Rundskriv

§ 7-3 Stønad til båretransport

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonsavdelingen

Sist endret 27.09.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor for familieytelser jf. overskriftene:
§ 7-3 Andre ledd første punktum - Transport innen Nore og bilandene - Nærmeste naturlige gravplass
§ 7-3 Tredje ledd - Nødvendige utgifter - Nærmeste begravelsesbyrå 
§ 7-3 Tredje ledd - Nødvendige utgifter - Overtid
§ 7-3 Fjerde ledd - Forskrift om dekning av utgifter til båretransport i Norge

 

Generell kommentar

Bestemmelsene om stønad til dekning av utgifter til båretransport ble i sin tid gitt med det siktemål å gi dekning når utgiftene overstiger det man med rimelighet kunne anta ble dekket innenfor rammen av gravferdsstønaden, dvs. når båren med avdøde må transporteres over lengre avstander. Hovedregelen er at det bare er båretransport innenfor Norge (med biland) som dekkes.

Forholdet til trygdeavtaler

EØS

Stønad til dekning av utgifter til båretransport blir i forhold til EØS-reglene ansett som en naturalytelse (på linje med syketransport) og skal dekkes etter oppholdslandets regler. EØS-avtalen utvider dermed ikke folketrygdlovens bestemmelser på dette området. (Se for øvrig EØS-rundskrivet.)

Storbritannia

Trygdeavtalen mellom Norge og Storbritannia likestiller dødsfall i Storbritannia med dødsfall i Norge når avdøde var medlem i folketrygden på tidspunktet for dødsfallet. Dette medfører at det i slike tilfeller skal gis dekning av utgifter til båretransport fra dødsstedet i Storbritannia til den naturlige gravplassen i Norge.

Andre trygdeavtaler

De øvrige trygdeavtaler Norge har med andre land gir ingen unntak fra folketrygdlovens regler om dekning av utgifter til båretransport.

§ 7-3 Første ledd - Kommentar

Når det gjelder hva som kan anses som “nødvendige utgifter”, se kommentaren til tredje ledd.

Medlemskap i folketrygden og dødsfall i Norge

Det er et vilkår for dekning av utgifter til båretransport at avdøde var medlem i folketrygden.

Det fremgår av folketrygdlovens kapittel 2 hvem som er medlem.

Det er også et vilkår at dødsfallet skjer i Norge eller i et norsk biland. Med Norge menes i denne forbindelse selve Norges territorium, Svalbard og Jan Mayen. Norske biland er Bouvetøya, Peter I's øy og Dronning Mauds land.

§ 7-3 Andre ledd første punktum - Transport innen Norge og bilandene

Generell kommentar

Det ytes bare stønad for transport som foregår i Norge og mellom bilandene og Norge. Transport av båre til gravplass i utlandet kan ikke dekkes etter denne bestemmelsen, og heller ikke transport av båre fra dødssted i utlandet til gravplass i Norge. Se for øvrig § § 7‑4 og 7‑5.

Nærmeste naturlige gravplass

[Endret 1/07, 10/07, 9/12]

Ved dekning av utgifter til båretransport tas det bare hensyn til det beløp det ville koste å transportere båren til nærmeste naturlige gravsted i forhold til det sted hvor avdøde var bosatt på tidspunktet for dødsfallet.

Med stedet der avdøde var bosatt menes som hovedregel det sted der avdøde var folkeregistrert som bosatt. Det kan gjøres unntak dersom den siste folkeregisterføringen utelukkende skyldes institusjonsopphold, herunder soning av fengselstraff eller sikring/forvaring, eller at vedkommende var pleietrengende og av den grunn måtte bo hos slektninger. Var avdøde 80 år eller eldre og oppholdt seg hos slektninger, legges det til grunn uten nærmere vurdering at vedkommende var pleietrengende. I slike tilfeller dekkes transportutgiftene til det tidligere registrerte ordinære bostedet. Tilsvarende kan gjelde hvis avdøde var pendler, og pendlerstatus var akseptert av ligningskontoret.

Dersom avdøde var uten fast bopel på dødsstedet (gjelder bare uteliggere) og uten tilknytning til denne kommunen (selv om avdøde var folkeregisterført i denne kommunen), kan NAV dekke utgiftene til transport av båren til gravsted i den kommunen der den nærmeste slekt er bosatt.

Dersom avdøde var muslim, er det nærmeste passende muslimske gravsted i Norge som anses som “nærmeste naturlige gravsted”.

Krematorium

Dersom avdøde blir kremert, regnes også transport til og fra nærmeste krematorium som nødvendig transportavstand.

§ 7-3 Andre ledd andre punktum - Avstand over 20 km

[Endret 12/02, 12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 12/08]

Det er et vilkår for dekning av utgifter til båretransport at båren med avdøde transporteres over en avstand på mer enn 20 km. I denne sammenheng får det ingen betydning hvilken avstand bårebilen må tilbakelegge fra begravelsesbyrået til dødsstedet, idet avstanden regnes fra dødsstedet frem til gravstedet, medregnet eventuell transport til og fra krematorium. All nødvendig transportavstand medregnes (bårebil, ferge, fly, tog osv.).

Når båren med avdøde transporteres over en avstand på 20 km eller kortere, gis det ingen dekning av utgifter til båretransport.

For dødfødt barn regnes også båretransportutgiftene med i det samlede beløpet for nødvendige utgifter, se kommentaren til § 7-2 fjerde ledd. Dersom båre med dødfødt barn må transporteres over en avstand som er lengre enn 20 km, gjelder reglene i § 7-3.

Når båren med avdøde transporteres over en avstand på mer enn 20 km, dekkes alle de nødvendige utgiftene i forbindelse med transporten (med fradrag for en egenandel på 10 % av full gravferdsstønad). I slike tilfeller dekkes hele den avstanden bårebilen må tilbakelegge, med de begrensninger som følger av det som er anført ellers under kommentaren til tredje ledd om "nødvendige utgifter".

Fravik fra 20 km-grensen

Det kan gjøres fravik fra 20 km-grensen etter bestemmelsene i § 3 i forskrift om dekning av båretransport, gitt med hjemmel i § 7‑3 fjerde ledd. Dette gjelder når

a.       nærmeste begravelsesbyrå ligger slik til at bårebilen må tilbakelegge en avstand som overstiger 20 km for å nå fram til dødsstedet, eller

b.      det er nødvendig å benytte ferge og ventetiden av den grunn blir på minst 2 timer, eller

c.       ferge må chartres fordi det ikke er mulig å benytte rutegående ferge.

Se kommentaren til forskriften.

§ 7-3 Tredje ledd - Nødvendige utgifter

Generell kommentar

[Endret 12/02,12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 12/08]

Det er bare de utgiftene som kan anses å være nødvendige utgifter til transport av båre som skal dekkes, med fradrag for en egenandel på 10 % av full gravferdsstønad .

Spørsmålet om hvilke transportutgifter som er nødvendige skal avgjøres i hvert enkelt tilfelle etter en konkret vurdering. Begravelsesbyråenes takster for transporttjenester må aksepteres slik de faktisk er, i hvert tilfelle. Dekningen skal begrenses til utgiftene til den rimeligste naturlige transportmåte og transportvei.

Transportmåte

Når båren skal transporteres over større avstander og det er flyplass i nærheten, vil flytransport oftest være den rimeligste transportmåten. Frakt med båt eller tog vil også kunne være akseptable transportmåter som kan gi lavere transportutgifter enn frakt med bårebil.

Transport på grunn av stell

Ofte vil stell og nedlegging i kisten kunne skje på dødsstedet. Imidlertid kan dette i noen tilfeller (f.eks. når dødsfallet skjer i hjemmet) by på problemer. I disse tilfellene skal det medregnes transport til nærmeste sted der stell og nedlegging kan foretas.

Nærmeste begravelsesbyrå

[Endret 1/07, 9/12]

Dersom de pårørende velger å kjøpe tjenester fra begravelsesbyråer som ligger unaturlig langt borte fra dødsstedet eller fra avdødes bosted, vil det kunne påløpe ekstrautgifter som ikke kan anses å være “nødvendige”, jf. ordlyden i lovens § 7‑3 første og tredje ledd.

I tvilstilfeller må NAV Forvaltning foreta en skjønnsmessig vurdering av hva som er rimelig nødvendig i det enkelte tilfellet etter følgende retningslinjer:

a)      Hva som skal anses som et “naturlig” valg av begravelsesbyrå vil alltid være avhengig av hva som er alminnelig på stedet. Dersom de pårørende ønsker å velge et byrå fra et annet sted, og dette medfører ekstrautgifter, vil disse ekstrautgiftene måtte anses å ligge utenfor rammen av “nødvendige utgifter” i forhold til folketrygdlovens § 7‑3.

Det presiseres at dette ikke gjelder når det dreier seg om tilfeller der det finnes flere byråer på samme sted. NAV Forvaltning kan ikke begrense dekningen svarende til det laveste av slike konkurrerende byråers takster.

b)      Normalt bør det kunne velges et begravelsesbyrå som ligger enten på dødsstedet eller på avdødes bosted/naturlige gravsted, og “nødvendige utgifter til båretransport” anses da å være begrenset til hva transporten ville kostet ved bruk av et slikt byrå.

c)      Dersom det ikke finnes begravelsesbyrå på dødsstedet eller på bostedet, vil det naturlige være å velge det byrået eller et av de byråene som ligger nærmest enten dødsstedet eller bostedet/gravstedet.

Det vil være NAV Forvaltning sitt skjønn og lokalkjennskap som, sammen med foranstående generelle retningslinjer, må danne grunnlaget for den praksis det legges opp til i den enkelte kommune.

Frakt av tom kiste

Utgifter til transport av tom kiste dekkes som hovedregel. Utgifter til transport av kisten fra begravelsesbyrået til dødsstedet dekkes når vilkåret om transport av båren med avdøde over en avstand på mer enn 20 km er oppfylt. Ekstra kjøreavstand for å hente kisten, f.eks. når byråets lager ligger på et annet sted enn der byrået holder til, dekkes ikke.

Overtid

[Endret 1/07, 9/12]

Som hovedregel må avhenting og transport kunne skje i vanlig arbeidstid, uten beregning av overtidsgodtgjørelse. Unntak kan gjøres når dødsfallet skjer i hjemmet. Ved lengre transporter, der dødsfallet har skjedd utenfor bostedskommunen, er også hovedregelen at transporten skal kunne skje i vanlig arbeidstid.

NAV Forvaltning kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra dette. Det er aktuelt når det ikke er mulig å oppbevare avdøde på dødsstedet inntil avhenting kan skje i vanlig arbeidstid (på grunn av spesielle forhold på dødsstedet, særlig varmt vær o.l.). Det må da vurderes om midlertidig oppbevaring i kjølerom/bårerom i nærheten vil bli en rimeligere ordning enn å foreta hele transporten på overtid. I så fall begrenses dekningen til utgiftene til transport til det midlertidige oppbevaringsstedet, tillagt utgiftene til resten av transporten i vanlig arbeidstid.

Dersom transporten er foretatt utenom vanlig arbeidstid og det i denne forbindelse er beregnet overtidsgodtgjørelse, kan dette godtas av NAV Forvaltning i spesielle tilfeller som nevnt ovenfor, og dersom det fremlegges en skriftlig begrunnelse fra transportøren for at dette var nødvendig.

Bruk av hjelpemann ved transport av bårebil

[Tilføyd 9/02]

Når det gjelder dekning av utgifter til hjelpemann ved transport med bårebil, er det avgjørende om det er nødvendig å ha med en hjelpemann for å få båret kisten inn og ut av bårebilen.

Det anses som nødvendig med hjelpemann ved henting av avdød når det ikke finnes personer som kan hjelpe til å bære på hentestedet. Ved henting av avdøde i sykehjem, vil det for eksempel ofte være personer til stede som kan bistå med løfting av båre inn i bårebilen.

Transport til annen kommune eller til utlandet

Dersom båren transporteres til et gravsted utenfor den kommunen hvor avdøde var folkeregisterført på tidspunktet for dødsfallet (se unntak beskrevet i kommentaren til § 7‑3 andre ledd), dekkes bare transportutgifter inntil beløp tilsvarende utgiftene til transport frem til det sted i bostedskommunen hvor avdøde naturlig kunne ha blitt gravlagt. Dette gjelder også hvis avdøde var folkeregisterført i en norsk kommune, men transporteres for gravlegging i utlandet.

§ 7-3 Fjerde ledd - Forskrift om dekning av utgifter til båretransport i Norge

[Endret 4/06]

Kommentar til forskriften til § 7-3

Forskriftens § 1 og § 2 - Båretransport ved obduksjon 

[Endret 4/06, 9/12]

•        Når obduksjon er krevet av lege, dekkes transportutgiftene av folketrygden, og avstanden til og fra obduksjonsstedet medregnes som nødvendig transportavstand. Det samme gjelder når trygdeetaten har krevet obduksjon, noe som kan være aktuelt i forbindelse med en yrkesskadesak, jf forskriften § 1.

•        Når obduksjon er krevet av politi- og lensmannsetaten, skal denne etaten dekke de ekstra transportutgifter som påløper som følge av obduksjonen, jf forskriften § 2. Denne delen av båretransporten skal ikke medregnes ved vurderingen i forhold til 20 km-kravet, se kommentaren til § 7‑3 andre ledd andre punktum om avstand over 20 km.

•        Ekstra transportutgifter som skyldes at avdøde hadde testamentert sitt legeme til et universitet dekkes av vedkommende universitet, jf forskriften § 2.

•        Obduksjon som bare er krevet av de etterlatte, gir ikke grunnlag for dekning av båretransport etter § 7‑3 .

Forskriftens § 3 - Fravik fra 20 km-kravet

[Endret 12/02,12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 12/08, 9/12]

Vilkåret i § 7-3 andre ledd andre punktum om at stønad bare ytes dersom transporten av båren med avdøde overstiger 20 km kan fravikes i følgende tre tilfeller:

1. Forholdene på stedet der avdøde bodde og blir gravlagt er slik at nærmeste begravelsesbyrå ligger mer enn 20 km borte. Bårebilen må i slike tilfeller tilbakelegge mer enn 20 km for å nå fram til dødsstedet, og denne transportavstanden kan da medregnes sammen med avstanden fra dødsstedet til gravplassen. Dekning av nødvendige utgifter til båretransport gis på grunnlag av hele strekningen bårebilen må tilbakelegge. Det gjøres fradrag for en egenandel på 10 % av full gravferdsstønad.
2. Dødsstedet og/eller gravplassen ligger slik til at ferge må benyttes (f.eks. på en øy), og fergerutene er slik at begravelsesbyråets folk må få lang ventetid (minst 2 timer) ved tilbakereisen. Dekning av nødvendige utgifter til båretransport gis i slike tilfeller, selv om selve transportstrekningen ikke er over 20 km. Det gjøres fradrag for en egenandel på 10 % av full gravferdsstønad.

Dødsstedet og/eller gravplassen ligger slik til at ferge må benyttes (f.eks. på en øy), og det ikke er mulig å benytte rutegående ferge, slik at det må chartres (leies) en ferge spesielt til transporten av båren. Dekning av nødvendige utgifter til båretransport gis i slike tilfeller, selv om selve transportstrekningen ikke er over 20 km. Det gjøres fradrag for en egenandel på 10 % av full gravferdsstønad.