Rundskriv

§ 4-6  Dagpenger under utdanning, opplæring, etablering av egen virksomhet m.v. 

Sist endret 30.06.2016 (gjeldende fra 01.07.2016) av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser, se endringsmerking i overskrifter under hovedavsnittene:

"Utdanning"

"Etablering av egen virksomhet"

 

Innhold:

Utdanning

Etablering av egen virksomhet

Ulønnet arbeid

  

Utdanning

1.      Hovedregel og formål 
1.1.   Hovedregel om utdanning og dagpenger
1.2.   Nærmere om utdanningsbegrepet
1.3.   Søknad om godkjenning 
2.      Unntak 
2.1.   Tiltak i NAVs regi eller i samarbeid med NAV 
2.2.   Utdanning utenfor normal arbeidstid 
2.3.   Kortvarig utdanning på inntil tre måneder
2.4.   Utdanning gjennomført med kortvarige (bolkvise) perioder på fulltid 
2.5.   Deltaking i godkjent opplæring i norsk og samfunnskunnskap på fulltid i inntil ett år 
2.6.   Deltakere i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere 
3.      Eksempler 
3.1.   Å ta opp igjen enkeltfag på videregående skole 
3.2.   Fjernstudenter/deltakere i desentralisert undervisning og privatister som følger et organisert undervisningstilbud 
3.3.   Student/skoleelev som mister arbeid 
3.4.   Doktorgradskandidater 
3.5.   Lærlinger 
4.      Generelt   
4.1   Avklaring mht status som student/skoleelev og status som reell arbeidssøker 
4.2.   Dagpenger i ferien - krav om åtte ukers disponibilitet 
4.3.   AMO (Arbeidsmarkedsopplæring)-deltakere

 

Som hovedregel har personer som er under utdanning ikke rett til dagpenger fordi de ikke anses som reelle arbeidssøkere, se folketrygdloven § 4-6 første ledd. Fra denne hovedregelen er det gitt visse unntak i forskrift om dagpenger kapittel 4.

1.   Hovedregel og formål

1.1.  Hovedregel om utdanning og dagpenger

[Endret 5/16]

Folketrygdloven § 4-6 første ledd siste punktum.

Hovedregelen er at den som er under utdanning eller opplæring ikke har rett til dagpenger. Bakgrunnen for denne lovbestemmelsen er at stønadsmottakeren ikke anses som reell arbeidssøker eller disponibel for arbeidsmarkedet så lenge hun/han er under utdanning, fordi det legges til grunn at medlemmet har annen aktivitet enn å skaffe seg arbeid.

Utdanning er også uforenlig med rett til dagpenger fordi det vil stride mot intensjonen med dagpengeordningen å finansiere ordinær utdanning med dagpenger. Det ville dessuten føre til en urimelig forskjellsbehandling mellom personer som har tjent opp rett til dagpenger og personer som må finansiere utdanningen gjennom lån eller annen selvfinansiering.

Hovedregelen gjelder selv om vedkommende sier seg villig til å avslutte utdanningen så snart arbeid kan skaffes.

Fra hovedregelen om at studenter og skoleelever ikke har rett til dagpenger, finnes det visse unntak, se forskrift om dagpenger § 4-3, annet ledd a), b), c) d) og e). Det er tilstrekkelig at ett av unntakene er oppfylt, men alle vilkår tilknyttet hvert enkelt unntak må være tilstede.

Videre er unntakene uttømmende slik at det ikke foreligger anledning til å skjønnsmessig godkjenne utdanningsopplegg som ikke faller inn under ett av unntakene. NAVs praksis er i tråd med det som fremkommer av Trygderettens kjennelse 05/02962. Retten tok i denne prinsipielle kjennelsen avstand fra en praksis om å gå utenfor de unntakssituasjoner som var eksplisitt nevnt i forskriften og vurdere om dagpengemottakeren likevel kunne anses som reell arbeidssøker. Det er altså bare vilkårene i forskrift om dagpenger § 4-3, annet ledd, som er aktuelle når det skal tas stilling til om en utdanning kan godkjennes med rett til dagpenger

Det presiseres at den som tar utdanning som er forenlig med rett til dagpenger, forutsettes å være aktiv arbeidssøker og må være villig til å avbryte utdanningen straks arbeid kan skaffes.

1.2.  Nærmere om utdanningsbegrepet

[Endret 5/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3.

Som «utdanning eller opplæring» regnes enhver aktivitet som går ut på å tilegne seg kunnskap eller ferdigheter som ledd i en formalisert utdanning eller opplæring.

Det sentrale området for forbudet mot dagpenger og utdanning, samt unntakene i forskriften, er altså om aktiviteten er tilstrekkelig formalisert. Uformalisert tilegnelse av kunnskap, så som å lese fagstoff som en fritidsaktivitet, er ikke opplæring eller utdanning i forskriftens forstand. For at opplæringen eller utdanningen skal kunne komme i konflikt med rett til dagpenger, må dagpengesøkeren være tilknyttet en utdanningsinstitusjon som kan utstede en formell kvalifikasjon på bakgrunn av utdanning eller opplæring.

Den som er immatrikulert, registrert eller på andre måter tilknyttet en institusjon som nevnt over, antas å være under utdanning med mindre han/hun kan dokumentere med bekreftelse fra lærerstedet, at han likevel ikke er det. NAV kan med hjemmel i folketrygdloven § 21-4 innhente nærmere opplysninger fra lærerstedet, Lånekassen og andre dersom det er tvil om noen er under utdannelse.

Hvis en pågående eller ønsket påbegynt utdanning skal kunne kombineres med rett til dagpenger, må det skje etter unntakene som behandles nedenfor.

1.3.   Søknad om godkjenning

[Endret 5/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3 første ledd siste punktum.

Stønadsmottaker må fremsette egen søknad om å få godkjent utdanning med rett til dagpenger. Stønadsmottaker kan bruke brukerdialogen dersom han/hun søker samtidig om dagpenger og godkjenning av utdanning med dagpenger. Dersom stønadsmottaker søker om godkjenning av utdanning etter at dagpenger er innvilget skal papirblankett «Søknad om godkjenning av utdanning med rett til dagpenger benyttes.»

Hvem som omfattes reglene som trådte i kraft 1. mai 2016.

Dagpengemottakere som søker om dagpenger under utdanning 1. mai eller senere er omfattet av de nye reglene. Dagpengemottakere som tidligere har fått avslag på å motta dagpenger under utdanning kan søke på nytt nå. Tilsvarende gjelder de som venter på klagebehandling. Endringen har ikke tilbakevirkende kraft. Det vil si at selv om en dagpengemottaker nå har rett til dagpenger under utdanning, men ikke hadde rett til dagpenger tidligere, kan det ikke innvilges dagpenger for tidsrom før 1. mai 2016. For søknader som kommer inn til NAV rett før 1. mai må forvaltning informere grundig der det gis avslag. Det må informeres om at ny søknad må fremmes der det er aktuelt og det må presiseres hvilken ytterligere dokumentasjon som kreves for å kunne behandle en ny sak.

At søknad om å beholde dagpenger under utdanning ikke er fremsatt, er ingen selvstendig avslagsgrunn. Er vilkårene for å beholde dagpenger under utdanning for øvrig oppfylt, kan godkjenning gis med tilbakevirkende kraft ved fremsetting av søknad om å beholde dagpenger under utdanning, og stønadsmottakeren vil fortsatt ha rett til dagpenger.

Særskilt søknad om å beholde dagpenger under utdanning gjelder

• ved ny søknad om dagpenger
• ved søknad om gjenopptak av dagpenger
• i løpende stønadsforhold når stønadsmottakeren ønsker å ta utdanning
• dersom omfanget av utdanningen og/eller tidspunktet for undervisningen endrer seg etter at søknad om å beholde dagpenger under utdanning er innvilget.

2.   Unntak

[Endret 6/16]

Folketrygdlovens § 4-6 første ledd annet punktum.

Som hovedregel medfører utdanning avslag på søknad om dagpenger. Fra hovedregelen er det seks unntak:

• Kurs/tiltak i NAVs regi eller i samarbeid med NAV
• Utdanning utenfor normal arbeidstid
• Kortvarig utdanning eller opplæring som i sin helhet tilsvarer maksimalt tre måneders utdanning på full tid
• Utdanning på fulltid i inntil ett år ved norskopplæring
• Introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere

2.1.  Tiltak i NAVs regi eller i samarbeid med NAV

[Endret 2/14, 5/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3 siste ledd. 

Den som begynner på tiltak i NAVs regi eller tiltak som arrangeres i samarbeid med NAV, og som hever dagpenger eller på forhånd har søkt om slik stønad, kan velge dagpenger i tiltaksperioden i stedet for tiltakspenger. Se dagpengeforskriften § 4-3 første og andre ledd og forskrift om  tiltakspenger m.v. (tiltakspengeforskriften § 7).

Dersom tiltaksdeltakeren ved tiltaksstart ikke fylte vilkårene for rett til dagpenger, men gjør det senere underveis i tiltaket, vil han da kunne velge dagpenger. En eventuell endring gjelder fra det tidspunk tiltaksdeltakeren ber om den. Valget av stønadsform er bindende for resten av tiltaksperioden.

2.2.  Utdanning utenfor normal arbeidstid

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd.

[Omarbeidet i sin helhet 5/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd, bokstav a.

Utdanning utenfor normal arbeidstid, det vil si på kveldstid og i helger, kan la seg forene med rett til dagpenger etter retningslinjene nedenfor. Dette gjelder gjerne lengre utdanningsløp.  Det må i så fall dokumenteres at utdanningen eksplisitt er lagt opp som utdanning utenfor normal arbeidstid, og at den er tilpasset fullt arbeid på dagtid. Normal arbeidstid skal i denne sammenheng  forstås som  tidsrommet  mellom klokken 0800 og klokken 16.00 på hverdager. For at stønadsmottaker skal falle inn under denne unntaksbestemmelsen, stilles det som  vilkår  at studieprogresjonen er redusert med minst 50 prosent. Det stilles også som vilkår at undervisningen følges. Kravet om å følge undervisningen kan imidlertid fravikes dersom det ikke finnes skole eller et fast opplæringssted med undervisningstilbud innen rimelig reiseavstand.

Utvidelse av unntaket som gjelder utdanning utenfor normal arbeidstid –inntil  ti virkedager

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd, bokstav a andre ledd.

Utdanningen eller opplæringen anses å være forenlig med fulltidsarbeid  selv om den krever inntil 10 virkedager per semester med undervisning eller studiesamlinger på dagtid. I denne sammenheng  vil et semester regnes som et halvt år og del av en dag med undervisning vil regnes som en hel virkedag.

Inngår det eksamensdager i utdanningen kan dagpenger også gis for disse dagene selv om eksamen foregår på dagtid. Eksamensdagene kan gis i tillegg til de 10 dagene som nevnt ovenfor. 

2.2.1.     Krav om å følge undervisning

[Endret 5/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd, bokstav a.

Det er i utgangspunkte en forutsetning for å kunne kombinere universitetsstudier eller annen utdanning med dagpenger at stønadsmottakeren deltar i et konkret undervisningstilbud fra lærestedets side. Et konkret undervisningsopplegg viser om utdanningen er lagt utenfor normal arbeidstid. 

Fjernundervisning

Organiserte undervisningstilbud som er basert på fjernundervisning (for eksempel ren nettbasert undervisning og rene brevkurs) likestilles med utdanning utenfor normal arbeidstid i forhold til retten til dagpenger. Det stilles ikke krav om at undervisningen skal være organisert som tradisjonell klasseromsundervisning. Kombinasjonsstudier, hvor studenten også kan velge å delta i undervisning på lærestedet, anses ikke som nettstudier.

Kravet om å følge undervisning anses oppfylt så lenge stønadsmottakeren deltar i et organisert nettbasert undervisningstilbud eller annen type fjernundervisning med en fastsatt studieprogresjon som er forenlig med rett til dagpenger. Se mer om kravet til redusert studieprogresjon nedenfor.

Unntak

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd, bokstav a siste punktum.

Kravet om å følge undervisning kan bare fravikes dersom det ikke finnes skole eller et fast opplæringssted med undervisningstilbud innen rimelig reiseavstand. Om stønadsmottakeren har tilgang til nettbasert studietilbud eller annet tilbud om fjernundervisning i tillegg til undervisning ved lærestedet, har ingen betydning, og skal ikke tas med i vurderingen av om vilkåret for å fravike hovedregelen anses oppfylt.

Med rimelig reiseavstand menes maksimum en time hver vei med kollektivt transportmiddel.

2.2.2.     Krav til redusert studieprogresjon

[Endret 5/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd, bokstav a.

For at utdanningen skal anses forenlig med fulltids arbeid, må utdanningen som hovedregel ha redusert studieprogresjonen med minst 50 prosent i forhold til tilsvarende utdanning på dagtid med normal (full) studieprogresjon. Dersom studiet gir studiepoeng ansees full studieprogresjon å være 60 studiepoeng i året, 30 studiepoeng i halvåret.

Kravet om minst 50 prosent redusert studieprogresjon innebærer at en stønadsmottaker må bruke minst dobbelt så lang tid på utdanningen som ordinære heltidsstudenter, det vil si studenter som følger normert studieprogresjon. Der hvor studiet gir studiepoeng er vilkåret oppfylt når studieopplegget gir følgende; 30 studiepoeng eller mindre i året, 15 eller mindre i halvårssemesteret. 

En heltidsstudent, det vil si den som følger normert studieprogresjon, har ikke rett til dagpenger, selv om hele eller deler av undervisningen er lagt til kveldstid. Unntaket er ved kortvarig utdanning som i sin helhet varer inntil tre måneder.

Dersom det ikke foreligger noe tilsvarende fulltidsstudium å sammenlikne med, må NAV legge til grunn en skjønnsmessig vurdering av arbeidsbelastningen av utdanningen.

Undervisningstilbudet må være tilrettelagt for personer i fullt arbeid, dvs. i hovedsak som tar utdanning utenfor normal arbeidstid, med minst 50 prosent lavere studieprogresjon enn vanlig for heltidsstudenter. Det skal ikke forutsettes at det arbeides med studiene på dagtid.

Det må fremgå av vedtaket om forhåndsgodkjenning at det ikke må avlegges flere eksamener enn det som tilsvarer halv studieprogresjon, og at det vil kunne medføre krav om tilbakebetaling av dagpengene og eventuell straffeforfølgning om dagpengemottakeren avlegger flere eksamener enn det som er forhåndsgodkjent.

2.2.3. Utvidelse av unntaket om utdannelse utenfor normal arbeidstid 

[Omarbeidet i sin helhet 5/16]

Unntaket gjelder utdannelse som er påbegynt minst seks måneder før permittering eller ledighet inntrådte. Den gjelder helt ledig eller helt eller delvis permittert fra fulltidsarbeid. Utdanning må være påbegynt minst seks måneder før  permittering eller ledighet inntrådte.   

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd, bokstav b.

Stønadssøker som er blitt helt ledig eller helt eller delvis permittert fra fulltidsarbeid, kan unntas fra kravet om redusert studieprogresjon og fra kravet om å følge undervisning, i en periode på seks måneder etter at hun/han ble arbeidsledig.

Unntaksbestemmelsen gjelder bare dersom utdanningen var påbegynt senest seks måneder før vedkommende ble arbeidsledig.

Delvis ledige er ikke omfattet av unntaket. Dersom en stønadsmottaker som i utgangspunktet er helt ledig, får delvis sysselsetting i løpet av perioden på seks måneder, vil hun/han likevel beholde retten til graderte dagpenger etter vanlige regler i kombinasjon med utdanningen innenfor seksmånedersperioden.

Muligheten til å fortsette utdanning som var påbegynt før man ble arbeidsledig, gjelder både unntak fra kravet om redusert studieprogresjon, og kravet om å følge undervisningen. For disse personene kan utdanningen/opplæringen anses å være forenlig med fulltidsarbeid selv om det inngår mer enn 10 virkedager per semester med undervisning på dagtid.

Ved utdanning utenfor normal arbeidstid er det uten betydning om utdanningen er en selvstendig enhet eller del av et lengre utdanningsløp

2.3.   Kortvarig utdanning eller opplæring som i sin helhet tilsvarer maksimalt tre måneders utdanning på full tid

[Endret 5/16, 6/16]

Forskrift om dagpenger § 4- 3 andre ledd, bokstav c første ledd.

Kortvarig utdanning på inntil tre måneder kan la seg forene med retten til dagpenger. Med kortvarig utdanning menes utdanning som i sin helhet er gjennomført og avsluttet i løpet av tre måneder, uavhengig av om undervisningen er på dagtid, kveldstid eller i helger, og uavhengig av om den er på hel- eller deltid. Dersom utdanningen er normert til mer enn tre måneder, vil vilkårene i dette unntaket ikke være oppfylte.

Det stilles ikke krav om redusert studieprogresjon.

Dersom utdanningen tas på deltid kan utdanningen strekke seg lenger enn tre måneder, forutsatt at den samlede tiden som går med til utdanning maksimalt tilsvarer tre måneders utdanning på heltid.

Forskrift om dagpenger §4-3 andre ledd bokstav c andre ledd. 

Enhver deleksamen som del av et lengre utdanningsløp og anses ikke å være en selvstendig enhet. Dette gjelder selv om den enkelte stønadsmottaker for eksempel kun ønsker å ta forberedende prøver, spesialfag, semesteremne eller annet delfag som inngår i en utdanning. Regelen gjelder også uavhengig av om vedkommende er privatist, leser på egen hånd uten å følge undervisning, eller tidligere har tatt samme eksamen.

Det er det enkelte læresteds vurdering av utdanningsløpet fram til en grad, som er avgjørende for å bestemme lengden på utdanningen. Selv om den enkelte student kun ønsker å ta et lite delfag, f.eks. et kurs som gir 10 studiepoeng uten å fullføre hele utdanningsløpet, kan det ikke godkjennes som kortvarig utdanning.

2.3.1.     Eksempler

[Endret 6/16]

Forberedende prøver anses ikke å ha selvstendig status som egen utdanning.

Fag som  inngår som en del av Bachelor- eller Masterutdanning kan heller ikke regnes som deltidskurs på dagtid, da dette regnes som del av et større utdanningsløp.

Ordinær videregående skole på dagtid anses å være et treårig utdanningsløp.

Delfag ved videregående skole anses ikke som selvstendig enhet, og kan derfor ikke godkjennes som kortvarig utdanning på fulltid. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende er privatist eller ikke, eller om vedkommende tidligere har vært oppe til deleksamen.

Selvstendige moduler (yrkesfaglig opplæring) innenfor videregående skole-systemet som gir formell kompetanse, kan etter en skjønnsmessig vurdering godkjennes som kortvarig utdanning, dersom modulen som helhet er påbegynt og avsluttet innenfor et tidsrom på 3 måneder.

Andre eksempler på kortvarig kurs som kan godtas dersom ovennevnte vilkår er oppfylt:

• Førerkortkurs
• Sikkerhetskurs
• Sveisekurs

2.3.2.     Kortvarige kurs ved bedrift

Kortvarige kurs ved en bedrift (opplæring og evt. hospitering som til sammen varer inntil tre måneder) kan etter en konkret vurdering av kursets innhold godtas dersom de øvrige vilkår for rett til dagpenger under utdanning er oppfylt.

Kurs som gir generell kompetanse og styrker deltakernes muligheter på arbeidsmarkedet for øvrig, bør kunne godtas. Kurs som gir ren bedriftsrettet kompetanse, må anses å være bedriftens ansvar. Retten til dagpenger bortfaller imidlertid ved hospitering/praksis på arbeidsplass.

2.4.  Utdanning gjennomført med kortvarige (bolkvise) perioder på fulltid

Opphevet fra 01.07.2016.

2.5.   Deltaking i godkjent opplæring i norsk og samfunnskunnskap på fulltid i inntil ett år

[Endret 3/14, 5/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd, bokstav d.

2.5.1. Norsk og samfunnskunnskap

[2/15]

Alle kommuner tilbyr voksenopplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere over 16 år. Enkelte innvandrere har plikt til å delta på slik opplæring, men alle voksne innvandrere har anledning til å delta. De som ikke har plikt til å delta må dekke kostnadene selv.

Når voksenopplæringen følger forskrift av  19.04.2012 nummer 358 kan den forenes med rett til dagpenger i inntil ett år. Det har ikke betydning for retten til dagpenger om man dekker kostnadene til slik opplæring selv.

Grensen på ett år gjelder uavhengig av antallet undervisningstimer i uken, og perioden kan deles opp i bolker. Opphold mellom bolkene teller ikke med, slik at norskopplæringen kan strekke seg ut over ett år.

2.5.2. Grunnskoleopplæring for voksne

Den som ikke har fullført grunnskole i Norge eller utlandet, kan delta på voksenopplæring i norsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og IKT tilsvarende grunnskoletrinnene 1. til 7. klasse. Denne opplæringen kvalifiserer til inntak på eksamensrettet grunnskole, altså grunnskole tilsvarende ungdomsskole.

Voksenopplæring 1-7. trinn kan forenes med rett til dagpenger på samme måte og på samme vilkår som voksenopplæring i dette rundskrivets punkt 2.5.1.

2.5.3. Avgrensning og presisering

[Endret 5/16]

Annen norskopplæring, eksamensrettet grunnskole (tilsvarende 8. til 10. trinn), universitetsstudier i språk og samfunnskunnskap, og andre undervisningsopplegg fra studieforbund og private utdanningsinstitusjoner, enten det gir karakterer, studiepoeng eller andre kompetansebeviser, kan ikke forenes med rett til dagpenger etter Forskrift om dagpenger § 4-3 fjerde ledd, bokstav d.

Det presiseres at deltakelse opplæring som nevnt i punktene 2.5.1 og 2.5.2 ikke fritar medlemmet fra å være aktiv jobbsøker.

Forlengelse av perioden utover ett år

[Tilføyd 6/16]

Fra 1.7.16 kan NAV når særlige grunner foreligger, forlenge perioden utover ett år for å fullføre slik påbegynt opplæring. Det må da søkes på nytt. Med særlige grunner menes for eksempel:

• helsemessige årsaker
• utdanningen er lagt opp til å ta mer enn et år

2.6.  Deltakere i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere

[Endret 5/16]

Forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd, bokstav e.

Deltakere i introduksjonsprogram etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kan beholde retten til dagpenger etter vanlige regler så lenge de er omfattet av introduksjonsordningen. 

3.   Eksempler

3.1.  Å ta opp igjen enkeltfag på videregående skole

[Endret 5/16]

En stønadssøker som ønsker å ta opp igjen enkeltfag på videregående skole for å forbedre karakteren, vil som hovedregel bare kunne beholde dagpengene dersom vedkommende deltar i et konkret undervisningstilbud fra lærestedets side forutsatt at det er tilrettelagt som kveldsundervisning for personer i fullt arbeid med eventuelt inntil ti dager med undervisning på dagtid. Hvis man studerer som privatist, se presiseringer i punkt 3.2. .

Ved enkeltstående fag av svært begrenset omfang kan det etter en konkret skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle legges til grunn at vedkommende bare leser, dvs. er under utdanning i en begrenset periode før eksamen, for eksempel en til  to måneder. I slike tilfeller kan resultatet bli at det etter en konkret, skjønnsmessig vurdering, ikke vil være grunnlag for å stanse dagpengene for et helt skoleår.

3.2.   Fjernstudenter/deltakere i desentralisert undervisning og privatister som følger et organisert undervisningstilbud

[Endret 5/16]

Fjernstudier.

Se også avsnitt 2.2.2

Dersom fjernstudiet er lagt opp med maksimum 50 prosent studieprogresjon i forhold til ordinære heltidsstudenter og er tilpasset fulltidsarbeidende, kan det etter en konkret vurdering la seg kombinere med rett til dagpenger. I disse tilfelle kan NAV godkjenne deltagelse  på inntil 10  dager med undervisning/opplæring  på dagtid, forutsatt at dagpengesøkeren er villig til å avbryte disse aktivitetene dersom vedkommende får tilbud om arbeid., og deltakelsen er ikke er til hinder for jobbsøking.  Se også unntak for stønadssøkere som har blitt helt ledige fra fulltidsarbeid og har påbegynt utdanningen senest seks måneder før ledigheten inntrådte.

Dette innebærer at en stønadsmottaker kan beholde retten til dagpenger dersom vedkommende f.eks. tar et høyskolefag på kveldstid, og undervisningen er lagt opp med dobbelt så mange semestre som vanlig, spesielt tilrettelagt for personer som er i fullt arbeid på dagtid.

3.3.   Student/skoleelev som mister arbeid

En student/skoleelev som arbeider ved siden av studiene og som mister arbeidet sitt, må velge om han vil være student på heltid uten rett til dagpenger, eller arbeidsledig med rett til dagpenger uten adgang til å studere. Unntaket er i de tilfeller hvor studiet eksplisitt fra lærestedets side er lagt opp som utdanning utenfor normal arbeidstid og lar seg forene med fulltids arbeid.

3.4.  Doktorgradskandidater

[Endret 5/16]

En doktorgradskandidat som etter utløpet av stipendiatperioden melder seg ved NAV-kontoret som arbeids- og stønadssøker, skal ha utdelt "Orientering til doktorgradskandidater".

Doktorgradskandidater anses å være under utdanning så lenge de fortsatt arbeider med sin doktoravhandling, selv om dette skjer i helger eller utenfor vanlig arbeidstid, og fyller derfor som hovedregel ikke vilkårene for rett til dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-6.

Når arbeidet med doktoravhandlingen ikke er fullført innenfor stipendperioden, kan kandidatene være uten inntekt, men samtidig fortsatt være opptatt med avhandlingen. Dermed vil de ikke uten videre anses som reelle arbeidssøkere. Etter klar praksis anses de som fortsatt arbeider med doktorgradsavhandlingen, for å være under utdanning.

Utdanningen er langvarig og kandidaten følger som regel ikke undervisning. Veiledning til doktorgradskandidater anses ikke som undervisning. Dette tilsier at arbeidet med en doktoravhandling vanligvis ikke vil omfattes av unntaksreglene. Det presiseres at det likevel må gjøres en konkret, individuell vurdering i hver enkelt sak om vilkårene for rett til dagpenger er tilstede, herunder at unntakene etter forskrift om dagpenger § 4-3 andre ledd blir vurdert.

Dersom søker anfører at arbeidet mot doktorgraden er avbrutt må reelt avbrudd dokumenteres slik som ved annen utdanning. Veileder ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen kan kontaktes for en bekreftelse på at veiledningen har opphørt. Veileder kan også bes om en vurdering av hvor mange måneders arbeid som gjenstår med avhandlingen. Dersom personen gjenopptar arbeidet med avhandlingen, må han/hun straks melde fra til NAV. Han/hun er fra dette tidspunktet ikke lenger berettiget til dagpenger med mindre utdanningen faller inn under unntaksbestemmelsene. Stønadssøkeren må gjøres oppmerksom på at dersom det i ettertid viser seg at det har blitt brukt mindre tid på fullføringen av avhandlingen enn hva NAV-kontoret anser for realistisk (jf. de opplysningene NAV-kontoret tidligere har innhentet fra veileder), kan det tenkes at det vil bli lagt til grunn at det har blitt arbeidet med avhandlingen mens han/hun mottok dagpenger.

En doktorgradskandidat kan imidlertid anses som reell arbeidssøker/ikke under utdanning etter at avhandlingen er innlevert og fram til to uker før første prøveforelesning avholdes. Tidligere ble doktorgradskandidater ansett å være reelle arbeidssøkere etter at avhandlingen ble innlevert og fram til seks uker før disputas. Antatt forberedelsesperiode settes til to uker før første prøveforelesning og fram til disputasen er avholdt. I dette tidsrommet (antatt forberedelsesperiode) anses doktorgradskandidaten å være under utdanning/ikke reell arbeidssøker.

Tidligere gjaldt det et krav om at disse måtte være tilgjengelige for arbeidsmarkedet i minst åtte uker for å få rett til dagpenger. Med virkning fra 04.05.2011 stilles det ikke lenger krav om dette.

3.5.   Lærlinger

Lærlinger som blir arbeidsledige eller permitterte ved lærebedriften, men fortsetter med teoriundervisning én dag pr uke, kan motta graderte dagpenger. Undervisningsdagen føres på meldekortet som full arbeidsdag, vanligvis 7,5 t. Dersom undervisningen er fordelt på flere dager, skal hver av disse dagene føres som fulle arbeidsdager.

Husk imidlertid at yrkesopplæringsnemnda, skolemyndighetene og NAV lokalt har et felles ansvar for å sørge for at permitterte eller oppsagte lærlinger får fullført sin utdanning, jf. rundskriv H-2/97 av 3.1.1997 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet. (Revidert og sendt til NAV lokalt i forbindelse med Reform 94). Se Opplæringslova.

Ved deltakelse i kurs etter Opplæringslova § 3-5 (tidligere kjent som §20-kurs)
regnes bare teorikurset som undervisning, da praksisen er et ordinært arbeidsforhold, ikke læretid. Dersom det i enkelte tilfeller er tilrettelagt kurs der praksisperioder er integrert i selve undervisningen, må imidlertid praksisen regnes som en del av undervisningen. Deltakere på slike teorikurs anses ikke som lærlinger, jf. ovenstående.

For deltakere vil dermed retten til dagpenger falle bort dersom de deltar på kurs på dagtid/fulltid som varer mer enn tre måneder. Dersom kurset er et AMO-kurs, vil deltakeren kunne beholde retten til dagpenger etter vanlige regler.

4.   Generelt

Praksisperioder, studieturer og ekskursjoner på dagtid regnes som undervisning på dagtid, slik at ovenstående regler også gjelder mht. vurdering av hvordan slike dager virker inn på retten til dagpenger.

I de tilfellene en utdanning er forenlig med å motta dagpenger, kan vilkårene for stønad som hovedregel anses som oppfylt også på eksamensdager. En som har fått godkjent dagpenger under utdanning utenfor normal arbeidstid, vil dermed beholde retten til dagpenger på eksamensdager, selv om eksamen er lagt til dagtid, så fremt de øvrige vilkårene er oppfylt.

Vedkommende kan imidlertid ikke begrense sin mobilitet ved tilbud om arbeid eller tiltak pga. eksamen. I slike tilfeller skal det fattes vedtak om tidsbegrenset bortfall.

Det skal fattes vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger til stønadsmottaker som i utgangspunktet tar utdanning som er forenlig med rett til dagpenger, men som takker nei til et konkret tilbud om arbeid, jf. folketrygdloven § 4-20.

Hvis stønadsmottakeren, etter å ha avslått tilbudet om arbeid/tiltak, avbryter utdanningen, skal det også fattes vedtak om tidsbegrenset bortfall.

En stønadsmottaker som takker nei til tilbud om arbeid/tiltak pga. utdanning som ikke er forenlig med retten til dagpenger, skal ha vedtak om avslag/stans i henhold til folketrygdloven § 4-6, dersom han fortsetter i utdanningen. I dette tilfellet må det også vurderes om det foreligger en misbrukssak. 

4.1.  Avklaring mht status som student/skoleelev og status som reell arbeidssøker

Et semester likestilles med et skolehalvår.
Studiestart likestilles med skolestart.
Student likestilles med skoleelev.

Det aktuelle lærestedets offisielle start- og sluttdato for semesteret regnes som dato for studiestart og studieslutt. Hvis studenten ikke har dokumentert avsluttende eksamen for utdanningen, eller har sluttet/avbrutt studiet, skal vedkommende anses som student og ikke reell arbeidssøker. Dagpenger ytes ikke innenfor semesteret, selv om stønadssøkeren selv anser seg som tilgjengelig for arbeidsmarkedet og ferdig med studier for semesteret.

Ved utsatt eksamen eller tilleggseksamen, dersom denne finner sted senere enn offisiell sluttdato, er siste eksamensdag (også muntlig) å anse som sluttdato for semesteret.

Ved dokumentert avlagt avsluttende eksamen for studiet i sin helhet, uavhengig av om denne er muntlig eller skriftlig, er vedkommendes siste eksamensdag å anse som sluttdato for semesteret. Vedkommende er å anse som reell arbeidssøker og har rett til dagpenger fom. dagen etter denne datoen dersom han/hun fyller øvrige vilkår for rett til dagpenger.

Dersom en student slutter/avbryter studiet og dokumenterer dette, er tidspunktet for avbruddet å anse som sluttdato. Vedkommende er å anse som reell arbeidssøker fom. dagen etter avbruddet.

Dersom start/sluttdato ikke kan dokumenteres, må man legge det mest sannsynlige start- eller sluttdatoen til grunn.

4.2.   Dagpenger i ferien - krav om åtte ukers disponibilitet

Studenter har ikke rett til dagpenger i ferier i løpet av lærestedets offisielle semester. Det samme gjelder for kortvarige ferier mellom to semestre. I kortvarige ferier, f.eks. vinter-, påske-, pinse-, høst- og juleferie, kan dagpenger således ikke innvilges.

I langvarige ferier mellom to semestre kan studenter anses som reelle arbeidssøkere, dersom de er villige til å arbeide og er disponible for arbeidsmarkedet full tid i minst åtte uker. Åtteukers-perioden behøver ikke være sammenhengende, men må finne sted mellom lærestedets offisielle slutt- og startdato for semesteret. Dette innebærer at en skal ta utgangspunkt i lærestedets offisielle slutt- og startdato når en vurderer kravet til åtte ukers tilgjengelighet.

Dette gjelder likevel ikke dersom studenten henvender seg til NAV lokalt senere enn lærestedets offisielle sluttdato for semesteret. I slike tilfeller skal en ta utgangspunkt i henvendelsesdatoen.

Dersom studenten henvender seg til NAV lokalt senere enn lærestedets offisielle sluttdato fordi vedkommende har vært i arbeid, skal en likevel ta utgangspunkt i lærestedets offisielle slutt- og startdato, eller dato for påbegynt arbeid, dersom denne er senere enn den offisielle sluttdato.

Ukjent varighet på semestrene

[Tilføyd 4/14]

Det er ikke alle læresteder som har klare start- og sluttdatoer på semestrene, så det kan unntaksvis oppstå tvil om når vårsemesteret er avsluttet, og når høstsemesteret påbegynnes. I slike tilfeller må man gjøre en konkret vurdering, med utgangspunkt i siste eksamensdato om våren, siste forelesning i vårsemesteret, og første forelesning i høstsemesteret.

Dagpenger kan som hovedregel ikke kombineres med studier. Hvis det søkes om dagpenger før 15. juni i et vårsemester hvor dagpengesøkeren er oppmeldt ved et lærested, må det stilles strengere krav til dokumentasjonen på at dagpengesøkeren ikke er i en studiesituasjon. Eksempler på gyldig dokumentasjon, kan være bekreftelse fra lærestedet om at det ikke er flere undervisnings- eller eksamensaktiviteter i vårsemesteret, og at det ikke påregnes selvstudium.

Skoleelever under 18 år skal ha minst to ukers sommerferie i henhold til arbeidsmiljøloven § 39. Dette innebærer at skoleelever under 18 år må ha minst ti uker fri mellom semestrenes slutt- og startdato for å fylle vilkårene ovenfor.

Eksempel

Studenten melder seg som arbeids- og stønadssøker etter å ha arbeidet i tre uker etter lærestedets sluttdato. Fem uker gjenstår til lærestedets offisielle startdato. Åtteukers-kravet er oppfylt.

Se forøvrig pkt. 4.1 vedrørende utsatt eksamen, avlagt avsluttende eksamen og avbrudd i studiet.

.

4.3.   AMO (Arbeidsmarkedsopplæring)-deltakere

Deltakere på arbeidsmarkedskurs skal anses som reelle arbeidssøkere under hele kursperioden. Kursdeltaker som søker om dagpenger i kursstedets ferie, vil derfor ha rett til dagpenger, dersom de øvrige vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt. Vilkåret om tilgjengelighet for arbeidsmarkedet i minst åtte uker gjelder ikke for disse, i og med at de anses som reelle arbeidssøkere i hele kursperioden.

  

Etablering av egen virksomhet

 Innhold:

1.     Formål og målgruppe 
2.     Dagpenger under etablering 
3.     Vilkår 
3.1.  Krav til den enkelte 
3.2.  Krav til virksomheten 
4.     Næringsfaglig vurdering 
4.1.   Innhenting av vurderingen 
4.2.   Nærmere om vurderingen 
5.      Saksbehandling 
5.1.   Behandling av søknad 
5.2.   Firmaregistrering 
5.3.   Vedtak 
6.      Når søknaden er innvilget 
7.      Nærmere om fasene 
7.1.   Utviklingsfasen 
7.2.   Oppstartsfasen 
8.      Stans - gjenopptak - graderte ytelser 
8.1.   Stans av ytelser under etablering 
8.2.   Gjenopptak – dagpenger 
8.3.   Graderte ytelser etter fullført etablering 

 

1.   Formål og målgruppe

[Endret 2/16]

Dagpenger under arbeidsløshet har som formål å sikre inntekt midlertidig som følge av tap av arbeid, og samtidig oppfordre til å komme raskt tilbake i arbeid. Det er derfor et generelt vilkår for rett til dagpenger at brukeren må være reell arbeidssøker, dvs aktivt arbeidssøkende, villig og i stand til å ta ethvert arbeid hvor som helst i landet, jf ftrl § 4-5. Adgangen til å motta dagpenger under etablering innebærer at det i en periode gis et unntak fra vilkåret om å være reell arbeidssøker.

Hensikten med dagpenger under etablering er å gi en økonomisk sikring i en begrenset periode til dagpengemottakere som ønsker å starte egen virksomhet.

I henhold til ftrl § 4-6 tredje ledd kan det etter søknad innvilges dagpenger under etablering til en bruker som «mottar dagpenger». I forarbeidene til folketrygdloven § 4-6 er det forutsatt at dagpengemottakeren selv skal vurdere om og når han eller hun ønsker å benytte seg av ordningen med dagpenger under etablering. Det er således tilstrekkelig at selve søknaden om dagpenger er innvilget.

Dersom dagpengemottakeren fyller vilkårene i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 5-1, herunder vilkåret om at etableringen antas å føre til at brukeren blir selvforsørget, har han/hun rett til dagpenger under etablering. Dette gjelder selv om det er grunn til å anta at vedkommende raskt ville kunne skaffe seg annet arbeid.

 

2.   Dagpenger under etablering

[Endret 6/16]

Se forskrift om dagpenger kap. 5.

a)     Ytelsen kan innvilges for to faser i etableringsforløpet - en utviklingsfase på inntil  åtte måneder og en oppstartfase på inntil  fire måneder.

b)     Arbeidet tid og/eller inntekt fra etableringen fører ikke til reduksjon i dagpengene. Arbeid utenom etableringen fører til gradering etter vanlige regler for dagpenger.

c)     Rett til dagpenger under etablering foreligger bare for den delen av etableringsperioden som ligger innenfor dagpengeperiodens maksimale lengde (104/52 uker). Ved eventuell innvilgelse av ytterligere en dagpengeperiode, kan dagpenger under etablering gjenopptas.

d)     Dagpenger under etablering kan ikke innvilges til helt eller delvis permitterte. Delvis sysselsatte som har fått innvilget dagpenger under etablering og som deretter blir permittert fra sin deltidsstilling, vil likevel kunne beholde dagpengene under etablering i permitteringsperioden. Se rundskriv til folketrygdloven § 4-3 punkt 2 om fastsetting av vanlig arbeidstid, samt rundskriv til § 4-13 om gradering.

e)     Dagpenger under etablering kan ikke innvilges til personer som mottar dagpenger som forskutterte lønnsgarantimidler. Dette fordi mottakere av forskutterte lønnsgarantimidler (utbetalt som dagpenger) ikke er i målgruppen for å kunne beholde dagpenger under etablering. Mottakere av forskutterte lønnsgarantimidler mottar ikke ordinære dagpenger. Forskutterte lønnsgarantimidler i form av dagpenger innberettes som lønn og regnes med i kravet til minsteinntekt ved senere krav om dagpenger. Forskutterte lønnsgarantimidler i form av dagpenger går heller ikke til forbruk av ordinær stønadsperiode med rett til dagpenger. Se for øvrig rundskriv om forskutterte lønnsgarantimidler/dagpenger ved konkurs.

3.   Vilkår

3.1.    Krav til den enkelte

a)     Etableringen må forutsette at stønadsmottakeren blir helt selvforsørget. Dagpenger under etablering kan bare innvilges på grunnlag av særskilt søknad.

b)     Det må søkes for hver enkelt fase og før fasene begynner.

c)     Næringsfaglig vurdering må innhentes fra faglig kompetent instans som er godkjent av NAV.

d)     Dersom flere personer ønsker å etablere en ny virksomhet sammen, må den eller de av etablererne som mottar dagpenger, tilsammen ha en eierandel i virksomheten på over 50 prosent.

e)     Dagpenger under etablering kan ikke innvilges til den som er blitt selvforskyldt ledig i de siste  seks måneder før søknad fremmes.

f)      Det er et krav om at vedkommende må være reell arbeidssøker fram til vedtaket er fattet.

g)     Også de som har en mislykket etablering bak seg i samme stønadsperiode, kan innvilges stønad under etablering av ny virksomhet.

 

3.2.     Krav til virksomheten

a)     Virksomheten må være ny, etableres for stønadsmottakerens regning, og drives i hans navn. 

Det å overta allerede eksisterende virksomhet er ikke etablering av ny virksomhet, og faller ikke inn under ordningen.

Dato for registrering av firmaet er ikke avgjørende for om virksomheten kan anses for ny.

I vurderingen av om den konkrete etableringen gjelder ny virksomhet, vil kriteriene forberedelses-, innarbeidings- og investeringsbehov gi veiledning.

Ordningen gjelder heller ikke for nyetablering av virksomhet som er gått konkurs.

3.2.1.  Provisjonsbasert salgsvirksomhet
Provisjonsbasert virksomhet er ikke ny virksomhet, selv om selgeren oppretter eget kontor og driver virksomheten i eget navn. En slik virksomhet blir derfor å betrakte som en utvidelse av en allerede eksisterende virksomhet.

3.2.2.  Franchisevirksomhet
I de tilfeller hvor det dreier seg om utleie av firma- og/eller produktsymboler, kan virksomheten anses som en ny etablering selv om firma- og produktsymbolene har eksistert lenge.

b)     Virksomheten skal etableres og drives i Norge.  

c)     Virksomheten må være registrert i de nødvendige offentlige registre. Dette må dokumenteres før andre fase (oppstartsfasen).   

4.   Næringsfaglig vurdering

4.1.   Innhenting av vurderingen

Søkeren må selv innhente en næringsfaglig vurdering av etableringsplanene. Utgifter i denne forbindelse dekkes ikke av NAV, jfr. forskrift om dagpenger § 5-1 tredje ledd .

For dem som mottar etablererstipend eller annet offentlig etablerertilskudd, kan vurderingen som lå til grunn for dette vedtaket, erstatte den næringsfaglig vurderingen.

NAV bør bistå i kontakten med kommunen/fylkeskommunen dersom det er ønskelig, og dersom NAV har kapasitet. NAV bør også være behjelpelig med å opplyse hvor man kan henvende seg for å få en næringsfaglig vurdering.

Næringsfaglig vurdering bør fortrinnsvis foretas av kommunen eller fylkeskommunen hvor virksomheten etableres, og ikke der etablereren er bosatt.

I de fylkene der fylkeskommune eller kommune ikke tilbyr næringsfaglig vurdering, har Arbeids- og velferdsdirektoratet besluttet at det enkelte fylke selv kan forhåndsgodkjenne hvilken annen faglig kompetent instans som skal gjøre den næringsfaglige vurderingen i fylket. Ettersom søkeren selv dekker utgiftene til innhentingen, understrekes det at en slik forhåndsgodkjenning av annen instans ikke er omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser.

4.2.   Nærmere om vurderingen

[Endret 6/16]

En næringsfaglig vurdering bør inneholde:

• Vurdering og konklusjon om prosjektet antas å gjøre søkeren selvforsørgende.
• Vurdering og konklusjon mht. om det aktuelle prosjektet forutsetter både en utviklings- og oppstartsfase, og hvor lange de ulike fasene bør være.

Skjema NAV 04-06.10 "Næringsfaglig vurdering av etableringsplaner".

5.   Saksbehandling

5.1.  Behandling av søknad

[Endret 6/16]

NAV skal vurdere:

a)     Kravet til selvforsørgelse:

b)     I dette ligger en helhetsvurdering hvor en tar hensyn til den næringsfaglige vurderingen, kvalifikasjoner og helsemessige forhold. Slik vurdering skal foretas både ved søknad om utviklingsfase og oppstartsfase, med eller uten forutgående utviklingsfase. Behovet for utviklings- og oppstartsfase, og varigheten av fasen(e).

c)     Budsjett med kostnads- og inntjeningsoverslag.

NAV skal orientere om mulighetene for å søke om etablererstipend fra fylkeskommunen.

For de som mottar etablererstipend, skal fylkeskommunen ved tildeling av stipendet fastsette en utviklingsfase. Denne vil vanligvis ikke overskride åtte måneder. Som hovedregel skal NAV legge denne utviklingsfasen til grunn og gi dagpenger  så lenge den varer, men likevel ikke lenger enn åtte måneder.

NAV plikter å følge opp etablereren i løpet av etableringsfasene. Hyppigheten av oppfølgningen vil være avhengig av behov og skal avtales på forhånd.

NAV skal kontrollere at virksomheten er registrert i de obligatoriske offentlige registre som er aktuelle for virksomheten. De skal også kontrollere at etablereren ikke er ilagt konkurskarantene, se punkt 3.2.

Fra og med 01.07.2016 er utviklingsfasen utvidet til åtte måneder og oppstartsfasen til 4 måneder. Dagpengemottakere som per 01.07.2016 mottar dagpenger under etablering, kan etter søknad få utvidet perioden med inntil 2 måneder i en utviklingsfase og med inntil 1 måned i en oppstartsfase. Det er en forutsetning for slik utvidelse at det søkes før utløpet av henholdsvis utviklings- eller oppstartsfasen. Se forskrift om endring av dagpengeforskriften punkt II andre ledd.

5.2.   Firmaregistrering

Registrering i foretaksregisteret er etter foretaksregisterloven § 2-1 obligatorisk for bl.a. aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og enkeltmannsforetak som driver varehandel. Disse foretakene skal meldes til registeret før oppstartsfasen tar til.

Melding om registrering i enhetsregisteret kan i de fleste tilfeller erstatte registrering i andre offentlige registre, bl.a. foretaksregisteret. Det forutsettes at det krysses av på registreringsskjemaet at selskapet skal registreres i foretaksregisteret. En slik avkryssing vil føre til at opplysningene videresendes til foretaksregisteret, evt. andre offentlige registre hvor virksomheten skal være registrert.

Personer som er ilagt konkurskarantene har for et visst tidsrom ikke lov til å stifte aksjeselskap, jf. konkursloven § 142. (Bestemmelsen omhandler også visse andre selskapstyper som ikke antas å være aktuelle). De skal være registrert i et landsomfattende konkursregister som er et av Brønnøysund-registrene.

5.3.   Vedtak

Når søknaden er behandlet skal det fattes vedtak. Vedkommende skal ha skriftlig svar sammen med informasjon om klageadgangen.

Blir søknaden innvilget, skal det framgå i vedtaket hvor lang tid som forutsettes brukt til den aktuelle fasen. I vedtaket skal det også opplyses om siste dato med rett til dagpenger for den aktuelle etableringsfasen. Fasen anses som påbegynt fra vedtaksdato.

For vedtakene brukes blankettene NAV 04-06.08 og NAV 04-06.09.

6.   Når søknaden er innvilget

De vanlige reglene om meldeplikt/opplysningsplikt gjelder også under etablering.

Det er ikke krav om at vedkommende skal ta imot tilbud om arbeid eller arbeidsrettet tiltak i perioden det er innvilget for.

Den som mottar dagpenger under etablering, har samme plikt som øvrige dagpengemottakere til å møte til konferanse med NAV etter innkalling, se folketrygdloven § 4-20 første ledd bokstav e.

NAV plikter å følge opp etablereren ved en eller flere innkallinger i løpet av etableringsfasene. Ved et tidsbegrenset bortfall, løper den gitte etableringsperioden på samme måte som stønadsperioden.

Meldekortet skal gi opplysning om:

a)     Arbeid som ikke er knyttet til etableringen:
Slikt arbeid fører ikke til forlengelse av fasen, men kan føre til gradering eller evt. bortfall av dagpenger under etablering.

b)     Sykdom og ferie:
Disse forholdene fører ikke til forlengelse av fasen, men medfører at dagpengene bortfaller.

c)     Opphold i utlandet:
Den som mottar dagpenger under etablering kan etter søknad unntas fra kravet etter folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge, jf. dagpengeforskriften § 1-3. Slik godkjenning må foreligge før utenlandsoppholdet finner sted.

Det er en forutsetning for godkjenning at NAV anser oppholdet hensiktsmessig på grunn av etableringsprosessen. Oppholdet skal ikke vare lenger enn hva NAV anser hensiktsmessig.

7.   Nærmere om fasene

7.1.  Utviklingsfasen

[Endret 6/16]

Aktivitet som utøves før etablering finner sted og produksjon av varer/tjenester igangsettes, vil høre under utviklingsfasen, eksempelvis:

a) Utarbeiding av selve ideen, oppfinnelsen eller tjenesten som virksomheten baseres på,

b) Praktisk forberedende arbeid, f.eks. markedsundersøkelse, ordning av formaliteter (registrering av firma, søknad om bevilling osv.), anskaffelse av startkapital, kjøp/leie av lokaler og driftsmidler, og

c) Skolering for å kunne drive virksomheten, f.eks. innen regnskapsførsel, markedsføring og salg.

Utviklingsfasen starter den dato det fattes vedtak om innvilgelse og opphører når virksomheten er klar til oppstart. Utviklingsfasen kan ikke vare lenger enn åtte måneder.

Utviklingsfasen fastsettes for en kortere periode dersom det ikke anses å være behov for seks måneder i det konkrete tilfelle.

Et nytt sluttidspunkt for utviklingsfasen kan vurderes dersom det viser seg at etablereren har behov for en noe lenger utviklingsfase før oppstart. Forutsetningen er at dette anses hensiktsmessig og nødvendig. Utviklingsfasens totale lengde må imidlertid ikke overstige åtte måneder.

Dersom det trengs lengre tid til utviklingsfasen enn åtte måneder, kan han/hun gå over på ordinære dagpenger hvis vilkårene ellers er oppfylt. Dette innebærer at personen må være reell arbeidssøker og ta i mot tilbud om arbeid eller tiltak. Tid som medgår til etableringen skal føres på meldekortene og føre til reduksjon av dagpengene.

7.2.   Oppstartsfasen

[Endret 6/16]

Etter søknad kan det gis dagpenger i en oppstartsfase i inntil fire måneder etter at virksomheten er etablert, dvs. etter at den vare- eller tjenesteyting som etableringen gjelder faktisk er kommet i gang.

Ytelsen kan også gis i en oppstartsfase ved etablering av virksomhet uten forutgående utviklingsfase, dersom utviklingsfase ikke anses nødvendig for etableringen. Uansett er fasen begrenset til fire måneder.

8.   Stans - gjenopptak - graderte ytelser

8.1.   Stans av ytelser under etablering

Dersom det er åpenbart at den påbegynte etableringen ikke lar seg gjennomføre, skal det fattes vedtak om at retten til ytelser under etablering opphører, jfr. forskrift om dagpenger § 5-1 fjerde ledd.

8.2.   Gjenopptak – dagpenger

Retten til å gjenoppta ordinære ytelser vil være avhengig av at etableringsforsøket oppgis og at vilkårene for dagpenger igjen er oppfylt. Se nærmere om gjenopptak av stønad i rundskrivet til folketrygdloven § 4-16.

8.3.   Graderte ytelser etter fullført etablering

Dersom virksomheten ikke gir medlemmet full sysselsetting når etableringen er fullført, skal det vurderes om medlemmet skal ha graderte ytelser.

Arbeidssøker som fyller vilkårene til fortsatt dagpenger, vil kunne ha krav på graderte dagpenger i henhold til folketrygdloven § 4-13. Vedkommende må være reell arbeidssøker til fulltidsarbeid og være villig til å oppgi sin virksomhet dersom fast fulltidsarbeid kan skaffes. Alle lønnede og ulønnede timer i virksomheten må føres opp på meldekortet. Dessuten må eventuelle arbeidstimer utenfor virksomheten føres.

 

Ulønnet arbeid

 Innhold:

1.     Hovedregel 
2.     Unntak og vurderingstilfeller 
2.1.  Hobbypreget arbeid 
2.2.  Lønnede og ulønnede verv 
2.3.  Idrettsaktiviteter 
2.4.  Kunstnerisk arbeid 
2.5.  Frivillighetsarbeid 
2.6.  Arbeid pålagt etter sosialtjenesteloven 
3.     Eksempler på arbeid hvor timer skal føres på meldekortet

1.   Hovedregel

Ulønnet arbeid skal som hovedregel føres på meldekortet og føre til reduksjon i utbetaling av dagpenger, se folketrygdloven § 4-13 med rundskriv. Hvis en stønadsmottaker utfører arbeid som til vanlig er lønnet, kan han/hun ikke frasi seg lønn og motta dagpenger isteden.

Retten til dagpenger faller bort når stønadsmottaker har krav på lønn.

Hvordan arbeid av ulik art skal føres på meldekortet er behandlet i rundskrivet til § 4-8, se under kapittelet «Hva skal føres på meldekortet». Der behandles også presiseringer som har betydning for forståelsen av om arbeid er ulønnet eller ikke.

2.   Unntak og vurderingstilfeller

2.1.  Hobbypreget arbeid

Timer i arbeid som er av hobbypreget karakter, skal ikke føres på meldekortet.

Det er en forutsetning at arbeidet ikke er lønnet, og at stønadsmottakeren er villig til å avbryte arbeidet straks vedkommende får tilbud om arbeid eller deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Arbeidet må heller ikke være til hinder for å møte til intervju hos arbeidsgiver eller møte på NAV.

2.2.   Lønnede og ulønnede verv

Det å ha ulønnede verv, må som hovedregel anses å være forenlig med retten til dagpenger, såfremt disse ikke er til hinder for å motta fulltidsarbeid.

Dersom vervet normalt er lønnet regnes det som arbeid, og skal føres på meldekortet. Deltakelse i offentlige styrer og utvalg er lønnet og skal regnes som inntektsgivende arbeid.

Dersom vervet skal regnes som arbeid skal også tiden som går med til forberedelse føres på meldekortet, se rundskriv til folketrygdloven § 4-8.

2.3.   Idrettsaktiviteter

Idrett som ulønnet hobby/fritidsaktivitet, må anses å være forenlig med rett til dagpenger, såfremt virksomheten ikke er til hinder for å ta fulltidsarbeid. Se også rundskrivet til § 4-5 om reell arbeidssøker og kontraktsbundne idrettsutøvere.

2.4.  Kunstnerisk arbeid

Ulønnet kunstnerisk virksomhet på amatørbasis, må anses å være forenlig med retten til dagpenger, såfremt virksomheten ikke er til hinder for å ta fulltidsarbeid.

Den tid kunstnere bruker på følgende ansees som arbeid, og skal føres på meldekortet:

• skriving av artikler
• produksjon for utgivelse, salg eller utstilling
• øving til yrket/faget sitt (f.eks øvelsesspilling på instrument)
• andre forberedelser, øving og liknende

Se også punkt om profesjonelt kunstnerisk arbeid i rundskrivet til § 4-8.

2.5.  Frivillighetsarbeid

Frivillighetsoppdrag må være ulønnet.

Arbeidssøker må være villig til straks å avbryte frivillighetsoppdraget dersom dette er til hinder for å akseptere tilbud om arbeid eller deltakelse i arbeidsrettet tiltak.

Frivillighetsoppdrag behøver ikke nødvendigvis være formidlet gjennom frivillighetssentralen, men arbeidstiden må begrenses til maksimalt fire dagsverk per uke for den enkelte arbeidssøker, slik at vedkommende også kan være aktiv i søking etter arbeid.

Frivillighetsarbeidet må ikke omfatte oppdrag knyttet til inntektsgivende virksomhet som frivillige organisasjoner og liknende driver i konkurranse med regulær næringsvirksomhet.

Eksempler på arbeid som kan godkjennes og ikke føres på meldekortet er:

• arbeid for funksjonshemmede og eldre
• hjelp til tilfeldig rengjøring, innkjøp, vedhogging, hagearbeid o.l., som ellers normalt utføres uten hjelp utenfra.
• sosiale tjenester for eldre og funksjonshemmede for å bedre deres livskvalitet
• høytlesning for blinde og svaksynte, ledsager ved turgåing o.l.

Besøkstjeneste o.l. hos beboere i sykehjem og andre institusjoner, trygdeboliger og hos brukere av hjemmetjenestene.

Arbeid for humanitære organisasjoner, politiske partier, religiøse organisasjoner, idrettslag o.l., når det gjelder den type arbeid som normalt utføres av medlemmer og sympatisører uten godtgjøring.

Eksempler på dette kan være:

• bistand ved arrangementer, loppemarkeder, kakelotterier og annet loddsalg, ol.
• distribusjon av opplysningsmateriell, stå på stand, rengjøring av lokaler på dugnad, o.l.
• planlegge kampanjer, delta i debatter, skrive leserbrev o.l.

2.6.   Arbeid pålagt etter sosialtjenesteloven

Arbeid pålagt en sosialhjelpsmottaker som forutsetning for å få sosialhjelp, er ikke til hinder for vedkommendes disponibilitet som reell arbeidssøker. Det er ingen begrensninger med hensyn til type arbeid, om arbeidet vanligvis er lønnet eller ikke, eller hvem det utføres for.

3.   Eksempler på arbeid hvor timer skal føres på meldekortet

Følgende skal alltid føres på meldekortet:

• Arbeid som normalt utføres av egne lønnede ansatte, eller tjenester som normalt kjøpes av næringsdrivende
  • kioskdrift i regi av idrettslag, flyttebyråtjenester osv.
  • Arbeid som er ledd i næringsvirksomhet.
  • Arbeid for statlige, kommunale eller fylkeskommunale organer.
  • Deltakelse i offentlige styrer og utvalg er lønnet og skal regnes som inntektsgivende arbeid. Tiden som slikt arbeid medfører skal føres på meldekortet

 

Se mer om føring av timer på meldekortet i  rundskriv til folketrygdloven § 4-8 Meldeplikt og møteplikt.