Rundskriv

§ 4-5 Reelle arbeidssøkere

 

Sist endret 31.12.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf  overskriftene: 

8.2.12.1. Arbeidstakers ferie
8.2.12.2. Arbeidsledigs ferie

 

 

Innhold

1. Innledning 
1.1 Om vilkårene 
1.2. Om saksbehandlingen 
2. Vilkår om å være arbeidsfør 
2.1. Hovedregel om arbeidsførhet 
2.2. Sykdom 
2.3. Friskmelding til arbeidsformidling. 
2.4. Svangerskap, fødsel og omsorg 
3. Vilkår om å være villig til å ta ethvert arbeid 
3.1. Hovedregel om yrkesmessig mobilitet 
3.2. Unntak 
4. Vilkår om å være villig til å ta arbeid i hele landet 
4.1. Hovedregel om geografisk mobilitet 
4.2. Unntak   
5. Vilkår om å være villig til å ta både deltids- og fulltidsarbeid 
5.1. Hovedregel 
5.2. Unntak 
5.3. Arbeid på Svalbard 
6. Vilkår om å være villig til å delta på arbeidsmarkedstiltak 
6.1. Hovedregel 
7. Vilkår om å være aktiv arbeidssøker 
7.1. Hovedregel 
7.2. Stans grunnet manglende gjennomføring av avtalt aktivitet 
8 Vilkår om tilgjengelighet (disponibilitet) 
8.1 Generel om disponibilitet 
8.2 Konkrete vurderinger

 

 

1. Innledning

1.1 Om vilkårene

For å ha rett til dagpenger må dagpengesøkeren være reell arbeidssøker. Det er knyttet en rekke vilkår til det å være reell arbeidssøker, og alle vilkårene må i utgangspunktet være oppfylte.

Hovedvilkårene for å kunne anses som reell arbeidssøker er at man er

• arbeidsfør, se folketrygdloven § 4-5 første ledd andre punktum
• villig til å ta ethvert arbeid, se folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav a
• villig til å ta arbeid i hele landet, se folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav b
• villig til å ta både deltids- og fulltidsarbeid, se folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav c
• villig til å delta på arbeidsmarkedstiltak, se folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav d
• aktiv arbeidssøker, se forskrift om dagpenger § 4-1

Lovens ordlyd og formål tilsier at vilkårene tolkes strengt. Det er gjennom lang og fast praksis etablert en norm for hvor tilgjengelig (disponibel) medlemmet må være for arbeidsmarkedet og for NAV, for å kunne ansees som reell arbeidssøker. Dette behandles i rundskrivets punkt 8.

Det finnes enkelte viktige unntak. Høy alder, redusert helse og dokumentert omsorgsansvar er forhold som kan gi medlemmet rett til å bli ansett som reell arbeidssøker selv om han ikke er villig til eller i stand til å ta arbeid i hele landet eller uavhengig av om arbeidet er på hel- eller deltid. Disse unntakene behandles løpende under hvert vilkår.

Vilkåret om å være reell arbeidssøker gjør seg gjeldende både på søknadstidspunktet og under den løpende stønadsperioden. Medlemmet har ikke adgang til å sette generelle begrensninger for jobbsøkingen eller for sin tilgjengelighet uten at det foreligger rettmessige og rimelige grunner for dette. Slike begrensninger vil kunne føre til enten avslag på søknad, se folketrygdloven § 4-5, stans i løpende stønad, se folketrygdloven § 4-21 eller ileggelse av sanksjon, jf. folketrygdloven §§ 4-10 og 4-20.

1.2. Om saksbehandlingen

Hvis medlemmet har krysset nei på spørsmålene om han er reell arbeidssøker, må NAV gjøre en konkret vurdering av begrunnelsen som er oppgitt, jf. utredningsplikten i forvaltningsloven § 17. NAV skal ikke avslå søknaden før en nærmere forklaring fra medlemmet er innhentet og vurdert, eller medlemmet har latt være å svare innen rimelig tid.

2. Vilkår om å være arbeidsfør

2.1. Hovedregel om arbeidsførhet – folketrygdloven § 4-5 første ledd andre punktum

For å bli ansett som reell arbeidssøker må vedkommende være arbeidsfør. Medlemmet anses som arbeidsfør når han har en arbeidsevne som tilsvarer minst 50 prosent av fulltidsarbeid. Personer med gradert uføretrygd må ha en arbeidsevne på minst 30 prosent av fulltidsarbeid. Vær oppmerksom på at uføregrad og restarbeidsevne til sammen kan utgjøre mer enn 100 prosent.

Utgangspunktet for vurderingen er arbeidsmiljøloven § 10-4, som setter 40 timer som maksimal lovlig arbeidstid hver uke.

Reduksjon i arbeidsførhet skal dokumenteres, for eksempel av lege. Det skal angis

• hva slags type arbeid vedkommende ikke kan utføre og
• hvor mye arbeid vedkommende kan utføre

I tilfeller der NAV blir oppmerksom på avvikende legeerklæringer bør NAVs rådgivende lege konsulteres og denne vurderingen bør som hovedregel legges til grunn.

2.2. Sykdom

Dagpengemottaker som blir syk, har etter folketrygdloven § 8-49 rett til sykepenger fra og med første sykedag, forutsatt at det foreligger sykmelding fra lege. Egenmelding godtas ikke.

Beløpsmessig utgjør sykepenger det samme som dagpengene. Ved delvis sykmelding, se rundskrivet til folketrygdloven § 4-25 vedrørende rett til dagpenger ved reduserte folketrygdytelser.

2.3. Friskmelding til arbeidsformidling

Arbeidsledig som har vært sykmeldt og blitt friskmeldt til formidling, kan fortsatt få sykepenger i inntil 12 uker, jf. folketrygdloven § 8-5. Av friskmeldingen skal det fremgå om det er visse typer arbeid vedkommende ikke kan utføre.

Vilkåret for fortsatt sykepenger er at vedkommende melder seg som reell arbeidssøker innen 14 dager etter friskmeldingen, og at maksimumstiden for sykepenger (52 uker) ikke har løpt ut.

Sykepengene stanses når vedkommende begynner i arbeid eller avslår tilbud om arbeid.

Er vedkommende fortsatt arbeidsledig etter 12 uker, kan vedkommende søke, eventuelt gjenoppta, dagpenger på vanlig måte.

2.4. Svangerskap, fødsel og omsorg

2.4.1. Svangerskap

Med mindre det foreligger legeerklæring, anses gravide kvinner som arbeidsføre helt frem til fødselen. Se likevel nedenfor om samordning med foreldrepenger.

2.4.2. Fødsel

I en periode på seks uker etter fødselen er kvinnen vanligvis ikke å anse som arbeidsfør med mindre det godtgjøres ved legeattest at det er bedre for henne å være i arbeid. Arbeidstilsynet må i et slikt tilfelle gjøre unntak fra regelen om "tvungen" permisjon, se arbeidsmiljøloven § 12-4. I slike tilfeller må medlemmet dokumentere unntaket.

2.4.3. Foreldrepenger - folketrygdloven § 14-6 første og tredje ledd

Har medlemmet vært helt eller delvis ledig og mottatt dagpenger i seks av de siste ti månedene, er hun omfattet av reglene om foreldrepenger fra folketrygden.

NAV skal opplyse om retten til foreldrepenger, og at disse kan være høyere enn dagpengene. Fyller medlemmet kravene til begge ytelsene, kan hun velge den høyeste av dem.

2.4.4. Engangsstønad

Den som ikke fyller vilkårene for rett til fødselspenger, men får engangsstønad, kan gjenoppta stønadsforholdet fra og med uke syv, forutsatt at hun dokumenterer at hun har barnepass tilgjengelig.

2.4.5. Mors rett til dagpenger når far tar ut fedrekvote

Fra 01.07.14 er fedrekvoten redusert fra 14 til 10 uker, se folketrygdloven § 14-9. Dette gjelder for fødsler og omsorgsovertakelser ved adopsjon fra og med 1. juli 2014 og senere. Dersom moren melder seg som arbeids- og stønadssøker i perioden far har permisjon, vil hun ha rett til dagpenger på vanlige vilkår i denne perioden.

Det forutsettes imidlertid at hun i seks sammenhengende uker har mulighet for å stå tilmeldt som reell arbeidssøker og fylle vilkårene for rett til dagpenger. Dette innebærer at dersom hele fedrekvoten på 10 uker tas sammenhengende, må mor melde seg innen det er gått fire uker av fedrekvoten. Hun vil da ha rett til dagpenger fra den dagen hun melder seg og for de resterende seks ukene. Dersom kun seks uker av fedrekvoten tas sammenhengende, må moren melde seg fra første dag, stå tilmeldt og fylle vilkårene i hele perioden, altså seks uker.

Trygderetten har lagt til grunn at tilmeldingsperiode mens far tar ut fedrekvote kan ses i sammenheng med tilmelding etter utløpt permisjon/foreldrepenger, slik at man samlet sett kan fylle kravet til minst seks ukers tilmelding.

Mor vil også kunne ha rett til dagpenger selv om far tar ut graderte (ikke bolkevis) foreldrepermisjon. Forutsetningen er også her at mor står/kan stå tilmeldt som reell arbeidssøker i minst seks sammenhengende uker, og fyller de øvrige vilkårene for rett til dagpenger. Mor har ikke redusert arbeidstid de dagene far arbeider. Disse sakene må følges opp spesielt, og mor må gis veiledning om hvordan meldekortene skal føres i slike tilfeller.

3. Vilkår om å være villig til å ta ethvert arbeid

3.1. Hovedregel om yrkesmessig mobilitet – folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav a

Medlemmet må som hovedregel være villig og i stand til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane. Dette gjelder selv om lønnen er lavere enn det vedkommende har hatt tidligere.

Plikten til å ta ethvert arbeid innebærer at medlemmet må være villig til å ta arbeid også innenfor yrker som vedkommende ikke er utdannet til eller har tidligere arbeidserfaring fra. Det er arbeidsgiveren som vurderer om søkerens kvalifikasjoner er tilstrekkelige.

Er arbeidsgiveren bundet av tariffavtale, skal det tilbudte arbeidet være lønnet etter tariffen. Dette gjelder selv om arbeidssøkeren ikke selv er bundet av tariffavtalen, f.eks. der vedkommende ikke er fagorganisert.

Er arbeidsgiveren ikke bundet av tariffavtale, skal arbeidet være lønnet etter sedvane, det vil si i forhold til den lønnen som er vanlig for samme type arbeid i samme geografiske område.

3.2. Unntak

Visse typer arbeid er man likevel ikke pliktig å ta imot. Eksempler er:

• Arbeid som man ikke er fysisk eller psykisk skikket til, eksempelvis der det foreligger sykdom eller funksjonshemming som kun gjør seg gjeldende ved visse typer arbeid.
• Arbeid som utelukkende er provisjonsavlønnet.
• Arbeid som ikke oppfyller krav til arbeidsmiljø og sikkerhet.
• Arbeid som bryter med lovbestemt taushetsplikt, lojalitetsplikt og konkurranseklausuler. Merk at konkurranseklausuler kan være til hinder for å bli ansett som reell arbeidssøker, se nærmere nedenfor under punkt 8.2.5.3.
• Arbeid som av det andre grunner ville vært rimelig å avslutte uten at det medførte forlenget ventetid etter § 4-10.
• Arbeid som er lønnet dårligere enn tariff eller sedvane skulle tilsi, jf. ordlyden i § 4-5 første ledd bokstav a.

Se for øvrig rundskrivene til folketrygdloven §§ 4-10 og 4-20.

4. Vilkår om å være villig til å ta arbeid i hele landet

4.1. Hovedregel om geografisk mobilitet – folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav b

Hele landet anses som ett arbeidsmarked. For å ha rett til dagpenger må medlemmet på generelt grunnlag være villig til å flytte eller skaffe midlertidig bosted der arbeid finnes eller for å delta i arbeidsmarkedstiltak.

For å kunne ansees som reell arbeidssøker må man også være villig til å ta arbeid som medfører oppdrag i utlandet, forutsatt arbeidsforholdet reguleres av arbeidsmiljøloven.

4.2. Unntak - folketrygdloven § 4-5 andre ledd   

Det finnes flere unntak fra vilkåret om geografisk mobilitet, og unntakene er i hovedsak de samme som unntakene fra å være villig til å søke arbeid uavhengig av om det er på hel- eller deltid. Unntakene er derfor plassert nedenfor, sammen med unntakene i punkt 5.2 i dette rundskrivet.

5. Vilkår om å være villig til å ta både deltids- og fulltidsarbeid

5.1. Hovedregel – folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav c

Medlemmet må være villig til å søke og til å ta imot arbeid uavhengig av om det er på heltid og deltid. Den som uten rimelig grunn setter generelle begrensninger med hensyn til stillingsprosent, er ikke å anse som reell arbeidssøker. Stønadsmottaker kan heller ikke si opp eller takke nei til arbeid fordi arbeidet ikke har den stillingsprosenten som vedkommende ønsker seg.

5.2. Unntak – folketrygdloven § 4-5 andre ledd

5.2.1. Generelt om unntakene

Medlemmet kan være reell arbeidssøker selv om vedkommende bare søker deltidsarbeid eller bare ønsker arbeid innenfor et begrenset geografisk område, forutsatt at han godkjennes som lokal- og deltidsarbeidssøker. For å bli godkjent som lokal- og deltidsarbeidssøker må medlemmet fylle minst ett av vilkårene i folketrygdloven § 4-5 andre ledd.

Den som fyller vilkårene for å bli ansett som deltidsarbeidssøker kan reservere seg mot kvelds-, natt-, og helgearbeid. Den som fyller vilkårene for å bli ansett som lokalarbeidssøker er unntatt fra kravet om å flytte eller periodevis bo et annet sted enn i det vanlige hjemmet.

5.2.2. Reisetid som alltid må godtas

Selv om medlemmet er godkjent som lokal arbeidssøker må vedkommende likevel godta en reisetid som utgjør én time hver vei med offentlig kommunikasjonsmiddel mellom hjem og arbeidsplass. Venting under reisen, for eksempel mellom to offentlige kommunikasjonsmidler, regnes med i reisetiden. Gangtid bolig - kommunikasjonsmiddel og kommunikasjonsmiddel - arbeidsplass regnes ikke som reisetid.

Disponerer stønadssøkeren bil, alene eller sammen med andre, må vedkommende være villig til å benytte denne ved reise til og fra arbeidsstedet dersom det ikke er passende offentlig kommunikasjonsmiddel på strekningen. Tidsbruken skal da vurderes med utgangspunkt i avstand og transportforhold.

Vedkommende plikter selv å undersøke muligheten for annen skyss.

5.2.3. Unntak på grunn av alder

I henhold til lang forvaltningspraksis kan den som har fylt 60 år anses som reell arbeidssøker selv om vedkommende ikke er villig til å flytte, og uavhengig av om vedkommende bare søker hel- eller deltidsarbeid.

5.2.4 Unntak på grunn av tungtveiende sosiale hensyn knyttet til egen helse

Den som kan vise til tungtveiende sosiale hensyn knyttet til egen helse kan anses som reell arbeidssøker selv om vedkommende ikke er villig til å flytte, og uavhengig av om vedkommende bare søker hel- eller deltidsarbeid.

Forutsetningen er at lege eller annet helsepersonell som på helsefaglig grunnlag attesterer at medlemmet bør bli boende på samme sted eller ikke bør arbeide full tid på grunn av redusert fysisk eller psykisk helse.

5.2.5       Unntak på grunn av tungtveiende sosiale hensyn knyttet til barn i nær familie

Den som kan dokumentere tungtveiende sosiale hensyn knyttet til omsorgsansvar for små barn i nær familie, kan anses som reell arbeidssøker selv om vedkommende ikke er villig til å flytte, og uavhengig av om vedkommende bare søker hel- eller deltidsarbeid. Nedenfor følger eksempler som i henhold til praksis godkjennes etter dette unntaket:

• Foreldre med barn under 1 år. Gjelder bare for én av foreldrene.
• Eneansvar for barn til og med syvendeklasse.
• Eneansvar for barn opp til 18 år når de har spesielle behov. Det må foreligge dokumentasjon fra lege eller annet helsepersonell.
• Omsorg som nevnt i de 2 foregående punktene når en av foreldrene arbeider skift/turnus, eller har sitt daglige virke utenfor lokalmiljøet.
• Når foreldrene ikke bor sammen, men likevel har delt omsorgsansvar for små barn, vil begge foreldrene kunne godkjennes som lokal- og deltidsarbeidssøker.

5.2.6       Unntak på grunn av tungtveiende sosiale hensyn knyttet til pleietrengende i nær familie

Den som dokumenterer at han har omsorg for pleietrengende i nærmeste familie, som for eksempel egne barn uavhengig av alder, ektefelle, samboer, foreldre og andre som ved skjønn må betraktes som nær familie, kan godkjennes som lokal- og deltidsarbeidssøkende. Forutsetningen er at det foreligger dokumentasjon fra lege, annet helsepersonell eller sosialetat som viser at omsorgen er av så stor betydning for den som mottar den, at dagpengesøkeren ikke bør flytte, pendle eller ta heltidsarbeid.

5.3. Arbeid på Svalbard

Det stilles ikke som vilkår at stønadsmottaker på fastlandet må være villig til å ta arbeid på Svalbard.

For stønadsmottakere på Svalbard er det et vilkår at stønadsmottakeren er villig til å ta arbeid på fastlandet. Det er ikke mulig å kunne godkjennes som lokal arbeidssøker på Svalbard. Dette betyr at man må fylle vilkåret til full geografisk mobilitet under oppholdet. En dagpengemottaker på Svalbard må derfor regne med å flytte straks han/hun får tilbud om arbeid hvor som helst på fastlandet.

6. Vilkår om å være villig til å delta på arbeidsmarkedstiltak

6.1. Hovedregel - folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav

Bestemmelsen fastslår at medlemmet må være villig til å delta i arbeidsmarkedstiltak for å beholde retten til dagpenger. Dette er i overensstemmelse med tidligere forvaltningspraksis. Tiltakene støtter opp under den enkeltes kvalifikasjoner og gir trening i og tilknytning til det arbeidsliv den arbeidsløse skal vende tilbake til.

7. Vilkår om å være aktiv arbeidssøker

7.1. Hovedregel – forskrift om dagpenger § 4-1

Den som mottar dagpenger skal drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid. Bestemmelsen er en påminning og et signal om plikten til selv å ta initiativ til aktiv arbeidssøking, og må sees i sammenheng med den økte fokus NAV skal ha på oppfølging av arbeidssøkerne.

Konkrete aktiviteter som stønadsmottakeren skal gjennomføre fastsettes ved gjensidig, skriftlig avtale eller skal fremgå av vedtak om dagpenger. Aktiviteten skal dokumenteres og gjennomføres innen en gitt frist. Dette gjelder også i perioder hvor vedkommende har fått vedtak om forlenget ventetid eller tidsbegrenset bortfall.

Oppnås det ikke enighet om hvilke aktiviteter medlemmet bør utføre, kan NAV pålegge vedkommende å gjennomføre nærmere angitte aktiviteter. Pålegget, avtalen eller vedtaket skal varsle medlemmet om at manglende gjennomføring kan føre til at dagpengene stanses.

Aktuelle aktiviteter kan være:

• spesifisert jobbsøking
• føring og innsending av jobblogg
• abonnement på jobbmail,
• tilmelding til privat formidlingsbyrå, mv.

7.2. Stans grunnet manglende gjennomføring av avtalt aktivitet

Dagpengene kan stanses hvis stønadsmottakeren uten rimelig grunn unnlater å gjennomføre pålagt aktivitet, ettersom vedkommende ikke lenger fyller vilkåret om å være reell arbeidssøker, se forskrift om dagpenger § 4-1 sammenholdt med folketrygdloven § 4-5. Hjemmel for å stanse et vedtak om dagpenger er folketrygdloven § 4-21.

Dagpengene kan ikke stanses før medlemmet er varslet om at stans vil være en konsekvens av manglende gjennomføring av pålegg. Hvis medlemmet ikke er informert om dette, må medlemmet forhåndsvarsles før dagpenge kan stanses. Det kan bare gis stans i ytelsen, ikke midlertidig bortfall av dagpengene.

Gjenopptar vedkommende arbeidssøkingen må NAV vurdere om stansen skal oppheves, og om dagpengene fortsatt skal løpe.

Muligheten til å stanse dagpengene er først og fremst NAV sitt redskap overfor personer som ikke fremstår som reelle arbeidssøkere.  

8. Vilkår om å være tilgjengelig for arbeidsmarkedet og NAV (disponibilitet)

8.1. Generelt om tilgjengelighet

For å kunne anses som reell arbeidssøker etter folketrygdloven § 4-5 må medlemmet være «villig» til å oppfylle vilkårene om å være tilgjengelig for arbeidsmarkedet. Det å være villig til å oppfylle vilkårene om å være reell arbeidssøker medfører ikke bare at man erklærer at man er villig, men at man faktisk kan og vil oppfylle vilkårene.

Virkningen av dette er at medlemmet innen rimelig tid må

• ta stilling til tilbudt arbeid eller tiltak
• være parat og i stand til å begynne i arbeid eller tiltak
• kunne møte til konferanse, intervju og liknende hos arbeidsgiver
• kunne nås av NAV og møte hos NAV

Medlemmet må raskt kunne nås av NAV, og må kunne møte hos arbeidsgiver på kort varsel. Medlemmet kan oppholde seg hvor som helst i Norge, men må være tilgjengelig på norsk postadresse som er oppgitt til NAV. Ved kortvarig eller permanent adresseendring, må det på forhånd gis beskjed om dette til NAV.

Det kreves ikke at medlemmet må kunne nås per telefon eller e-post.

8.1.1 Perioder med arbeidsfri uten lønn i løpende arbeidsavtaler (sesongarbeidere m.fl)

[Tilføyd 9/15. Endret 10/15, 11/15]

Se punkt 8.2.5.6.

8.2. Konkrete vurderinger av tilgjengelighet

Nedenfor følger presiseringer av hvordan vilkåret om reell arbeidssøker skal vurderes i tid og oppfyllelsesevne i spesielle tilfeller.

Se også rundskrivet til folketrygdloven § 4-6 om ulønnet arbeid av hobbypreget karakter og om pålagt arbeid for å kunne motta sosialstønad.

8.2.1. Foreldre med små barn

Stønadssøkere med små barn må på forhånd ha innrettet seg slik at noen kan passe barna på kort varsel. Det skal likevel gis en frist på ikke mindre enn to dager, til å skaffe barnepass for å kunne tiltre i arbeid/tiltak. Ved innkalling til NAV, må frammøte kunne skje på kort varsel.

Barn er å anse som små inntil de har fullført barneskolen. Barn som har spesielle behov dokumentert fra helsepersonell i kommunen, kan anses som "små" inntil fylte 18 år.

Dette gjelder også enslige forsørgere som mottar dagpenger. Mottar de overgangsstønad, gjelder egne regler.

Manglende barnepass ansees som hovedregel ikke som rimelig grunn etter folketrygdloven § 4-20.

Unntak kan tenkes om medlemmet har skaffet barnepass som likevel ikke kan benyttes pga sykdom eller liknende forfall.

Vedkommende må også kunne ta arbeid som begynner før barnehagens åpningstid eller slutter senere enn stengningstiden. Dette kravet gjelder imidlertid ikke for dem som er godkjent som deltidsarbeidssøkende grunnet omsorg for små barn.

Dersom man er godkjent som lokal arbeidssøker, og har eneansvar for små barn, kan man takke nei til arbeid som medfører at det tidsmessig ikke lar seg gjøre å levere og hente barn(a) innenfor barnehagens åpningstid. Det beror på en konkret vurdering av faktum i saken om tilbudet er aktuelt for den som er godkjent som lokal arbeidssøker, og som da i utgangspunktet må kunne godta inntil en times reisevei.

8.2.2. Fosterforeldre

Fosterforeldre har full omsorg for andres barn over kortere eller lengre tid. Det kan variere hvor bundet fosterforeldrene er til omsorgsarbeidet. Dette må vurderes i det enkelte tilfelle. I vurderingen skal det legges vekt på barnets alder og om det eventuelt foreligger barnehageplass eller annen avlastning. Sosialkontoret som har ansvaret for fosterhjemsplasseringen, kan gi opplysninger om dette.

Særlig arbeidskrevende tilsyn (forsterket fosterhjem) kan føre til at medlemmet ikke er disponibel for annet arbeid. Vedkommende anses da ikke som reell arbeidssøker. Arbeidet tid som fosterforeldre kan fordeles på begge foreldre.

Føring av timer på meldekort, se rundskriv til folketrygdloven § 4-8.

8.2.3. Besøkshjem / avlastningshjem

Personer som etter avtale med kommunen har tilsyn med andres barn i sitt hjem, i tidsrommet mellom fredag ettermiddag og søndag kveld, må likevel være tilgjengelig for arbeid som medfører helgevakter for å kunne ansees som reelle arbeidssøkere.

Avlastningshjem og besøkshjem som benyttes på ukedager og i ferier, skal vurderes som fosterhjem.

Dette praktiseres slik at personene det gjelder kan være reelle arbeidssøkere, men de må føre tiden som medgår til barnepasset i meldekortet. Føring av timer på meldekort, se rundskriv til folketrygdloven § 4-8.

8.2.4. Beredskapshjem

Personer som har beredskapshjem, er bundet av kontrakt med kommunens barnevern og må stå til disposisjon 24 timer i døgnet, alle dager i uken, for akutt plassering av barn. Kommunen betaler lønn enten de har barn i omsorg eller ikke. Den som er bundet av slik arbeidskontrakt, er ikke disponible for arbeidsmarkedet og har ikke rett til dagpenger.

8.2.5. Arbeidsavtaler

8.2.5.1 Generelt

Enkelte arbeidsavtaler kan på grunn av sitt innhold utelukke arbeidstakeren fra retten til dagpenger. Nedenfor behandles ulike typer arbeidsavtaler.

NAV skal ikke ta stilling til om en arbeidsavtale er gyldig etter arbeidsmiljøloven eller tjenestemannsloven, eller om en stønadssøker som er midlertidig ansatt kan ha rett til fast ansettelse.

8.2.5.2. Vikarbyrå

Avtale om fast eller midlertidig ansettelse i vikarbyrå gir ikke nødvendigvis arbeid og inntekt. Dette er avhengig av arbeidsoppdragene. Til tross for ansettelsen, kan vedkommende likevel være reell arbeidssøker i forhold til retten til dagpenger. Arbeidsavtalen og skriftlig bekreftelse fra vikarbyrået på at arbeidsledigheten skyldes mangel på oppdrag, må vedlegges kravskjemaet for dagpenger.

8.2.5.3. Konkurranseklausuler

Medlemmet kan være bundet av en bestemmelse i avtale med tidligere arbeidsgiver, som begrenser hans mulighet til å ta arbeid i en viss periode. NAV skal ikke vurdere om konkurranseklausuler er gyldige, men NAV må undersøke om medlemmet er kompensert økonomisk for å være bundet av klausulen. Dersom det foreligger økonomisk kompensasjon må det vurderes om medlemmet har hatt tilstrekkelig inntektstap til å ha rett til dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-3.

Hvis medlemmet ikke er sikret økonomisk må det vurderes konkret om avtalen likevel hindrer vedkommende i å være reell arbeidssøker.

8.2.5.4 Lojalitetsplikt og bistillingsinstrukser

Lojalitetsplikten er ikke til hinder for å bli ansett som å være reell arbeidssøker, også for den som er deltidsansatt.

Den som er ansatt, enten det er i en hel stilling eller på deltid, har plikt til å ivareta arbeidsgiverens interesser. Den plikten gjelder både på fritiden og i andre arbeidsforhold. I noen tilfeller foreligger det bistillingsinstrukser som kan være til hinder for å ta bestemte typer arbeid. Slike instrukser er som hovedregel ikke til hinder for å kunne ansees som reell arbeidssøker.

8.2.5.5. Beredskap

Har stønadssøkere bindende arbeidsavtale om beredskap som løper utover ordinær arbeidstid, må NAV vurdere om vedkommende er å anse som arbeidsledig og reell arbeidssøker i forholde til kravet til tilgjengelighet og reduksjon i arbeidstid.

Har stønadssøkeren arbeidsavtale(r) som samlet sett anses å binde søkeren til mer enn 50 prosent av full stilling, har vedkommende ikke tapt arbeidstid, jf. folketrygdloven § 4-3 andre ledd.

Varierer kravet til beredskap på en slik måte at stønadssøkeren i perioder vil ha mindre sysselsetting enn 50 prosent av full stilling, kan vedkommende ha tapt arbeidstid. Om dagpenger kommer til utbetaling eller ikke, er avhengig av oppgitte timer på meldekortet. Se rundskrivet til folketrygdloven § 4-8 om føring på meldekortet.

Beredskapspersonell for Telemarksbataljonen

Vernepliktige soldater og befal som for inntil ett år stiller seg i beredskap for NATO og IRF-enheter (Telemarksbataljonen), er å anse som reelle arbeidssøkere i beredskapsperioden, og opphører ved utkalling til tjeneste.

Godtgjørelsen deltakere i Telemarksbataljonen mottar i beredskapsperioden, er ikke å anse som lønn, selv om godtgjørelsen blir innberettet som lønn overfor likningsmyndighetene. Godtgjørelsen kan inngå i vurderingen av kravet til minsteinntekt og dagpengegrunnlaget, men skal ikke samordnes eller føre til avkortning av dagpengene.

Beredskapspersonell for Flyktningrådet

Stønadssøkere som har inngått kontrakt med Flyktningrådet om beredskap for oppdrag på kort varsel, anses som reelle arbeidssøkere i beredskapsperioden. Slik beredskap anses ikke å svekke kravet til disponibilitet i forhold til arbeidsmarkedet. Dagpengene faller bort når vedkommende blir pålagt tjeneste.

8.2.5.6 Perioder med arbeidsfri uten lønn i løpende arbeidsavtaler (sesongarbeidere m.fl.)

[Tilføyd 11/15]  

En arbeidstaker som har en løpende arbeidsavtale hvor det er innlagt perioder med arbeidsfri uten lønn, og som står helt fritt til å ta arbeid for annen arbeidsgiver i den arbeidsfrie perioden, skal i denne arbeidsfrie perioden anses som reell arbeidssøker med rett til ordinære dagpenger, dersom de øvrige vilkår er oppfylt. 

Det skal gjøres en konkret vurdering av om den aktuelle arbeidsavtalen hindrer eller legger begrensninger for annet arbeid i den arbeidsfrie perioden. Dersom for eksempel arbeidsavtalen inneholder et punkt om at arbeidstakeren ikke kan ta arbeid for konkurrerende arbeidsgiver eller legger andre begrensninger på hvilket annet arbeid som kan tiltres, kan ikke vedkommende regnes som reell arbeidssøker. 

Når det gjelder tap av arbeidstid, skal hver periode med arbeidsfri anses som en ny arbeidstidsreduksjon, jf. også rundskrivet til § 4-3 Tap av arbeidstid punkt 1.

8.2.6. Permittering

Kravet om å være reell arbeidssøker etter folketrygdloven § 4-5 gjelder i utgangspunktet også ved dagpenger under permittering. En permittering medfører imidlertid at arbeidstakeren bare i en begrenset periode fristilles (helt eller delvis) fra arbeidsplikten. Når permitteringsperioden er over, har arbeidstakeren plikt til å gjenoppta arbeidet hos den permitterende arbeidsgiveren. Dette gjør at en permittert arbeidstaker ikke er like disponibel for arbeidsmarkedet som ordinære arbeidsledige. Det må derfor oppstilles andre krav til geografisk mobilitet for permitterte enn det som gjelder for helt arbeidsledige.

Den permitterte kan likevel ikke reservere seg mot å være reell arbeidssøker i større utstrekning enn det som kan begrunnes i selve permitteringen. Her vil både permitteringsgrad og permitteringens varighet ha betydning.

Se for øvrig rundskrivet til folketrygdloven § 4-7.

8.2.7. Permisjon

8.2.7.1. Hovedregel

Arbeidstaker som har søkt og fått innvilget permisjon av arbeidsgiver er bundet av et ansettelsesforhold og kan derfor ikke anses som reell arbeidssøker. Dette gjelder uavhengig av om permisjonen er med eller uten lønn.

8.2.7.2. Unntak – særlige årsaker til at permisjonen faller bort

Hvis årsaken til permisjonen faller bort på grunn av uforutsett hendelse eller endring, og stønadssøkeren ikke kan gjeninntre i stillingen sin umiddelbart, kan vedkommende anses som reell arbeidssøker. I slike tilfeller skal det heller ikke gis forlenget ventetid.

Eksempler på dette kan være at en pleietrengende person dør, når årsaken til permisjonen var å ta vare på den pleietrengende, at huset som skulle pusses opp brenner ned, eller annen uventet endring som gjør at forutsetningen for permisjonen faller bort.

8.2.7.3. Endelig avbrytelse av permisjon

Avbryter vedkommende permisjonen etter eget ønske, og det ikke er mulig å gjeninntre i stillingen umiddelbart, skal det gis forlenget ventetid ved søknad om dagpenger. Vedkommende vil kunne ha rett til dagpenger etter sanksjonstiden forutsatt fortsatt ledighet, selv om vedkommende har et formelt ansettelsesforhold. Begrunnelsen er at vedkommende ikke skal stilles dårligere enn om han/hun hadde sagt opp stillingen uten rimelig grunn.

Det presiseres at midlertidige avbrytelser som for eksempel ferie i forbindelse med utdanning, ikke er forenlig med rett til dagpenger. Se unntak neste avsnitt. Se også ovenfor om mors rett til dagpenger når far tar ut fedrekvoten på 10 uker.

8.2.7.4. Permisjon som alternativ til å si opp sin stilling i forbindelse med flytting

Permisjon som alternativ til å si opp sin stilling i forbindelse med flytting likestilles med å si opp sitt arbeid for å flytte. I slike tilfeller vurderes forlenget ventetid i henhold til folketrygdloven § 4-10 første ledd, se også § 4-5, annet ledd.

Gjelder permisjonen flytting med ektefelle/samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet, skal det ikke ilegges sanksjon hvis stønadssøkeren kan godkjennes som lokal arbeidssøker på tilflytningsstedet, se folketrygdloven §§ 4-10 sjette ledd og 4-20 åttende ledd.

8.2.7.5. Permisjon for å søke annet arbeid

Foreligger det rimelig grunn (folketrygdloven § 4-10 første ledd bokstavene a og b) for å si opp et arbeidsforhold, men vedkommende heller søker permisjon enn å si opp stillingen, kan dagpenger innvilges uten forlenget ventetid. Situasjonen likestilles med oppsigelse.

8.2.8. Verv

Ulønnede verv vil kun unntaksvis og i spesielle tilfeller medføre at medlemmet ikke er disponibel for arbeidsmarkedet.

Lønnede verv skal føres på meldekortet som arbeid. Se nærmere om dette i rundskrivene til §§ 4-6 (ulønnet arbeid) og 4-8 (meldekortet).

8.2.9. Kunstnere

Kunstnere (musiker, forfatter, kunstmaler mv) anses ikke som disponible i den tiden de skriver artikler, produserer for utgivelse, salg eller utstilling eller når de utøver sitt yrke eller er opptatt med forberedelser, øving og liknende.

Kunstner som har eller blir tildelt arbeidsstipend fra Statens kunstnerråd eller tilsvarende, anses å inneha 50 prosent av full stilling. Vedrørende føring av timer på meldekort, se rundskriv til folketrygdloven § 4-8.

8.2.10. Idrettsutøvere

Vurdering av kontraktsbundet idrettsutøvers disponibilitet må vurderes i forhold til kontrakten.

Plikt til å delta på trening, kamper og liknende, kan hindre vedkommende i å ta fulltidsarbeid.

Binder kontrakten idrettsutøveren til 50 prosent stilling eller mer på årsbasis, men omfanget av bindingen er sesongrelatert, kan vedkommende anses som reell arbeidssøker i de periodene vedkommende ikke er bundet til idrettsaktivitet.

8.2.11. Fremmedspråklige

Manglende norskkunnskaper er ikke en selvstendig grunn for å anse en person som ikke reell arbeidssøker.

8.2.12. Ferie

8.2.12.1. Arbeidstakers ferie

[Endret 12/15]

Med ferie menes i utgangspunktet lovbestemt ferie etter ferieloven.

Arbeidstaker som har ferie, anses ikke som arbeidsledig. Dette gjelder selv om vedkommende ikke ønsker å ta ferie, og uavhengig av om det foreligger rett til feriepenger. 

Det samme gjelder for permitterte arbeidstakere, og for deltakere som har arbeid med lønnstilskudd.

Permitterte i bedrifter som har fellesferieordning, har ikke rett til dagpenger i den tiden bedriften avvikler eller vanligvis avvikler fellesferie. Er noen av arbeidstakerne i bedriften unntatt fra avtalen om fellesferie, vil de kunne ha rett til dagpenger etter vanlige regler hvis de godtgjør at de ikke tar ferie.

8.2.12.2. Arbeidsledigs ferie

[Endret 12/15]

Stønadsmottakeren kan som hovedregel selv bestemme når ferien skal avvikles, og hvor lenge ferien skal vare. Ferietidspunkt og feriens lengde må meldes til NAV på forhånd og så tidlig som mulig. NAV kan pålegge stønadsmottakeren å møte personlig på NAV-kontoret når ferien er avviklet.

I ferien er vedkommende fritatt fra kravene til aktivitet og disponibilitet. Det følger av at vedkommende (som hovedregel) ikke har rett til dagpenger så lenge ferien varer. Dette gjelder både for helt og delvis arbeidsledige.

Unntak: Personer som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker kan fra 1. januar 2016 ta ferie i inntil fire uker med rett til dagpenger. Disse fire ukene kan tas samlet eller som enkeltdager og omfatter også ferie i utlandet

8.2.12.3. Ferie for deltakere i tiltak

Deltakere på AMO-kurs anses som reelle arbeidssøkere i hele kursperioden, og har derfor rett til dagpenger når kursstedet har ferie, under forutsetning av at vilkårene for rett til dagpenger foreligger.

Ferie for deltakere på vikarplass eller arbeid med lønnstilskudd, se ovenfor under arbeidstakers ferie.

8.2.13. Opphold i institusjon

Under opphold i offentlig/privat institusjon, asylmottak, fengsel, sykehus, pleiehjem eller liknende, må det vurderes om vedkommende kan anses som reell arbeidssøker.

8.2.14. Samfunnsstraff

Istedenfor fengselsstraff, kan det idømmes samfunnsstraff. Ordningen administreres av Kriminalomsorgen. Samfunnsstraff kan sones hvor som helst i landet. Ordningen er derfor ikke til hinder for å ta arbeid hvor som helst i landet.

Viser det seg at samfunnsstraffen på noen måte er til hinder for stønadsmottakerens disponibilitet og mobilitet, faller retten til dagpenger bort. Dette kan for eksempel være tilfeller der vedkommende må utføre samfunnsstraffen på en tid som kolliderer med et tilbud om ordinært arbeid. Slike problemer bør vedkommende ta opp med Kriminalomsorgen.

Samfunnsstraff/samfunnstjeneste anses ikke som "arbeid" i relasjon til reglene om graderte dagpenger, siden dette er straff. Tid som medgår til soning av samfunnsstraff skal derfor ikke føres som timer i arbeid på meldekortet. Se rundskrivet til folketrygdloven § 4-8.

Hver enkelt sak må vurderes individuelt i forhold til om samfunnsstraffens innhold og omfang er forenlig med kravet om å være reell arbeidssøker. Dersom NAV kommer til at samfunnsstraffen i den aktuelle saken har et slikt innhold og omfang at den er til hinder for stønadsmottakerens disponibilitet og mobilitet, faller retten til dagpenger bort, se folketrygdloven § 4-5.

NAV og Kriminalomsorgen skal samarbeide for å legge til rette for at soningsfanger og varetektsinnsatte skal kunne styrke sin tilknytning til arbeidsmarkedet, og at den enkeltes rettigheter innenfor tjenesteområdet til NAV blir ivaretatt.

8.2.15. Soning med elektronisk kontroll

Den som soner straff med elektronisk kontroll utenfor institusjon (husarrest med elektronisk fotlenke), kan anses som reell arbeidssøker med rett til dagpenger. Krav om dagpenger fremmes og behandles på vanlig måte.

Det er ikke nødvendig å kontakte Kriminalomsorgen for å avklare om medlemmet er geografisk mobil i disse sakene. Kriminalomsorgens Sentrale Forvaltningsenhet har instruert Kriminalomsorgen i å tilrettelegge for individuelle løsninger dersom den straffedømte får tilbud om arbeid utenfor fylket hvor vedkommende soner straff med elektronisk kontroll. Det medfører at vilkåret om geografisk mobilitet som hovedregel er oppfylt i disse tilfellene.

Soning med elektronisk kontroll er ikke et institusjonsopphold.

Dersom den straffedømte utfører arbeid, ønsker å delta i undervisning, har ulønnet aktivitet, eller tilsvarende, gjelder de vanlige reglene for dette.

8.2.16. Ledig mellom to arbeidsforhold

[Tilføyd 9/15]

Den som blir arbeidsledig, og som har takket ja til et tilbud om et annet arbeidsforhold før han søker om dagpenger, anses som reell arbeidssøker og tilgjengelig for arbeidsmarkedet i perioden mellom arbeidsforholdene.

Eksempel:

Vedkommende er ansatt i et engasjement med utløp 31.12.2015, og har inngått ny arbeidsavtale med oppstart to måneder senere, 1.3.2016. Forutsatt at vedkommende er tilgjengelig for annet arbeid i perioden fra 1.1.2016 til 28.2.2016, skal vedkommende anses som reell arbeidssøker og disponibel for arbeidsmarkedet frem til det nye arbeidsforholdet påbegynnes.