntekten

Utarbeidet av Rikstrygdeverket

Sist endret 03.07.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser, Kontor for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet jf. overskriften:

§ 8-29 Første ledd – Den sykmeldte gir selv inntektsopplysningene

§ 8-29 Første ledd - den aktuelle ukeinntekten

Opplysninger på sykmeldingstidspunktet

[Endret 7/98, 10/98]

Når NAV fastsetter sykepengegrunnlaget skal det, etter fast og langvarig praksis, bare tas hensyn til det faktum som er tilgjengelig på sykmeldingstidspunktet. Med tilgjengelige inntektsopplysninger menes ikke at opplysningene konkret må foreligge på sykmeldingstidspunktet. Det er nok at opplysningene er tilgjengelige. Det vi si at hvis man har vært i arbeid i f.eks. tre uker på sykmeldingstidspunktet, men lønnsutbetalingen først kommer etterpå, så er inntektsopplysningene å anse som tilgjengelige. Se også Trygderettens ankesak nr. 0202/92, rundskrivets generelle del om forholdet til andre bestemmelser i folketrygdloven, punkt 3.2. 

Krav til dokumentasjonen av den aktuelle ukeinntekten

[Endret 7/98, 10/98]

Opplysninger om inntekt kommer fra arbeidsgiveren. NAV må vurdere om opplysningene fremstår som sikre og riktige.

Den sykmeldte gir selv inntektsopplysningene

[Endret 7/12]

I noen tilfeller vil det være den samme personen som skal ha sykepenger som gir opplysningene. Det kan også være tilfellet at denne personen selv bestemmer sin egen lønn. I disse situasjonene bør NAV være særlig oppmerksom.

Som eksempel nevnes en arbeidstaker i et aksjeselskap, som samtidig er hoved- eller eneaksjonær i selskapet. Vedkommende kan i stor grad selv bestemme sitt uttak av lønn umiddelbart før sykmeldingen og det er vedkommende selv som gir opplysninger om inntekten til NAV. I slike tilfeller er det bare lønn som arbeidstakeren faktisk tar ut av firmaet som skal legges til grunn, og ikke den lønn som fremgår av arbeidsavtalen. NAV bør derfor ikke uten videre godta den oppgitte lønn, men undersøke hos kommunekassereren hva som er innberettet.

Nært forhold mellom den sykmeldte og den som gir inntektsopplysningene

Det samme gjelder dersom det er et nært familie- eller slektskapsforhold eller lignende forhold mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker. Om nødvendig kan NAV be arbeidsgiveren eller arbeidstakeren om å legge fram ytterlige dokumentasjon for å bekrefte inntektsopplysningene, f.eks. lønnsslipper.

Vi viser i denne forbindelse til § 21-3 om opplysningsplikt, § 21-4 om innhenting av opplysninger fra arbeidsgiveren og § 21-7 om at NAV kan avslå et krav ved uriktige opplysninger. Vi viser også til § 21-1 , der det fremgår at forvaltningslovens bestemmelser gjelder i trygdesaker, se særlig forvaltningsloven § 17 første ledd om at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak gjøres.

Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg

Ved siden av vanlig lønn skal også tillegg for ubekvem arbeidstid, f.eks. skifttillegg, regnes med i den aktuelle ukeinntekten, samt en del ulempetillegg for særlige arbeidsforhold, som f.eks. tillegg for ubekvem arbeidsplass, høydetillegg, utetillegg, varmetillegg o.l.

Tillegg for uvanlig arbeidsforhold

Tillegg som en arbeidstaker har fordi vedkommende har et noe uvanlig arbeidsforhold, skal også regnes med i den aktuelle ukeinntekten, dersom tilleggene ikke er ment å dekke utgifter som påløper i det uvanlige arbeidsforholdet.

Tillegg som normalt ikke medregnes

Se andre til femte ledd.

§ 8-29 Andre ledd - dekning av utgifter

[Endret 5/01]

Ordningen omfatter også statsansatte etter innføringen av ordningen med direkte refusjon av sykepenger til statsetater fra 1.1.2000.

Under fraværet bortfaller vanligvis både utgiften og godtgjørelsen, og det blir da ikke noe inntektstap å erstatte.

I tilfeller hvor det er utbetalt en utgiftsgodtgjørelse som overstiger de faktiske utgiftene medlemmet har hatt i forbindelse med utførelsen av arbeidet, skal overskuddet regnes med i sykepengegrunnlaget. Overskudd på utgiftsgodtgjørelser faller utenfor begrepet ”godtgjørelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeidet", og blir å regne som en del av lønnsinntekten.

Overskudd på utgiftsgodtgjørelser tas med i inntektsgrunnlaget etter den verdien som legges til grunn ved utligningen av inntektsskatt. Er NAV i tvil om hva som skal medregnes, bør ligningskontoret kontaktes.

§ 8-29 Tredje ledd - overtid

[Endret 3/00, 6/12]

Hvis det på sykmeldingsblanketten oppgis arbeidstid ut over 40 timer pr uke, bør saksbehandler undersøke forholdet nærmere. 

Hvilke lovbestemmelser som åpner for arbeidsavtale om fast overtid er det Arbeidstilsynet som er rette vedkommende til å svare på. De administrerer blant annet arbeidsmiljøloven. Som eksempel på grupper som lovlig har arbeidsavtale om fast overtid nevner vi tjenestemenn i politiet, militærpersoner og sjømenn. Det er ikke tilstrekkelig at overtiden lovlig kan pålegges som en fast ordning, den må også faktisk være pålagt som fast overtid, gjennom f.eks. arbeidstidsbestemmelser og faste vaktplaner. Se Ankenemndas kjennelse nr. 14/1979 gjengitt i “Sosial Trygd” 1980, side 71.

En arbeidsavtale kan gi rett til å fastsette arbeidstiden slik at det innarbeides ekstra fridager i forbindelse med ferie e.l. Dette er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 47 om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og regnes ikke som overtid.

§ 8-29 Fjerde ledd - feriepenger

Ingen merknader.

§ 8-29 Femte ledd - naturalytelser

Ingen merknader.